Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 456 til 43 480 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Hvorfor kommer det ikke fugler?
For noen dager siden begynte vi å fore fugler. Vi hang opp foringsautomat med solsikkefrø, meisebolle og et nett med nøtter utenfor kjøkkenvinduet.Hittil har det ikke kommet en eneste fugl! Vi bor i nærheten av skogen så vi vet at det er fugler i nærheten. Hvorfor kommer de ikke?
F.R.S. (18.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å vite hvorfor fugler kommer til en forplass og ikke til en annen. Det kan skyldes tilfeldigheter, eller at de ikke har oppdaget maten ennå.
Roar Solheim (18.11.2010)
Hakkespett
jeg har glemt navnet på Norges største hakkespett. Er det grønnspetten? På forhånd takk.
H.O. (18.11.2010)
Svar:
Nei, det er svartspetten som er størst. Grønnspetten er nr 2, sammen med gråspetten.
Roar Solheim (18.11.2010)
Meiseboller
Er det best å ta av plastnettingen på meisebollane? Eg har skaffa meg slike kjekke spiralar for å henge opp bollane i og da tek eg av nettingen først for den blir ganske skarp når det er kaldt.Såg ein artikkel om fugleforing i eit dyreblad (Buddy) og der hadde kulene nettingen på inni spiralen.. Kanskje fugleforeningane kunne lage eit lite ark om foring og legge det ut der fuglemat blir seld?
T. (18.11.2010)
Svar:
Meiseboller fores best ved å henge dem i nettingbur som tar flere boller. Da SKAL ALLTID plastnettingen tas av. Dersom du bare henger opp meiseboller i plastnettingen de kommer i, får småfuglene hakket løs biter av dem, men da kan også skjære og nøtteskrike hakke løs hele bollen i løpet av kort tid. De tar med seg store deler og lagrer, så da forsvinner bollen fort. Ved å henge ut i metallnettrør, varer bollene lenger. Plastnettet er da til hinder for småfuglene, og må fjernes.
Roar Solheim (18.11.2010)
Nøtteskrike
Jeg lurer på hvorfor nøtteskrika hermer etter musvåkens "skrik"?
M. (19.04.2010)
Svar:
Det er nok ikke noe forsøk på å herme andres lyder, men nøtteskrika i likhet med sin slektning lavskrika har et stort lydspekter og veldig kraftige varsellyder.
Morten Ree (18.11.2010)
tjeld
hvorfor har tjelden så lange bein
N.N (22.04.2010)
Svar:
Tjelden er en vadefugl og de har lange bein. De søker næring langs strender og i fjæra og derfor er det gunstig å "vade" med lange bein.
Morten Ree (18.11.2010)
Bjørkefink eller grønnfink?
Har problemer med å skille disse på lyd. Grovt, hest djyy-djyy, ikke særlig vakkert egentlig. Holder en knapp på grønnfink da jeg tror bjørkefinken har trekt lenger sør nå. Stedet er Troms.
N.N (28.10.2010)
Svar:
Dette er ganske sikkert grønnfink, den har mye lydytring året rundt og er som du antyder langt mer vanlig i Troms enn bjørkefink nå vinterstid. Gå inn å lytt på disse lydfilene: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (18.11.2010)
S-V-A-N-E-R
JEG LURTE PÅ OM JEG KUNNE FÅ NOE FAKTA OM SVANER
O. (09.11.2010)
Svar:
Gå inn på nedenstående link så kan du lese, se utbredelseskart og bilder av svaner.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3426Morten Ree (18.11.2010)
Hvilken and?
Tror dette er siland. Kan dere bekrefte/ avkrefte dette?
N.N (17.11.2010)
Svar:
Ja, dette er hann og hunn av siland.
Roar Solheim (17.11.2010)
Mørketid
Hei!
Jeg lurer på om fuglene er mindre aktive gjennom mørketiden? Jeg synes det er så koselig å følge med på fuglene utenfor vinduet mitt, men ser sjeldent noe fugl ved foringsautomaten min etter at det har blitt mørkt..
N.N (16.11.2010)
Svar:
Alle fugler, bortsett fra uglene, er dagaktive. Etter mørkets frembrudd så forsøker de å hvile og sove. Men på vinteren hender det at de kommer på foringsplassen mens det nesten er mørkt om morgenen, da viktigheten av nok næring er svært stor for å holde varmen etter en lang vinternatt.
Morten Ree (17.11.2010)
Dompap
Hvem er dompapens naturlige fiender?
Hvilke utbredelser har dompapen i Norge?
Hvorfor er ikke dompapen en trekkfugl?
L. (17.11.2010)
Svar:
Dompapen er utbredt over hele landet, men er først og fremst knyttet til barskog. Dompapens fiender er i første rekke spurvehauk og spurveugle. Dompapen er en av mange fuglearter som velger å overvintre her nord, derfor må den spise frø og bær i vinterhalvåret, mens den om sommeren spiser mye larver og insekter.
Morten Ree (17.11.2010)
Kjernebiter!
Hei Fuglevennen!
Hadde i går 18 april, fornøyelsen av å sjå Kjernebiter i hagen vår for første gang! (Vinnes i Fusa, Hordaland). Beklageligvis låg batteriene til mitt kamera på lading, så eg fekk ikkje tatt bilde! Kjernebiteren er etter det eg forstår skjelden på desse kanter! Mitt spørsmål er: Er Kjernebiteren påvist hekkende på Vestlandet og kvar lager dei reir og av kva materiale bruker dei! Det var uansett en fantastisk opplevelse å få sjå denne fuglen i vår hage!
B.S. (19.04.2010)
Svar:
Kjernebiter har hatt en enorm økning i utbredelsen de siste 30 år. Fra før var den vanlig bare på Østlandet og rundt Oslofjorden, nå strekker utbredelsen seg både vestover og langt nord i landet.
Morten Ree (17.11.2010)
hvilken fugl har lagt dette egget
jeg gikk opp mot hvittingen og ved orrbergvann står det en grill hytte og inne i hytta var det et rede og i redet lå det et blåspraglete egg
J.A.L. (18.04.2010)
Svar:
Selv om det er vanskelig å bedømme størrelsen på egg og reir så mener jeg at dette er grå-fluesnapper.
Morten Ree (17.11.2010)
Måltrost ?
Tilhører dette reiret en måltrost ? Har ikke sett måltrost i området, men det var svarttrost i området rundt. Bildet er tatt 14-04 2010 ved Lyderhorn, Bergen.
M.K. (15.04.2010)
Svar:
Dette er et måltrostrede med ett egg. Kjennetegnes med at bunnen av rede i all hovedsak består av tilglattet jord, og at egget har en sterk blåfarge med svarte prikker.
Morten Ree (17.11.2010)
Kattugle på taket
Hei vi har fått en hekkende sansynligvis kattugle på hytte taket,lurer på hvor skvetten den er, om den vil forlate reiret helt hvis vi er i nærheten eller om vi bare må prøve og ikke gå så mye på den siden?Den har kommet tilbake når jeg jobbet nedforbi hytten.
A.S. (14.04.2010)
Svar:
Vært morsomt å hørt hvilke erfaringer du gjorde med ugla? En kattugle hekker som regel i hulrom eller i gamle kvistreir etter f.eks. skjære. Derimot bruker den ofte piper som oppholdssted på dagtid. Vi har enkelte ganger fått inn brann- og røykskadde kattugler som har sittet nedi pipa. Kanskje hyttepipa var et dagleie for ugla?
Morten Ree (17.11.2010)
En klo?
Hei,
fant denne en forleden dag. Kan det være en ravne- eller ørneklo?
Ø.B. (14.04.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en klo fra en havørn.
Morten Ree (17.11.2010)
Spettmeis
hallo:D
Igår skulle eg sjekke en av fuglekassene mine og der låg det ein fugel oppi men det var ikkje reir eller Noe oppi.
Hvilken fugel er detter og Skal den bygge reir/legge egg i kassen visst den var oppi?
Det var i ein vanlig Stær kasse
T. (13.04.2010)
Svar:
Dette er en spettmeis og den bygger rede av flak av furubark. Fuglekasser bruker også som oppholdsrom for fugler også utenfor hekketid, så her har du truffet på en spettmeis som kanskje inspiserte kassen nettopp for å bygge et reir senere, eller som rett og slett har funnet en trygg hvileplass.
Morten Ree (17.11.2010)
Vekst på troster.
Her på foringsplassen er det en trost som er mindre enn de andre. Mener den er slankere også. Lurer på om dette er en som er født i fjor, om det er slik at disse ikke er ferdig utvokst, det første året? Og når får de gult nebb?
N. (13.04.2010)
Svar:
Trostene oppnår full størrelse allerede på høsten, men det kan være små individuelle forskjeller på størrelsen innenfor en art. Når det gjelder nebbet så har svarttrosten, som jeg går ut i fra at vi snakker om, guloransje nebb på sommeren når det gjelder hannen, mens hunne har mørkt brunt nebb. Den er i tillegg mørk brun i fjærdraketen og ikke svart som hannen.
Morten Ree (17.11.2010)
Glava som underlag i fuglekasser ?
Hei. Jeg har forsøkt med litt glava i bunnen av kassen etter rengjøring forrige sesong. Kjøttmeisen som har holdt til der før om årene begynte både bygging, egglegging og ruging men ble fortrengt av svarthvit fluesnapper, Disse så også ut til å trives. Spørsmålet er om det er farlig (ev. unødvendig)å legge Glava i bunnen av kassa ?
A. (13.04.2010)
Svar:
Det er ikke nødvendig å legge glava i bunnen av kassen, men heller ikke farlig. En fuglekasse blir også brukt som overnattingsplass for fugler, spesielt på vinteren. Akkurat da er det jo ikke så dumt med litt glava i bunnen!
At svartkvit og kjøttmeisa sloss om hekkeplassen er ganske vanlig, oftest vinner svartkviten, men noen ganger er det kjøttmeisas tur til å vinne. Slike kamper kan ende med døden for en av fuglene.Morten Ree (17.11.2010)
Kjøttmeis
Hei!
Vi har for andre året på rad, et kjøttmeispar som kommer på våren o flytter inn i vår fuglekasse på väggen. Koselig.
Trur du det er samme fugler som året før? Pleier de returnere til samme plass?
Vi har sprosser på fönster och der sitter dem på tur o hakker på vinduet. De sitter kun på vinduene som er i stua.
Vi har lagt ut mat til dem men hakker like mye likevel.
Vil de ha kontakt med oss?
På forhånd takk for svar
N.N (11.04.2010)
Svar:
Det kan være samme kjøttmeisparet som året før, men det kan også være nye fugler. Småfuglene har relativt kort levetid.
Kjøttmeisa er en nysgjerrig fugl og driver ofte og hakker på alt mulig., Det kan også være at den finner noen insekter og insektegg rundt om glassene.Morten Ree (17.11.2010)
Spørsmål:
Når skal man slutte og mate fuglene om våren?
Jeg har mange flere fugler på besøk nå enn i vinter.
Flokker på 20-30 grønnsisik, 10 bokfink ,8 dompap ,1 jernspurv i tillegg til kjøttmeis, blåmeis og granmeis(eller løvmeis, ser ikke forskjell).Nøtteskriker ,spettmeis og trost titter innom med ujevne mellomrom. Alle disse er der samtidig. Har aldri opplevd så mange fugler på brettet mitt før.Forer med nøtter og solsikkefrø. I den verste kulden i vinter kjøpte jeg solsikkekjerner, som naturlig nok ble mottatt med stor takk. Litt bortskjemte ble de vel gjerne men håper at det kanskje hjalp noen til å overleve den verste kulden.
K.N. (11.04.2010)
Svar:
Det er ikke noe i veien med å mate fugler også i sommerhalvåret, men behovet for å finne enkel næring er selvsagt størst på vinteren. Nesten alle frøspisere går over til å leve av larver og insekter på sommeren.
Morten Ree (17.11.2010)
Sterk opplevelse
Som et sikkert vårtegn har vi et andepar som har kommet og holdt til i en dam 30 m fra huset vårt. Igår kom de flygende rett over hodet mitt tok en sving og landet i dammen. Like etter kom de spaserende opp fra dammen og bort til meg der jeg sto og holdt på med hagearbeide. Jeg fikk umiddlebart en opplevelse av at de ville vise at de nu var kommet da de fløy rett over hodet mitt. Da de kom gående opp sammen var det som om at de ville hilse på. De gikk en liten runde på plassen for så å komme tilbake og holde seg like ved, 1/2 til 1 meter fra mannen min og meg uten det minste tegn til engstelse. Etter ca. 5 min. fløy de avgårde.Vi har aldri matet de eller hatt noen som helst nærkontakt med de før annet enn at de har oppholdt seg i dammen. Kan man tilegne ville fugler slike egenskaper som jeg har fortolket?
R.K.D. (11.04.2010)
Svar:
Dette er sikkert stokkender som utenfor hekkesesongen holder til i bynære strøk og er vant til å få mat fra mennesker. Når de leter opp en egnet hekkeplass som f.eks. deres dam så forventer de at de kan få mat også der, og derfor viser de slik nærhet overfor dere.
Morten Ree (17.11.2010)
Spettmeis og hakking
Vi har en spettmeis som har lagt beslag på en fuglekasse. Den ser ut til å hakke på hullet, som for å utvide det, enda hullet er mer enn stort nok til at den kan komme seg ut og inn. Hvorfor gjør den det da?
T.A. (10.04.2010)
Svar:
Spettmeisa tilpasser alltid hullet slik at den selv passer akkurat inn. Men den pleier å velge kasser med stort hull slik at den murer igjen deler av hullet. Den er i mindre grad tilpasset å hakke et hull større.
Morten Ree (17.11.2010)
Avstand mellom fuglekassene
Hei! Jeg har hengt opp en kasse som et kjøttmeispar har begynt å rede i. En gråspurv (eller to...) er veldig nysgjerrige og henger utenpå og rundt kassa stadig. Vil det lønne seg for meg å henge opp en kasse til - til disse gråspurvene, og evt hvor langt unna kan jeg henge den? Bor i rekkehus og har liten hage, så antall meter er ganske avgjørende når de i tillegg skal henge i skyggen. Håper på et svar :) Hilsen nyklekket fugle-elsker!
H.A.R. (10.04.2010)
Svar:
Ettersom vi svarer så seint så har du sikkert gjort deg noen erfaringer angående plassering av kassene. Normalt så anbefales minimum 30 m mellom kasser til meis og fluesnapper. Gråspurv og stær kan hekke i små grupper og tåler sitt naboskap. Om ikke kassen henger i skyggen så må den ikke henge rett mot sør.
Morten Ree (17.11.2010)
Kattugle
Eg har laga ein kattugle kasse for 1 veke siden.
Er det forseint å henge den opp eller har dei begynt/heller på) å legge egg?
Burde eg legge noe oppi kassen ? sagspon?
S.B. (10.04.2010)
Svar:
Det beste er å henge opp uglekasser før jul. Kattugla legger egg i mars/april og vil gjerne ha litt tid i forkant for å etablere seg i hekkeområdet. Det er viktig å fylle et ca. 10-12 cm lag med grov flis i kassen, ikke sagflis! HUSK å bruke beskyttelsesbriller og solide klær som dekker hals og nakke når det er ved kassen i hekketiden. Ugla kan også sky hekkeplassen i tiden den har egg hvis den blir forstyrret.
Morten Ree (17.11.2010)
Fuglesang på natterstier
Her en morgen våknet vi av at det satt en fugel å sang rette utenfor vårt soverommsvinduet. Det er koselig det,men ikke kl.04.40. I dag morrges hørtes den på nytt til samme tidspunk, men en litt svakere kittring. Vi lurte på hva slags fugl som begynner å synge før det er blitt lyst :-)
N.N (08.04.2010)
Svar:
Dette er nok en rødstrupe eller kanskje den lille gjerdesmetten. Begge kan synge mens det er mørkt, de har en høy klar sang, men også noen harde tikkende lyder. Etter en lang kald og mørk vinter så kanskje blir det så du lengter mot vårens fuglesang, selv om du syntes det ble vel mye lyd nå sist vår!!?
Morten Ree (17.11.2010)