Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 166 til 43 190 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Spurvehauk
Jeg mater fulgene ved huset og har som regel masse fugler på besøk. Mest kjøttmeiser, noen blåmeiser, og av og til dompapp, grønnfink og noen til. Nå i det siste også fast besøk av en spurvehauk.
Vet du hvor mange kjøttmeiser (feks) en spurvehauk spiser på en dag? Vil helst ikke jage vekk spurvehauken heller, den trenger jo også mat. Men lurer på hvor stort innhogg i bestanden den egentlig gjør ved fuglebrettet?
A. (09.01.2011)
Svar:
Tror ikke en spurvehauk tar mer enn en småfugl per dag, og det er dersom den klarer det. Sannsynligvis klarer den ikke å ta en småfugl per dag fra samme forplass - det går nok lenger tid mellom hver gang den lykkes på samme sted.
Roar Solheim (12.01.2011)
Liten fugl, likner på gulspurv
Denne fuglen kom på fuglebrettet i januar. Det har vært veldig kaldt i vinter. Den likner en gulspurv, men har litt for lite nebb. Og fuglen er en god del mindre enn en kjøttmeis, mer på blåmeisstørrelse. Den er tydelig gul på ryggen. Den var veldig uredd, og flyttet seg ikke selv om mange større kjøttmeiser kom og ville spise av brettet. Den satte seg midt i fuglematen og mumset i vei.
O. (08.01.2011)
Svar:
Bildet viser en grønnsisik hann. Les mer om grønnsisiken på: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=59. Arten er en vanlig gjest på foringsplassen: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?or_id=3972&c=hagefugl&vis=arter&aar=2010 (kart over områder der arten ble funnet under Hagefugltellingen i 2010).
Frode Falkenberg (09.01.2011)
Hvilken fugl - med rosa spettet bryst?
På foringsplassen vår (i nærheten av naturreservat!) i Ås, hadde vi idag (6. januar) et raskt besøk av en (for meg) ukjent fugl.
Fuglen satt like utenfor vinduet vårt. Den minnet om pilfink/gråspurv, omtrent samme størrelse, farver og tegninger - MEN med fullt av rosa flekker/spetter på bryst/mave. Hva kan dette ha vært?
Dessverre var jeg litt for sen til å prøve å fotografere.
PS. Ved oppslag i en eldre fuglebok (Bokklubbens.., 1980) ser jeg en fugl med tilsvarende rosa spetter - rustspurv - men den ser ut til å ha tilhold fjernt fra våre himmelstrøk.
L. (06.01.2011)
Svar:
Av og til dukker det faktisk opp langveisfarende, uvanlige gjester på forplasser, men i dette tilfellet er det ikke mulig å si noe uten å få fotodokumentert fuglen. Kanskje kommer den tiulbake, ha kamera klart.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hvordan .unngå at småfuglene overnatter og skitner ut terassen.Bor i blokk. fuglene setter seg på markise stengene.
P. (05.01.2011)
Svar:
Du må i så fall blokkere slik at fuglene ikke kommer til og kan sette seg på markisestengene.
Roar Solheim (06.01.2011)
Fugledød
Har du, Roar, noen tanker om hva som kan ha forårsaket fugledøden i USA og Sverige, som det har blitt rapportert om i media de siste dagene?
N.N (06.01.2011)
Svar:
Nei - her er det uinteressant å spekulere inntil det kommer rapport fra obduksjon av de døde fuglene. Men kaieflokken i Sverige kan jo faktisk ha blitt forgiftet, f. eks. dersom de har spist rottegift på en fyllplass, så i det tilfellet finnes mange naturlig, mulige forklaringer. At fuglene i USA skal ha blitt skremt av fyrverkeri har jeg liten tro på, da skulle vi ha sett tilsvarende hendelser oftere og mange andre steder.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hva slags fugleunge er dette
O.K.S. (06.01.2011)
Svar:
Dette er en ungfugl av en av de store måkene. De er vanskelig å skille, men bildet viser en sildemåke.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (06.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Hei!
Den fuglen du ser i forgrunnen på bildet, hvilken fugl er det?
C. (05.01.2011)
Svar:
Gulspurv: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=64
Frode Falkenberg (05.01.2011)
Foring med melorm
Hei!
Et lite tips hvis man vil fore med melorm: Kjøp en god neve og ha de i et plastterrarie med f.eks sagflis og havregryn. Fôr de med appelsin (for fuktighet), eplebiter, gulrot, salat osv. Etterhvert blir de melbiller og ikke lenge etter blir nye babymelormer født. Innen neste vinter har man en god avling! Har selv store mengder melormer som snacks til tarantellaene mine. Skal prøve å legge ut til fuglene også ;)
E.O. (04.01.2011)
Svar:
For den som ikke har motforestillinger mot slike småkryp, så er dette en fin ting å gjøre. Legg ned pappkartong lagvis (bølgepapp), mel, brødskorper og lignende, samt eplebiter slik at larvene får fuktighet. Slike melbillekulturer er ekstremt hardføre, og lette å holde i gang.
Roar Solheim (04.01.2011)
fuglekasser
Hei. Jeg har et spørsmål ang fuglearter og fuglekasser. Jeg MÅ plassere to fuglekasser sammen i en stolpe (veldig nærme hverandre), og tenker at den ene skal være tilpasset svarthvit fluesnapper. Mitt spørsmål er hva anbetaler dere at jeg skal gjøre av tilpasninger til den andre fuglekassen slik at det blir brukt. jeg har forsøkt å finne informasjon om hvilke fugler som kan være sammen på internett, men det er vanskelig å finne klare svar og mye er forvirrende. Bør jeg tilpasse fuglekasse nr.2 til en annen type fugl, i tilfelle hvilken type? Eller bør begge være tilpasset svarthvit fuglesnapper?
Jeg håper dere kan gi meg et svar. jeg er kjempe takknemlig og dette vil hjelpe meg mye!
C.B. (04.01.2011)
Svar:
I dette tilfellet ville jeg ha satt opp en stærkasse (hulldiameter ca 4,5 cm) og en småfuglkasse (hulldiameter ca 3,2 cm), som kan gå til svarthvitfluesnapper, kjøttmeis og blåmeis.
Roar Solheim (04.01.2011)
Utsetting av tamfugler
I et ferskvann her på stedet satte jeg ut tre Rouenender for noen år tilbake, til stor glede både for meg og oppsittere rundt. De var voksne på det tidspunkt jeg satte dem ut . Har lyst å gjenta dette , men ser en viss fare i å sette ut relativt unge and /gåsunger . Tenker på dette med rovfugl og rovdyr , skjønt faren er jo tilstede selv for voksne fugler. Gjess har vært satt ut i samme vann flere ganger før av andre så langt tilbake som til min foreldregenerasjon, med godt resultat . Så kanskje gjess ville være å foretrekke fremfor ender ? De er jo også bedre rustet til å holde rovvilt unna , vil jeg tro. Kommentar ?
Hilsen Per Beverfjord
N.N (04.01.2011)
Svar:
Utsetting av fugler i naturen, enten tamme eller ville, er generellt ikke tillatt! Slike spørsmål må tas opp med miljøvernavdelingen i det aktuelle fylket, Fylkesmannen.
Roar Solheim (04.01.2011)
Spm og fuglekasser om vinteren.
Hei!
Er det en god idé å bruke fuglekasser som fôringsautomater om vinteren, slik at de kan fungere både som fôrstasjon og/eller overnattingsplass fram mot våren, eller er det noen ulemper ved dette?
N.N (04.01.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke noen god ide. Da vil fuglekassene stoppes til med matrester, og foret får ikke fuglene til å velge kassene som hekkeplass.
Roar Solheim (04.01.2011)
Hvilken fugl?
Fant et gammelt bilde på data'en min.
Bilde er veldig utydelig, og det er tatt oppe ved kistefjell, fra sist vi var til dere.
Vis du ser nøye på fuglen, så ser du at den er litt rødlig i brystet.
Hva kan det være?
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Dette ser ut som en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.01.2011)
Mange fugler? Ved Skodjevika på Sunnmøre
Dette blir et langt innlegg. På min foringsplass er det mellom 15 og 20 arter. Jeg ramser opp: Nøtteskrike, Gråspett,Flaggspett, Svarttrost, Kjernebiter, Dompap, Grønnfink, Bokfink, Bjørkefink, Gulspurv, Grønnsisik, Gråsisik, Spettmeis, Kjøttmeis, Blåmeis, Svartmeis, Løvmeis, Granmeis, Rødstrupe. Pluss noen andre arter av og til. Til foring blander jeg en bøtte med: 1250 g solsikkefrø, 1000g knust meisebolle, 375g jordnøtter, ca.200g med feks delte mandler eller nøtter, solsikkekjerner, kokosmasse, 4-korn, havregryn, brødsmuler.
Det går med minst 3 slike blandinger i uka. I tillegg 3 til 4 meiseboller på 500g hengt opp i trær. Der henger også fleskesvor (fra skinkestek på tilbud). Og til slutt går det med rundt 3kg kyllingkraftfor fra Felleskjøpet. Det må da være ganske mange fugler for å fortære alt dette? Noen ide om hvor mange?
J.G.S. (03.01.2011)
Svar:
Dette var da voldsomt, jeg summerte det hele til minimum 13 kg fuglemat i uka. Flere av de fugleartene du nevner er typisk flokkfugler, så det er vanskelig å si hvor mange fugler du har totalt, men sannsynligvis over 100. Den siste helga i januar er det Hagefugltelling over hele Norden (følg med på www.fuglevennen.no). Du får bli med på dette å gjøre et forsøk på selv å telle opp dine fjærkledde venner!
Morten Ree (04.01.2011)
Ny på fuglebrettet
Vi har fått besøk av en fugl med grå/svart kam - hvit stripe og grå mage, brun hals, sort rygg. Hvit og sort hvit stjert.
I vanskelig lys i mørketia kan det se ut som den er brungylden i fargen mot rødt.
På størrelse med dompapp og flyr med krappe raske vingeslag.
Denne har vi bare sett vinterstid og de er mange i flokk.
K.A.B. (12.12.2010)
Svar:
Du har hatt besøk av en flokk sidensvans. Se bilder og les om sidensvansen på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832&vis=bilder
Morten Ree (04.01.2011)
Kan musvåk ta katt?
Første nyttårsdag, ved 11-tiden fant vi vår 7 år gamle katt halvt oppspist. Jeg hadde tidligere på morgenen observert to ørnefugler- som jeg antok var musvåk, tett på hus og gårdsplass. Alt tydet på at fuglene hadde tatt den: merker i snøen etter vingeslag store vinger. Katten hadde fuglefjær i poten.
I.L.P. (03.01.2011)
Svar:
Hvis du har tatt vare på fjærene, så send gjerne et bilde av dem med målestokk. Jeg har aldri hørt om at musvåk har forsøkt s3eg på å ta katt - det er veldig store byttedyr for en slik fuglk: Derimot er det langt mer sannsynlig at det kan ha vært en ung kongeørn som har forsynt seg - de kan absolutt forsøke seg på, og klare å ta, huskatter.
Roar Solheim (03.01.2011)
?
Så denne fuglen i , hva kan dette være?
Beklager elendig bilde!
N.N (03.01.2011)
Svar:
Det er en fugl på størrelse med grønnfink/gulspurv, men når det forstørres blir fuglen for lys og uskarp til at den kan artsbestemmes. Beklager.
Roar Solheim (03.01.2011)
Er alle spurv og meis døde i kulda?
Hei
Jeg bor på Grønland i oslo med fin bakgård - masse busker og hekker og trær - og normalt masse småfugl. Jeg har foret med villfuglblanding, solsikke og meiseboller daglig helt siden november. Langsomt ble det færre spurv - til slutt ingen - og nå ser jeg ikke meisene heller. Har de ikke klart kulda?
Å.M. (02.01.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å vite nøyaktig hvorfor fugler forsvinner på et bestemt foringssted, men de har neppe omkommet i kulda. Men de KAN ha fløyet lenger mot sør for å komme til mildere områder.
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglemating
Går det an å fore småfugl, f.eks trost og rødstrupe, med melormer man får kjøpt i dyrebutikker?
B. (03.01.2011)
Svar:
JA - dette er kjempeatraktriv mat, men det er jo temmelig kostbart å kjøpe slike larver som for.
Roar Solheim (03.01.2011)
Observasjon av traneliknende fugl
Hei, bor ved Hestsjøen i Malvik, der vi hvert år har flere hegrer og traner (altså vet jeg godt hvordan disse ser ut). I går ved 12.30-tiden hørte jeg "tut" som liknet på trane, og så etterhvert tre fugler; de liknet på traner ved at de fløy med halsen utstrakt, de var nokså stor (men mindre enn traner) og så ut til å være hovedsaklig hvite. Hva kan dette være for noe?
B.A. (03.01.2011)
Svar:
De mest aktuelle fuglene som lager klagfulle rop, har lang, utstrakt hals og er hvite, og som er her i landet nå, er sangsvaner.
Roar Solheim (03.01.2011)
rødflekkbittelitenmeiseaktigpippip
Hva er dette for en fugl som vi hadde på fuglebrettet på Skåbu i julen?
H.H. (03.01.2011)
Svar:
Høres ut til at dere har hatt besøk av en gråsisik.
Roar Solheim (03.01.2011)
Brukt smult
Godt nyttår! Før jul lagde jeg fuglemat av brukt smult. Men har etterhvert lurt på om det er så lurt, da det er hornsalt i smultring-deigen? Bør jeg ta inn fuglematen og lage nytt???
A.K.A.B. (03.01.2011)
Svar:
Tror ikke det er spesielt problematisk, for saltet holder seg vel i smultringdeigen under stekingen (?).
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglekonge i kasse
Hei!
Er det mogleg å få fuglekongen til å hekka i kasse? Korleis bør ein slik kasse i såfall byggast og kvar bør ein henga kassen?
T. (03.01.2011)
Svar:
Fuglekongen får du nok ikke til å hekke i kasser.
Roar Solheim (03.01.2011)
Nyetablert foringsplass
Jeg bor midt i en 4 etasjes blokk. På grunn av kulda i vinter hengte jeg opp et fuglenek og to meiseboller på verandaen. Det er fugler i området, men ingen har rørt maten.
De tør kanskje ikke?
R. (02.01.2011)
Svar:
Det kan hende at det er for lang avstand til nærmeste busker og trær, slik at fuglene føler seg utrygge. Det kan også være mer fristende mat i nærheten, slik at fuglene heller tar denne, og sist, men ikke minst: det kan hende at det tar litt tid før noen oppdager meisebollene.
Roar Solheim (02.01.2011)
Ugle i Buvika
Er det en dårlig idè og prøve å sett på Spurveugle lyder ved kassen?
Vis det er Kattugle som er der, så er vel ikke det noe problem. Kattugla er vel ikke redd for Spurveugle?
Jeg tar ikke sjangsen på å sette på noen Kattugle lyd, noe jeg tror at kan skremme Spurveuglen.
M.K.D. (02.01.2011)
Svar:
Du kan gjerne prøve å lokke på spurveugla med dens sanglyd. Prøv i skumringen kort etter at sola har gått under horisonten. Spurveugla er ofte veldig territoriell, og kan forsvare området sitt ganske kraftig. Denne metoden vil kanskje kunne avsløre om det er spurveugle som bruker kassa.
Roar Solheim (02.01.2011)
Fuglene er borte
Etter nyttårsfeiringen forsvant absolutt alle fuglene. Vi bor inntil skogen med et rikt småfugl liv. I dag er det 2. januar og vi har kke sett snurten av en eneste fugl i dag heller. Ble de så skremte av smellene at de har dratt langt innover i skogen?
S.H. (02.01.2011)
Svar:
Fuglene forsvinner neppe på grunn av nyttårsraketter, men det skjer ofte plutselige endringer i antallet fugler på den enkelte foringsplass, og det er nesten umulig å finne gode forklaringer på alle endringene som observeres.
Roar Solheim (02.01.2011)