Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 325 til 43 349 av totalt 49 924 spørsmål «forrige neste»
Ordet LAPP i fuglesammenheng
Hei NOF og Fuglevennen.
Vi har Lappmeis, Lappugle, Lappspove, Lappfiskand, Lappsanger og Lappiplerke...
hva kommer dette ordet Lapp ifra, symbolsk med noe samisk eller noe helt annen?
K.T.L. (28.11.2010)
Svar:
Ja, navnet har samme bakgrunn som at samene tidligere ble kalt lapper, og (spesielt i Sverige) nordområdene hvor det er flest samer hette lappland. Ordet lapp- antyder derfor at dette er nordlig forekommende arter. Fuglene ville neppe ha blitt kalt lapp- ett eller annet i dag, i og med at lapp- betegnelsen ikke er spesielt populær blant samer.
Roar Solheim (28.11.2010)
Troster og foring.
Ser flere stiller spørsmål om foring av troster. Vil dele min erfaring med foring av Troster i kuldeperioder, når frukt og brød fryser. Lager fettbolle i lite spann, knuser, maler, jordnøtter i maskin som er ment å knuse kaffebønner, dette er hovedingrediensen. I tillegg tilføres solsikkekjerne,litt havregryn, kokusmasse,villfuglblanding og litt rosiner. Bollen er svært populær blant alle fugler som er her i hagen i Bergen, maiser, troster,gråsisik og rødstrupen som eter under..Bortsett fra Spurvene som er fornøyd med brødsmuler og villfuglblanding.Ellers er det bra å ha bollen inn i hønsenetting eller annen ordning, fremfor plastnetting. Viktig at bollen ikke henger for høyt av hensyn til Trostene som aller helst vil ete på bakken. Her godtar de å ete på bollen som henger ca. 1 meter i busk over bakken.
Tenkte kansje dette er greie råd som andre kan ha nytte av...
N.N (28.11.2010)
Svar:
Flott at du sender inn disse erfaringene. Dette er bra kunnskap å dele med andre - mange lurer på dette. Takk!
Roar Solheim (28.11.2010)
Svitsjende/susende lyd av fuglevinger
Hei. Jeg vet det er en fugl som lager en kraftig svitsjende/susende lyd med vingene sine. Jeg har stått på terassen hjemme om kvelden og hørt denne spesielle lyden. Hunden reagerer også kraftig. Jeg er ikke i stand til å huske hvem fugl det er som lager denne lyden. Kan dere hjelpe meg?
A.H. (28.11.2010)
Svar:
Det er flere fugler som har slik vingelyd i flukt, men oftest er det kanskje ender du hører. Hvis det er nå på denne tiden av året, kan det f. eks. være stokkender som flyr avsted til overnattingsplasser i skumringen. Også kvinender har slik syngende vingelyd, men de hører du ikke så mye til nå om vinteren. Hvis du hører disse lydene i by/bynære strøk, så er stokkand den mest nærliggende arten å tenke på. I barskog har jerpe kraftig vingelyd, men den finner du bare i rike gran/barblandskoger, og hører et kort øyeblikk i det den flyr opp.
Roar Solheim (28.11.2010)
Ørn
Hvor lenge sover som ca en fugl per natt.??
Gråmåke foreksempel ? Eller grågås ?
H.P. (23.11.2010)
Svar:
Det vet jeg ikke, men trolig bare kortere perioder (minutter av gangen), før de våkner og snur litt på hodet, endrer sovestilling osv. Men fugl sitter/står ofte med hodet mellom ryggfjærene og ser ut som at de sover, selv om de kanskje bare hviler og forsøker å unngå å miste varme.
Roar Solheim (27.11.2010)
Svarttrost og solsikkefrø
Hei!
På et spørsmål stilt av Hilde om svarttrosten spiser solsikkefrø kan jeg bekrefte at den gjør det - ihvertfall solsikkefrø uten skall. Jeg har på en halv meters hold (gjennom vindu) observert det senest i dag.
J.H. (25.11.2010)
Svar:
Viktig informasjon, men tydeligvis også viktig at frøene er skalløse! Trostene har ikke nebb til å kunne skrelle frøene, så dersom de sluker hele solsikkefrø, så må skallet fordøyes dersom de skal ha nytte av frøene.
Roar Solheim (27.11.2010)
Måkeunger
Har sett en del måkeunger som er veldig store, gjerne større enn voksne individer. Kan måkeunger være større enn voksne, og i så fall hvorfor er de det?
For 2 år siden var jeg i Frankrike og så små (2-3 cm), grå skapninger som fløy fra blomst til blomst å samlet nektar. De landet ikke på blomstene, men sto stille i luften og stakk en snabel/nebb inn i blomsten. Hva kan dette ha vært? Insekt eller kolibri?
N.N (26.11.2010)
Svar:
Måkeunger blir sjelden større enn sine foreldre, men siden det er forskjell på kjønnene hos de store måkene (hanner er stlrst), så kan unger som er hanner kanskje være større enn sine mødre. Men ungmåker av de store artene er selvfølgelig større enn vokse av mindre arter. Dyret du har sett er sannsynligvis en dagsvermer - en liten tusmørkesvermer som er dagaktiv, og som flyr lik en kolibri og suger nektar fra blomster. Av og til kommer denne arten på trekk hit til Norge, senest for noen få år siden, og da får vi flere meldinger om at folk er sikre på at de har sett kolibrier. Kolibrier er strengt forekommende bare i Amerika, og er aldri funnet på denne siden av Atlanteren.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglefor
Hei!
Jeg brygger litt øl fra bunnen av, det vil si fra korn (malt) og som kokes slik at det blir vørter. Det jeg lurer på er om avfallet kan brukes til fugle for? Det kan brukes i brød, men mer vet jeg ikke.
M.P.N. (26.11.2010)
Svar:
Dersom restene ikke inneholder alkohol, slik at de som spiser det blir fulle, så kan det nok brukes. Jeg mener å huske at slikt avfall brukes som husdyrfor enkelte steder (til kyr). Fugl blir absolutt beruset dersom de får i seg alkohol, så det bør du sjekke først. Kanskje du kunne prøvefore noen høner hvis du kjenner noen som har slike, for da har en kontroll på hvor de er slik at en kan se om foret har berusende bivirkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Spørsmål:
i dag så jeg noe merkelig i hagen som jeg ønsker svar på.
En svart og hvit fugl som var ganske liten tipper størrelse som en trost men mye slankere. Den tok en kjøttmeis og satte seg deretter på den og fløy avsted med den i klørne.
Har sett spurvehauk tidligere og denne lignet ikke. Fargene gikk som sagt i svart og hvit
N.N (26.11.2010)
Svar:
denne beskrivelsen er litt for mangelfull til at det går an å sirkle seg nærmere en artsbestemmelse enn en hauk, falk eller liten ugle (f. eks. spurveugle). På denne tiden av året har falkene gjerne trukket vekk, så det gjenstår egentlig bare spurvehauk og spurveugle som gode alternativer som småfugljegere i by- og hagestrøk.
Roar Solheim (27.11.2010)
MAt til Trost å Rødstrupe
Bsre et tips til de som spør om foring av trost å rødstrupe nå i kulden.Kjøp meiseboller,rosiner å jordnøtter for så å blande dette i en fks tom isboks.Talgbollene knuser man å så smuldre den helt opp å blande dette med rosiner å jordnøtter i isboksen.Jordnøttene bruker eg også å knuse til mindre biter så de er lettere for fuglene å få i seg.Denne blandingen bruker eg strø ut både på brettet å under brettet på bakken.Trostene å Rødstrupen setter stor pris på dette.Blander også litt havregryn nedi av å til.
J. (26.11.2010)
Svar:
Flott tips! Rosiner og knuste meiseboller høres helt fint ut for disse trostefuglene.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglespor
Heisann
Jeg var ute i skogen en tidlig septembers dag, en blandings skog som ligger ved siden av en lite innsjø nord i Vestfold, og så disse sporene. Hva tror du det kan være?
Mvh Henrik
H. (27.11.2010)
Svar:
Dette ser ut som spor etter en kråkefugl, men her mangler målestokk på bildet, og da er det umulig å sirkle seg nærmere en god tolkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Kolibri i Australia?
Hei
Finnes det Kolibri i Australia?
I så tilfelle, hvilke typer?
Vi mener vi så kolibri i Kurunda, og så blir jeg i tvil om det var det vi så når jeg leser at Kolibrien kun finnes i Amerika...
Med vennlig hilsen Trine
T. (25.11.2010)
Svar:
Nei, det gjør det ikke.Kolibrier finnes utelukkende i Amerika.Men det finnes en del solfugllignende arter i Australia, i tillegg finnes det kanskje en del dagaktive svermere (nattsommerfugler) som kanskje kan minne om kolibrier.
Roar Solheim (25.11.2010)
Trækforhold hos Sylvia borin
Hvem skal jeg kontakte for at få information om ringmærkningsresultater for norske Sylvia borin?
Venlig hilsen Poul Hansen, Naturhistorisk Museum, 8000 Århus C, Danmark
P.H. (25.11.2010)
Svar:
Du kan enten kontakte ringmerkingssentralen i Stavanger, Stavanger Museum, eller kanskje forsøke Vidar Bakken, en av forfatterne for det norske ringmerkingsatlaset. Han finner du av og til på Zoologisk Museum i Oslo (nå De naturhistoriske museer, Oslo).
Roar Solheim (25.11.2010)
Er varselsignaler artsspesifikke og trusselspesifikke?
Hei!
Jeg har ofte hørt høyfrekvente varselsignaler fra småfugler i skogen, og synes at varselsignalene fra forskjellige arter minner sterkt om hverandre. Vet man om varselsignalene forstås av andre arter enn den som selv produserte den? Er det videre noen arter av fugl i Norge, eller ellers i verden, som har differensierte varselsignaler for forskjellige farer; feks for fare fra rovfugl kontra fare fra predator på bakken?
J.H. (25.11.2010)
Svar:
Mange arter reagerer på andre arters varsellyder. En del slike varsellyder tolkes som et signal til predatoren om at den er oppdaget, og ikke lenger har overraskelsesmomentet på sin side. Det er derfor små fugler ofte mobber større rovfugler. Men jeg kjenner ikke til at fugler i Norge har artsspesifikke varselsignaler som sier hva slags fare som er ute og går. Men det kan godt tenkes at kråkefuglene har slike forskjeller i sine signaler, som de i hvert fall selv hører forskjell på. Det hadde det vært interessant å gjøre eksperimenter med!
Roar Solheim (25.11.2010)
Utmattet gråsisik
Hei. I morges oppdaget jeg en liten fugl med en rød flekk på hodet. Jeg trodde den var død, men tok den inn og den kom seg etterhvert. Dvs den flakser med vingene og prøver å spise litt og drikke vann. Men det virker ikke som om den klarer å stå på beina. Den virker ellers kvikk og ser ikke ut til å ha brukket noe. Vi bor ved lysten på østlandet og det har blåst og vært svært kaldt de siste dagene. Kan den være utmattet? og Hva skal jeg ghøre med fuglen?
P. (25.11.2010)
Svar:
Høres ut som at du har kommet over en gråsisik. Kanskje har den fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse. Da bør man gjøre som du har gjort - ta fuglen med inn i et bur, eller i en pappeske, gi den vann og litt finhakkede solsikkekjener eller kakesmuler. Vanligvis kommer slike kollisjonsofre seg etter noen timer til noen dager.
Roar Solheim (25.11.2010)
Hei igjen!
Takk for raskt svar. Veldig bra tjeneste dette for oss som er opptatt av fugler.
Savnet svar på spm om svarttrosten spiser solsikkefrø og om det har noen hensikt å legge ut fruktbiter (moden pære) når det er så kaldt? Takknemlig for svar på dette også.
H. (25.11.2010)
Svar:
Nei, svarttrosten spiser (så langt jeg kjenner til og har erfart) ikke solsikkefrø. Selv om det er kaldt, kan du godt legge ut overmoden, bløt frukt. Det tar litt tid før den fryser, og i mellomtiden klarer kanskje trostene å hakke i seg litt av frukten.
Roar Solheim (25.11.2010)
Spørsmål:
Kan en stor jaktfalk ta en hønsehauk hann?
N.N (23.11.2010)
Svar:
Tja... Trolig kan den nok det, men jeg kjenner ikke til noen dokumenterte observasjoner av dette.
Roar Solheim (24.11.2010)
Fjær
Hei
Lurer på hvilken fugl denne fjære kommer fra? Tror den er funnet på Fosen i Sør-Trøndelag. Selv tipper jeg på hauk, stemmer det?
Å.I. (23.11.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å bedømme fjær bare ut i fra bilder, jeg selv må som regel føle fjæra mellom fingrene. men dette ser ved første øyekast mest ut som en kalkunfjær.
Roar Solheim (24.11.2010)
Foring av dompaper
Så for første gang siden 70-tallet 5 vakre dompaper - 3 røde og 2 grå - som så ut til å spise oregano-frø i snøen utenfor vinduet her, men da jeg nærmet meg med kameraet forsvant de. Skulle gjerne beholdt dem over vinteren, men hvordan best fore dem om de kommer tilbake? Kan et julenek i toppen av en liten gran her ute gjøres susen tro?
T.E. (24.11.2010)
Svar:
Dompap forer du best med solsikkefrø - det er super kost for disse finkefuglene. Men det er vanskelig å få dem til å holde seg fast på et sted lenge - de streifer ofte omkring selv om de finner bra med mat på en forplass.
Roar Solheim (24.11.2010)
Tørste vinterfugler
Minner om at våre små venner blir glade for friskt vann nå som deres naturlige drikkekilder er tilfrosset. Når jeg har vært ute med varmtvannsmugga, blir det fargerikt fellesskap rundt drikkefatet. (Og det hender at spurv og pilfink tar seg et bad også, selv om det er kuldegrader i lufta.)
N.N (24.11.2010)
Svar:
Interessant opplysning som sikkert mange fugleforere kan merke seg og gjøre egne erfaringer omkring.
Roar Solheim (24.11.2010)
Ensformig kost?
Hei
Vet at det beste er å variere, men mange forer likevel fuglene med bare solsikkefrø hele vinteren. Blir ikke det veldig enformig kost for fuglene? Er det bra for dem?
A. (24.11.2010)
Svar:
Dette er ikke noe problem. Mange fugler har spesialisert kosthold, og dette gjelder en del av frøspiserne. De har ikke problemer med dette. Fettholdige solsikkefrø er veldig bra mat for mange fugler om vinteren. Fuglene finner nok selv andre næringsemner dersom de trenger det i tillegg.
Roar Solheim (24.11.2010)
Jobbe med fugl
Å være ornitolog, er det et lønnet yrke eller en hobby?
Fins det noen andre yrkestitler som har med fugler å gjøre? Er man nødt til å ha studert biologi for å jobbe med fugl?
På forhånd takk for svar!
L.M. (24.11.2010)
Svar:
De fleste som er profesjonelle ornitologer (som jobber med fugl), har tatt et hovedfagsstudium ved et universitet. Men betegnelsen ornitolog brukes generelt om fugleinteresserte personer, og er ikke knyttet til en fagutdannelse. Det finnes mange selvlærte ornitologer som har andre yrker, men som har langt mer kunnskap på enkelte områder omkring fugl enn de fleste fagutdannede biologer har. Jeg jobber selv som museumskonservator, og jobber da både med fugl og pattedyr. Det finnes noen slike jobber i Norge, men de er få, og de som ansettes må ha studert biologi. Mange ornitologer jobber i forvaltning, noen i Statens Naturoppsyn, og ulike, andre offentlige etater.
Roar Solheim (24.11.2010)
SVANER
hei
hva spiser svaner og hvor bor de??
tusen mill. takk ass:)
M.H.I.S.D.E. (24.11.2010)
Svar:
Svaner (både knoppsvane og sangsvane) er plantespisere. De beiter vannplanter på bunnen av grunne vann, men kan også gå opp på land og beite gress og kornvekster.
Roar Solheim (24.11.2010)
Skjærer i hopetall!
Hei!
Er det spesielt mye skjærer i år? Bor i borettslag i grønne omgivelser (Oslo), og mater fugler fra fôringsplasser litt vegg fra husveggen. Har to frømatere med solsikkefrø men legger også en del på bakken av brød og frukt. Har sett at skjære spiser solsikkefrø med skallet på og ellers sluker alt som er tiltenkt småfugl og svarttrost. Skjæra skal også ha mat, men i år synes jeg de er spesielt mange og glupske.
Spiser svarttrosten solsikkefrø og får de i seg pære som fryser i kulden? Blir liksom ikke så mye igjen til dem når skjæra har forsynt seg.
H. (24.11.2010)
Svar:
Har ikke fått noen meldinger som tyder på at det generelt er mye skjærer i år, men det kan hende at en eller to skjærefamilier lokalt hos deg har fått fram mange unger. Skjærene stopper du best ved å henge fuglematen inne i et forbur med netting som har 5 x 5 cm åpninger. Da slipper småfuglene inn, mens skjærene må nøye seg med det som faller på bakken - skikkelig "muler fra de rikes bord". Se Fuglevennen høstnummeret 2007 (gå inn på NOF´s nettsider Birdlife.no)
Roar Solheim (24.11.2010)
Åpne fuglekasser
Hvor er den beste plasseringen? Høyt/ lavt, i tett buskas eller mer åpent. Tenker på kasse til gråfluesnapper.
G. (24.11.2010)
Svar:
Litt halvåpen skog, ca 2-3 metwer over bakken (gjerne på en furustamme). Kan også spikres opp på en husvegg - linerle og gråtrost (!) kan være aktuelle hekkearter også.
Roar Solheim (24.11.2010)
Dompapp på fuglebrettet
Har et spørsmål om ; Hva kan lokke dompappen på brettet.
Virker ikke særlig interessert på "kosten"
Per-Jarle Halse , Øvre Hatleholen 12- 6012 Ålesund
pejarha@gmail.com
N.N (24.11.2010)
Svar:
Vanskelig å vite. Dompap er ofte veldig glade i solsikkefrø, men solsikke selges dessverre i mange ulike kvaliteter. Dersom kvaliteten er dårlig, og det finnes bedre for i nærheten, så vil fuglene lett kunne fly dit og ikke komme til deg.
Roar Solheim (24.11.2010)