Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 328 til 49 352 av totalt 50 011 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

mockingbird

hva slags fugl er en mockingbird

S. (01.09.2006)

Svar:

Hei!
Mockingbirds er den engelske betegnelsen på en fuglefamilie som heter spottefugler på norsk. Denne familien har flere arter som lever på det amerikanske kontinentet, deriblant Northern Mockingbird som heter sangspottefugl på norsk. Arter av denne familien er kun tilfeldigvis påvist i Europa. De står ganske nært våre troster i utseende og levesett.

Tore Reinsborg (15.09.2006)


#Økologi og atferd

Raskeste hekkende fugl

Hei,

Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?

C.H. (04.09.2006)

Svar:

Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.

Tore Reinsborg (15.09.2006)


#Økologi og atferd

SPØRSMÅL!!!

Hvilke innsjøtyper trives Strandsnipa i?

N.N (04.09.2006)

Svar:

Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:

http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Tore Reinsborg (15.09.2006)


#Økologi og atferd

Hønsehauk

Hva spiser hønsehauker?
Er de 1.forbrukere, eller 2.forbrukere?

N.N (05.09.2006)

Svar:

Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.

Tore Reinsborg (15.09.2006)


#Økologi og atferd

Fugler

Kan du forklare meg hvordan formen på nebbet viser hva en fugl lever av?

H. (14.09.2006)

Svar:

Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.

Tore Reinsborg (15.09.2006)


#Økologi og atferd

dompapen

Hvorfor må dompapen være en alteter?

K. (05.09.2006)

Svar:

Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

:)

I hva slags miljø kan vi regne me å finne svaler??

M. (05.09.2006)

Svar:

Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

fugler

Går det an å få tvillinger i et egg?
Hvis det er noen fugler som gjør det, hvilke fugler er det?
Er tvillingfugleunger mindre enn vanlig?

D.S. (06.09.2006)

Svar:

Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

Duer

Hei,

Vi har et duerede i vinduskarmen utenfor kontoret, og der sitter det to ganske store unger. Er det ikke litt sent å ha unger som ikke kan fly nå? Kan ikke se at noen mor eller far gir dem mat. Er det noe vi kan legge ut som de kan spise.

G.A. (07.09.2006)

Svar:

Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

Sandsvaler

Har stillt spørsmålet før uten at det er blitt besvart. Jeg lurer på hvor mye innsekter en sandsvale spiser i løpet av et døgn eller en sommer.

P.E. (08.09.2006)

Svar:

Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Diverse

lekse

Hva gjør en ugle? Svaret begynner på bokstaven t, har fem bokstaver i ordet ( kryssord. Kan det være tuter? eller truer? eller taler?

F. (08.09.2006)

Svar:

Hei!
"Tuter" kan være løsningsordet.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Fuglelyd?

jeg bor på ullevål i Oslo og har i de siste ukene hørt en underlig lyd ute. oh ohohoh oh-ohh. høres ganske likt en hund, men lyden er veldig rytmisk så jeg tror det er en fuggel. har hørt på uglelyder på nettet og det høres nesten ut som en Bubo Virgianus men jeg leser at denne ikke finnes i norge. hører den stort sett på dagtid. har du noen ide om hva dette kan være?

R. (09.09.2006)

Svar:

Hei!
I og med at du har hørt lyden stort sett på dagtid, er det lite trolig at det er en ugle du har hørt. Det er ut fra din beskrivelse mer trolig at du har hørt en due. Et tips kan være å lytte til lydopptak av bydue, ringdue og tyrkerdue.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Diverse

Spørsmål:

Kan noen hoen stjålet svaleredet +egg, som hang på hytta vår på Ringebufjellet?? Er det noen som spiser eller selger/kjøper dette??? Det var veldig trist å være på hytta i sommer, siden svalene var borte, og det var hele reiret også. Det har ikke falt ned,Det er jeg nesten sikker på... etter en uke når vi var kommet hjemm fra ferie, ble vi oppringt av politiet på Lillehanner og de hadde fåt en meldimg omm at det var observert folk på taket av hytta vår.Nabohytta hadde sett hodelykter i mørket og ringte politiet. Når vi dro opp for å se hva som hadde skjedd var alt som det skulle. Vi bygde den for 40 år siden og det har hvert svaler der "altid". er det mulig at noen drar rundt å stjeler svalereir på hyttene til folk, for sp å spise eller selge det???

T.T.A.B.G. (11.09.2006)

Svar:

Hei!
Enkelte fuglearter er særlig utsatt for egg/ungerøvere, men de mest utsatte artene er rovfugler (ulovlig bestandsregulering og oppdrett i fangenskap) og arter som er sjeldne (populære arter for eggsamlere). Svaler er ikke den mest ettertraktede artsgruppen i så henseende. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at svalene kom bort fra hytta deres. En mulig forklaring kan være at en langvarig aktivitet på hyttetaket, har tvunget fuglene av reirene slik at eggene/nyklekte unger har blitt for kalde.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

Dyrearter

Finnes det andre dyrearter en fugler som kan fly??

N.N (11.09.2006)

Svar:

Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

hva gjør strutsen til en fugl hvist den ikke kan fly???

Hva er det som gjør at strutsen ikke kan fly selv om den er en fugl?

D. (13.09.2006)

Svar:

Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Fuglekasser

svaler

Vi har hatt svalereir i taket. Nå skifter vi tak og ønsker å sette opp fuglekasser i stedet. vilke mål skal skal disse ha, vil svalene bygge rede i kasse istet

J.A. (12.09.2006)

Svar:

Hei!
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Tårnseilere kan man også lage kasser til, og en illustrasjon av en slik kasse kan finnes på dette nettstedet:

http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Trekkfugler

Trekkfugl

Hvordan vet trekkfuglene når de skal dra?

A. (12.09.2006)

Svar:

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Trekkfugler

trekkfugler

hvordan finner trekkfuglene veien til varmere steder?

E. (12.09.2006)

Svar:

Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

ravn

hvor har ravnen reiret sitt

N.N (12.09.2006)

Svar:

Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


#Økologi og atferd

Reir i fjellet?

hvilke av disse fuglene kan ha reir i fjellet? snøugle, storskarv, heilo, lunde, ravn og boltit

D. (12.09.2006)

Svar:

Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


hva spiser stokkanda

hva spiser stokkanda?

N.N (13.09.2006)

Svar:

Hei!
Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.

Tore Reinsborg (14.09.2006)


Liten fugl ???

Jeg har observert en liten fugl i blomsterkassen.
Den er bare 3-4 cm lang, med langt tynt nebb, som den
tar nektar med. Den er grå-brun, og bakparten
ser ut som et hode med to store øyne.
Vet du hva dette er ??

J.O. (13.09.2006)

Svar:

Hei!
Du har trolig sett en dagsvermer, m.a.o. ingen fugl. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165

Tore Reinsborg (13.09.2006)


Stokkand

Hei!
Vi har fått et stokkand par i dammen i hagen.. Hva skal vi gjøre for å beholde dem?? Hva spiser de??

G.N. (12.05.2006)

Svar:

Hvis det har kommet et stokkand-par i hagen, er det ikke sikkert at de blir der så lenge. Stokkender stopper for å raste eller drive næringssøk på forskjellige steder, bla. slike dammer som du beskriver. En måte å få ville stokkender til å oppholde seg oftere eller over lengre tid i dammen, kan være å plante den til med vannplanter i kantene, da de vil kunne finne skjul og næring blant disse plantene. Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.

Tore Reinsborg (13.09.2006)


Spørsmål om fugl

Hei, jeg skal skrive en oppgave om 2 fuglearter og har valgt sothøne som en av artene. Jeg finner veldig lite litteratur om denne fuglen, hva kommer det av? Har du noe forslag på hvor jeg kan innhente litt informasjon.

M. (12.05.2006)

Svar:

Hei!
Her er noen nettsteder du kan lese mer om sothøna:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=175

Videre vil bokverket "Norsk VinterfuglAtlas" utgitt i år fortelle deg mye om hvor du kan finne sothøna om vinteren i Norge.

Tore Reinsborg (13.09.2006)


Våtmark

Hei!
Hva sier erfaringen om å bygge ei jernbanebru over et våtmarksområde? jeg antar jo at fuglene blir vettskremte i utbyggingsperioden. Når brua er ferdig; vil situasjonen da gå tilbake til normalen, eller vil brua gi varige endringer?
I så fall, hva slags endringer? Finnes det håndfast dokumentasjon i forhold til konsekvenser?

I.S.T.V. (04.05.2006)

Svar:

I anleggsperioden kan utbyggingen av jernbanebrua være negativt, særlig i hekketida. Hvor store negative konsekvenser som vil opptre, vil være avhengig av faktorer som tetthet av hekkende fugl, og hvilke arter som hekker der. I trekktiden vår/høst, vil det også kunne inntre negative konsekvenser i og med at rastende fugl kan bli forstyrret. Hvor store negative konsekvenser det vil bli i disse periodene, vil være avhengig av hvor mye fugl, og hvilke arter som raster der. Det finnes dokumentasjon som viser at utbygginger i forbindelse med samferdsel kan være negativt for fugl. Det finnes statlige retningslinjer for hvordan konsekvensutredninger skal gjøres, bl.a. i Statens vegvesen.

Tore Reinsborg (13.09.2006)

««første 49 328 - 49 352 av 50 011 siste»»