Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 211 til 43 235 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Kattugle
Hei:) Vi har et par Kattugler(tror vi) oppe i skogen ovenfor huset vårt. Vi har hørt de i sikkert 10 år. Det er også en Uglekasse der oppe,men siste 8-9 årene har den ikke vært inntakt.(gammel, vær og vind-uten tak og bunn)Nå er jeg svært friluftsinteressert og går 2-4 timer i marka hver dag. Har 2 hunder. For eu uke siden begynnte jeg seriøst å kikke etter Ugla her oppe. Men sålangt ikke funn. Kan det være at den(de) flytter sted og ikke sitter på samme sted som der vi hører de om kveldene? Det høres jo naturlig ut forsåvidt:) Jeg hørte den nå tidlig i morrest,det har vi ikke gjort før. Har svært gjerne lyst til å se den en gang, tror du det kan være en mulighet? Kan den sitte i tett granskog? Kan det være sjangs for at den angriper meg? Sikkert dumt spm,men.........MAnge takk for svar:)
K.K.Ø. (12.01.2011)
Svar:
Det er svært sjeldent at du får øye på kattuglene på dagleie, for de er ganske sky overfor mennesker. Om dagen kan de gjerne sitte i en litt tett gran, eller et annet, tett tre. Hvis et menneske nærmer seg, kan ugla ofte stikke av før du får øye på den. Kattugler angriper BARE når de skal forsvare ungene sine, dvs hvis du klatrer opp i en kasse eller et hultre med store unger (gjerne i mai-juni). Det er bare en liten del av alle kattugler som faktisk går til slike angrep.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvilken fugl?
Hei
I desember så jeg en fugl nede i fjæra i Buvika. Den drev å gikk ved vannkanten, men så den aldri ute i vannet.
Den var ca 20 -25 cm stor (eller mindre) og den var helt svart. Nebbet også. Jeg vet at det ikke var fossekall heller, har observert den ganske mye fra før, og den har jo også et hvit felt på magen.
Ellers i området (ikke vinter) så har jeg observert (sjø/hav fugler) Toppdykker, Stokkand, Gråhegre, Laksand, Gravand, Havørn, (muligens fiskeørn engang også), Tjeld + flere.
M.K.D. (12.01.2011)
Svar:
Det eneste som i farten stemmer med din beskrivelse, er en ung svarttrost hann - den har mørkt nebb, og ikke guloransje slik gamle hanner har.
Roar Solheim (12.01.2011)
Stillits
Vi har hytte i Drammensmarka(Skimtheia området). Ca 460m oh Her er det store flokker av stillits sammen med dompapp. Denne helga talte vi til 32 stillits. Bor i Asker. Her kan vi se noen få i løpet av vinteren. Forer begge plasser med masse solsikke. Trives de best i høyden nå på vinteren, eller? Dette har vart i noen år.
A.L. (12.01.2011)
Svar:
Stillitsen ser ut til å ha blitt mer vanlig flere steder de senere år. Det er nok leting etter frø som får dem til å komme dit du er. Kanskje har de spist opp alle borrefrøene i lavlandet og kulturlandskapet, og søker andre frøsorter nå.
Roar Solheim (12.01.2011)
Ny fugl på foringsplassen denne vinteren
Er dette gulspurv?
N.O. (12.01.2011)
Svar:
Ja, en flott gulspurv hann!
Roar Solheim (12.01.2011)
Kaier
Hei!
Vi starter i oktober med foring av fuglene Og vi har masse fugler her. Før jul dukket det opp 3 kaier.De er ikke vanlige her. Så det var veldig artig. To av dem var som beskrevet i Gyldendals store fuglebok, men den tredje var mye mørkere og mer ensfarget. Hvorfor det?
E.B. (09.01.2011)
Svar:
Spørsmålet er om alle tre var kaier, eller om dere har sett to kaier og en tredje, mørkere kråkefugl. Kaier er ikke kjent for å avvike særlig i farge fra v"standard"-utgaven.
Roar Solheim (12.01.2011)
Spørsmål:
Når starter parringstiden for småfuglene våre, og hvor lenge etter parringen legger de eggene?
N.N (10.01.2011)
Svar:
Små fugler starter parringen omtrent når de begynner å legge egg; fra april til juni (juli). Hos spurvefugler kommer egget dagen etter parring, eller samme dag. Hos en del store fugler (rovfugler) ser det ut til at fuglene kan begynne å parre seg allerede noen uker før første egg legges.
Roar Solheim (12.01.2011)
Ekstrem kråke(?)samling
I starten av januar kjørte vi gjennom Oslos gater, og så plutselig så vi opp på himmelen og der var det en ekstremt stor flokk med svarte fugler (som jeg tror var kråker) rett over oss. Uten å overdrive må det ha vært flere tusen fugler, jeg har aldri sett noe liknende. Er dette et kjent fenomen og isåfall hva var det for noe? Utrolig fascinerende var det ihvertfall.
M. (12.01.2011)
Svar:
Ja, dette er velkjent. Kråker, kaier og kornkråker samler seg om vinteren på felles soveplasser, og morgen og kveld kan en da se store kråkefuglflokker når fuglene spres eller samler seg.
Roar Solheim (12.01.2011)
Ny gjest
Den 7 desember hadde jeg besøk av en Svartspett hunn,det var et flott syn der den stod i en gammel stamme og hakket i en liten fjellskråning rett ved huset mitt her i Kragerø.
Jeg har lest meg til at det er skjelden den er å se.Kan ellers fortelle at jeg har mange Dompapper både hunn og hann samt flokker av Stillister på fuglebrettet,Jernspurv,Grankorsnebb ,Spettmeis,Pilfink,Grønnfink hann,Gråsisik,Gulspurv,Bjørkefink,Rødstrupe.Kjøttmeis,Blåmeisivspurv hann m.fl.
E.S. (06.01.2011)
Svar:
Svartspetten er egentlig ganske vanlig i barskogsdelene av Norge, og er heller ikke uvanlig å se. Om våren lager den mye og kraftige lyder under kurtise- og hekketid, så da kan du lett høre og oppdage denne spetten.
Roar Solheim (12.01.2011)
Svartkråke?
Hei. Jeg så en fulg i eika nedenfor oss her i Sande i Vestfold som var helsvart (svart fjærdrakt og nebb) og på størrelse med ei skjære. Kaie var det neppe. Kan det ha vært ei svartkråke?
J.S. (07.01.2011)
Svar:
Det KAN det ha vært, men mer sannsynlig er det at du har sett en ungfugl av kornkråke - de er til forveksling lik svartkråke.
Roar Solheim (12.01.2011)
vindu
Hva kan gjøres for å hindre fuger å fly i vinduet??
O.M. (07.01.2011)
Svar:
Klistre opp silhuetter av spurvehauk på ruta (kontakt Natur og Fritid, Lista 38 39 35 75), eller henge ned strimler av tøy eller annet foran ruta slik at ikke fuglene tror de kan fly gjennom huset.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvilken rovfugl
Bildet er tatt i Polen. Ganske stor.
T.S. (07.01.2011)
Svar:
Dette er en musvåk, men den er lysere enn de fleste musvåkene vi ser i Norge.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hva er dette?
Hei, jeg lurer på hvilken fugl det er på dette bildet. Dessverre er lyset litt dårlig, men den var rød på toppen av hodet og også noe rødlig på brystet. Bildet er tatt i Akershus i desember.
M. (08.01.2011)
Svar:
Dette er to gråsisiker.
Roar Solheim (12.01.2011)
Ukjente lyder
Høres ut som en slags "dobbel" Uling"
T.T. (08.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, her er ikke noe lydvedlegg å høre på. Men mest trolig er det en eller annen ugle, sted og nærmere beskrivelse av terreng kan hjelpe til med å komme nærmere et svar.
Roar Solheim (12.01.2011)
Flis til Perleuglekasse
Hei, jeg driver nå og jobber med en kasse til perleugle. jeg har skjønt at de skal ha 8-10cm flis i bunnen, men hva slags flis? kan jeg bruke sånn flis som hestene har eller må jeg finne noe annet? Og i såfall hvor får jeg tak i det?
V.N. (08.01.2011)
Svar:
Du bør ikke bruke sagflis, den er litt for fin. Hvis du finner stående løvtrær som er råtne og tørre slik at du kan smuldre veden mellom fingrene, så er dette det beste (bjørk eller osp). Men kutterflis etter saging med motorsag har også fin konsistens - det gir deg kanskje en ide om hvordan dette bør være.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hva slags ugle er dette ?
Observerte ei relativt stor ugle som satt på grein i ei stor eik el. lign. løvtre. Gikk ut av bilen da fløy den. Fikk filmet den på lengre avstand i flugt midt på dagen 7 januar 2010.
J.G. (08.01.2011)
Svar:
Bildet er uskarpt når det forstørres, og tatt i en vanskelig vinkel. Fordelingen av sort og hvitt under vingen peker imidlertid mer mot en våk enn mot en ugle, men det er som sagt vanskelig å si noe helt sikkert.
Roar Solheim (12.01.2011)
uvanlig stor dompap!
hei!vi har matet fugler i hele vinter,men nå er der kommet en uvanlig stor dompap...den spiser og altting,men får ikke vingene inntil kroppen..og ser veldig oppblåst ut..er ikke minusgrader nå,så er ikke derfor den er oppblåst vil jeg tro..er omtrent to ganger så stor som de andre dompappene...hva kan vere feil me denne fuglen,mon tro??
M. (09.01.2011)
Svar:
Den kan være sytk og bruse med fjærene for å holde på kroppsvarmen. Den er neppe større enn andre dompaper, men når de spiler ut fjærene maksimalt, blir de ganske gode og runde.
Roar Solheim (12.01.2011)
Observasjon av fugl
Jeg har gjennom det siste året observert et fuglepar i Flåbygd i Telemark. De er store fugler, sky og flyr høyt. De bor på en fjelltopp og jeg har ofte sett dem fly ut fra denne og sirkle rundt. De er mørke, og i dag så jeg for første gang at de har en avlang hvit tegning på undersiden av vingene. Det er også første gang jeg så tre fugler. Vet dere hva dette kan være for fugl?
M. (09.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige ut i fra beskrivelsen din, og på denne tiden av året, er at du har sett kongeørner. Kanskje er det et par med fjorårets unge, eller kanskje tre ungfugler som holder til en stund nær et kadaver.
Roar Solheim (12.01.2011)
Beige og Brun Kråke
Hei denne kråka er ofte på besøk i hagen min. Første gang jeg så den var tidlig i sommer ,siste gang i dag.
En Ornitolog svara meg med i sommer at den nok fikk vanlig farge etter fjær skifte. Men når har Kråka fjær skifte da?
L.J. (10.01.2011)
Svar:
Fuglen skifter fjærdrakt neste sommer/høst, men det er ikke sikkert den får normalfarge da. Denne lysfargen kan være genetisk bestemt, slik at fjærene under veksten ikke tar til seg fargepigmenter. Den er altså ikke albino, hverken helt eller delvis.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hagefugltellingen
Hei. Tenkte å bli med på tellingen, men funderer på hvordan man avgjør hvor mange fugler av hver art man har sett. Hvis man skal telle fugler i en hage i ett døgn ser man vel de samme fuglene ganske mange ganger. Skal man kun telle maks antall man ser på èn gang?
T. (10.01.2011)
Svar:
Du skal telle det høyeste antallet du ser samtidig av den enkelte art. Klarer du å se 8 kjøttmeis på brettet, så skal du notere dette tallet, selv om den totale mengden kanskje kan være 25.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fugl og Nyttårsaften
Jeg har registrert at en nysgjerrig den 2/1 lurer på om fuglene kan ha blitt så skremt av fyrverkeri at de har funnet seg andre områder. Roar Solheim tror ikke det. I vårt område i Oslo, nærmere bestemt Frogner/Homansbyen har jeg i høst observert et tiltagende antall kaier. På slutten av året kunne vi se hundrevis av dem forflytte seg mellom tretoppene. Kaienes karakteristiske "kvitring" har nesten helt fortrengt skjærenes og kråkenes noe hesere røster. På nyttårsaften hadde fuglene som vanlig slått seg ned i de nærliggende tretopper. Da "helvete brøt løs" ved midnattstider fikk fuglene fart på seg og siden har vi ikke sett en eneste kaie. Jeg hørte en i går, men den hadde vel fløyet (gått) seg vill. Konklusjon: Jeg er overbevist om at fuglene ble skremt av alle smellene og lysglimtene. Hører gjerne en kommentar til dette.
B.V.V. (11.01.2011)
Svar:
Det du beskriver høres høyst sannsynlig ut, og det er rimelig å anta at mange dyr blir skremt av fyrverkeri. Men det er liten grunn til å tro at dette er årsaken til de døde fuglene som beskrevet i USA nylig. Det var i denne sammenheng at jeg mener at fyrverkeri ikke kan ha skremt fuglene. Hvis dette skal være årsaken, da ville jeg forvente at døde fugler skulle ramle ned fra lufta mange steder, og hvert eneste år. Det har vi ikke noen rapporter om.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvor er småfuglene blitt av?
Hei, jeg har foret småfuglene med meiseboller og solsikkefrø de siste vintrene. Jeg har hatt et yrende fugleliv gjennom hele vinteren de siste fire årene, men etter nyttår så er alle borte. Jeg ser 2-3 spurver (tar ikke noe mat), en og annen skjære og svarttrost pr. dag. Jeg har ikke sett en eneste meis siden nyttår. Har snakket med andre i Asker og Bærum og flere har observert det samme. Hvor er alle fuglene blitt av?
Med vennlig hilsen Anne Kopland, Slependen
A.K. (11.01.2011)
Svar:
Her kan jeg bare svare som tidligere: Det er nesten umulig å gi gode forklaringer på alle de variasjonene vi ser i når og hvor fugler opptrer på forplasser, og når de forsvinner. Det er åpenbart både vær, klima og lokale forhold som spiller inn, og mønsteret er ikke entydig.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
I vinter har jeg flere ganger hatt besøk på fuglebrettet av et fuglepar som jeg ikke finner i noen fuglebok. De er på størrelse med dompap, men litt slankere. Mørk grønn over det hele, nesten svart. Svart rundt øynene og svarte tegninger på vingene. ytterst på vingekanten har den en lys gul stripe. Litt lang stjert med kløft. Kan dere hjelpe?
K.S. (11.01.2011)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av grønnfink.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fuglesang
Hei, jeg har et spørsmål om småfuglsang. Jeg synes å ha registrert at det i oktober og november er tilnærmet ingen småfugler som synger, men jeg har reg. at noen(meisene) synger ("vårsang")så tidlig som midten av desember, da på dager med sol og godt vær. Stemmer dette? Slutter fuglene å synge på vinteren og evt. når begynner de igjen? Hva styrer sangen til fuglene? Har det noe med sola å gjøre?
A.G. (11.01.2011)
Svar:
Du gjetter og observerer helt riktig! Meisene er de første som begynner med vårsang, og dette kan trigges enten av lyset (daglengden) eller av mildvær, eller begge deler. Hørte selv i dag kjøttmeis som sang vårsang mellom Stortinget og Nasjonalteateret i Oslo - vårens første for min del!
Roar Solheim (12.01.2011)
SYN OG HØRSELTILPASNING HOS UGLER
hvordan er Syn og hørselstilpasning hos ugler?
hvordan orienterer flaggermus seg vha. ekko?
hva er kjennetegn for natt-trekkende fugler?
Hva skiller fjellrev og rødrev i bygningstrekk? Hvordan er dette en tilpasning til levested, spesielt om vinteren?
Hvordan er oteren tilpasset levested og levevis?
"man må også tenke på evolusjonen hel etida"
N.N (11.01.2011)
Svar:
Dette er en hel liten økologi-utredning, og langt utenfor det vi har tid til å svare på her, dessverre. Her må du selv søke på internett, Wikipedia osv.
Roar Solheim (12.01.2011)
Spurvehauk
Jeg mater fulgene ved huset og har som regel masse fugler på besøk. Mest kjøttmeiser, noen blåmeiser, og av og til dompapp, grønnfink og noen til. Nå i det siste også fast besøk av en spurvehauk.
Vet du hvor mange kjøttmeiser (feks) en spurvehauk spiser på en dag? Vil helst ikke jage vekk spurvehauken heller, den trenger jo også mat. Men lurer på hvor stort innhogg i bestanden den egentlig gjør ved fuglebrettet?
A. (09.01.2011)
Svar:
Tror ikke en spurvehauk tar mer enn en småfugl per dag, og det er dersom den klarer det. Sannsynligvis klarer den ikke å ta en småfugl per dag fra samme forplass - det går nok lenger tid mellom hver gang den lykkes på samme sted.
Roar Solheim (12.01.2011)