Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 394 til 43 418 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
ringmerking
Hvor gammel må man være for å skaffe seg a-lisens?
J. (29.11.2010)
Svar:
Ring til Stavanger Museum i Stavanger, Ringmerkingssentralen, og spør direkte der om informasjon angående ringmerking.
Roar Solheim (30.11.2010)
Fugler og søvn
Leste at en spurte tidligere om hvor mye fugler sover. Jeg Så et dokumentarprogram om søvn hvor det ble sagt at mange (alle?) fugler sover med en hjernehalvdel av gangen. Dermed får de nok søvn uten å risikere å være så borte at de ikke våkner hvis de blir angrepet e.l.
N.N (30.11.2010)
Svar:
Det stemmer, men det løser for så vidt ikke helt spørsmålet om hvor lenge av gangen fugler sover, og jeg vet som tidligere nevnt ikke svaret på dette spørsmålet.
Roar Solheim (30.11.2010)
Spurvehauk spiste hakkespetten min!
Utenfor kjøkkenvinduet med div. matere og meiseboller i busker og grantrær, kan jeg glede meg over minst 10 forskjellige fugler:meiser, dompapper, finker, stillits, av og til en kjernebiter. Men i kveld skjedde noe sørgelig. Plutselig så jeg en rovfugl, en spurvehauk, og under den en mindre fugl, det var hakkespetten "min". Det var for seint å redde den, det ville jeg gjerne gjort, men spurvehauken skal jo også leve. Men ikke på "mine" fugler!! Nå er jeg spent på om småfuglene er skremt bort, det vil jeg vel oppdage imorgen. Hauken spiste alt untatt noen fjær. Burde jeg fjerne disse, og er det noe jeg kan gjøre for å hindre spurvehauken i å komme igjen? Naturen må jo gå sin gang, men vi blander oss jo inn. Håper det er lov å skrive til spalten selv om det er veldig lenge siden jeg gikk på skole! hilsen Lill på Ski, Akershus
L.G. (30.11.2010)
Svar:
Hit kan alle skrive inn spørsmål! Du behøver ikke å tenke på fjærene etter spetten, de betyr ikke noe for de andre småfuglene. Det kan tenkes at enkelte småfugler holder seg borte fra en forplass inntil et par timer etter at spurvehauken har vært der på jakt, men så fortar redselen seg. Du må nok bare akseptere spurvehauken og at den selv må få velge hvor den vil jakte. Men hvis du vil gi småfuglene goe vilkår, så er det svært gunstig at de har tette busker nær forplassen slik at de kan fly inn i disse og gjemme seg når spurvehauken kommer.
Roar Solheim (30.11.2010)
Fuglelokk til ugler.
Hei!
Finnes det lokk til ugler å få kjøpt?
N.N (29.11.2010)
Svar:
Ikke spesielt, men i musikkforetninger finnes en stempelfløyte som kalles en effektfløyte (koster kanskje 200 - 400 kr). Med denne kan du imitere perleugle, hornugle, jordugle og kattugle.
Roar Solheim (30.11.2010)
Beise fuglekasse
Har hengt opp 7 kasser og har laget 6 kasser som jeg ikke har hengt opp, men har ikke beiset dem, vil de vare lenge hvis jeg ikke beiser dem, og hvor lenge varer de sånn cirka hvis jeg beiser dem?
Men kan jeg beise de kassene som står ute?
Det er frost ute men tørt
N.N (30.11.2010)
Svar:
Du bør nok beise kasser innendørs i plussgrader nå om vinteren. Kassene varer opplagt lenger med god beis, men vi har ingen kontrollforsøk som sier noe om forskjellen i varighet på ubehandlete og beisede kassebord.
Roar Solheim (30.11.2010)
Småfuglene er borte
Heisan. Vi har i de siste årene passet på å mate småfuglene så snart det har blitt minusgrader ute, og det har alltid vært veldig mange forskjellige småfugler på besøk her hos oss. I år derimot er det ikke en eneste fugl som besøker foringsplassene? (Og da mener jeg absolutt ingen.) Hva kan dette komme av? Vi savner de søte små. Det eneste som har skjedd som avviker fra de siste årene er at vi har oppgradert hagen, dvs. at vi har hatt gravemaskiner i arbeid som igjen har endret terrenget. Kan dette gjøre at fuglene ikke kommer. Gravinga ble avsluttet i oktober. Håper på svar. På forhånd takk
T. (29.11.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å forstå hva som ligger til grunn når fuglene uteblir. Det kan skyldes mange ulike årsaker, og å finne den riktige er nesten umulig, selv når en er på stedet og kan se forholdene med egne øyne. Beklager - men her blir de fleste fuglefolk svar skyldig.....
Roar Solheim (29.11.2010)
Merkede småfugler
I dag fikk jeg se at 2 av mine småfugler på brettet,var merket på det ene benet.Har aldri sett dette før.det var en kjøttmeis og en grønnfink.hvem og hvor blir dette gjort?
Forer fugler ute hele året,har masse glede av dette.Jeg bor på Kløfta
S.H.H. (29.11.2010)
Svar:
Det er mange som ringmerker fugler, flere steder i Norge. Men for å kunne si hvor disse er merket, må en kuynne lese av tallkoden som står på ringen. Det kan en klare enten ved å fange inn fuglen og å lese av ringen på den levende fuglen, eller å lese av ringen dersom du finner en av fuglene døde (f. eks. hvis de skulle være uheldige og kollidere med et vindu).
Roar Solheim (29.11.2010)
Storskarv?
Stusser litt over den brunaktige flekken ved munnviken.
N.N (29.11.2010)
Svar:
Storskarven har bar hud rundt nebbet ved munnvikene. Det er de lyse oransjeaktige feltene på denne fuglen.
Frode Falkenberg (29.11.2010)
Det er jo litt salt i brød, er det problematisk?
Jeg er oppmerksom på at man ikke skal mate fuglene med salt mat som feks saltet smør, men betyr det også at man ikke bør mate med brød? Her har det naturligvis noe å si hvor mye brød man forer med, men jeg håper du kan komme med noen gode generelle råd for hva som er passe og hva som er for mye.
Det samme for krydder i mat også. Jeg regner med at fuglene ikke har godt av mye krydder, men hva er for mye? Jeg tenker da på småkakerester ol.
Håper du kan hjelpe meg med svar. Jeg har fått spørsmål om dette flere ganger nå og vil gjerne hjelpe andre til å fore så fornuftig som mulig. Og takk for en flott tjeneste!
A.P.M. (28.11.2010)
Svar:
Jeg tror ikke fugl får problemer med det som finnes va salt i brød, selv om de ikke skal fores med utpreget salt mat. Kaker med krydder ser heller ikke ut til å være noe problem, kanskje fordi kryddermengden aldri er så voldsom at det betyr noe for fuglene.
Roar Solheim (28.11.2010)
Kokte poteter til fuglenè?
Kan jeg legge ut kokte poteter (usaltet) på bakken under fuglemateren?
Hvilke fugler spiser evt poteter?
A. (28.11.2010)
Svar:
Ja, kokte poteter som knuses er bra fuglemat. Alle kråkefuglene spiser dette, men kanskje kan det også gå an for trostefugler og meiser.
Roar Solheim (28.11.2010)
hvorfor kommmer ikke fuglene til meg?
hvorfor kommer ikke fuglene til meg men til naboen over gata? jeg har hengt opp 4 meiseboller og foringsautomat med blandingsfrø til villtfugl. lurer på hvorfor de ikke kommer til meg. har dere noen tips?
S. (28.11.2010)
Svar:
Nei, dette er nettopp slike tilfeller hvor det som regel er umulig å finne årsaken. Det kan være at fuglene føler seg tryggere hos naboen (nærmere til busker?), eller at de ganske enkelt av vane flyr dit. Kanskje kan de plutselig begynne å komme til din forplass (hvis det f. eks. kommer nye individer til stedet), men dette er det umulig å si noe sikkert om - en kan bare vente og se.
Roar Solheim (28.11.2010)
Ordet LAPP i fuglesammenheng
Hei NOF og Fuglevennen.
Vi har Lappmeis, Lappugle, Lappspove, Lappfiskand, Lappsanger og Lappiplerke...
hva kommer dette ordet Lapp ifra, symbolsk med noe samisk eller noe helt annen?
K.T.L. (28.11.2010)
Svar:
Ja, navnet har samme bakgrunn som at samene tidligere ble kalt lapper, og (spesielt i Sverige) nordområdene hvor det er flest samer hette lappland. Ordet lapp- antyder derfor at dette er nordlig forekommende arter. Fuglene ville neppe ha blitt kalt lapp- ett eller annet i dag, i og med at lapp- betegnelsen ikke er spesielt populær blant samer.
Roar Solheim (28.11.2010)
Troster og foring.
Ser flere stiller spørsmål om foring av troster. Vil dele min erfaring med foring av Troster i kuldeperioder, når frukt og brød fryser. Lager fettbolle i lite spann, knuser, maler, jordnøtter i maskin som er ment å knuse kaffebønner, dette er hovedingrediensen. I tillegg tilføres solsikkekjerne,litt havregryn, kokusmasse,villfuglblanding og litt rosiner. Bollen er svært populær blant alle fugler som er her i hagen i Bergen, maiser, troster,gråsisik og rødstrupen som eter under..Bortsett fra Spurvene som er fornøyd med brødsmuler og villfuglblanding.Ellers er det bra å ha bollen inn i hønsenetting eller annen ordning, fremfor plastnetting. Viktig at bollen ikke henger for høyt av hensyn til Trostene som aller helst vil ete på bakken. Her godtar de å ete på bollen som henger ca. 1 meter i busk over bakken.
Tenkte kansje dette er greie råd som andre kan ha nytte av...
N.N (28.11.2010)
Svar:
Flott at du sender inn disse erfaringene. Dette er bra kunnskap å dele med andre - mange lurer på dette. Takk!
Roar Solheim (28.11.2010)
Svitsjende/susende lyd av fuglevinger
Hei. Jeg vet det er en fugl som lager en kraftig svitsjende/susende lyd med vingene sine. Jeg har stått på terassen hjemme om kvelden og hørt denne spesielle lyden. Hunden reagerer også kraftig. Jeg er ikke i stand til å huske hvem fugl det er som lager denne lyden. Kan dere hjelpe meg?
A.H. (28.11.2010)
Svar:
Det er flere fugler som har slik vingelyd i flukt, men oftest er det kanskje ender du hører. Hvis det er nå på denne tiden av året, kan det f. eks. være stokkender som flyr avsted til overnattingsplasser i skumringen. Også kvinender har slik syngende vingelyd, men de hører du ikke så mye til nå om vinteren. Hvis du hører disse lydene i by/bynære strøk, så er stokkand den mest nærliggende arten å tenke på. I barskog har jerpe kraftig vingelyd, men den finner du bare i rike gran/barblandskoger, og hører et kort øyeblikk i det den flyr opp.
Roar Solheim (28.11.2010)
Ørn
Hvor lenge sover som ca en fugl per natt.??
Gråmåke foreksempel ? Eller grågås ?
H.P. (23.11.2010)
Svar:
Det vet jeg ikke, men trolig bare kortere perioder (minutter av gangen), før de våkner og snur litt på hodet, endrer sovestilling osv. Men fugl sitter/står ofte med hodet mellom ryggfjærene og ser ut som at de sover, selv om de kanskje bare hviler og forsøker å unngå å miste varme.
Roar Solheim (27.11.2010)
Svarttrost og solsikkefrø
Hei!
På et spørsmål stilt av Hilde om svarttrosten spiser solsikkefrø kan jeg bekrefte at den gjør det - ihvertfall solsikkefrø uten skall. Jeg har på en halv meters hold (gjennom vindu) observert det senest i dag.
J.H. (25.11.2010)
Svar:
Viktig informasjon, men tydeligvis også viktig at frøene er skalløse! Trostene har ikke nebb til å kunne skrelle frøene, så dersom de sluker hele solsikkefrø, så må skallet fordøyes dersom de skal ha nytte av frøene.
Roar Solheim (27.11.2010)
Måkeunger
Har sett en del måkeunger som er veldig store, gjerne større enn voksne individer. Kan måkeunger være større enn voksne, og i så fall hvorfor er de det?
For 2 år siden var jeg i Frankrike og så små (2-3 cm), grå skapninger som fløy fra blomst til blomst å samlet nektar. De landet ikke på blomstene, men sto stille i luften og stakk en snabel/nebb inn i blomsten. Hva kan dette ha vært? Insekt eller kolibri?
N.N (26.11.2010)
Svar:
Måkeunger blir sjelden større enn sine foreldre, men siden det er forskjell på kjønnene hos de store måkene (hanner er stlrst), så kan unger som er hanner kanskje være større enn sine mødre. Men ungmåker av de store artene er selvfølgelig større enn vokse av mindre arter. Dyret du har sett er sannsynligvis en dagsvermer - en liten tusmørkesvermer som er dagaktiv, og som flyr lik en kolibri og suger nektar fra blomster. Av og til kommer denne arten på trekk hit til Norge, senest for noen få år siden, og da får vi flere meldinger om at folk er sikre på at de har sett kolibrier. Kolibrier er strengt forekommende bare i Amerika, og er aldri funnet på denne siden av Atlanteren.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglefor
Hei!
Jeg brygger litt øl fra bunnen av, det vil si fra korn (malt) og som kokes slik at det blir vørter. Det jeg lurer på er om avfallet kan brukes til fugle for? Det kan brukes i brød, men mer vet jeg ikke.
M.P.N. (26.11.2010)
Svar:
Dersom restene ikke inneholder alkohol, slik at de som spiser det blir fulle, så kan det nok brukes. Jeg mener å huske at slikt avfall brukes som husdyrfor enkelte steder (til kyr). Fugl blir absolutt beruset dersom de får i seg alkohol, så det bør du sjekke først. Kanskje du kunne prøvefore noen høner hvis du kjenner noen som har slike, for da har en kontroll på hvor de er slik at en kan se om foret har berusende bivirkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Spørsmål:
i dag så jeg noe merkelig i hagen som jeg ønsker svar på.
En svart og hvit fugl som var ganske liten tipper størrelse som en trost men mye slankere. Den tok en kjøttmeis og satte seg deretter på den og fløy avsted med den i klørne.
Har sett spurvehauk tidligere og denne lignet ikke. Fargene gikk som sagt i svart og hvit
N.N (26.11.2010)
Svar:
denne beskrivelsen er litt for mangelfull til at det går an å sirkle seg nærmere en artsbestemmelse enn en hauk, falk eller liten ugle (f. eks. spurveugle). På denne tiden av året har falkene gjerne trukket vekk, så det gjenstår egentlig bare spurvehauk og spurveugle som gode alternativer som småfugljegere i by- og hagestrøk.
Roar Solheim (27.11.2010)
MAt til Trost å Rødstrupe
Bsre et tips til de som spør om foring av trost å rødstrupe nå i kulden.Kjøp meiseboller,rosiner å jordnøtter for så å blande dette i en fks tom isboks.Talgbollene knuser man å så smuldre den helt opp å blande dette med rosiner å jordnøtter i isboksen.Jordnøttene bruker eg også å knuse til mindre biter så de er lettere for fuglene å få i seg.Denne blandingen bruker eg strø ut både på brettet å under brettet på bakken.Trostene å Rødstrupen setter stor pris på dette.Blander også litt havregryn nedi av å til.
J. (26.11.2010)
Svar:
Flott tips! Rosiner og knuste meiseboller høres helt fint ut for disse trostefuglene.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglespor
Heisann
Jeg var ute i skogen en tidlig septembers dag, en blandings skog som ligger ved siden av en lite innsjø nord i Vestfold, og så disse sporene. Hva tror du det kan være?
Mvh Henrik
H. (27.11.2010)
Svar:
Dette ser ut som spor etter en kråkefugl, men her mangler målestokk på bildet, og da er det umulig å sirkle seg nærmere en god tolkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Kolibri i Australia?
Hei
Finnes det Kolibri i Australia?
I så tilfelle, hvilke typer?
Vi mener vi så kolibri i Kurunda, og så blir jeg i tvil om det var det vi så når jeg leser at Kolibrien kun finnes i Amerika...
Med vennlig hilsen Trine
T. (25.11.2010)
Svar:
Nei, det gjør det ikke.Kolibrier finnes utelukkende i Amerika.Men det finnes en del solfugllignende arter i Australia, i tillegg finnes det kanskje en del dagaktive svermere (nattsommerfugler) som kanskje kan minne om kolibrier.
Roar Solheim (25.11.2010)
Trækforhold hos Sylvia borin
Hvem skal jeg kontakte for at få information om ringmærkningsresultater for norske Sylvia borin?
Venlig hilsen Poul Hansen, Naturhistorisk Museum, 8000 Århus C, Danmark
P.H. (25.11.2010)
Svar:
Du kan enten kontakte ringmerkingssentralen i Stavanger, Stavanger Museum, eller kanskje forsøke Vidar Bakken, en av forfatterne for det norske ringmerkingsatlaset. Han finner du av og til på Zoologisk Museum i Oslo (nå De naturhistoriske museer, Oslo).
Roar Solheim (25.11.2010)
Er varselsignaler artsspesifikke og trusselspesifikke?
Hei!
Jeg har ofte hørt høyfrekvente varselsignaler fra småfugler i skogen, og synes at varselsignalene fra forskjellige arter minner sterkt om hverandre. Vet man om varselsignalene forstås av andre arter enn den som selv produserte den? Er det videre noen arter av fugl i Norge, eller ellers i verden, som har differensierte varselsignaler for forskjellige farer; feks for fare fra rovfugl kontra fare fra predator på bakken?
J.H. (25.11.2010)
Svar:
Mange arter reagerer på andre arters varsellyder. En del slike varsellyder tolkes som et signal til predatoren om at den er oppdaget, og ikke lenger har overraskelsesmomentet på sin side. Det er derfor små fugler ofte mobber større rovfugler. Men jeg kjenner ikke til at fugler i Norge har artsspesifikke varselsignaler som sier hva slags fare som er ute og går. Men det kan godt tenkes at kråkefuglene har slike forskjeller i sine signaler, som de i hvert fall selv hører forskjell på. Det hadde det vært interessant å gjøre eksperimenter med!
Roar Solheim (25.11.2010)