Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 247 til 43 271 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Sjekk av ugle-kasser-
Hei !
Har hengt opp 2 ugle-kasser som det forhåpentligvis kommer kattugler i etterhvert.
Lurer på om det er greit og bruke motorsykkel-hjelm når disse skal sjekkes? Eller blir det for "hardt"?
Hadde vært ypperlig med tanke¨på at både hode, nakke og øyne blir beskyttet, samtidig som en har god sikt gjennom visiret...
M.K. (02.01.2011)
Svar:
Det er best å bruke en tykk lue, skinnlue eller ullue. Hvis ugla flyr rett mot den harde hjelmen, kan den skade seg (selov om det ikke er veldig stor fare for at dette skal skje).
Roar Solheim (02.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Vi har de siste dagene hatt besøk av en fugl vi ikke har sett før, og som vi ikke finner i noen av fuglebøkene våre. Fuglen er ca så stor som en skjære, men litt kraftigere.
Kroppsform omtrent som en trost, men større.
Rustbrunt bryst, blågrå på rygg og hode. Hvit strupe. Svart og hvit ytterst på vingene, men med en blå langstrakt flekk. Svart, litt bred stjert. Ganske spisst, mørkt nebb. Korte bein.
Fuglen dukker opp der vi mater spurver og meiser om dagen, der ligger det en del korn, og fuglen sitter på bakken og spiser av disse.
Vi har sett den tre ganger de siste dagene, en gang var det to stk som var helt like.
Dessverre er fotoapparatet mitt defekt nå, så jeg har bare et par dårlige mobil-bilder... (Vet ikke om jeg får lastet opp bildene?)
Vi bor i Oslo, nær Sognsvann.
E.H.H. (02.01.2011)
Svar:
dU HAR BESØK AV EN NØTTESKRIKE.
Roar Solheim (02.01.2011)
Grågjess i vinter-Norge
Jeg skjønte ingenting i dag når jeg hørte de koselige lydene av grågjess i lufta. 19. november i Gol sentrum og minus 16 grader celsius. 12 stykker var det, i vanlig plogformasjon. Jeg trodde disse fuglene trakk sørover tidligere om høsten. Er dette vanlig, og hvordan klarer disse fuglene seg i den kulda?
H.L. (19.11.2010)
Svar:
Hvis dette virkelig er ville grågjess, så er det nok en gjeng som har blitt uvanlig lenge på stedet. Kanskje er det en liten flokk som prøver seg på overvintring?
Roar Solheim (02.01.2011)
salmonella blant fuglene
Jeg mater hele vinteren med solsikkefrø og av og til med litt annet, meiseboller og fyllte kokosnøtter. I vinter kjøpte jeg noen matere laget av tre, ei firkantet kasse med runde hull i og løst tak på toppen til fylling av frø. Men fra disse søler fuglene veldig slik at det blir liggende mye frø på bakken. Da spiser de jo i tillegg avføringen til hverandre, vel? Og i det senere er det blitt mange færre fugler her til tross for at det er like kaldt hele tiden, så jeg frykter at de kanskje har dødd av salmonella. Spesiellt finkene er borte. Er den sykdommen veldig utbredt? Jeg bor i Vardal i Gjøvik kommune.
P.O.K.2.G. (02.01.2011)
Svar:
Mengden fugl på forplassen varierer ofte mye, og med plutselige endringer. Dette har som regel ikke noe med salmonellasmitte å gjøre. Når salmonella herjer, ser du som regel syke fugler på stedet. Men med hensyn til frøsøling, så lar det seg gjøre å finne bedre automater. Kikk i Fuglevennen bladene (du finner eldre blader som PDF-dokumenter på hjemmesidene t6il NOF: Birdlife.no), der ser du kanskje noen tips.
Roar Solheim (02.01.2011)
Klistremerker mot fuglekræsj
Hei
Hvor skaffe klistremerker. Etter ei romjul med stadige kræsj, ønsker jeg å kjøpe slike. Har tidligere hatt slike. Ønsker både røde og svarte, da det er både gjennomlysning og speiling,
E.B. (02.01.2011)
Svar:
Kontakt firmaet til NOF: Natur og Fritid, på Lista
tlf 38 39 35 75, de har slike.Roar Solheim (02.01.2011)
hei folken:)
har 3 kanari fugler, også endelig 2 av dem har laget reire ferdig. men det ser ut at hu forventer noe annt, og jeg kan ikke mye om dem, spørsmålet mitt er : er det noe mer dem trenger for å legger egg? er det noen som kan forklare meg det?? hilsen zana Drammen
Z. (01.01.2011)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (01.01.2011)
Ugle i Buvika
Jeg har skrevet en del spørsmål, med samme overskrift som denne. Takk for svar.
Var idag oppe ved kassen og jeg antar at individet fløy ut rett før før jeg ankom kassen. Inne i kassen var det ferske gulpeboller som er rundt 5cm, og avlange.
Mange av musene som lå inne i kassen var nå spiste, og det var også kommet flere. Det hadde faktis også blitt fanget en Gråsisik som lå inne i kassen.
Som sagt, så henger kassen 4m over bakken, i ett tett kratt av grantrær, og den har et innflyvings-hull på 140mm.
Er dere sikker på at det fortsatt er Spurveugle? Hamstrer ikke kattuglen om vinteren? Og hva med Perleugle eller Hornugle?
Jeg planlegger og sette opp et kamera ved siden av for å finne ut hvilken art det kan være.
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige er faktisk spurveugle. Men hvis du setter opp kamera, vil du få sikkert svar.
Roar Solheim (01.01.2011)
mat til småfugler
Kan jeg lage mat til småfuglene av brukt smult,og brød som jeg har fått hos bakeren ?
H.H. (01.01.2011)
Svar:
Ja, det er helt OK.
Roar Solheim (01.01.2011)
Sjeldent besøk
Idag, på årets første og svært vindfulle dag, landet to fugler jeg ikke har sett tidligere på bakken ved fuglebrettet. De forsvant raskt igjen, så jeg rakk dessverre ikke å få frem kameraet.
Fuglene var helt hvite med sorte vinge- og halefjær. Lang, slank kropp og litt større enn meisene her. Forholdsvis lite hode. Todelt hale med v-form.
Jeg har tittet på fuglebilder, men finner dem ikke. De kan minne om stjertmeis, men ut fra bilder jeg finner ser mine gjester ut til å være større enn stjertmeisen og med lengre vinger og lengre slank kropp, ikke bare den lange halen jeg ser på bildene av stjertmeisen. Disse hadde bare lange sorte fjær ytterst på vingene, ikke hele vingen som jeg ser på stjertmeisbildene. De hadde heller ikke stjertmeisens mørke nakke, og det var ingen andre fargetoner i fjerdrakten deres.
Hvilken art kan dette være?
N.N (01.01.2011)
Svar:
Sjekk om du kan ha sett snøspurv.
Roar Solheim (01.01.2011)
FORING UTENFOR BOLIG
Hei! Jeg har i mange år foret småfugler utenfor egen bolig. Jeg bruker både nøtter, mandler, korn, brødsmuler og fett. Meiseboller, som kjøpes i butikk, har jeg mye brukt. Der som jeg nå bor, oppsøker fuglene sjeldent meisebollene, men det har hendt de spiser litt. I alle fall har jeg kontinuerlig mat tilgjegelig. Siden de kjøpte meisebollene ikke synes å være populære, har jeg laget mine egne etter oppskrift fra internett. Den første bollen ble meget raskt spist. Den neste har nå hengt ute i flere uker med nesten ingen fuglebesøk. Jeg har i tillegg lagt ut flere steder rundt huset mat som ikke blir tatt. Det er svært lite småfugl å se, og maten røres ikke. Her er ikke dyr eller mennesker som kan uroe eller forstyrre matspisingen. Jeg stiller meg svært undrende til at fuglene ikke rører maten tross vinterlige forhold med kulde og snø. Finnes en fornuftig forklaring? Beste hilsen Tormod Engedal
T.E. (31.12.2010)
Svar:
Desverre, jeg har gitt opp å prøve å finne forklaringer på alle de underlige observasjonene av når fugl er til stede, og når de mangler på forplassene. Det er rett og slett for mye variasjon i dette til at jeg klarer å se entydige mønstere.
Roar Solheim (31.12.2010)
Hva er dette?
La ut mat i en stor isboks, i utgangspunktet for rådyra, men fikk besøk av denne fuglen. Den er stor som en trost, satt lenge og spiste. Det har vært rundt 10 kuldegrader i lengre tid.Kan det være en duetrost? Observert i Sarpsborg,nær skogskanten
N.N (31.12.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (31.12.2010)
spurveplage
lurer på om det kan fungere å spille av rovfuglskrik eller å montere fek en kunstig spurvehauk i en stall for å holde uønskede småfugler borte? dette for å fjerne en stor potensiell smitteoverføringskilde. vet noen om dette har blitt prøvd eller om det kan fungere?
N.N (31.12.2010)
Svar:
Slike effekter har begrenset effekt. De virker kanskje bra til å begynne med, men så finner fuglene ut at det ikke dreier seg om en reell fare.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fjellvåk i desember?
I dag (30.12.2010) så jeg to rovfugler sirkle ved Storevann nedenfor Skogshorn i Hemsedal. Mener det må ha vært fjellvåk, men hadde ikke med kikkert. Undersiden var mørk, men jeg kunne ikke se klart tegningen. Kan det være et par som har overvintret, eller var det ørn?
K. (30.12.2010)
Svar:
Det er lite sannsynlig at noen våker overvintrer i Hemsedal, og særlig ikke denne vinteren, som hittil har vært veldig hard. Det mest sannsynlige er at du har sett to kongeørner. Hvis de var veldig mørke, kan dette ha vært to voksne fugler i et par.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fuglefjell
Hvilket fuglefjell i Norge er det mest kjente? Hvilket fjell er det flest fugler på?
Når på året bør man dra til et slikt fjell?
M.K.D. (29.12.2010)
Svar:
Det finnes flere gode fuglefjell langs kysten, fra Runde til Finnmarkskysten. Det lettest tilgjengelige fra Sør-Norge er Runde, hvor man kan kjøre ut til øya. I overgangen april-mai er det fint å besøke Runde.
Roar Solheim (30.12.2010)
Kjøttmeisvariant?
Vi har flere ganger i vinter observert en kjøttmeis (definitivt ikke granmeis eller blåmeis) som har et hvitt/lyst felt i nakken, ca. 2 cm langt, 0.5 cm bredt, fra den klassiske ryggfarven og oppover. Er dette en naturlig variant eller kan det være resultatet av en krysning?
D.E.B. (30.12.2010)
Svar:
Forsøk å få tatt et eller noen bilder av denne fuglen. Hvit nakkeflekk er vanligvis typisk for svartmeis, men jeg tviler på at denne arten ville kunne krysse seg med kjøttmeis. Kanskje er det bare et fargeavvik hos en kjøttmeis.
Roar Solheim (30.12.2010)
Gulspurvinvasjon
Finnes det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt gulspurv fra forplassen? Er det mulig å gjøre opphold i matingen nå midtvinters i håp om at spurvene drar videre, uten at de andre fuglene tar skade?
Fuglebrettet og forplassen på bakken har gitt mye glede denne vinteren. På brettet har jeg hatt kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, spettmeis og ett og annet besøk av dompapp, ekorn og nøtteskrike. Flaggspetten har forsynt seg av smør uten salt og melk som jeg har hengt ut i nett etter meiseboller, og den har tatt brød og frø på bakken. På bakken har jeg på tre adskilte forplasser hatt fire nøtteskriker, elleve dompapp, gråsisik, bjørkefink, bokfink, pilfink, fire svarttrost og noen få gulspurv. Det har vært i stort sett fredelig, og jeg har kunnet sitte ute få meter fra fuglene.
Men nå i julehelgen ble jeg altså "innvadert" av en gulspurvflokk som stadig øker i antall. Jeg vil tro at det snart er snakk om nærmere hundre individer. Og spurvene skremmer de andre fuglene bort. Når flokken lander og letter i ett sett, finnes det ingen andre fugler som våger seg frem. Først forsvant finkene og sisiken, deretter ble dompappene ferre for hver dag. Nå er det bare en trost som gjør et par lettskremte forsøk igjen, utover noen få meiser. En og annen dompapp lander, men blir skremt avgårde på sekundet igjen.
Jeg har forsøkt å dele korn og frø i separate "hauger", men spurvene lander overalt hele tiden. Kan jeg bli spurvefri?
N.N (30.12.2010)
Svar:
Dette var et høyst uvanlig spørsmål, og et uvanlig "problem". Jeg ville ikke ha forsøkt å endre hvordan småfuglene reagerer på hverandre, men bare akseptert den uvanlige situasjonen for øyeblikket. Tror ikke gulspurvene blir værende hele vinteren. Men du KAN forsøke å fore dem med havre fra en forbøtte (se eldre nummer av Fuglevennen) på den andre siden av huset.
Roar Solheim (30.12.2010)
Ugle i Buvika
Jeg hadde skrevet litt feil i det forrige innlegget. http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=13158
Faktis var innflyvningshullet 140mm, og selve kassen henger 4,5 meter over bakke nivå. Jeg kan ikke huske å ha sett, eller å ha hørt Spurvugle her i området.
Hva er forresten de små brune merkene som er på bilde? Er det gamle inntørkede mus, eller er det gulpe boller?
Like ved kassen er det ett lite område hvor det er åpent, jeg har hengt en meisekasse der, og jeg bør vel flytte den så ikke fuglene blir tatt med det samme av uglen, når det er noen som flytter inn ikkesant?
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Denne fuglekassen er helt sikkert brukt av kattugle. Den vil ha hullåpninger på over 10 cm i diameter. Spurveugla vil ha hullstørrelse mellom 4,5 og 5 cm.
Jeg fikk ikke opp ditt bilde, men det er sannsynligvis gulpeboller du har sett, men det kan også være inntørkede mus. Når det lir litt utpå nyåret kan du ut og lytte etter ugler på kveldene. Jeg vil nok tro du kan høre både kattugle og spurveugle i ditt område, kanskje også den største ugla, hubro!Morten Ree (29.12.2010)
skjære?
Finnes det nøtteskrike eller skjære i Canada? Samme som i norge?
K. (26.12.2010)
Svar:
"Vår" skjære finnes i Nord-Amerika, men ikke nøtteskrika. Men det finnes andre, tilsvarende arter av blå "skriker" i Canada.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hva kan dette være ?
Hei
Fant dette merket i et tre i nærheten av vårt hjem på Disenå, Odalen.
Merket er gjort ca 10-15 cm over bakkenivå.
Vi antar at dette er en fugl, noen ide om hva det kan være ?
J.E.E. (28.12.2010)
Svar:
Sannsynligvis har en svartspett hakket seg inn etter stokkmaur.
Roar Solheim (29.12.2010)
Svarttrost
Hei, Jeg bor midt i Oslo og en Svarttrost har flyttet inn på terrassen min. Den kommer allerede ved 7-tiden om morgenen, mens det ennå er mørkt. Setter/legger seg på bordet ute og virker ikke å være alt for redd. Den flyr ikke før jeg er helt nær bordet. Har vært ute med brød til den som den spiser, men lurer på om det er noe annet jeg kan gi den. Noe mer næringsrikt?
E.R. (29.12.2010)
Svar:
Trostene er veldig glade i frukt, og overmodne, myke epler og pærer er veldigf bra. Legg ut litt på morgenen, så får trosten spist litt før frukten fryser. Syltetøy kan kanskje også gå an.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hønsehauk og kannibalisme
Hei, for et par uker siden oppdaget jeg en hønsehauk med et relativt stort bytte sittende i midt veien ned til gården. Jeg bor i Alvdal i Hedmark. Den flyttet seg ikke for bilen så jeg stoppet og gikk ut for å se hva som stod på. Da så jeg at byttet var en artsfrende av samme størrelse. Hauken flakset så et par meter ned i skogen med byttet. Seinere på kvelden lå den døde hauken oppspist i veikanten. Jeg regnet med at den andre hauken hadde gjort sitt og dratt sin vei men da jeg studerte kadaveret, flakset den opp bare et par meter unna og så skadet ut. Så ikke mer til den neste dag. Så spørsmålet er; er kannibalisme vanlig blant hønsehauk? Er det sannsynelig at hauken ikke stakk av når jeg kom fordi den var skadet? Trodde hauker var relativt sky fugler. Og et siste spm; tar hauker iblant kjæledyr som små hunder og katter? Takker for svar!
A.S. (28.12.2010)
Svar:
Det kan nok skje at en hønsehauk tar en artsfrende, men dette er ikke så vanlig. Kanskje var den ene skadet, og dermed lot den til å være et lett bytte for den som drepte den. Kjenner ikke til at hønsehauk har forsøkt seg på katter eller små hunder - det er det som regel bare kongeørn som prøver på, og da er det som regel snakk om utsultede ungfugler.
Roar Solheim (28.12.2010)
Hvordan komme opp og ned i trær uten besvær?
Hei!
I forbindelse med opphenging og inspeksjon av fuglekasser i høye trær kan det være tungvint å dra med seg en stor stige langt inn i skogen. Er det mulig å bruke stolpesko for å komme kjapt og enkelt opp i trær, eller kan dette bare brukes på glatte stolper? Er det eventuelt andre hjelpemidler utenom stige man kan bruke?
J.H. (28.12.2010)
Svar:
Jeg har forsøkt stolpesko for 40 år siden. De lar deg komme opp i trær uten greiner, og uten stige, men de har et par store ulemper. De lager sår i trærne, og det er ikke bra. Bruker du dem i bartrær, så vil dette føre til at stammen blir kvaeklissete, og det blir svært ubehagelig å klatre opp neste gang du skal kontrollere en fuglekasse. Jeg sluttet å bruke dem av disse grunner, og bruker i dag kun sammenleggbar stige som jeg bærer på en ryggsekkmeis (type Zarges). Det finnes også uttrekkstiger som er enda lettere enn de sammenleggbare, og en slik anbefales framfor stolpesko.
Roar Solheim (28.12.2010)
Avføring
Tisser fugler? eller forsvinner det med skiten`? Har tenkt på det lenge, og jeg har en Dvergpapegøye.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Fugler skiller ut urin, men det kommer ut sammen med ekskrementene. Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre. Fugl har felles åpning for urin, eksrementer og kjønnsceller (egg fra hunnen). Denne felles åpningen kalles en kloakk.
Roar Solheim (28.12.2010)
Når tid jakter ørnen?
Jeg lurer på om ørna jakter om kvelden, eller når det er mørkt eller skumring? Kan den se i mørket?
Har også hørta at den ikke slår ned på byttedyr hvis det er busker og kratt der. Er dette riktig?
E. (27.12.2010)
Svar:
Kongeørn jakter ved hjelp av synet, og må derfor ha dagslys. men den kan nok jakte i svak belysning morgen og kveld. Den kan slå ned mot et byttedyr som er delvis sjult, men den kan ikke slå ned inne i et tett kratt - den slår vanligvis byttedyrene sine i lufta (fugl) eller på åpen mark (harer og mindre pattedyr).
Roar Solheim (28.12.2010)
Tårnfalk - Spurvehauk - Hønsehauk
Hei
Gikk en tur før idag, da jeg plutselig ble overrasket da jeg så noe som jeg var ganske sikker på at var en Tårnfalk. Jeg antar at den spiste noe, men ble skremt vekk da jeg plutselig kom gående inne i skogen.
I flukt hadde den knekk på vingen, og etter min mening en ganske lang hale/stjert. Den virket ganske gyldenbrun. Kan ikke beskrive lyden den laget, men den svevde ganske mye, og det var ikke mange vingeslag. Har sett en Spurvehauk før, og den hadde ganske lik flyve stil, men den lignet ikke like mye på en Spurvehauk.
Det var ganske tett granskog som den fløy ut av. Hendelsen fant sted på Ilhaugen, i Buvika, i skaun kommune, i Sør trønderlag.
Ps: er ikke serlig flink når det gjelder størrelse beregning, men jeg tror den var rundt 40cm. Pen fugl.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Beskrivelsen din av fuglens oppførsel, samt tiden på året, tyder mest på at dette har vært en spurvehauk. Tårnfalk er ikke spesielt vanlig her om vinteren.
Roar Solheim (28.12.2010)