Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 530 til 43 554 av totalt 50 168 spørsmål «forrige neste»
vinterforing med havregryn
Kan jeg legge ut små havregryn Bjørn (gul pakke) på fuglebrettet nå i vinter? I dyrebutikken sier de nei,men i "fugleblader" står det oppskrift på meiseboller en kan lage selv og de er med havregryn.
A.B. (08.12.2010)
Svar:
Ja, lettkokte havregryn er helt topp. Bare for i vei.
Roar Solheim (09.12.2010)
fuglo-for
Har et lite problem som jeg tenkte kanskje du/dere kunne gi meg noen tips for å løse...tingen er at jeg nettopp har satt opp et foringssted på verandaen min...alt gikk fint de første par dagene..jeg hadde ''besøk'' av både kjøttmeis, blåmeis og (tror jeg) rødstrupe...men så ble stedet totalt overtatt av det jeg mener er gråspurv eller gulspurv....flokker på minst 10-15 stykker..og de ser ut til å jagge bort alt av andre arter....antar at problemet ligger i foret jeg legger ut, som er en blanding av: solsikkefrø
hirse
havre
hvete
den heter ''smart villfuglblanding''
håper dere har noen gode råd, enten angående foring, eller an
ndre metoder for å holde spurvene unna
K. (09.12.2010)
Svar:
Hvis du bare vil ha meiser, så er det fint å fore med kun meiseboller og jordnøtter (i metallnettingsrør). Villfuglblanding inneholder oftest en del korn, som blir spist særlig av gulspurv, men også gråspurv og pilfink. Du kan forsøke å legge ulik mat litt vekk fra hverandre, slik at de ulike fugleartene finner maten litt adskilt fra hverandre.
Roar Solheim (09.12.2010)
Fuglemating
Hei
Jeg er akkurat ferdig med julebaksten og har en del Delfiafett som jeg brukte til smultbaksten. Kan jeg lage meisboller av dette fettet eller må jeg kun bruke nytt fett?
N.N (09.12.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om dette betyr noe, men hvis det ikke har kommet masse salt i smulten, så tror jeg du kan benytte det.
Roar Solheim (09.12.2010)
Lager gjøken apelignende lyder?
For mange vil nok dette fortone seg som et merkelig spørsmål, men kan gjøken lage ape-lignende lyder? Bor ved kysten midt i Rogaland og har hver vår 4-5 gjøker som holder til i strømledninger og trær rundt huset vårt. I begynnelsen er det riktig så koselig, men det blir så intenst at det på det verste er et ork å være ute på terrassen. For all del, det er koselig med et yrende fugleliv, men når man har det så tett innpå, døgnet rundt (sett bort i fra noen få timer om natten) blir det rett og slett litt i meste laget. Har imidlertid hatt god anledning til å studere utseende og lyd nøye, både før, under og etter parring. Og flere ganger har vi opplevd at gjøken galer sitt velkjente ko-ko samtidig som vi innimellom hører noe som minner om ape-lyder. Selv er jeg overbevist om at det er gjøken som lager denne lyden. Har dere erfaring med dette? Kan det være andre fugler som lager disse lydene?
S. (07.12.2010)
Svar:
Ja, gjøken har andre lyder enn ko-ko. De kan nok minne om apelyder som du sier.
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Rovfugl
Hadde en uvant opplevelse på en av mine turer i skogen - tatt i betraktning at det er vinter. Så en rovfugl 06.desember, lys underside, spisse vinger, og ganske lang hale. Vingespenn på rundt 40-50 cm. Fuglen seilet i store sirkler rundt meg ett par ganger, uten å slå med vingene, for så å seile inn i skogen. Dette var i skumringen. Lokalitet trøndelag/skogsområdet/hogstfelt ca. 400 moh.
Noen ide om hva slags fugl dette kan være.
L. (08.12.2010)
Svar:
Jeg synes at dette høres ut som en hauk. Størrelsesmessig passer det med spurvehauk. Ta en titt på bilder av arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3716&vis=bilder. Merk at lyshet på undersiden varierer mye i forhold til lys (snø o.l.).
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Livslang partner?
Hei!
Jeg ser at spettmeisen har ett revir og én partner gjennom hele vinteren. Har de samme partner gjennom hele livet eller hender det at de bytter? Hvordan er det med de andre vanlige småfulgene,- er det noen av dem (kjøttmeis, bokfink, blåmeis osv) som har livslange partnere?
L.B.H. (09.12.2010)
Svar:
De aller fleste fugleartene har ikke livslange partnerforhold, og det gjelder også for de artene du nevner. Ofte har hanner en eller flere hunner i tillegg til "primærhunnen", og de kan snike seg til å parre hunner i andre parforhold også. Hunner på sin side lar gjerne andre hanner enn sin etablerte partner komme til om hun vurderer hannen til å være av god kvalitet. Når dette er sagt er det ofte slik at hovedpartneren (gjerne den første de etablerte seg med om våren) får mest oppmerksomhet gjennom hekkesesongen.
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Hjemmelaget fuglemat
Hvilken type fett er best hvis man skal lage fuglematen (boller)selv? Hvilke typer nøtter, frø er best?
M.N. (09.12.2010)
Svar:
Flott plantefett uten salt eller Delfiafett anbefales. De er tilgjengelige på vanlige daglivarehandler. Se forøvrig en knallgod oppskrift på fett"boller" her: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=750
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Hvilken fugl
Tok et bilde av en fugl ute i hagen min. Trodde først det var en trost, men den har ikke det oransje nebbet. Så hva slags fugl er dette ?
H.N. (06.12.2010)
Svar:
Din første antakelse er nok rett. Dette er en svarttrost hann. Grunnen til at nebbet ikke er gult, er at den er en ungfugl - altså født i vår.
Frode Falkenberg (06.12.2010)
Lappmeis i finnmark
I følge flere artikler på slutten av 70 tallet, og utover 80 tallet har bestanden av lappmeis gått ned på grunn av intensivt skogbruk og lite død ved i skogen. I de siste årene har det vært store mengder bjørkemålere og liten høstmåler på finnmarksvidda. Jeg lurer på om invasjonen av målerlarver har hatt en positiv effekt på lappmeisbestanden i finnmark.
T.D. (04.12.2010)
Svar:
Dette kan jeg dessverre ikke svare deg på, jeg kjenner ikke forholdene godt nok. Kanskje noen lokale ornitologer i Finnmark eller Troms kan svare. Let etter lokalkontakter under hjemmesidene til NOF, og fanen organisasjon (www.birdlife.no).
Roar Solheim (05.12.2010)
Skadet Spurv
Hei:
Jeg plukket opp en skadet spurv for noen måneder siden... trodde den kom til å dø, men så kom den seg etter hvert... den spiser, drikker og bader seg... jeg vil gjerne slippe den ut i naturen (og det vil nok fuglen også), men den kan ikke fly. En av vingene hans henger litt på siden.
Jeg antager at den kanskje aldri vil klare å fly igjen. Tar jeg feil?
Og hvis jeg ikke tar feil, hvordan kan jeg gi den et godt liv i et bur?
A.J. (02.12.2010)
Svar:
Du må la fuglen prøvefly inne i et stort rom, hvor den ikke kan kollidere mot et vindu (da kan den fly seg i hjel). Hvis den ikke klarer å fly opp mot taket, så kan den nok ikke fly slik at den klarer seg utendørs. Da er alternativet enten å avlive fuglen, eller å forsøke å holde den innendørs (selv om dette er noe man strengt tatt ikke har lov til).
Roar Solheim (05.12.2010)
Nødvendig å skifte himmelretning på kasse?
Hei!
Jeg har flere kasser til perleugle hengende i sør eller sørvestlig retning. De er beiset med mørkebrun beis. I en bok om fuglekasser jeg nettopp har kjøpt står det at man ikke burde beise dem mørke og heller ikke henge dem opp mot sør på grunn av varmen.
Hvor alvorlig er dette, og vil det være særlig aktuelt for ugler som hekker relativt tidlig på sesongen?
Vil ikke fugler i naturlige hulrom få samme problem?
Når på våren vil perleugla være ferdig med hekkingen?
J.H. (02.12.2010)
Svar:
Lurer på hva slags bok du da har kjøpt, for dette er ren og skjær feilinformasjon! I Hedmark har fuglefolk beiset uglekasser i en årrekke, og aldri hatt problemer for uglene av den grunn. Det har heller aldri vært noe problem at kassene vender mot sør. I gode museår kan perleugler legge egg i februar-mars, og ha unger som forlater reirhullet i overgangen april-mai.,
Roar Solheim (05.12.2010)
Stellers and
Kan det skaffes et bilde av denne fuglen. En naturfotograf har hørt at det skal finnes sådanne her på Andenes, men selv om eg bor på Andenes så kan æ ikke erindre å ha hørt den ande typen nemt.
Hvilke fugl er det der og hvor har den sin naturlige tilholdsplass ?
H.P. (02.12.2010)
Svar:
De fleste stellerendene overvintrer i Varangerfjorden, men det opptrer enkelte fugler spredt langs kysten helt ned til Trondheimsfjorden om vinteren. Stellerendene hekker lenger øst på arktisk tundra i Russland.
Roar Solheim (05.12.2010)
Sulten svarttrost
Hva forer man svart trosten med når det er vinterkaldt?
T.E. (04.12.2010)
Svar:
Mange ting. Bløt frukt (overmodne epler eller pærer), gammelt syltetøy, finsmuldrete kakesmuler og brødsmuler, men også hønsefor går bra, for det er såpass småsmuldret at både trostene og rødstrupa fint kan spise det.
Roar Solheim (05.12.2010)
Flaggspett
Hva skal en fore Flaggspetten med
N.N (04.12.2010)
Svar:
Flaggspetten er glad i fett og halve kokosnøtter. Meiseboller i nettingbur går også bra.
Roar Solheim (05.12.2010)
Hvordan bruker fiskespisende fugler nebbet?
Hei!
Jeg har flere steder både lest og hørt at fiskespisende fugler, slik som hegrer, spidder fisken når de fanger dem.
Stemmer dette? Er det ikke upraktisk å ha en fisk hengende rundt enten over- eller undernebbet før den skal inn i munnen?
J.H. (04.12.2010)
Svar:
De prøver nok som regel å få tak i fisken med nebbet, men det kan hende at de kan feilberegne litt, og slik spidde fisken på over- eller undernebbet. Da bare kaster hegra på hodet slik at fisken løsner, og griper den i lufta med nebbet, slik at den kan svelge fisken.
Roar Solheim (05.12.2010)
Hvilke fugler lever i flokk om vinteren? - oppfølgingsspørsmål
Ref svar fra Morten Ree (04.12.2007 10:34)
http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?offset=2188&antall=50&q_id=5583
«...Flere arter meiser kan slå seg sammen og drive leting etter mat, ofte er det også noen trekrypere med i flokken.»
Dette likner på fenomenet beskrevet i http://en.wikipedia.org/wiki/Mixed-species_feeding_flock
Hva kan vi kalle «Mixed-species_feeding_flock» på norsk?
N.N (04.12.2010)
Svar:
Jeg ville ganske enkelt kalt det en flerartsflokk (!) for å gjøre det enkelt og forståelig.
Roar Solheim (05.12.2010)
Flaggermus vs. Ugler
Hei!
Kan ugler ta flaggermus?
J.H. (05.12.2010)
Svar:
Ja, det kan de. Muligens kan noen klare å ta flaggermus i flukt, men jeg tror særlig at spurveugle og kanskje kattugle kan ta flaggermus som de kommer over inne i hule trær. Ellers er det spurvehauk, lerkefalk og kanskje noen andre rovfugler som kan klare å fange flaggermus i lufta.
Roar Solheim (05.12.2010)
Hubro?
Hei eg fant nokre fjær kan dette være hubro?
K. (05.12.2010)
Svar:
Nei, dette er håndsvingfjær (øverst) og stjertfjær (nederst) av kattugle.
Roar Solheim (05.12.2010)
Hva kan man gjøre for endene vinterstid?
Jeg har begynt å mate endene der jeg bor, og lurer på om brødmat er greit? Hva er de aller mest glad i? Og hva kan man gi dem, slik at de får nok næring om vinteren? Et annet spørsmål jeg har er hva man kan gjøre for at de ikke skal fryse så fært. I dag opplevde jeg å se en som var frosset fast i isen, det var helt forferdelig!
T. (02.12.2010)
Svar:
Ender kan helt greit fores med brød. Mange spiser også ulike kornsorter, bl. a. bygg. Det er ikke mye en kan gjøre med hensyn til fugl og kulde - de er tross alt tilpasset vinterklima.
Roar Solheim (02.12.2010)
Tips mot hauk
Kan være lurt å ha fóringsplassen i nærheten av tornebusker. Hos oss smetter småfuglene inn i stikkelsbærbusken når hauken kommer. Den store hauken ser ikke råd for å presse seg inn blant de stikkende kvistene.
N.N (02.12.2010)
Svar:
Planlegging av forplass om sommeren, med planting av skjulbusker, er en god måte å gjøre plassen bedre for småfuglene.
Roar Solheim (02.12.2010)
Ender
Hei
Jeg var ute på en tur og da fikk jeg øye på den anden som står på isen,den var mye mindre enn de andre og den var også veldig redd,de andre endene kommer svømmene mot enn for å se om det kan være mat å få.Hadde det vært for noen måneder siden så hadde jeg sagt at det var en unge, men nå er det november, men kan det være at det er en årsunge fra et meget sent kull?
Mvh
Egil Orseth
E.S.O. (02.12.2010)
Svar:
Dette er en krikkand hunn. De er ofte noe mer sky enn stokkendene.
Roar Solheim (02.12.2010)
Grønnspett
Hvor lenge lever en grønnspett. Altså Levealder.
N. (01.12.2010)
Svar:
Den eldste ringmerkede grønnspett i Norge er bare littover 2 år, i Sverige har en ringmerket fugl blitt litt over 6 år. Trolig kan en grønnspett leve til den blir omkring 10 år gammel, hvis den er heldig.
Roar Solheim (01.12.2010)
Skoleproskjekt
Jeg trengner litt fakta om kråken til eit skoleproskjekt. Jeg kan ikke så mye om den.
A. (01.12.2010)
Svar:
Søk i Wikipedia - så finner du nok mye tekst om kråker. Dette er en type spørsmål som er for omfattende for korte svar i denne spalten, dessverre.
Roar Solheim (01.12.2010)
Meiseboller
Hei !
Har foret fuglene flere plasser i et års tid, og har alltid foret med de samme meisebollene ( plantasjen )
Fuglene har tidligere vært helt ville etter disse.
Nå har jeg noen hengende utenfor,har hengt en ukes tid nesten urørt. Kjenner på de, og de er knallharde. Kan de fryse sånn at fuglene ikke klarer og spise av de, eller er det bare tilfeldigheter?
M.K. (01.12.2010)
Svar:
Meiseboller kan variere mye i kvalitet, og dersom de ikke er gode, kan fuglene la være å spise dem. Samme forhandler kan ha skiftet leverandør siden i fjor, og ha fått dårligere produkt til rimeligere penge, men kanskje til samme pris til forbruker (!). Det blir det jo bare frustrasjon av. Klag høyt og tydelig til forhandler dersom dere kjøper fuglemat som fuglene ikke vil ha. Uten tilbakemelding fra oss kunder fortsetter elendigheten!
Roar Solheim (01.12.2010)
Dna
Lurte på hvordan man kjønnsbestemmer fugler ved hjelp av dna
og om det finnes utstyr å få kjøpt,slik at man kan utføre testene selv?
N.N (01.12.2010)
Svar:
Tror ikke du kan gjøre dette selv - det må laboratorieutstyr til, men jeg kjenner ikke detaljene.
Roar Solheim (01.12.2010)