Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 381 til 43 405 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Ukjente lyder
Høres ut som en slags "dobbel" Uling"
T.T. (08.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, her er ikke noe lydvedlegg å høre på. Men mest trolig er det en eller annen ugle, sted og nærmere beskrivelse av terreng kan hjelpe til med å komme nærmere et svar.
Roar Solheim (12.01.2011)
Flis til Perleuglekasse
Hei, jeg driver nå og jobber med en kasse til perleugle. jeg har skjønt at de skal ha 8-10cm flis i bunnen, men hva slags flis? kan jeg bruke sånn flis som hestene har eller må jeg finne noe annet? Og i såfall hvor får jeg tak i det?
V.N. (08.01.2011)
Svar:
Du bør ikke bruke sagflis, den er litt for fin. Hvis du finner stående løvtrær som er råtne og tørre slik at du kan smuldre veden mellom fingrene, så er dette det beste (bjørk eller osp). Men kutterflis etter saging med motorsag har også fin konsistens - det gir deg kanskje en ide om hvordan dette bør være.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hva slags ugle er dette ?
Observerte ei relativt stor ugle som satt på grein i ei stor eik el. lign. løvtre. Gikk ut av bilen da fløy den. Fikk filmet den på lengre avstand i flugt midt på dagen 7 januar 2010.
J.G. (08.01.2011)
Svar:
Bildet er uskarpt når det forstørres, og tatt i en vanskelig vinkel. Fordelingen av sort og hvitt under vingen peker imidlertid mer mot en våk enn mot en ugle, men det er som sagt vanskelig å si noe helt sikkert.
Roar Solheim (12.01.2011)
uvanlig stor dompap!
hei!vi har matet fugler i hele vinter,men nå er der kommet en uvanlig stor dompap...den spiser og altting,men får ikke vingene inntil kroppen..og ser veldig oppblåst ut..er ikke minusgrader nå,så er ikke derfor den er oppblåst vil jeg tro..er omtrent to ganger så stor som de andre dompappene...hva kan vere feil me denne fuglen,mon tro??
M. (09.01.2011)
Svar:
Den kan være sytk og bruse med fjærene for å holde på kroppsvarmen. Den er neppe større enn andre dompaper, men når de spiler ut fjærene maksimalt, blir de ganske gode og runde.
Roar Solheim (12.01.2011)
Observasjon av fugl
Jeg har gjennom det siste året observert et fuglepar i Flåbygd i Telemark. De er store fugler, sky og flyr høyt. De bor på en fjelltopp og jeg har ofte sett dem fly ut fra denne og sirkle rundt. De er mørke, og i dag så jeg for første gang at de har en avlang hvit tegning på undersiden av vingene. Det er også første gang jeg så tre fugler. Vet dere hva dette kan være for fugl?
M. (09.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige ut i fra beskrivelsen din, og på denne tiden av året, er at du har sett kongeørner. Kanskje er det et par med fjorårets unge, eller kanskje tre ungfugler som holder til en stund nær et kadaver.
Roar Solheim (12.01.2011)
Beige og Brun Kråke
Hei denne kråka er ofte på besøk i hagen min. Første gang jeg så den var tidlig i sommer ,siste gang i dag.
En Ornitolog svara meg med i sommer at den nok fikk vanlig farge etter fjær skifte. Men når har Kråka fjær skifte da?
L.J. (10.01.2011)
Svar:
Fuglen skifter fjærdrakt neste sommer/høst, men det er ikke sikkert den får normalfarge da. Denne lysfargen kan være genetisk bestemt, slik at fjærene under veksten ikke tar til seg fargepigmenter. Den er altså ikke albino, hverken helt eller delvis.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hagefugltellingen
Hei. Tenkte å bli med på tellingen, men funderer på hvordan man avgjør hvor mange fugler av hver art man har sett. Hvis man skal telle fugler i en hage i ett døgn ser man vel de samme fuglene ganske mange ganger. Skal man kun telle maks antall man ser på èn gang?
T. (10.01.2011)
Svar:
Du skal telle det høyeste antallet du ser samtidig av den enkelte art. Klarer du å se 8 kjøttmeis på brettet, så skal du notere dette tallet, selv om den totale mengden kanskje kan være 25.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fugl og Nyttårsaften
Jeg har registrert at en nysgjerrig den 2/1 lurer på om fuglene kan ha blitt så skremt av fyrverkeri at de har funnet seg andre områder. Roar Solheim tror ikke det. I vårt område i Oslo, nærmere bestemt Frogner/Homansbyen har jeg i høst observert et tiltagende antall kaier. På slutten av året kunne vi se hundrevis av dem forflytte seg mellom tretoppene. Kaienes karakteristiske "kvitring" har nesten helt fortrengt skjærenes og kråkenes noe hesere røster. På nyttårsaften hadde fuglene som vanlig slått seg ned i de nærliggende tretopper. Da "helvete brøt løs" ved midnattstider fikk fuglene fart på seg og siden har vi ikke sett en eneste kaie. Jeg hørte en i går, men den hadde vel fløyet (gått) seg vill. Konklusjon: Jeg er overbevist om at fuglene ble skremt av alle smellene og lysglimtene. Hører gjerne en kommentar til dette.
B.V.V. (11.01.2011)
Svar:
Det du beskriver høres høyst sannsynlig ut, og det er rimelig å anta at mange dyr blir skremt av fyrverkeri. Men det er liten grunn til å tro at dette er årsaken til de døde fuglene som beskrevet i USA nylig. Det var i denne sammenheng at jeg mener at fyrverkeri ikke kan ha skremt fuglene. Hvis dette skal være årsaken, da ville jeg forvente at døde fugler skulle ramle ned fra lufta mange steder, og hvert eneste år. Det har vi ikke noen rapporter om.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvor er småfuglene blitt av?
Hei, jeg har foret småfuglene med meiseboller og solsikkefrø de siste vintrene. Jeg har hatt et yrende fugleliv gjennom hele vinteren de siste fire årene, men etter nyttår så er alle borte. Jeg ser 2-3 spurver (tar ikke noe mat), en og annen skjære og svarttrost pr. dag. Jeg har ikke sett en eneste meis siden nyttår. Har snakket med andre i Asker og Bærum og flere har observert det samme. Hvor er alle fuglene blitt av?
Med vennlig hilsen Anne Kopland, Slependen
A.K. (11.01.2011)
Svar:
Her kan jeg bare svare som tidligere: Det er nesten umulig å gi gode forklaringer på alle de variasjonene vi ser i når og hvor fugler opptrer på forplasser, og når de forsvinner. Det er åpenbart både vær, klima og lokale forhold som spiller inn, og mønsteret er ikke entydig.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
I vinter har jeg flere ganger hatt besøk på fuglebrettet av et fuglepar som jeg ikke finner i noen fuglebok. De er på størrelse med dompap, men litt slankere. Mørk grønn over det hele, nesten svart. Svart rundt øynene og svarte tegninger på vingene. ytterst på vingekanten har den en lys gul stripe. Litt lang stjert med kløft. Kan dere hjelpe?
K.S. (11.01.2011)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av grønnfink.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fuglesang
Hei, jeg har et spørsmål om småfuglsang. Jeg synes å ha registrert at det i oktober og november er tilnærmet ingen småfugler som synger, men jeg har reg. at noen(meisene) synger ("vårsang")så tidlig som midten av desember, da på dager med sol og godt vær. Stemmer dette? Slutter fuglene å synge på vinteren og evt. når begynner de igjen? Hva styrer sangen til fuglene? Har det noe med sola å gjøre?
A.G. (11.01.2011)
Svar:
Du gjetter og observerer helt riktig! Meisene er de første som begynner med vårsang, og dette kan trigges enten av lyset (daglengden) eller av mildvær, eller begge deler. Hørte selv i dag kjøttmeis som sang vårsang mellom Stortinget og Nasjonalteateret i Oslo - vårens første for min del!
Roar Solheim (12.01.2011)
SYN OG HØRSELTILPASNING HOS UGLER
hvordan er Syn og hørselstilpasning hos ugler?
hvordan orienterer flaggermus seg vha. ekko?
hva er kjennetegn for natt-trekkende fugler?
Hva skiller fjellrev og rødrev i bygningstrekk? Hvordan er dette en tilpasning til levested, spesielt om vinteren?
Hvordan er oteren tilpasset levested og levevis?
"man må også tenke på evolusjonen hel etida"
N.N (11.01.2011)
Svar:
Dette er en hel liten økologi-utredning, og langt utenfor det vi har tid til å svare på her, dessverre. Her må du selv søke på internett, Wikipedia osv.
Roar Solheim (12.01.2011)
Spurvehauk
Jeg mater fulgene ved huset og har som regel masse fugler på besøk. Mest kjøttmeiser, noen blåmeiser, og av og til dompapp, grønnfink og noen til. Nå i det siste også fast besøk av en spurvehauk.
Vet du hvor mange kjøttmeiser (feks) en spurvehauk spiser på en dag? Vil helst ikke jage vekk spurvehauken heller, den trenger jo også mat. Men lurer på hvor stort innhogg i bestanden den egentlig gjør ved fuglebrettet?
A. (09.01.2011)
Svar:
Tror ikke en spurvehauk tar mer enn en småfugl per dag, og det er dersom den klarer det. Sannsynligvis klarer den ikke å ta en småfugl per dag fra samme forplass - det går nok lenger tid mellom hver gang den lykkes på samme sted.
Roar Solheim (12.01.2011)
Liten fugl, likner på gulspurv
Denne fuglen kom på fuglebrettet i januar. Det har vært veldig kaldt i vinter. Den likner en gulspurv, men har litt for lite nebb. Og fuglen er en god del mindre enn en kjøttmeis, mer på blåmeisstørrelse. Den er tydelig gul på ryggen. Den var veldig uredd, og flyttet seg ikke selv om mange større kjøttmeiser kom og ville spise av brettet. Den satte seg midt i fuglematen og mumset i vei.
O. (08.01.2011)
Svar:
Bildet viser en grønnsisik hann. Les mer om grønnsisiken på: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=59. Arten er en vanlig gjest på foringsplassen: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?or_id=3972&c=hagefugl&vis=arter&aar=2010 (kart over områder der arten ble funnet under Hagefugltellingen i 2010).
Frode Falkenberg (09.01.2011)
Hvilken fugl - med rosa spettet bryst?
På foringsplassen vår (i nærheten av naturreservat!) i Ås, hadde vi idag (6. januar) et raskt besøk av en (for meg) ukjent fugl.
Fuglen satt like utenfor vinduet vårt. Den minnet om pilfink/gråspurv, omtrent samme størrelse, farver og tegninger - MEN med fullt av rosa flekker/spetter på bryst/mave. Hva kan dette ha vært?
Dessverre var jeg litt for sen til å prøve å fotografere.
PS. Ved oppslag i en eldre fuglebok (Bokklubbens.., 1980) ser jeg en fugl med tilsvarende rosa spetter - rustspurv - men den ser ut til å ha tilhold fjernt fra våre himmelstrøk.
L. (06.01.2011)
Svar:
Av og til dukker det faktisk opp langveisfarende, uvanlige gjester på forplasser, men i dette tilfellet er det ikke mulig å si noe uten å få fotodokumentert fuglen. Kanskje kommer den tiulbake, ha kamera klart.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hvordan .unngå at småfuglene overnatter og skitner ut terassen.Bor i blokk. fuglene setter seg på markise stengene.
P. (05.01.2011)
Svar:
Du må i så fall blokkere slik at fuglene ikke kommer til og kan sette seg på markisestengene.
Roar Solheim (06.01.2011)
Fugledød
Har du, Roar, noen tanker om hva som kan ha forårsaket fugledøden i USA og Sverige, som det har blitt rapportert om i media de siste dagene?
N.N (06.01.2011)
Svar:
Nei - her er det uinteressant å spekulere inntil det kommer rapport fra obduksjon av de døde fuglene. Men kaieflokken i Sverige kan jo faktisk ha blitt forgiftet, f. eks. dersom de har spist rottegift på en fyllplass, så i det tilfellet finnes mange naturlig, mulige forklaringer. At fuglene i USA skal ha blitt skremt av fyrverkeri har jeg liten tro på, da skulle vi ha sett tilsvarende hendelser oftere og mange andre steder.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hva slags fugleunge er dette
O.K.S. (06.01.2011)
Svar:
Dette er en ungfugl av en av de store måkene. De er vanskelig å skille, men bildet viser en sildemåke.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (06.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Hei!
Den fuglen du ser i forgrunnen på bildet, hvilken fugl er det?
C. (05.01.2011)
Svar:
Gulspurv: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=64
Frode Falkenberg (05.01.2011)
Foring med melorm
Hei!
Et lite tips hvis man vil fore med melorm: Kjøp en god neve og ha de i et plastterrarie med f.eks sagflis og havregryn. Fôr de med appelsin (for fuktighet), eplebiter, gulrot, salat osv. Etterhvert blir de melbiller og ikke lenge etter blir nye babymelormer født. Innen neste vinter har man en god avling! Har selv store mengder melormer som snacks til tarantellaene mine. Skal prøve å legge ut til fuglene også ;)
E.O. (04.01.2011)
Svar:
For den som ikke har motforestillinger mot slike småkryp, så er dette en fin ting å gjøre. Legg ned pappkartong lagvis (bølgepapp), mel, brødskorper og lignende, samt eplebiter slik at larvene får fuktighet. Slike melbillekulturer er ekstremt hardføre, og lette å holde i gang.
Roar Solheim (04.01.2011)
fuglekasser
Hei. Jeg har et spørsmål ang fuglearter og fuglekasser. Jeg MÅ plassere to fuglekasser sammen i en stolpe (veldig nærme hverandre), og tenker at den ene skal være tilpasset svarthvit fluesnapper. Mitt spørsmål er hva anbetaler dere at jeg skal gjøre av tilpasninger til den andre fuglekassen slik at det blir brukt. jeg har forsøkt å finne informasjon om hvilke fugler som kan være sammen på internett, men det er vanskelig å finne klare svar og mye er forvirrende. Bør jeg tilpasse fuglekasse nr.2 til en annen type fugl, i tilfelle hvilken type? Eller bør begge være tilpasset svarthvit fuglesnapper?
Jeg håper dere kan gi meg et svar. jeg er kjempe takknemlig og dette vil hjelpe meg mye!
C.B. (04.01.2011)
Svar:
I dette tilfellet ville jeg ha satt opp en stærkasse (hulldiameter ca 4,5 cm) og en småfuglkasse (hulldiameter ca 3,2 cm), som kan gå til svarthvitfluesnapper, kjøttmeis og blåmeis.
Roar Solheim (04.01.2011)
Utsetting av tamfugler
I et ferskvann her på stedet satte jeg ut tre Rouenender for noen år tilbake, til stor glede både for meg og oppsittere rundt. De var voksne på det tidspunkt jeg satte dem ut . Har lyst å gjenta dette , men ser en viss fare i å sette ut relativt unge and /gåsunger . Tenker på dette med rovfugl og rovdyr , skjønt faren er jo tilstede selv for voksne fugler. Gjess har vært satt ut i samme vann flere ganger før av andre så langt tilbake som til min foreldregenerasjon, med godt resultat . Så kanskje gjess ville være å foretrekke fremfor ender ? De er jo også bedre rustet til å holde rovvilt unna , vil jeg tro. Kommentar ?
Hilsen Per Beverfjord
N.N (04.01.2011)
Svar:
Utsetting av fugler i naturen, enten tamme eller ville, er generellt ikke tillatt! Slike spørsmål må tas opp med miljøvernavdelingen i det aktuelle fylket, Fylkesmannen.
Roar Solheim (04.01.2011)
Spm og fuglekasser om vinteren.
Hei!
Er det en god idé å bruke fuglekasser som fôringsautomater om vinteren, slik at de kan fungere både som fôrstasjon og/eller overnattingsplass fram mot våren, eller er det noen ulemper ved dette?
N.N (04.01.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke noen god ide. Da vil fuglekassene stoppes til med matrester, og foret får ikke fuglene til å velge kassene som hekkeplass.
Roar Solheim (04.01.2011)
Hvilken fugl?
Fant et gammelt bilde på data'en min.
Bilde er veldig utydelig, og det er tatt oppe ved kistefjell, fra sist vi var til dere.
Vis du ser nøye på fuglen, så ser du at den er litt rødlig i brystet.
Hva kan det være?
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Dette ser ut som en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.01.2011)
Mange fugler? Ved Skodjevika på Sunnmøre
Dette blir et langt innlegg. På min foringsplass er det mellom 15 og 20 arter. Jeg ramser opp: Nøtteskrike, Gråspett,Flaggspett, Svarttrost, Kjernebiter, Dompap, Grønnfink, Bokfink, Bjørkefink, Gulspurv, Grønnsisik, Gråsisik, Spettmeis, Kjøttmeis, Blåmeis, Svartmeis, Løvmeis, Granmeis, Rødstrupe. Pluss noen andre arter av og til. Til foring blander jeg en bøtte med: 1250 g solsikkefrø, 1000g knust meisebolle, 375g jordnøtter, ca.200g med feks delte mandler eller nøtter, solsikkekjerner, kokosmasse, 4-korn, havregryn, brødsmuler.
Det går med minst 3 slike blandinger i uka. I tillegg 3 til 4 meiseboller på 500g hengt opp i trær. Der henger også fleskesvor (fra skinkestek på tilbud). Og til slutt går det med rundt 3kg kyllingkraftfor fra Felleskjøpet. Det må da være ganske mange fugler for å fortære alt dette? Noen ide om hvor mange?
J.G.S. (03.01.2011)
Svar:
Dette var da voldsomt, jeg summerte det hele til minimum 13 kg fuglemat i uka. Flere av de fugleartene du nevner er typisk flokkfugler, så det er vanskelig å si hvor mange fugler du har totalt, men sannsynligvis over 100. Den siste helga i januar er det Hagefugltelling over hele Norden (følg med på www.fuglevennen.no). Du får bli med på dette å gjøre et forsøk på selv å telle opp dine fjærkledde venner!
Morten Ree (04.01.2011)