Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 352 til 49 376 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien til varmere steder?
E. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (14.09.2006)
ravn
hvor har ravnen reiret sitt
N.N (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Reir i fjellet?
hvilke av disse fuglene kan ha reir i fjellet? snøugle, storskarv, heilo, lunde, ravn og boltit
D. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.Tore Reinsborg (14.09.2006)
hva spiser stokkanda
hva spiser stokkanda?
N.N (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Liten fugl ???
Jeg har observert en liten fugl i blomsterkassen.
Den er bare 3-4 cm lang, med langt tynt nebb, som den
tar nektar med. Den er grå-brun, og bakparten
ser ut som et hode med to store øyne.
Vet du hva dette er ??
J.O. (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Du har trolig sett en dagsvermer, m.a.o. ingen fugl. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165Tore Reinsborg (13.09.2006)
Stokkand
Hei!
Vi har fått et stokkand par i dammen i hagen.. Hva skal vi gjøre for å beholde dem?? Hva spiser de??
G.N. (12.05.2006)
Svar:
Hvis det har kommet et stokkand-par i hagen, er det ikke sikkert at de blir der så lenge. Stokkender stopper for å raste eller drive næringssøk på forskjellige steder, bla. slike dammer som du beskriver. En måte å få ville stokkender til å oppholde seg oftere eller over lengre tid i dammen, kan være å plante den til med vannplanter i kantene, da de vil kunne finne skjul og næring blant disse plantene. Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
Spørsmål om fugl
Hei, jeg skal skrive en oppgave om 2 fuglearter og har valgt sothøne som en av artene. Jeg finner veldig lite litteratur om denne fuglen, hva kommer det av? Har du noe forslag på hvor jeg kan innhente litt informasjon.
M. (12.05.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder du kan lese mer om sothøna:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=175
Videre vil bokverket "Norsk VinterfuglAtlas" utgitt i år fortelle deg mye om hvor du kan finne sothøna om vinteren i Norge.Tore Reinsborg (13.09.2006)
Våtmark
Hei!
Hva sier erfaringen om å bygge ei jernbanebru over et våtmarksområde? jeg antar jo at fuglene blir vettskremte i utbyggingsperioden. Når brua er ferdig; vil situasjonen da gå tilbake til normalen, eller vil brua gi varige endringer?
I så fall, hva slags endringer? Finnes det håndfast dokumentasjon i forhold til konsekvenser?
I.S.T.V. (04.05.2006)
Svar:
I anleggsperioden kan utbyggingen av jernbanebrua være negativt, særlig i hekketida. Hvor store negative konsekvenser som vil opptre, vil være avhengig av faktorer som tetthet av hekkende fugl, og hvilke arter som hekker der. I trekktiden vår/høst, vil det også kunne inntre negative konsekvenser i og med at rastende fugl kan bli forstyrret. Hvor store negative konsekvenser det vil bli i disse periodene, vil være avhengig av hvor mye fugl, og hvilke arter som raster der. Det finnes dokumentasjon som viser at utbygginger i forbindelse med samferdsel kan være negativt for fugl. Det finnes statlige retningslinjer for hvordan konsekvensutredninger skal gjøres, bl.a. i Statens vegvesen.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
norges minste fugl
hvem er norges minste fugl?
H. (29.08.2006)
Svar:
Norges minst fugl er fuglekongen. Les mer om den på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480 og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
alder på Ravn
Hei...Jeg lurer på hvor gammel en ravn kan bli..ca??
S. (06.09.2006)
Svar:
En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
Strandsnipa
Kan du si meg litt fakta om Strandsnipa?
K. (08.09.2006)
Svar:
Du finner masse informasjon om strandsnipa på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193 og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
Kolibri??
Hei, jeg var i Geiranger i helgen. Der gjorde jeg et opptak av noe som lignet veldig på en kolibri. Ser at spørsmålet ang kolibri i Norge er stilt tidligere, men opptaket som er gjort med digitalt kamera viser at dette kan ha vært noe annet enn en svermer.
Jeg lurer på om dere er interessert i å se nærmere på opptaket?
H.R.G.B. (20.08.2006)
Svar:
Jeg tar gjerne en titt på opptaket. Les forøvrig også denne artikkelen om disse dagsvermerne: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
Frode Falkenberg (21.08.2006)
Kolibri??
Hei,
Vi har en kaprifolbusk som blomstrer i hagen akkurat nå.
I dag så mamma og jeg en bitteliten mørk fugl - med like langt nebb som kropp - som hadde nebbet sitt inn i blomstene og drakk nektar. Trodde ikke vi hadde kolibrier i landet vårt (bor i Tønsberg)? Hva kan dette ha vært ?
K. (15.08.2006)
Svar:
Du har formodentlig sett en dagsvermer. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165
Frode Falkenberg (16.08.2006)
Måker
Hei, jeg lurer på en ting ang. måker. De er jo representert i forskjellige biotoper, som ved havet og i byen. Men maten de spiser vil jo være forskjellig da en måke som blir oppfostret ved kysten vil spise fisk og lære å fange fisk, mens en bymåke vil bli oppfostret på annen føde som er menneskeskapt. Mitt spørsmål er derfor: Vil en bymåke være like flink til å finne alternativ føde (fisk) på samme måte som en måke som er oppfostret ved havet?? Og har disse måkene forskjellige overvintringsplasser siden føden fra start av er så forskjellig??
M.I. (14.07.2006)
Svar:
Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.
Frode Falkenberg (14.08.2006)
hva skal jeg gjøre med svalen
fant en svale på ballkongen i dag, har gitt den insekter og vann, har den nå i et undulatbur, når vet jeg når jeg kan slippe den fri og hvordan gjør jeg det, er vel litt risikabelt å kaste den ut fra ballkongen hvis jeg ikke vet om den er klar for det. må den ha levende insekter som mat?
K.S. (13.08.2006)
Svar:
Sjekk ut om fuglen virker fysisk fin, med hele bein og fin fjærdrakt. Om den er det så bør du slippe den ut så fort som mulig. Om det er en tårnseiler du har funnet (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535), så klarer de ikke å lette fra bakken selv da de har for lange vinger. Om det er en svale, så burde den ha lettet av egen kraft om den var i form.
Frode Falkenberg (14.08.2006)
Hvilken fugl?
Da jeg syklet rundt på en øy utenfor mo i rana hørte jeg en høy lignende tuui! eller uui(vanskelig å si), så fikk jeg øye på en fugl i gresset. Første tanke var at det kanskje var en småspove, trur ikke nebbet var så langt som storspova selv om jeg ikke så den så lenge. Men i bøker og fugleluder på nettet har den ikke noe lignende lyd, heller ikke storspove men den har jeg hørt mange ganger, så hvilken fugl kan det ha vært?
T. (23.07.2006)
Svar:
Kan det ha vært en heilo? Uten ytterligere beskrivelse (størrelse, nebbform, farger o.l.) av fuglen så kommer jeg ikke så mye lenger enn det.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Fuglereir under takstein
Hei vi har hatt endel reir under taksteiene på huset. Vi skal nå sette opp "gitter" slik at vi stenger for fuglene under taksteinen. Når på året kan vi trygt montere opp slikt, for å være sikker på at det ikke er reir under der!
M. (09.08.2006)
Svar:
Om du gjør det i perioden mellom september og mars så burde du være innenfor en sikker periode. Det er viktig at du gjør det på dagtid, da fugler kan benytte slike hullrom for overnatting også.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
funnet fugleunge
jeg fant en spurvunge i nabokattens klør, og tok den inn.
den er 7-8 cm lang brun-grå og gult nebb.. lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre med den, det er mange spurvereder omkring, men jeg vet ikke hvor den hører til..
hva skal jeg gjøre med den??
K
K. (12.08.2006)
Svar:
Sett den ut i en tett busk der du fant den, så kan vi håpe på at den blir funnet igjen av foreldrene sine.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Eigerøy Fuglestasjon
Når er det best å gå til Eigerøy fuglestasjon får å kikke på fugler???
N.N (11.08.2006)
Svar:
Eigerøy er sikkert mest artsrikt i trekktidene, altså mai og september-oktober.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Pull eller juvenil?
Lurer på når en fugl går over fra å kalles pull til juv. I en beskrivelse av juv. står det at den er flygedyktig og bærer sin første ekte / komplette fjærdrakt, og enda ikke har skiftet ut noen av disse fjærene. Hva med unger som fremdeles har dun / dunrester, men som er flygedyktige og har en godt utviklet drakt, skal man kalle disse for juv, eller må alt dun ha forsvunnet?
A.C. (30.07.2006)
Svar:
Vanlig betegnelse på overgangsdrakter hos fugl er gjerne å integrere begge "draktene". Da vil det i dette tilfellet bli pullus som utvikler juvenil fjærdrakt. Siden fuglen er flygedyktig vil det trolig være mer riktig å si juvenil fugl med rester av pullusdrakt. Alle definisjoner er tøyelige, så du kan sikkert argumentere for annen bruk også.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Måser
Jeg har ei hytte på Hitra I Trøndelag. Der har vi i minst 6 år hatt besøk av en MÅSE som vert år ved påske når vi kommer, kakker på ruten og vil ha mat. Den er veldig tam,og er i enkelte situasjoner litt for nærgående.Det må jo være samme måse når han år etter år kommer og banker på ruten. SPØRSMÅL :Hvor gammel kan en måse bli ?
J. (17.07.2006)
Svar:
Når først en måse har blitt voksen (fire til fem år) kan de fort ble veldig gamle, gjerne over 15 år. Rekorden er det dobbelte.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Uglelyder?
Har den siste tiden hørt noen spesielle fuglelyder fra skogholtet (østlandet) der vi bor. Fra ca kl. 1900 til 01.00 høres pip/rop uavbrutt fra noen fugler. Disse blir besvart av en annen fugl, som låter nesten som en liten hund som bjeffer? Hva slags fugler kan dette være?
M. (22.07.2006)
Svar:
Jeg tipper at dere har hørt et kull med kattugler som lager kontaktlyder. Slagugla, en sjelden art i Norge, har også lyd som kan minne om hundebjeffing, men jeg tviler på at det er den du har truffet på.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Svaler
Hvordan drikker svaler vann?
E.S. (02.08.2006)
Svar:
Svalene får i seg vann både gjennom mat og ved å lande ved vannforekomster for å drikke. Seilere, som aldri lander på bakken, får sin væske gjennom maten.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
tårnseilere
vi hølder på med å rive et gammelt bryggerhus. Under taksteinen er det fremdeles noen få tårnseilerunger som ikke er flyvedyktige, men som er ganske store. Vil foreldrene finne sine unger igjen da reirplassen har blitt flyttet på? Har vi evnt. mulighet til å fore dem opp? Gode råd ønskes.
S. (04.08.2006)
Svar:
Om du kan vente med rivingen til ungene flyger ut så er det det beste. Det er veldig sannsynlig at foreldrene ikke finner tilbake til ungene om de blir flyttet på. Du klarer ikke å fore opp tårnseilerunger.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Kikkert
Hva er best 8 eller 10 forstørrelse i kikkert hvis man skal se på fugler??
N.N (08.08.2006)
Svar:
Det avhenger litt av hvor du skal titte på fugler. I skog passer en 8x bra, mens i åpne landskap passer 10x bra. Om du ikke har teleskop så ville jeg ha valgt 10x kikkert, da du tross alt får litt bedre forstørrelse, noe som kommer godt med på observasjoner på lang avstand.
Frode Falkenberg (11.08.2006)