Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 353 til 43 377 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Informasjon om ringmerking
Hei! Vi har vært så heldige å få oss en Cuba Amazon.Men vi vet svært lite om dens historie.Den er ringmerket med følgende innskrift: 187 DF95H. Vi vil være svært takknemlige for hjelp med dette. Mvh Bente og Runar Faber
N.N (12.12.2010)
Svar:
Dette må du søke hjelp hos papegøye- og bufuglspesialister for. her svarer vi på spørsmål om ville fugler, og burfugler har vi derfor mindre kjennskap til. dette er sikkert et merke fra en eller annen oppdretter.
Roar Solheim (12.12.2010)
Ukjent for meg.
Hei. Kan dere fortelle meg hvilken fugl jeg hadde besøk av i hagen i sommer:)
Vennlig hilsen Jan R.
N.N (10.12.2010)
Svar:
Når jeg forstørrer bildet, ser det ut til å være en ungfugl av dompap!
Roar Solheim (11.12.2010)
Fôring med ris.
Hei, jeg leste i et av svarene om hva man kan fôre fuglene med at dere foreslo ris. Må man da ikke koke risen for at den ikke skal svelle i magen på fuglene? Er det ikke visse tørre matvarer som kan være farlig å spise for fuglene?
N.N (10.12.2010)
Svar:
Dette er sannsynligvis ikke noe problem, for fugl fordøyer maten veldig raskt. Men vi mangler dokumentasjon fra kontrollerte forsøk, og er egentlig litt usikre. Men når man hiver ut ris eller lettkokte havregryn, så ser en aldri fugler som ligger døde eller fordervet igjen pga matsvelling i magen.
Roar Solheim (11.12.2010)
Hvor varmt bør fuglen ha det?
Hei, jeg fant en dompap i dag som sannsynligvis hadde krasja i vinduet mitt. Nå er den i et bur med teppe over og kommer seg. (Den klarte ikke å fly)Håper den er klar til å fly om et par dager men i mellomtiden lurer jeg på hvor den vil trives best temperaturmessig. Ute er det for tiden mellom minus ti og femten grader, I gangen min er det pluss fem grader. Tenkte den kunne stå der for i stua er det jo sydentemperatur og da får den vel sjokk når den kommer ut igjen? Eller trenger den varme nå?
Jeg har dekket buret godt til så det ikke trekker på den.
Det virker som den kommer seg fint så jeg tror den er friskemeldt om et par dager.
mvh Eli
E.L. (10.12.2010)
Svar:
Gangen med noen få varmegrader er mer enn godt nok - ikke sett den i stuetemperatur.
Roar Solheim (11.12.2010)
Hva slags fugl?
Nå nettopp så jeg en fugl sitte i oppkjørselen min. Den hadde størrelse som en spurv, men var ikke en av de jeg noen gang har sett. Brystet var rustrødt og deler av hodet var i samme farge. Resten av kroppen var brun/grå/svart-aktig.
M.A. (11.12.2010)
Svar:
Vanskelig å si. Kan det ha vært en pilfink? (sjekk denne i fuglebok eller ved nettsøk). Et annet alternativ: Bjørkefink. Sjekk denne også.
Roar Solheim (11.12.2010)
Gråspett?
Er dette en gråspett hunn som besøkte fuglebrettet? Den hadde ikke noe rødt på seg. Beklager dårlig kvalitet på bildet, håper det går an å tyde likevel. Den spiste jordnøtter. Noe annet jeg kan servere den? Aust-Agder, et par mil fra kysten.
A. (11.12.2010)
Svar:
Ja, dette er en gråspett, og det ser ut til å være en hunn.
Roar Solheim (11.12.2010)
Stær
Det var med undring idag at min matstasjon for vinterfuglene, var okupert av stær ( 15 stk)!! Etter å ha slått opp i alle bøker jeg har, kan jeg nå skjønne at dette ikke er helt vanlig. Betyr det at de ikke har kommet seg avgårde eller at de syntes klimaet er greit nok. Det har ike vært stær på vinterplassen før. Det kan nevnes at det ble tidlig kaldt. 15 november, helt presist, kom kulden og den ligger her enda. Det jeg lurer mest på er ; er det noe jeg burde fore de med? De får epler, rosiner og litt nøtter, men det kamp om hvert eneste frø disse dagene. Huken og tårnfalken stikker også innom for servering....
A. (06.12.2010)
Svar:
Det hadde vært interessant å vite hvor i Norge dette er?
Det er ikke vanlig med flokker eller engang enkeltindivider av stær på forplasser nå om vinteren, og spesielt i vinter når det har vært kaldt lenge hittil i Sør-Norge (hvis da ikke dette er langs kysten lenger nordover??).Roar Solheim (09.12.2010)
Fuglekasse i Oslo
Jeg lurer på hvilken fugletype man burde lage kasse til i Oslo. Jeg ser det er en del forskjellige varianter av kasser man kan lage men er ukjent med hvilken type fugl som er mest relevant for et villastrøk i Oslo (Ekeberg omegn). Det er stort sett grønt i omerådet med hager og noen små skogsomeråder. Hvilken fugletype burde jeg bygge kasse til?
T. (06.12.2010)
Svar:
Rundt Ekeberg ville jeg ha satt opp standard småfuglkasser med 32 mm D inngangshull, noen stærkasser med 45 mm D inngangshull, og kanskje noen kasser til kattugle/skogdue/kaie.
Roar Solheim (09.12.2010)
Rotete svarttrost
Hei,
Vi har fått en svarttrost på fuglebrettet, og jeg har merket meg at den roter utrolig mye med maten når den spiser. Det kan virke som at for hvert frø den spiser går det 4-5 frø på bakken. "Vår" trost bruker nebbet sitt og liksom vipper ut frøene fra brettet så de faller på bakken, mens trostene hos mine besteforeldre gjerne sparker i maten.
Vet du hvorfor de gjør sånn?
M. (06.12.2010)
Svar:
De prøver nok å finne de beste eller lettest spiselige matbitene, og dermed roter de en del utover. Trostene søker i naturen mat på bakken, og særlig svarttrosten hopper mye omkring i løvskog og kaster blader og vegetasjon til side for å se etter mark og småkryp. Hvis du sitter stille når en svarttrost kommer på slikt matsøk, kan det faktisk bråke så mye at en kan bli lurt til å tro at det er et rådyr som kommer gående i skogen !
Roar Solheim (09.12.2010)
Rotter
Synes det er viktig og hyggelig med fugleforing. Har en fuglemater med solsikkefrø eller villfuglblanding, meiseboller og fuglebrett med brødrester.Har etterhvert oppdaget at rotter forsyner seg av det som fuglene søler. Er ikke interessert i å fore opp rotter og øke den bestanden. Finnes det noen spesielle fuglematere hvor man slipper søl?
L.K. (07.12.2010)
Svar:
Ikke fuglematere, men valg av fuglefor som gir lite nedfall på bakken. her må du prøve halve kokosnøtter og meiseboller (i metallnett). Hvis det er rotter i området, så er de der fra før, ikke i utgangspunktet på grunn av fugleforingen. Men reduksjon av nedfall er nok et gunstig tiltak. Solsikkefrø og andre korn/frøsorter er lite gunstig, for det gir mye nedfall på bakken.
Roar Solheim (09.12.2010)
Duer
Jeg skriver en liten bok om norwegian wood musikkfestivalen og under en konsert i 2000 kom det en due og satte seg ned ved Van Morrisons orgel. den satt her under hele konserten og så døde den på scena: var den syk i utgangspunktet eller døde den av lydvibrasjonene/musikken? hva tror dere?
T.S. (07.12.2010)
Svar:
Den var nok syk og skadet, og døde av det. Fugl pleier ikke å dø av lyd, og dersom lyden i utgangspunktet hadde hatt en dødelig virkning på fugl, så ville de aldri ha fløyet i nærheten av slike lydkilder.
Roar Solheim (09.12.2010)
vinterforing av småfugl
Mater småfuglene med frø og meiseboller gjennom vinteren,men prøver å unngå å fore skjærene.
Skal reise bort 2 uker i vinter og lurer på hvordan jeg skal få satt ut nok mat i den perioden. I dag spiser de 1 liter solsikkefrø pr. dag.
Vennlig hilsen
Randi Svebak
N.N (07.12.2010)
Svar:
Enten må du aliere deg med en god nabo, eller anskaffe en veldig stor solsikkeautomat, eller som siste alternativ henge ut mat som kan vare litt lenger. Halve kokosnøtter, fåretalg(fett) i metallnett, og delvis også meiseboller i metallnett, kan vare opptil 1 uke (kanskje mer for kokosnøtter).
Roar Solheim (09.12.2010)
For til ender
Hei!
Er det noe annet enn brød som man kan fore endene med nå i kulda? Ris, korn, havregryn, solsikkefrø u/skall etc.??
N.N (07.12.2010)
Svar:
Ris, korn, havregryn, kokte poteter oppsmuldret - alt dette bør kunne gå bra til andefugler, særlig gressender, gjess og svaner.
Roar Solheim (09.12.2010)
Kvinand
Har hørt at kvinanda sjekker etter hekkeplasser før de reiser sørover, så visst jeg setter opp en kasse nå på vintern er da sjangsene små får å få kvinand i kassa? (det er observert kvinand i området)
N.N (07.12.2010)
Svar:
Nå er det nok for sent for at kvinanda skal sjekke kassen i år, men du kan likevel henge opp nå, så er alt klart i god tid til våren.
Roar Solheim (09.12.2010)
vinterforing med havregryn
Kan jeg legge ut små havregryn Bjørn (gul pakke) på fuglebrettet nå i vinter? I dyrebutikken sier de nei,men i "fugleblader" står det oppskrift på meiseboller en kan lage selv og de er med havregryn.
A.B. (08.12.2010)
Svar:
Ja, lettkokte havregryn er helt topp. Bare for i vei.
Roar Solheim (09.12.2010)
fuglo-for
Har et lite problem som jeg tenkte kanskje du/dere kunne gi meg noen tips for å løse...tingen er at jeg nettopp har satt opp et foringssted på verandaen min...alt gikk fint de første par dagene..jeg hadde ''besøk'' av både kjøttmeis, blåmeis og (tror jeg) rødstrupe...men så ble stedet totalt overtatt av det jeg mener er gråspurv eller gulspurv....flokker på minst 10-15 stykker..og de ser ut til å jagge bort alt av andre arter....antar at problemet ligger i foret jeg legger ut, som er en blanding av: solsikkefrø
hirse
havre
hvete
den heter ''smart villfuglblanding''
håper dere har noen gode råd, enten angående foring, eller an
ndre metoder for å holde spurvene unna
K. (09.12.2010)
Svar:
Hvis du bare vil ha meiser, så er det fint å fore med kun meiseboller og jordnøtter (i metallnettingsrør). Villfuglblanding inneholder oftest en del korn, som blir spist særlig av gulspurv, men også gråspurv og pilfink. Du kan forsøke å legge ulik mat litt vekk fra hverandre, slik at de ulike fugleartene finner maten litt adskilt fra hverandre.
Roar Solheim (09.12.2010)
Fuglemating
Hei
Jeg er akkurat ferdig med julebaksten og har en del Delfiafett som jeg brukte til smultbaksten. Kan jeg lage meisboller av dette fettet eller må jeg kun bruke nytt fett?
N.N (09.12.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om dette betyr noe, men hvis det ikke har kommet masse salt i smulten, så tror jeg du kan benytte det.
Roar Solheim (09.12.2010)
Lager gjøken apelignende lyder?
For mange vil nok dette fortone seg som et merkelig spørsmål, men kan gjøken lage ape-lignende lyder? Bor ved kysten midt i Rogaland og har hver vår 4-5 gjøker som holder til i strømledninger og trær rundt huset vårt. I begynnelsen er det riktig så koselig, men det blir så intenst at det på det verste er et ork å være ute på terrassen. For all del, det er koselig med et yrende fugleliv, men når man har det så tett innpå, døgnet rundt (sett bort i fra noen få timer om natten) blir det rett og slett litt i meste laget. Har imidlertid hatt god anledning til å studere utseende og lyd nøye, både før, under og etter parring. Og flere ganger har vi opplevd at gjøken galer sitt velkjente ko-ko samtidig som vi innimellom hører noe som minner om ape-lyder. Selv er jeg overbevist om at det er gjøken som lager denne lyden. Har dere erfaring med dette? Kan det være andre fugler som lager disse lydene?
S. (07.12.2010)
Svar:
Ja, gjøken har andre lyder enn ko-ko. De kan nok minne om apelyder som du sier.
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Rovfugl
Hadde en uvant opplevelse på en av mine turer i skogen - tatt i betraktning at det er vinter. Så en rovfugl 06.desember, lys underside, spisse vinger, og ganske lang hale. Vingespenn på rundt 40-50 cm. Fuglen seilet i store sirkler rundt meg ett par ganger, uten å slå med vingene, for så å seile inn i skogen. Dette var i skumringen. Lokalitet trøndelag/skogsområdet/hogstfelt ca. 400 moh.
Noen ide om hva slags fugl dette kan være.
L. (08.12.2010)
Svar:
Jeg synes at dette høres ut som en hauk. Størrelsesmessig passer det med spurvehauk. Ta en titt på bilder av arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3716&vis=bilder. Merk at lyshet på undersiden varierer mye i forhold til lys (snø o.l.).
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Livslang partner?
Hei!
Jeg ser at spettmeisen har ett revir og én partner gjennom hele vinteren. Har de samme partner gjennom hele livet eller hender det at de bytter? Hvordan er det med de andre vanlige småfulgene,- er det noen av dem (kjøttmeis, bokfink, blåmeis osv) som har livslange partnere?
L.B.H. (09.12.2010)
Svar:
De aller fleste fugleartene har ikke livslange partnerforhold, og det gjelder også for de artene du nevner. Ofte har hanner en eller flere hunner i tillegg til "primærhunnen", og de kan snike seg til å parre hunner i andre parforhold også. Hunner på sin side lar gjerne andre hanner enn sin etablerte partner komme til om hun vurderer hannen til å være av god kvalitet. Når dette er sagt er det ofte slik at hovedpartneren (gjerne den første de etablerte seg med om våren) får mest oppmerksomhet gjennom hekkesesongen.
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Hjemmelaget fuglemat
Hvilken type fett er best hvis man skal lage fuglematen (boller)selv? Hvilke typer nøtter, frø er best?
M.N. (09.12.2010)
Svar:
Flott plantefett uten salt eller Delfiafett anbefales. De er tilgjengelige på vanlige daglivarehandler. Se forøvrig en knallgod oppskrift på fett"boller" her: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=750
Frode Falkenberg (09.12.2010)
Hvilken fugl
Tok et bilde av en fugl ute i hagen min. Trodde først det var en trost, men den har ikke det oransje nebbet. Så hva slags fugl er dette ?
H.N. (06.12.2010)
Svar:
Din første antakelse er nok rett. Dette er en svarttrost hann. Grunnen til at nebbet ikke er gult, er at den er en ungfugl - altså født i vår.
Frode Falkenberg (06.12.2010)
Lappmeis i finnmark
I følge flere artikler på slutten av 70 tallet, og utover 80 tallet har bestanden av lappmeis gått ned på grunn av intensivt skogbruk og lite død ved i skogen. I de siste årene har det vært store mengder bjørkemålere og liten høstmåler på finnmarksvidda. Jeg lurer på om invasjonen av målerlarver har hatt en positiv effekt på lappmeisbestanden i finnmark.
T.D. (04.12.2010)
Svar:
Dette kan jeg dessverre ikke svare deg på, jeg kjenner ikke forholdene godt nok. Kanskje noen lokale ornitologer i Finnmark eller Troms kan svare. Let etter lokalkontakter under hjemmesidene til NOF, og fanen organisasjon (www.birdlife.no).
Roar Solheim (05.12.2010)
Skadet Spurv
Hei:
Jeg plukket opp en skadet spurv for noen måneder siden... trodde den kom til å dø, men så kom den seg etter hvert... den spiser, drikker og bader seg... jeg vil gjerne slippe den ut i naturen (og det vil nok fuglen også), men den kan ikke fly. En av vingene hans henger litt på siden.
Jeg antager at den kanskje aldri vil klare å fly igjen. Tar jeg feil?
Og hvis jeg ikke tar feil, hvordan kan jeg gi den et godt liv i et bur?
A.J. (02.12.2010)
Svar:
Du må la fuglen prøvefly inne i et stort rom, hvor den ikke kan kollidere mot et vindu (da kan den fly seg i hjel). Hvis den ikke klarer å fly opp mot taket, så kan den nok ikke fly slik at den klarer seg utendørs. Da er alternativet enten å avlive fuglen, eller å forsøke å holde den innendørs (selv om dette er noe man strengt tatt ikke har lov til).
Roar Solheim (05.12.2010)
Nødvendig å skifte himmelretning på kasse?
Hei!
Jeg har flere kasser til perleugle hengende i sør eller sørvestlig retning. De er beiset med mørkebrun beis. I en bok om fuglekasser jeg nettopp har kjøpt står det at man ikke burde beise dem mørke og heller ikke henge dem opp mot sør på grunn av varmen.
Hvor alvorlig er dette, og vil det være særlig aktuelt for ugler som hekker relativt tidlig på sesongen?
Vil ikke fugler i naturlige hulrom få samme problem?
Når på våren vil perleugla være ferdig med hekkingen?
J.H. (02.12.2010)
Svar:
Lurer på hva slags bok du da har kjøpt, for dette er ren og skjær feilinformasjon! I Hedmark har fuglefolk beiset uglekasser i en årrekke, og aldri hatt problemer for uglene av den grunn. Det har heller aldri vært noe problem at kassene vender mot sør. I gode museår kan perleugler legge egg i februar-mars, og ha unger som forlater reirhullet i overgangen april-mai.,
Roar Solheim (05.12.2010)