Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 432 til 43 456 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Skadet Kattugle
Hei
En bekjent fant ei ugle med skadet vinge i veikanten. Eg har tatt ugle med meg heim og den sitter nå i et bur hvor eg har satt inn et fat med vann.
Ugla er veldig rolig, også vis ein tar på den.
I starten foldet den ikkje vingen inntil kroppen, noen timer seinere gjør den det.
Vinga ser ikkje ut til å vere brukket, men det er et sår på "albuen". Den viser heller ikkje tegn til at det er vondt om eg beveger på vingen.
Eg tenker kanskje at vingen ikkje er så skadet, men at den har hjernerystelse eller lignende.
Håpet er at den kvikner til igjen og kan slippes fri, men hvordan går eg fram nå?
T. (22.11.2010)
Svar:
Du bør forsøke å få tak i en fuglekjenner som kan hjelpe deg med å vurdere skaden på ugla. Ugler er nokså lette å holde i fangenskap, dersom de har skader som kan leges. Det høres ut som om denne kan klare seg. Men du må få tak i kjøtt, helst mus (NB IKKE mus som er drept med musegift!), døde fugler o.l. som den kan få å spise. Det går an å fore med kyllingkjøtt, men det er kanskje noe ensidig (og for dyrt) i lengden. Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og søker under organisasjon, så kanskje du finner navn/foreninger nær ditt bosted.
Roar Solheim (23.11.2010)
En enslig trost blant småfuglflokker og fire nøtteskriker
Hvordan sørger jeg best for at trosten får nok mat? Jeg bor i borettslag nær skog. Det er bare lave busker på området, og nærliggende skog er såpass stor/gammel at det er vanskelig å finne greiner å henge mat i. Jeg har fuglebrett med tak som jeg har montert på påle, og jeg henger meiseboller og nøtter i denne for at nøtteskrika ikke skal få tak i det. Tidligere hang jeg meiseboller i buskene, men det tømte nøtteskrika på få minutter. Nå "bestikker" jeg nøtteskrikene med kneipbrød og solsikkefrø på bakken, mens småfuglene får frøblanding, brødsmuler, solsikkefrø, nøtter og meiseboller på/ hengende fra brettet. Når nøtteskrikene kommer, går det unna. De flyr i skytteltraffikk, og et kneipbrød forsvinner fort. Hvis ikke de finner brød, nærmest "støvsuger" de bakken for alt av matrester. Den enslige trosten er skygg og redd, og den kommer bare på korte besøk. Hvordan kan jeg sørge for at den finner mat når den kommer? Jeg har forsøkt frukt, men nå i kuldegradene fryser det for fort og blir liggende. Ikke engang nøtteskrika vil ha de frossene fruktbitene. Hvilke frø/korn/nøtter vil trosten ha, og hvilken størrelse skal det være på foret dens? Når den dukker opp, er det ofte ikke mer enn de fineste bitene, nesten bare "mel", av fuglemat og brødsmuler igjen på bakken. Kan trosten gjøre seg nytte av dette?
I tillegg har jeg observert at skjæra ser ut til å holde seg borte etter at nøtteskrikene kom. Er det konkurranse mellom disse? Og i år er det heller ikke mye å se til ekorn og hakkespett. Er nøtteskrika synderen?
N.N (23.11.2010)
Svar:
Troster er såpass store at det er vanskelig å bure inne maten slik at de slipper gjennom, mens nøtteskrikene stenges ute. Dette prinsippet fungerer fint med mat til små fugler som meiser og finker. Trostene pleier å være godt fornøyd med smuler som havner på bakken under et forbrett, men du kan også smuldre opp kakesmuler og brød og strø det ut på bakken. Overmoden frukt er fint til troster, men det må da fornyes hver dag. Pærer som er blitt nesten bløte er også bra. Det kan gå an å forsøke å sette ut syltetøy også, men dette har jeg ikke prøvd selv ennå.
Roar Solheim (23.11.2010)
Åpne fuglekasser
Hvorfor vil enkelte fugler ha åpne kasser, slik som for eksempel gråfluesnapper og trekryper? De må da være svært utsatt for rovfugler, det er jo bare å forsyne seg, liksom. Hadde tenkt å henge opp kasser til disse fuglene, men vet ikke helt. Det er mye rovfugler her i området, slik som kråke, ravn og spurvehauk.
G. (23.11.2010)
Svar:
Trekryperen skal ikke ha åpne kasser! Den vil ha en kasse som imiterer et løst barkflak på en trestamme. Gråfluesnapperen har utviklet seg til å hekke i greinhull, på nedbrukne trestammer osv, og den stoler på kamuflasjen. Derfor er åpne kasser det som mest ligner artens naturlige reirvalg. Slike reirplasser er kanskje ikke så trygge som et spetehull, men langt vanligere å finne i skogen.
Roar Solheim (23.11.2010)
Svaner
Hvor lenge beholder svane parene ungene sine?
Vi mater et svanepar vær dag som hadde tre unger til å begynne med. Da det hadde gått en stund var det to igjen, mens det nå er kun en igjen.
Har dette noen logisk forklaring?
N. (23.11.2010)
Svar:
Vanligvis holder svanepar sammen med sine foreldre helt til neste vår. Dersom det har blitt færre unger, så spørs det om ikke noen har omkommet eller blitt drept.
Roar Solheim (23.11.2010)
Hvilken fugl?
Hei, lurer på hvilken fugl som er vedlagt. Den er observert i Skibotn(Troms fylke). Beklager at bilde er noe ute av fokus!
E. (22.11.2010)
Svar:
Dette er en nøtteskrike.
Roar Solheim (22.11.2010)
Sluttfor for kylling til småfuglene.
Hei hei.
Jeg lurer på om det går an å bruke hønsefor uten ekstra kalsium, eller kanskje sluttfor til kylling?? Vi har så mange småttises utenfor huset, og vi vil så gjerne fore alle. Men det blir fryktelig dyrt for oss å fore med villfrøblanding og andre "komersielle" spurv-blandinger. Kan vi ikke supplere med kraftfor??? Eller er dette skadelig på noe vis. vi kan godt få tak i økologisk for. Det blir likevel rimeligere enn villfugl-blandingene. Solsikkefrø blir vi også å bruke, og meisboller og smuler og alt vi finner av "vanlig" spurvmat;);) Vi har flere forskjellige småfugler. Gråspurv, pilfink, kjøttmeis, blåmeis, en trofast trost(!!), granmeis...hm..ja det var vel alle sålangt...humre. De er bare sååå nydelige og lekne. Men de liker ikke monsen vår no særlig.
M.J. (22.11.2010)
Svar:
Vet faktisk ikke hvordan det er med å gi hønsefor til småfuglene, men jeg tror i utgangspunktet at det ikke skulle være til noen skade. Fugl pleier ikke å spise mat de ikke liker, og dette er jo tilpasset andre fugler (høner), så da burde for så vidt andre fuglearter kunne spise foret uten problemer. jeg anbefaler at dere gjør noen forsøk, og ser hvordan det går.
Roar Solheim (22.11.2010)
Hvilken rovfugl er dette?
Denne lille rovfuglen fløy ganske høyt på himmelen, sikkert på speiding etter mat. Den tok noen raske vingetak, deretter glidefløy den lange strekninger.
Lurer på hvilken rovfugl dette kan være?
A.G. (22.11.2010)
Svar:
Veldig mørkt bilde, men det ser ut til å være en spurvehauk.
Roar Solheim (22.11.2010)
Snøugler?
jeg tar sjansen og benytter denne portalen for å poste ett spørsmål, selv om jeg på ingen måte faller inn under målgruppen "skoleelev". Jeg håper det går greit.
Da jeg i helgen var i fjellet for å ta måneskinnsbilder (Hummelfjell, Os kommune, Hedmark)i helga. Fikk jeg selskap at to fugler som hadde følgende karakteristika:'
-Ugle"ansikt"
-Helt hvite, med unntak av en del grå spetter
-Fullstendig lydløs flukt
-Vingespenn godt over en meter
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette måtte være to snøugler, eller har du et altenativt svar? Fuglene kretset rundt meg til og fra i ca 10 minutter, dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i fjellet, men selvsagt var de umiddelbart over alle hauger da jeg begynte å fikle med kameraet for å få tatt bilder med blitz (dette var midt på natten)
R.M. (22.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å si sikkert uten mer utførlige opplysninger som kan beskrive adferden til fuglene.
Roar Solheim (22.11.2010)
Hvilken fugl?
Trodde først det var skarv, men kan det være smålom? Bildet er svært uskarpt, men kanskje dere allikevel kan se hvilken fugl det er?
N.N (22.11.2010)
Svar:
Ser mest ut som en lom dette her, ja.
Roar Solheim (22.11.2010)
En liten Rødstrupe...
Hei
Vi har en overvintrende rødstrupe på 4 året i et epletre her i Drøbak.
Den får meiseboller og nå har vi også hengt opp noen delte appelsiner for å se om den liker det.
Hvordan tar vi best vare på vår enslige lille venn i epletreet denne vinteren?
B.A. (19.11.2010)
Svar:
Prøv med overmodne epler som dere deler i biter og legger på bakken.
Roar Solheim (21.11.2010)
Kattugle-kasse.
Heisann!
Tenkte og lage en kattugle-kasse nå før jul, og henge den opp i skogen her. i Fjor hadde jeg 3 småfugl kasser i samme område, og jeg vet sikkert at måren tok ungene i allefall i den ene kassen( hadde sikret lokket for dårlig). Er det noen måte jeg kan gardere meg mot at dette kan skje igjen?
Åpningen i ugle-kassen er vel såpass stor at måren kommer seg inn...?
Er det noe tre som er bedre enn andre og henge kassen i?
Ser dere skriver at det ikke skal sagspon i bunnen, men flis, men hvor store skal flisene være? 3-5 cm?
Takk for en glimrende side, setter stor pris på at dere bruker fritiden deres på og svare oss fuglekikkere ;)
M.K. (19.11.2010)
Svar:
Hvis du skal sikre kassene mot mår, må du henge dem i frittstående trær slik at måren ikke kan hoppe over fra et nabotre. Så må du slå en ca 1 m høy metallplate rundt hele trestammen i 2-3 meters høyde over bakken - DA klarer ikke måren å klatre opp på det glatte metallet. Dette er eneste sikre måte å hindre måren i å komme opp i en kasse. Testet og funnet OK!
Hvis du finner stående, tørr-råtne løvtrestubber (bjørk eller osp), slik at du kan smuldre dem opp med fingrene, så er dette noe av det beste du kan bruke som bunnmateriale i store ugle- og andekasser.Roar Solheim (21.11.2010)
Rødstrupen
Vi har en rødstrupe som overvintrer i vår hage. Hva kan vi gi den å spise? Vi har hengt ut solsikkefrø og nøtter som kjøttmeis og mange andre kan spise, men rødstrupen skal vel helst ha insekter - og det er det jo ikke så mye av nå.. Er det noe annet den kan spise? Vi syns den er koselig og tillitsfull og den sitter ved siden av oss når vi jobber i hagen. Vi vil gjerne ta vare på den. Det har forøvrig vært rødstruper som har overvintret her før også, men da hadde vi katt og hadde ikke lyst til å legge ut mat til fugler på grunn av det. Da kunne de jo lett blitt kattemat! Hilsen fuglevenner
L.W. (20.11.2010)
Svar:
Rødstrupene er litt tilbaketrukne ved forplassen, men de kan faktisk hakke på meiseboller. Men oftest plukker de småsmuler som havner på bakken under forplassen. Frukt og overmodne epler er god rødtrupemat. Finsmuldrete kakesmuler er også bra, strø dem på bakken til rødstrupene, gjerne innimellom busker og kjerr - der trives de. Du kan også forsøke å legge ut syltetøy, både til rødstruper og til andre trostefugler.
Roar Solheim (21.11.2010)
Himmelretningens betydning for opphenging av fuglekasser.
Hei!
Spiller det noen rolle i hvilken himmelretning kassene peker? Kan det bli for varmt i kasser vendt mot sør? Jeg har to-tre kasser til perleugle som peker mot sørvest.
J.H. (20.11.2010)
Svar:
Nei, alle erfaringer tyder på at dette spiller liten rolle. Kassenes plassering i bterrenget er nok mye viktigere.
Roar Solheim (21.11.2010)
Diverse
Hvorfor "roter"spettmeisen så voldsomt når den skal ta solsikkefrø i forautomaten?Ser ut som den hiver masse frø utover bakken før den flyr avgårde.
hvilken fugle kan det være som "synger"etter det er blitt mørkt nå på denne tide.Greier ikke beskrive lyden men kommer noen tirader med samme type lyd etterhverandre borte fra skogkanten.Er ikke når det er bekmørkt med nesten.
Så et innslag på TV,n for litt siden.Der fanget di kråker å ravner i en felle fordi de ville få opp rypebestanden.Er det for mange kråker her i landet som gjør at rypene har blitt færre?har ikke alle fugler samme rett til å leve?Skal noen rypejegere få bestemme fordi de skal drive med en hobby å jakte?
J. (20.11.2010)
Svar:
Vet ikke hvorfor spettmeisene roter til slik, kanskje prøver de å finne de største eller beste frøene, for de tar som regel med seg solsikker og flyr av sted for å lagre dem. Det kan hende du hører spurveuglas høstsang - en stigende tonerekke. Forfølgelse av kråkefugler er en dårlig unnskyldning for at jegerne skyter for mange ryper - det er DET som faktisk er rypenes største problem. Naturlige rypespisere bør få gjøre det som er deres naturlige oppførsel, mens vi kan gå hjem og spise koteletter. Rypejakt er tyveri av andre arters basismat!
Roar Solheim (21.11.2010)
Stor rovfugl med hvit hale
Observerte søndag 21 nov 2010 en stor rovfugl med hvit hale over Mjøsa ved Vingerom. Synes fuglen lignet en ørn. Kan det hende at Havørner trekker inn i landet, og at det var det jeg observerte? Fikk ikke tatt bilde da jeg kjørte bil.
A.E. (21.11.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en voksen havørn. De bør snart kunne etablere seg også langs Mjøsa, for i Sverige hekker de nå rundt alle de store innsjøene. Minst 100 par i innlandet i Sverige. Før eller siden kommer de til våre store innsjøer også.
Roar Solheim (21.11.2010)
Hvordan lokke fuglene til fuglemateren?
Vi har kjøpt oss en ny, lekker fuglemater ( eva solo) Denne har vi putta mye gogt fuglefrø i, og hengt opp utenfor kjøkkenvinduet. Ungene venter i spenning hver dag, men fuglene uteblir. Hva har vi gjort galt? Jeg ser lite småfugl generelt om dagen, og i området her er det ganske mye kråke og måke, men jeg har ikke sett at disse storfuglene har skremt vekk småfuglene før. Kan det være at når først en fugl oppdager materen, vil resten følge på? Hvordan lokker vi dem best hit?
Vi venter i spenning...
R. (21.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å gi noe godt svar på slike tilfeller. Det kan være lokale forhold som spiller inn - avstand til nærmeste skjul, annen tilgjengelig mat i området osv. Meiseboller og jordnøtter pleier å være ettertraktet nær sagt over alt.
Roar Solheim (21.11.2010)
kan jeg ringmerke
kan jeg ringmerke og registrere selv?
A.Ø. (21.11.2010)
Svar:
Nei. For å ringmerke fugl må du gjennomgå opplæring med andre, registrerte ringmerkere, og så bli godkjetn av Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Ring gjerne dit og spøt nærmere hva du kan gjøre.
Roar Solheim (21.11.2010)
Stær i havet
Hei! I dag berget jeg en stær på Giske som lå i sjøen på ei småbåtforening og holdt seg i et tau.
Jeg tok den med hjem og plasserte den på badet der det er varme. Den var tydelig våt og kald,men nå er den i form og sitter under taket. Lurer på om den bør være der over natten
og om den må ha mat og vann. Drikker den vann selv i fangenskap? Den har ingen synlige tegn til skade.
K. (21.11.2010)
Svar:
Du har handlet helt riktig. Ikke godt å si hvorfor den havnet i vannet, men din varmebehandling hjelper garantert. Du kan sikkert holde den i bur eller i et rom noen dager. Gi den en skål med vann, litt mat i form av bløte eplebiter, annen frukt, eller kanskje også syltetøy kan gå (stær er egentlig veldig altetende - har selv hatt stær som åt fårikålkjøtt!!!). Når den kommer seg, kan du slippe den ut dersom det ikke er for surt og kaldt.
Roar Solheim (21.11.2010)
Kvinand kasse
Hvordan skal jeg lage en kvindand kasse? bord bredden skal vel være på en rundt 30cm, og har ikke bord som er 30 cm brede, hvis jeg legger 2 bord sammen så blir den ikke helt vanntett, går det bra eller er det noen andre måter jeg kan gjøre det på?
N.N (21.11.2010)
Svar:
Slike store kasser lager du best ved å legge to bordbredder (eller tre) ved siden av hverandre, og skjøte med tverrgående bord eller lekter oppe og nede. Det gjør ikke noe for endene (eller ugler) om det blir smale sprekker mellom bordstykkene når kassebordene tørker.
Roar Solheim (21.11.2010)
Tjeld
Hei. Jeg fannt en død tjeld i Meløy kommune, i Vassdal(svik) 8170 Engavågen i fjor. Den lå inne i en gammel fraukjeller, ringmerket , skal prøve å tyde ringen. 0 BRITISH ..... T HIST..... FA40972. Har dere interesse av ringen, så oppfi adresse.
T.H. (18.11.2010)
Svar:
Det aller beste er om du skriver inn dette i skjemaet til British museum:
http://blx1.bto.org/euring/lang/pages/recovery_form.jsp
De svarer utolig kjapt. Det hadde vært gøy å høre hvor den ble merket når du får svar.Frode Falkenberg (19.11.2010)
Hvorfor kommer det ikke fugler?
For noen dager siden begynte vi å fore fugler. Vi hang opp foringsautomat med solsikkefrø, meisebolle og et nett med nøtter utenfor kjøkkenvinduet.Hittil har det ikke kommet en eneste fugl! Vi bor i nærheten av skogen så vi vet at det er fugler i nærheten. Hvorfor kommer de ikke?
F.R.S. (18.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å vite hvorfor fugler kommer til en forplass og ikke til en annen. Det kan skyldes tilfeldigheter, eller at de ikke har oppdaget maten ennå.
Roar Solheim (18.11.2010)
Hakkespett
jeg har glemt navnet på Norges største hakkespett. Er det grønnspetten? På forhånd takk.
H.O. (18.11.2010)
Svar:
Nei, det er svartspetten som er størst. Grønnspetten er nr 2, sammen med gråspetten.
Roar Solheim (18.11.2010)
Meiseboller
Er det best å ta av plastnettingen på meisebollane? Eg har skaffa meg slike kjekke spiralar for å henge opp bollane i og da tek eg av nettingen først for den blir ganske skarp når det er kaldt.Såg ein artikkel om fugleforing i eit dyreblad (Buddy) og der hadde kulene nettingen på inni spiralen.. Kanskje fugleforeningane kunne lage eit lite ark om foring og legge det ut der fuglemat blir seld?
T. (18.11.2010)
Svar:
Meiseboller fores best ved å henge dem i nettingbur som tar flere boller. Da SKAL ALLTID plastnettingen tas av. Dersom du bare henger opp meiseboller i plastnettingen de kommer i, får småfuglene hakket løs biter av dem, men da kan også skjære og nøtteskrike hakke løs hele bollen i løpet av kort tid. De tar med seg store deler og lagrer, så da forsvinner bollen fort. Ved å henge ut i metallnettrør, varer bollene lenger. Plastnettet er da til hinder for småfuglene, og må fjernes.
Roar Solheim (18.11.2010)
Nøtteskrike
Jeg lurer på hvorfor nøtteskrika hermer etter musvåkens "skrik"?
M. (19.04.2010)
Svar:
Det er nok ikke noe forsøk på å herme andres lyder, men nøtteskrika i likhet med sin slektning lavskrika har et stort lydspekter og veldig kraftige varsellyder.
Morten Ree (18.11.2010)
tjeld
hvorfor har tjelden så lange bein
N.N (22.04.2010)
Svar:
Tjelden er en vadefugl og de har lange bein. De søker næring langs strender og i fjæra og derfor er det gunstig å "vade" med lange bein.
Morten Ree (18.11.2010)