Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 43 104 til 43 128 av totalt 50 019 spørsmål


#Trekkfugler

Hettemåke

Hvor overvintrer hettemåkene ?? Hvor lang tid bruker de som ca fra norge til dit de skal ?

H.P. (18.01.2011)

Svar:

Noen få hettemåker overvintrer i Norge, men de aller fleste trekker ut og da helst til De Britiske øyer og Danmark, noen lengre nedover kontinentet. Flyturen over til Norge igjen tar nok bare 1-2 døgn, deretter bruker de litt tid opp gjennom landet alt etter hvor langt de skal.
Hettmåke er av NOF valgt til Årets Fugl 2011. Les mer om hettemåke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4660

Morten Ree (29.01.2011)


#Sykdom og skader

Død gråsisik

Hei,
Vi har i løpet av de siste to ukene funnet 5 døde gråsisik ved foringsbrettet, idag var det 2. Vi forer med solsikkefrø kjøpt i 25 kg. sekker, men i jula hengte vi opp to kornband, (havre) som etter en ukes tid ble ganske populær, særlig hos pilfink og gråsisik. Det har vært kaldt vær, men disse siste ukene bare 10 - 15 minus. Vi lurer på om kornbandene kan ha noe med dette å gjøre, da vi aldri har sett så mange døde fugler tidligere. Det har vært masse fugl her i vinter, opptil 50 - 60 fugler i gangen, hovedsakelig gråsisik, pilfink, dompapp og grønnfink.

O.M.V. (21.01.2011)

Svar:

Det kan lett oppstå sykdom når man har så stor ansamling av fugler som du har. Det er forskjellige sykdommer som rammer fugler, både salmonella, fuglekopper, gul knop med flere. Ofte vanskelig å si hva som er årsaken til at disse smittsomme sykdommen oppstår. Vi anbefaler at folk forsøker å holde fuglebrettet reint, for eksempel å vaske det en gang i blant med sterkt varmt grønnsåpevann. Men du kan gjerne fortsette fugleforingen. Hvis du slutter så drar fuglene til andre foringsplasser og smitter fugler også der. Visst du ønsker svar på hva fuglene har dødd av kan du kontakte Veterinærinstituttet og få en adresse der å sende fuglene til. De treffes på e-post: vilthelse@vetinst.no

Morten Ree (29.01.2011)


#Fugleforing

Hagefugle telling

Det er hagefugle telling imorgen, og på søndag.
Jeg har tenkt å sitt klar med kamera, og jeg satte ut en del mat på torsdag, og litt ikveld.
Skal prøve å sette opp noen høytalere, og forsøke å lokke til litt flere fugler (vil dette være juks?).
Har laget en spilleliste som består av:
Sidensvans
Blåmeis
Kjøttmeis
Granmeis
Toppmeis
Dompap
Grønnsisik
Svartmeis
Svarttrost

Lydene vil bli spilt av i tilfeldig rekkefølge, og jeg har noen høytalere som vil bli rettet ut i forskjellige retninger.

M.K.D. (28.01.2011)

Svar:

Fint at vil delta på Hagefugltellingen, helt OK om du bruker lydavspillinger. Håper du tiltrekker deg mange fugler som du kan legge inn på www.fuglevennen.no.

Morten Ree (29.01.2011)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

meiser

skal prøve å telle fugler på brettet idag. Men vanskeloig å skille mellom bjørk- gran- og svartmeis. Spesielt er det noen av fuglene som har en hvit flekk i det svarte i nakken. er det sv art meis, eller jhvordan ser en forskell på disse. den med en hvit flekk er noe mindre muligens enn de andre med svart nakke.

N.N (29.01.2011)

Svar:

Ja, den lille meisen med hvit flekk i nakken er svartmeis. Granmeis og løvmeis er litt vanskeligere, men løvmeisa er brunlig, har liten svart strupeflekk og mangler hvitt bånd (panel) på vingene. Granmeisa er gråere, har større strupeflekk, og viser et lyst felt på vingene.

Frode Falkenberg (29.01.2011)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken art?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei og takker for tidligere svar!

Her er nok en fugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art kan dette være?

mvh Adrian Grande

A.G. (04.01.2011)

Svar:

Dette er nok en trepiplerke.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Fuglekasser

Fire < 4 < kasser i blokk. Har hengt opp en slik å den fungerer.

Ikke lag mere enn 4 kasser i blokk.Den æ å MOV hang opp
er Pilfinken leieboer.Alle 4 er bebodd.
Ha en fin dag med å lage fuglekasser !

J.A.R. (14.01.2011)

Svar:

Interessant at dette fungerer med pilfink. Men dersom en meis slår seg ned i ett av hullene i en slik blokkasse, så vil den jage vekk alle som prøver å bruke noen av de andre, derfor anbefales ikke slike komplekser, men fritthengende enkeltkasser.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Hva skal jeg gjøre? + Dompap spørsmålet mitt

Rett etter å ha spurt om 2 spørsmål, med samme overskrift, så jeg plutselig en flokk med Dompap hunner, og en Grønnsisik.
Jeg var ikke helt sikker på om det var Dompaper, fordi jeg var et stykke una, men jeg vet at det var en Grønnsisik, den begynte å synge, og jeg søkte opp lyden til Grønnsisik på Snl.no, og det var samme lyd.

M.K.D. (13.01.2011)

Svar:

Fint at du fant lyden og kunne høre at det var samme fugl.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Rovfuglskygger

Hei!
Vi planlegger å klistre opp rovfuglskygger på arbeidsplassen vår da vi har problemer med småfuglkollisjoner. Det vi lurer på er om disse har noen vitenskapelig dokumentert effekt?

B. (14.01.2011)

Svar:

Jeg tror ikke noen har gjort "vitenskapelige" studier på dette, dvs ved telling av kollisjonsfrekvens før og etter at silhuetter er klistret opp. Men jeg tror erfaringsgrunnlaget er såvidt bra at det er verdt forsøket.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Kaie bestand i Trondheimsregionen

I de siste par-tre dager har vi observert 4 kaie i hagen våres her på Lade, Trondheim. Er disse fugler vanlig i Trøndelag? Vi har ikke tidligere sett kaier her på Lade.

D.R. (14.01.2011)

Svar:

Jeg kjenner ikke de lokale forholdene i Trondheim, men ville forvente at kaier finnes der, sammen med kornkråkene i byen. Men sjekk NOFs hjemmesider birdlife.no, og søk opp kontaktpersoner/foreninger i Trondheim - de kan bedre svare. Eller forsøk å ringe museet - der finnes også folk med god lokalkunnskap.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

fugleteling

Hei

Jeg lurer på om det blir fugletelling i år for oss som mater på foringsbrett ?

E.E. (16.01.2011)

Svar:

Hagefugltelling er denne helgen.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Stokkand som legger egg i januar?

Mine stokkender som bor i fjøset har begynt å legge egg i januar. Den ene har lagt egg rundt omkring i bingen, men samlet de for så begynne å ruge på alle 10stk....Blir dette and unger? De har gått sammen med begge kjønn siden i sommer, da vi fant dem, tok vare på nyklekte egg siden forhøsteren tok livet av mora.

R.E. (20.01.2011)

Svar:

Umulig å vite om eggene er befruktet. Hvis de er det, kan de ruges ut til kyllinger. Fugl i fangenskap kan legge egg på andre tider av året enn det som er vanlig for viltlevende fugler, fordi de har bedre mattilgang og kunstig belysning.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Økologi og atferd

Grågås

Hvor mange egg er det meste en gås kan legge.?? For noen år siden fant jeg en på 14. Er det uvanelig ?

H.P. (24.01.2011)

Svar:

Ja, det tror jeg er uvanlig. De fleste viltlevende grågjess legger omkring 5-6 egg, kanskje opp mot 8, så et rede med 14 egg høres ut som at flere kan ha lagt egg i samme reir (det kan skje hos andefugler).

Roar Solheim (29.01.2011)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Forskjell på granmeis og løvmeis

På fugleplakaten er de veldig like. Hva er den mest synlige forskjellen?
Vi har kalt dem for hitlerfuglene, siden vi så lett blander dem. Den svarte flekken under haka er som en liten bart...

M.A. (28.01.2011)

Svar:

løvmeisen er grågrønn på rygg og vinger, mens granmeisen er mer blågrå, med lyse, hvite striper på utkanten av armsvingfjærene. Det gir den et lysere felt på vingen når den sitter med vingen sammenlagt. Dette er de enkleste tegnene å se etter. I tillegg har løvmeisen en -psjoo- lyd som skiller seg fra granmeisen (men dette bør du kanskje høre fra fugleopptak på plate for å kunne merke deg forskjellene).

Roar Solheim (29.01.2011)


#Fugleforing

Havre sin fuglefôr.

Hvilke fugler spiser hele havrekorn? Kan man fôre med havregryn man kjøper i matbutikken uten at det gir problemer med svelling i magen?

J.H. (27.01.2011)

Svar:

Svelling er ikke noe problem. Både gulspurv og gråspurv/pilfink pleier å like slikt for, men mänge andre kan også ta dette.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Ugle i Buvika

Hei
Vil bare si det at, det var Spurveugle som hamstret i kassen jeg har spurt en del om. Var ved kassen for 30minutter siden, og da satt spurveugla i åpningen.

Takk for god hjelp

M.K.D. (27.01.2011)

Svar:

Artig at du til slutt fikk svar gjennom egne observasjoner! Gratulerer!

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

fuglespørsmål

hvis du kunne valgt, hvilken fugl ville du vært for en dag?

C. (28.01.2011)

Svar:

- en vandrefalk! Tenk hvilken følelse å kunne stupe gjennom lufta opp mot 400 km/t !!!

Roar Solheim (29.01.2011)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Ugler i Stavanger?

Hei, i det siste - det begynte på førjulsvinteren - har vi hørt noe som vi tolker må være ugler. Jeg har vurdert å gå ut for å se om jeg kan lokalisere denne fuglen, men har kommet til at det er for mørkt til det. Vi hører den når vi har lagt oss - så det er før midnatt det starter. Først trodde vi det var duer, men det er det ikke selv om lyden er en slags uhu/gurglelyd. Vi bor i et boligområde utenfor Stavanger med skog og godt med fugleliv. Hva slags fugl kan dette være?

A.H. (28.01.2011)

Svar:

Jeg tror det er mest sannsynlig at dere har kattugler i nærområdet. De kan være ganske vokale når det er mye mus å finne. Både hann og hunn lager lyder.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Økologi og atferd

Kjøttmeis

Jeg lurer på hvordan kjøttmeisen bruker foret sitt som er (jordnøtter)
Spiser de nøttene fortløpende eller hamstrer/lagrer de nøttene et sted for senere bruk?

T. (28.01.2011)

Svar:

Kjøttmeis og blåmeis er ikke hamstrere, det er derfor de (i utgangspunktet) er trekkfugler. Vår foring bidrar til at så mange av dem overvintrer.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Ugler

Kva slags ugler finst det i Vrådal i Kviteseid kommune?

H.K. (28.01.2011)

Svar:

Det vet jeg ikke nøyaktig, men jeg forventer at kattugle kanskje kan finnes der. Ellers kan nok både perleugle, haukugle og kanskje spurveugle være tilfeldige gjester (når det er bra med mus i terrenget). Noen steder kan kanskje hubro finnes også. Om sommeren i gnagerår kan kanskje hornugler hekke i Vrådal.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Utdannlese

Kva må eg bli for å jobbe med ugler ?

H.K. (28.01.2011)

Svar:

Du trenger egentlig ikke å bli noe spesielt, for det er mange fuglefolk i Norge som er aktive med uglestudier (spesielt ved å sette opp uglekasser). Men dersom du tenker som utdannelse/fast betalt jobb, så må du gjennom et universitetsstudium i biologi, og med hovedfag/mastergrad knyttet til fugl (gjerne innen økologi eller adferd).

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Observasjon av kjernebiter på Nordvestlandet.

Hei.
22.12.2010 observerte vi en kjernebiter ved foringsplassen vår. Vi bor i Gjemnes kommune på Nordvestlandet (midt mellom byene Kristiansund og Molde). Er kjernebiteren en vanlig fugl her i distriktet?

K.F.B. (28.01.2011)

Svar:

Det vet jeg ikke, men kjernebiteren har økt i utbredelse i Norge, og forekommer helt nord til Troms. Men selv der den er ganske vanlig (f. eks. hos meg i Grimstad), så er den ikke spesielt ofte å se på alle forplasser.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

fugledød

Hei
Der jeg bor har vi masse dompapp, men problemet er at så mange flyr i vindusruta og dør. Mat for andre, men det er så leit og se dem ligge der i snøen. Hva kan jeg gjøre for og hindre dette,men allikevel ikke skremme dem vekk?

I.E. (28.01.2011)

Svar:

Sjekk at fugflene ikke ser tvers gjennom huset der de flyr på. Gjør de det, bør du henge en gardin eller lignende på innsiden av ruta. Du kan også forsøke å klistre rovfuglsilhuetter på ruta - de får du fra NOF´s firma Natur og Fritid, Lista (tlf.: 38 39 35 75).

Roar Solheim (29.01.2011)


#Økologi og atferd

Trost

Helgeland,Lurøy,Selnes.
Trodde vi så syner da vi observert enorm flokk med gråtrost som landet på jordet her like ved huset.De beiter på snøfrie flekker langs is/snøkanten.Kuling og kov her,er meldt ekstremnedbør.Kan disse ha overvintret her nord??

H.U.E. (29.01.2011)

Svar:

Ja, det kan de. Etter hva jeg har oppfattet gjennom værmeldingene, så ser det ut til å ha vært mer mildvær (og kanskje oftere snøbar bakke?) langs kysten i den nordlige delen av landet, enn i Sør-Norge hittil i vinter. Da kan trosterne klare å overleve vinteren.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Diverse

Hubro

Vi bor i Hellalia i Vestskogen, Nøtterøy og har en ordtidsskog rett bak husene i blindveien vår. Likeledes et fro område som er skog. Begge disse skogpatiene er det masser av fugler. Om våren er det et virrvar av låter. Vi har ved flere anledninger sett og oppservert Hubro når vi har sittet ute om sommeren. Det har vært et fantatisk syn og en flott opplevelse. Men nå frykter vi at en planlagt bebyggelse vil ødlegge for Hubroen.
Er det noe man kan gjøre med dette?
MVH Grethe Espelid

G.E.(.T.L. (29.01.2011)

Svar:

Dersom dette virkelig dreier seg om hubro, og ikke kattugle eller den mindre hornugla, så er dette en forekomst som utbygging må og skal ta hensyn til. Ta kontakt med lokale fuglefolk (søk i NOFs organisasjon på birdlife.no), eller ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling.

Roar Solheim (29.01.2011)


#Fugleforing

Grønnfink.

Min kone og jeg er litt over gj.sn. interessert i fugler.Vi for året rundt både hjemme og på hytta(Bamblekysten).Idag har de fått en fireretters,solsikker,rosiner,frokostblanding og kokos.Det vi har opplevd at grønnfinken har sittet i"to etasjer"på foringnsbrettet men nå er de nesten helt fraværende.Årsak?

N.N (29.01.2011)

Svar:

Årsaker til slike variasjoner er det nesten umulig å gi. Det er så store forskjeller i når fuglene kommer eller er fraværende, i tid og rom, at vi stort sett bare kan observere og merke oss forskjellene. Store værendringer (temperaturskifte og nedbør) er ofte innlysende årsaker, men ofte kan fugleforekomstene endres uten slike skiftninger, og da blir vi svar skyldig.

Roar Solheim (29.01.2011)

««første 43 104 - 43 128 av 50 019 siste»»