Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 306 til 43 330 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Julenek
Heia!
Min kone var på torvet og skulle kjøpe julenek. Vi synes dette er en flott tradisjon. Når det er sagt så mater vi fuglene hos oss hele den kalde årstiden. Vi og mange med oss har hatt utfordringer med at fuglene ikke vil spise julenek. Jeg har da hørt at det er fordi nekene i dag blir pakket inn i plast. For meg så høres det ut som en logisk forklaring. De naturlige individene bortsett fra oss mennesker liker ikke slike "nymotens" greier. Det hun fikk til svar som årsak av de som solgte på torvet både forundret meg og skremte meg. For meg så virker dette "kjerringrådet" feil. Jeg ønsker bare å få vite deres mening. Når hun fortalte at fuglene ikke var noe særlig glad i å spise fugleneket så fikk til svar at da behandlet hun neket feil. Hun skulle sette neket på hodet i ei bøte med vann natta over. Da tenker jeg: Da vil kornet begynnet å svelle. Det gir kansje bedre fordøylse for fuglene - jeg vet ikke usikker. Vann og mat i kombinasjon det skaper mugg når temperaturen varier mellom 10 + og 10 - . Fuglene som alle andre vesner skal ikke spise muggen mat. Muggsporene er - kanskje spesielt i korn - meget giftige. Ved 10 - vil dette fryse. Fuglene må da bruke mye energi for å varme opp dette i sin lille mage. Det vil også være ekstra hardt for de og få av skal og komme inn til det spiselige. Ja, de trenger sikkert også vann så fuktigheten kan kansje være positiv. Ja, det både regner og snør ute, mens neket henger oppe, men snå og vann i så kort periode, preller av som vann på gåsa, når neket er satt opp riktig veg. Jeg er agronom utdannet og har i sin tid vært praktisk utøver av bonde yrket. Jeg er kanskje sånn middels interessert i fuglene. Nå når jeg ikke har dyr på båsen lengre synes jeg jeg kan vie noe mer oppmerksomhet til fuglene på brettet. Jeg håper på et oppklarene svar. Kanskje også dere har en forklaring på hvorfor fuglene ikke er noe glad i fugleneket lengre. Den gangen jeg var guttunge og dyrket egne nek, var ikke dette noe problem.
Med hilsen
Harald Aanensen, Sortland
H.A. (20.12.2010)
Svar:
Dette hørtes ut som et underlig råd, og jeg er helt enig - dette ville ikke jeg ha gjort. Men fugl kan vise total uinteresse i kornnek dersom det finnes mer fettrik næring å forsyne seg av i nærheten. Solsikkefrø, jordnøtter og meiseboller er mye mer energirik kost enn kornene fra et havrenek, og jeg mistenker at dette er en viktigere årsak til at kornnek kan forbli urørt, enn at det er noe galt med nekene.
Roar Solheim (20.12.2010)
Hvilken fugleart?
Takker for svar på mitt forrige spørsmål!
Her er enda en art jeg er usikker på.
Hvilken art er dette?
På forhånd takk!
mvh Adrian Grande
A.G. (19.12.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik, trolig ern ungfugl.
Roar Solheim (20.12.2010)
svale og fuglekasser
Hei! Jeg lurer på om det er mulig å bygge fuglekasser til svaler? Jeg finner ikke svaler blant fuglene som dere anbefaler på følgene link:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/smakasser.php#meiser
Er det en grunn til det?
C.B. (19.12.2010)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til NOF (Birdlife.no), se under tidsskrifter, og finn PDF-dokumenter av eldre nummer av bladet Fuglevennen. Der finner du bl. a. beskrivelse av kasser til tårnseiler. Det går også an å lage plattinger til både låvesvaler og taksvaler, og til og med kunstige murvegger med reirganger for sandsvaler.
Roar Solheim (20.12.2010)
Tar rotter fugl?
Under fuglebrettet i fjor våres så jeg fra blodspor at en fugl var blitt angrepet. Det var akkurat falt et tynt lag med snø, men ingen kattespor var å se noe sted. Derimot så jeg tydelige spor av både rotte og av fugl.
Dette skjedde i hjørnet av en bakgård på Sagene i Oslo. Kan det ha vært en rovfugl som sto bak, eller hender det at rotter tar småfugl?
A.T. (20.12.2010)
Svar:
Rotter er altetere, men jeg tviler på at de tar friske fugler, selv om det ikke fullstendig kan utelukkes. Tror det er større sjanse for at en rovfugl (spurvehauk, spurveugle) kan ha snappet en småfugl her.
Roar Solheim (20.12.2010)
Spurver som spretter ut alle solsikkefrøene
Hei
Vi forer med veldig mange sorter for, men i en "formaskin" har vi bare solsikke. Hele tiden kommer det spurv som bare sitter der og drar ut frø etter frø og kaster det ned på marken og den kan tømme ut hele maskinen på en kvart kg i løpet av en dag. For for spurv finner den 2-3 meter unna. Hva kan man gjøre for at spurven ikke drar ut alle solsikkefrøene? Har prøvd med forskjellige matere men med samme resultat?
J.P. (19.12.2010)
Svar:
Nei, her har jeg dessverre ikke noen sikre råd. Spettmeis kan også søle ut store mengder solsikke i jakt på de største frøene, som de flyr vekk med for å lagre. Hvis det er for plagsomt, kan du kanskje en stund forsøke å fore med andre fortyper enn solsikke (jordnøtter, meiseboller, halve kokosnøtter osv.).
Roar Solheim (20.12.2010)
død ørn
fant en ørn idag i skogen. Er et vanlig at den er på Tyri ,i Nome kommune,Telemark. Den så ikke skadet ut.
E.W. (20.12.2010)
Svar:
Dette er en ung kongeørn, og de kan dukke opp nær sagt hvor som helst. Sannsynligvis et sultoffer.
Roar Solheim (20.12.2010)
Gåsetrekk
For to dagar sidan,den 17.des.såg både eg og min mann,på forskjellige plasser,ein gåseflokk på 15-20 gjeser flyge over området her.Dei flaug lågt,i plog,og kakla seg imellom,som grågåsa pleier gjere.Er ikkje dette uvanleg seint på året-og kvar har dei vore no det har vore snø over alt?
G.E.K. (19.12.2010)
Svar:
Ikke godt å si hva slags gjess dette kan være, kanadagjess kan overvintre, det samme kan enkelte grågjess gjøre.
Roar Solheim (19.12.2010)
http://www.youtube.com/watch?v=wQvWPCBNIhA&feature=related
kunne disse kråkene ha drept ugla? vi får jo ikke vite hvordan denne videoen slutter
N.N (18.12.2010)
Svar:
Dette er en flokk kaier som mobber en tårnugle, så opptaket er ikke gjort i Norge. Tårnugla ser uskadet ut, og kan kanskje ha tatt til vingene og stukket av, men i slike tilfeller som dette kan det ende med at ugla blir drept av kråkefuglflokken.
Roar Solheim (19.12.2010)
Hvilken fugl?
Hei!
Takk for rask respons på mitt forrige spørsmål!
Her er enda en fugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art kan det være?
mvh Adrian Grande
A.G. (18.12.2010)
Svar:
Storspove, trolig en ungfugl, for nebbet ser litt kort ut.
Roar Solheim (19.12.2010)
Ukjente fugler
Det kom med feilt bilde i mitt spørsmål. Prøver igjen.
H.A.E. (19.12.2010)
Svar:
Laksender.
Roar Solheim (19.12.2010)
Ukjente fugler
Her er et bilde til
H.A.E. (19.12.2010)
Svar:
Dette er laksender, hanner.
Roar Solheim (19.12.2010)
Hvilken fugleart kan dette være?
Hei!
Denne fuglen spaserte mye nede ved vannkanten (ute ved havgapet) på utkikk etter mat.
Hvilken art kan dette være?
mvh Adrian Grande
A.G. (18.12.2010)
Svar:
En skjærpiplerke.
Roar Solheim (18.12.2010)
Hakkespettangrep på telefonstolpe
Hei!
Jeg er mye i Geiranger på Vestlandet og fotograferer fugler.
De siste årene har jeg observert noen store hull i en telefonstolpe. De er blitt større og større med tiden, og jeg har mistanke om at en hakkespett står bak.
Jeg har sett mange ulike hakkespetter i området: Grønnspett, Gråspett, Hvitryggspett og Dvergspett.
Hvilken art av de nevnte hakkespettene er det mest sannsynlig som står bak hullene i telefonstolpen?
Flaggspetten skal visstnok være vår vanligste hakkespett. Men jeg har aldri sett en Flaggspett i Geiranger, kan den finnes her?
Jeg vet det er usannsynlig, men kan det finnes Tretåspett eller Svartspett i Geiranger?
Takker på forhånd for svar!!
mvh Adrian Grande
A.G. (11.12.2010)
Svar:
Kjenner ikke svartspettens utbredelse i detalj på Vestlandet, men den finnes mange steder der det er barskog. Tror den har økt sin vestnorske utbredelse i de senere tiårene.
Roar Solheim (18.12.2010)
kartlegging
jeg skal kartlegge en liten tjønn med et rikt fugleliv. har du noen tips til hvirdan jeg kan gjøre det?
N.N (12.12.2010)
Svar:
Du må observere fuglene, og også lytte etter syngende fugler i april-juni - det er den beste tiden til å oppdage de fuglene som hekker i og rundt tjernet. Men det kan også hende at enkelte fugler bruker skog/vegetasjon rundt tjernet om vinteren, så o bservasjoner kan også være verdifulle fra denne årstiden. Du bør sitte stille og bruke kikkert + lytte etter lyder - da oppdager du flest fugler.
Roar Solheim (18.12.2010)
Hakkespettangrep på telefonstolpe
Hei igjen!
Sendte dere et spørsmål for noen minutter siden.
Ville bare tilføye at hullene i telefonstolpen er ganske store. De er omtrent like brede som telefonstolpen (diameter 15 - 20 cm), og det er ca 3-4 hull på samme stolpe (noen mindre hull også).
I tillegg er det hakket ut noen mellomstore avlange hull i veggen på en låve, ca 30 meter unna stolpen.
Kan dette være etter Svartspett?
Dette er som sagt i Geiranger.
mvh Adrian Grande
A.G. (11.12.2010)
Svar:
Dette er ganske sikkert hakking gjort av en svartspett. Stort sett er det denne arten som hakker hull i impregnerte stolper, og i alle fall når det er snakk om så store hull som her.
Roar Solheim (18.12.2010)
Spørsmål:
Hei, vi har en for oss ukjent fugl i hagen der vi legger ut mat . Den kan minne i størrelse og form om en skjære og vinge-og stjert er da også sort og hvit. Resten av fuglen er i besj-brun-rosa nyanser, lysere på magen og spesielt under nebbet. Den har et parti på hodet som er "spettet" i brunt og besjt. Videre har den en kraftig sort stripe ut fra nebbet, på begge sider,. et stykke nedenfor øynene. Kraftig halvlangt nebb.Det rare er at den som sagt nesten er like stor som en skjære. Har dessverre kun sett den fra vinduet og har ikke noe bilde.
T.W. (12.12.2010)
Svar:
Det spørs om du kan ha sett en nøttekråke - sjekk denne på nettet eller i fuglebok.
Roar Solheim (18.12.2010)
Kråkesamling
Utenfor min bolig i Incognitogaten i Oslo samler det seg en mengde kråker til "ting". De er helt stille, sitter tett i tett. Om morgenen er det et fenomenalt "bråk" i tinger. Hva er hensikten? Hva skjer?
T.M.M. (13.12.2010)
Svar:
Kråkefugler som kråke, kaie og kornkråke samles på felles natteplasser når de skal sove. Dette gir større trygghet for den enkelte fugl. Hønsehauk og hubro er nemlig ofte på jakt etter disse fuglene. Slike nattesoveplasser fungerer også som "informasjonssentral" for hvor det finnes mat. Fuglene ser hvilke individer som er mette og har funnet mat om dagen, og neste dag følger de andre etter disse individene til stedet der de spiste seg mette dagen før.
Roar Solheim (18.12.2010)
Snøugle
Hvordan var hekkesesongen for "norske" snøugler i 2010?
K. (14.12.2010)
Svar:
Ingen registrerte hekkinger i Skandinavia i 2010, men det betyr ikke at ikke ett eller annet par kan ha "lurt" seg unna. Men det var ingen konsentrasjoner av fugl, da ville vi trolig ha oppdaget det.
Roar Solheim (18.12.2010)
sjokoladekake
kan man mate fugler med sjokoladekake?
eller er det giftig for fuglene?
J.R. (14.12.2010)
Svar:
Tror ikke det er noe problem - fuglene pleier å spise det meste av kakerester, spesielt kråkefuglene!
Roar Solheim (18.12.2010)
Kattuglekasse i "kreative materialer"
Jeg aribeider med et kunstprosjekt med barn, der vi skal lage fuglekasser til kattugler i "kunstenriske" materialer. Hvilke materialer bør en unngå i forhold til fuglens "innemiljø"? En må selvsagt bruke materialer som tåler vann over lang tid, men utenom det - er det ting en må tenke på? Er farge viktig for fuglens trivsel?
U. (16.12.2010)
Svar:
Det viktigste er å bruke materialer av heltre. Ikke bruk trefiberplater av noen slag - de løser seg opp når de blir fuktige, og er dårlig egnet som kassemateriale.
Roar Solheim (18.12.2010)
Hvilken fugl?
Takker nok en gang for svar!
Har enda en art jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hva slags art er dette?
mvh Adrian Grande
A.G. (17.12.2010)
Svar:
Dette ser ut som en løv- eller gransanger. Beina er nokså mørke, men guloransje farge på undersiden av føttene er synlig, og jeg mistenker derfor at det er en løvsanger.
Roar Solheim (18.12.2010)
rovfugl på fuglebrettet
Hei.
-finner ikke fuglen i fugleboka... Den hadde sterk oransje øyne (rovfugl-øyne) Den var rustrød ved halsen og gråblå /mørk på kroppen. Ikke spesielt stor. Vi lurer:-) I boka ligner den mest en rødfalk, men så leste jeg at den ikke er observert i Norge... Vi er glade for hjelp.
C.K. (17.12.2010)
Svar:
Tror nok helst dere har sett en voksen spurvehauk hann - den stemmer med beskrivelsen, og det er også den eneste rofuglen til stede på denne tiden av året som passer med beskrivelsen.
Roar Solheim (18.12.2010)
Ukjente fugler
Fugler på vedlagte bilder er fotugrafert i Bergen nærmere bestemt Hammrekjønnet i Fana. Kammereten min som bor der sier han ikke har sett disse fuglene før.
H.A.E. (18.12.2010)
Svar:
Hei! Jeg kan skimte en laksand hann på bildet, og antar at det er denne arten dere er ute etter? Store deler av Kalandsvassdraget inkl. Hamretjern og Klokkarvatnet er tilfryst for tiden, og det har gjort at disse flotte fiskendene nå kan beskues på få meter i Hamretjern. jeg var selv å så de for noen dager siden. Her kan du se et bilde av en hann og hunn (fotografert i råken som du har tatt bilde av): http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=8449658&imageID=162632
Frode Falkenberg (18.12.2010)
Småfuglene har ikke vist seg
Bergen, Halhjemsmarka i Os.
Vi har matet fuglene i mange år, året rundt.
Etter den harde frostperioden for litt tid siden, er det bare en og annen svarttrost på besøk.
Frøs alle fuglene ihjel? Vi har aldri før opplevd et så totalt fravær av kjøttmeis, spettmeis, hakkespett og til og med sidensvans.
Hva har skjedd?
R.T.H. (18.12.2010)
Svar:
Sidensvansene trekker som regel videre når frukt og bær er spist opp i området. Men for de andre artene, så er det ikke mulig å si sikkert akkurat hvorfor småfuglene er fraværende hos dere nå. Fugl på forplasser varierer mye i antall, og ulikt fra sted til sted og ulikt i forhold til værendringer, så jeg har nesten helt mistet oversikten over hva som styrer disse endringene, og blir svar skyldig. Det er trolig for mange ulike faktorer som innvirker, slik at det sjelden lar seg gjøre å fastslå akkurat hva som innvirker på et bestemt sted og til en bestemt tid, dessverre.
Roar Solheim (18.12.2010)
Blåmeis
Er det blåmeis så langt nord som hamarøy kommune i nordland?
er sjangsen stor får at den hekker i fuglekasser her oppe?
N.N (06.12.2010)
Svar:
Blåmeisa opptrer også i våre nordligste fylker, men noe mer fåtallig enn i Sør-Norge. Jeg vil tro at muligheten for å få den i kasse er stor om den er der i hekketiden.
Frode Falkenberg (17.12.2010)