Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 949 til 42 973 av totalt 49 892 spørsmål «forrige neste»
mating av små fugler
hei jeg lurte på om kulda som var her på østlandet har drept dem , jeg har mat ute hele tiden meiseboller pluss frø. men plutselig var dem vekk har ikke stt noen fugler siden før jul...mvh. roger
R.W. (31.01.2011)
Svar:
Ut fra helgens Hagefugltelling så bekreftes det at det stort sett er stor aktivitet på fòringsplassene rundt om i det ganske land. Selv om det er en liten nedgang i forhold til i fjor. Du kan selv gå inn å se resultater via fuglevennens nettsider. Lokale variasjoner vil det alltids være, ofte vanskelig å si hvorfor, men mange fuglearter streifer langt på leting etter gode frøforekomster i skogen, og kan bli borte for en tid av den grunn.
Morten Ree (31.01.2011)
Plassering av fuglekasse
Er det ok å plassere fuglekassen på terassen min? Eller blir det for nærme? Isåfall, hvor langt unna bør den være for at de skal ville bygge rede der?
C. (31.01.2011)
Svar:
En værenda vil ofte være en livlig plass når vårsola kommer og sommeren står for døren. Derfor er det nok ikke så lurt å ha fuglekassen der. Men en avstand på 10-15m går nok bra.
Morten Ree (31.01.2011)
Få Granmeis
Hei
Har hytte ved Fåvang på ca 850 m høyde. Det var usedvanlig mange dompapper på foringsplassen fra vår til høst 2010.Vi har bare solsikkefrø og meiseboller, og det er populært. Brukte 30 kilo solsikkefrø, for vi er der hele sommeren.
Vi lurte imidlertid på hvorfor det var så lite granmeis å se. Den har vært i flertall før om åra, og vært en kjær gjest. Spiser ofte rett fra hånden.
Dompapp var det uvanlig mange av, og vi tenkte muligens den jaget vekk det små granmeisen, og at det var årsaken til fraværet. Tenkte også på den kalde tøffe vintern som var. Den kan jo har krevd sine offere.
Ellers var den mange grønnfinker og grønnsisik på forplassen, samt en del kjøttmeis.
N.N (30.01.2011)
Svar:
I helgen har Norsk Ornitologisk Forening gjennomført såkalt Hagefugltelling. Den viser at dompap har hatt en stor økning både i antall og i utbredelse siden fjorårets telling. Dette har å gjøre med at dompap streifer over store deler av Norden i tillegg til at det kommer invasjoner østfra enkelte år. Granmeisa er en robust fugl og den tåler nok både kulda og dompapen godt. I følge nevnte telling så er det ingen plutselig tilbakegang å spore. Den streifer omkring etter gode frøsettinger i skogen og derfor har du færre på besøk i år enn tidligere. Granmeisa har nok mange steder lokalt hatt tilbakegang de siste 30 årene, og i Sverige er den faktisk plassert på den såkalte rødlista.
Morten Ree (31.01.2011)
Sebrafink
Sebrafinken min har brekt det ene beinet, kommer det til å gro av seg selv eller må jeg til dyrlegen. Og hvor mye vil det koste?
M.S. (31.01.2011)
Svar:
Dette må du be en dyrlege uttale seg om. Gå inn på www.dyreklinikk.no og finn nærmeste smådyrklinikk.
Morten Ree (31.01.2011)
Grønnspett
Jeg har foret på en grønnspett siden sommeren 2010. Da satt fuglen på bakken og spiste sukkermauer og jeg kunne se tydelig att den hadde rød isse. Nå på vinteren sitter den på foringsplassen, men den røde issen har blitt grå. Er det samme fugel?? Artig fugel forresten.
B.M.C. (30.01.2011)
Svar:
Nei, nå høres det ut til at du har besøk av en gråspett hunn.
Roar Solheim (30.01.2011)
Solsikkefrø
Er det noen tilgjenngelig test over hvilke type solsikkefrø som er best?
Har handla forskjellige plasser, til veldig varierende priser. Men det kommer voldsomt mye frø på bakken lell. ca 1/3 blir sparka ut virker det som.
Storjobb hver vår med å ta opp igjen frøa.
Har forstått det slik at det er kvaliteten som gjør det.
K. (30.01.2011)
Svar:
Stipete frø er de beste på grunn av stort fettinnhold. De blåsvarte frøene er svært oljeholdige og ikke så populær hos fuglene. Men det er sistnevnte type frø som det produseres mest av fortiden i de store produksjonslandene i Øst-Europa. Grunnen er økt etterspørsel til bruk i matvareindustrien. Dette er også årsaken til at prisene på solsikkefrø begynner å skyte i været.
Morten Ree (30.01.2011)
Spørsmål
Hei
Vi har sett flere meiser med ett bein. Kan det skyldes at fuglene blir hengende fast i nettet rundt meisbollene?
Hvilke fuglearter spiser kokte poteter? Ser dere har oppført dette som en potensiell foringstype.
M.G.H. (30.01.2011)
Svar:
Nei, det er ingen grunn til at meiser skal henge seg fast i meisebollenett. Dersom det faktisk er flere som mangler ett ben, så er det andre, uforklarlige årsaker (musefeller f. eks.?). Kokte poteter er bra for kråkefugler.
Roar Solheim (30.01.2011)
Årets fugl 2011
kan du si meg hva som er årets fugl i ar
J.E. (30.01.2011)
Svar:
Hettemåke.
Roar Solheim (30.01.2011)
Hva slags fugl var på besøk?
I dag hadde vi et kort besøk av to fugler i vårt gamle epletre. De var vanskelige å se pga brune epler og tett med grener, men det så ut som de hadde rustrødt/rødbrunt hode og bryst. Vingene var mørke, men det så ut som den var brunaktig på ryggen. Størrelsen var som en liten trost??? Vi bor i en dalside med skog og dyrket mark rundt oss.
S.B. (30.01.2011)
Svar:
Dere har sannsynligvis hatt besøk av den flotte sidensvansen. Gå inn på linken under for å se bilder:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832&vis=bilderMorten Ree (30.01.2011)
Ja..
Ja jeg har maten ved skogkanten, og jeg starta og legge ut fuglemat i sommer og jeg har hatt litt besøk i høst og i desember men ikke så mye.
De fugle jeg har hatt besøk av er: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis og nøtteskrike, jeg hadde sovidt besøk av granmeisen også.
S.S. (30.01.2011)
Svar:
Hvis du har et fuglebrett med tak slik at ikke maten snør ned, så er det merkelig at du ikke har noen fugler. Hvis du har hatt noen der i helga så er det fint om du legger inn disse i Hagefugltellingen på våre nettsider.
Morten Ree (30.01.2011)
Fuglekasser
Jeg har blåmeis, svartmeis,og hengt opp felleskjøpet sin fuglekasse 4 stk,ute i en skogteig ved huset. Men ingen vil bruke de? De har nå hengt i 2 år....skal jeg flytter de? OG hva skal jeg ta hensyn til,jeg brukte de reglene som fulgte med kassen?
B.M.F. (30.01.2011)
Svar:
Jeg kjenner ikke til kassene fra Felleskjøpet. En såkalt standard meisekasse skal ha et innflygningshull på 32mm i diameter. Blåmeis og svartmeis kan klare seg med 28mm. Veggene skal helst være rundt 25 cm og innvendig rom ca. 10 cm i firkant. Fest disse til et tre i høyde fra 1,5 til 3 m, la gjerne kassen helle litt framover. Hvis du setter opp slike kasser i skogen så skal du ha god sjanse på både kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Svartmeisa foretrekker at kassen settes i barskog.
Morten Ree (30.01.2011)
?
Jeg legger ut solsikkefrø og meiseboller men har alike vel nesten ikke besøk?
S.S. (30.01.2011)
Svar:
Jeg vet ikke hvordan du bor, men flest fugler har folk som bor nær store trær og busker, eller i skogkanten. Hvis du nettopp har satt opp fuglebrett og begynt å mate fugler, så tar det litt tid før de blir oppmerksom på maten. Jeg håper og tror at det snart vil dukke opp noen fugler.
Morten Ree (30.01.2011)
Spørsmål:
Jeg har Kjernebiter ( 1 stk ) og Polarsisik( flere )på foringsplassen.
Legger ut solsikkefrø.
Stedet er Melbu i Vessterålen ( Nordland )
Hvor vanlig er disse 2 fugleartene her nord?
K.A.H. (30.01.2011)
Svar:
Kjernebiter er meget uvanlig så langt nord, det foreligger kun få registreringer. Vi vil velig gjerne at du går inn og registrerer dette på årets Hagefugltelling, www.fuglevennen.no. Hvis du ikke gjør dette selv kunne du ha sendt oss en oppdatert liste på e-post til fuglevennen@birdlife.no, så kan vi legge det inn for deg.
For 30 år siden så hadde kjernebiter sin utbredelse på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden. Siden da har arten hatt en meget positiv bestandsutvikling og hekker nå med mange par i Midt-Norge.
Polarsisiken følger ofte gråsisikflokkene og kan påtreffes over hele landet, men oftest i Nord-Norge.
Se utbredelseskart, bilder og les mer om de to artene i Norsk Fugleatlas (utgitt 1994): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
For å se helt oppdaterte kart gå inn på www.artsobservasjoner.no og søk på art.Morten Ree (30.01.2011)
En fremmed fugl?
Har i vinter hatt besøk av en fugl som vi ikke har funnet i fugleboka: Den holder lag med dompapen men er noe større,kraftigere. Er sennepsgul på hodet og nedover bryst,ellers er fjærdrakta lys,gråbrun spraglete, også gråbrun på vingene, ikke noe svart eller kvitt som vi ser på dompapen. Veldig nyskjerrig på hva dette er for en fugl.
A.L. (30.01.2011)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en ung eller hunnfarget konglebit - den stemmer helt med beskrivelsen.
Roar Solheim (30.01.2011)
Dompap i en hage midt i Bergen by.
Hei, rett før jul fikk jeg øye på 1 dompapp i min hage. Jeg løp for å hente kamera, men da var den fløyet. Sist jeg så dompap i min hage var siste halvdel av 90 tallet. Da så jeg 4. Og så, 1/1/11, oppdaget jeg ikke mindre enn 11 dompaper i min hage, vaiende i vinden på grenene til et stort kirsebærtre! De satt der lenge, jeg åpnet vinduet og beundret dem. Etter en stund kom flere av dem flyvende rett mot meg og satte seg på taket over hodet mitt. En flott opplevelse og en god begynnelse på det nye året. Mitt spørsmål er om det er vanlig å se dompap i Bergen?
S. (08.01.2011)
Svar:
Dompap er ingen stor sjeldenhet i Bergen som sådan, men den har en veldig varierende opptreden fra år til år. I vinter er det veldig bra med dompap i Bergen og Hordaland, og Norge forøvrig. Husk å legge inn dine funn fra foringsplassen på Hagefugltellingen: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/land/natur/ln9/
Frode Falkenberg (30.01.2011)
polarsisik
jeg har over lengre tid observert 1 til 2 polarsisik på foringsplassen min.jeg bor i hordaland helt ute med havet.er det en vanlig sort her ?
H. (30.01.2011)
Svar:
Polarsisik er en sjelden fugl i Hordaland, men siden oktober har det vært noen få individer i fylket. Disse assosierer ofte med gråsisik. Ta gjerne et bilde av fuglene, send de til oss, slik at vi kan vurdere hvilken underart de tilhører (fra øst eller vest).
Frode Falkenberg (30.01.2011)
Katter
Hvorfor er det ikke båndtvang på katter, spesielt når det er yngletid for fuglene, når det er for hunder.Hva blir gjort for å få redusert det store antall fugler som blir tatt av katter?
J.O.M. (30.01.2011)
Svar:
Godt spørsmål, og et kinkig ett. Hvis hus/tamkatter hadde hatt halsbånd med telefonnummer til eier, kunne man se hvilke som var "villkatter" uten fast bopel, og hvilke dyr som ble tatt hånd om. (og man kunne ringe eier når katten ble funnet, død eller i live) Svigninger i kattemengden i forhold til strenge vintre forteller meg at veldig mange katter er uten fast bopel, og dermed hel- eller halvville.
Roar Solheim (30.01.2011)
Kjøttmeisens spisevaner
Roar du fortalte meg at Kjøtmeisen ikke var hamstrere,
grunnen til at jeg spurte var at kjøttmeisen sitter ikke i eller ved fuglehuset/brettet og spiser men flyr avgårde med en gang den har fått tak i en nøtt.
Er det mye svinn i det den spiser nøttene,(har lagt merke til det når jeg forer med solsikker at den slipper gjerne to tre solsikkefrø og slipper på bakken før tar en og flyr)
og hvor mye kan en kjøttmeis spise i løpet av en dag når den har rikelig med mat.
T. (29.01.2011)
Svar:
Fugl kan ofte ta med seg maten for å sitte mer skjermet mens de spiser. Jeg vet dessverre ikke hvor mye svinn det er under spisingen. Men rester av jordnøtter som faller på bakken vil nok raskt kunne plukkes opp av andre. Rødstrupe pleier ofte å plukke i rester etter de andre fuglene, fordi den gjerne foretrekker å finne maten på bakken. Jeg vet heller ikke hvor mye en enkelt kjøttmeis kan spise i løppet av en dag.
Roar Solheim (30.01.2011)
Når roper hubroen?
Jeg har alltid hatt en drøm om å få høre hubro live! Skal evt opp til Sleneset i Lovund kommune, Nordland, i midten av april. Er hubroen aktiv da?
A.B. (30.01.2011)
Svar:
Ja, midt i april (eller i første halvdel) er vanligvis gode tider for å lytte etter hubro. Lytt fra solnedgang og et par timer, og helst i vindstille vær uten nedbør. Men hubroen kan også rope midt på natta. Kysten av Nordland, rundt Lovund, er nok gode områder for å lytte etter hubro. Lykke til - det er en utrolig flott opplevelse å høre hubroens rop!
Roar Solheim (30.01.2011)
Store samlinger av kråker
I barnehagen har vi noen store trær og der samler det seg store flokker med kråker - opptil 20 - 30 stykker. Vi har vært i denne barnehagen over 20 år, men vi syntes det er veldig spesilet med disse store samlingene av kråker. Barna syntes det er spennende, og det blir en stor svart sky når de tar av.
S.I.B. (05.01.2011)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge. De fleste av disse trekker ut til kyststrøkene og rundt byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (29.01.2011)
Blåmeis
Jeg har et fuglebrett på Sagene, i Oslp. Hittil i år har brettet først og fremst vært besøkt av blåmeis og kjøttmeis. En og annen slenger av gråmeis har også vist seg.
Blåmeisene var i klart flertall, men natt til 1. juledag førsvant de fullstendig, og har ikke vist seg siden. Finnes det noen god forklaring på dette?
A.T. (06.01.2011)
Svar:
Som du skrev til oss fikk du besøk av blåmeis like etter du stilte ditt spørsmål, og det var hyggelig at du ble "hørt". Alltid vanskelig å svare på hvorfor fuglene kan være borte til tider, men husk at de aller fleste småfugler streifer vidt omkring i løpet av vintermånedene, og det er slett ikke de samme fuglene du har vinteren gjennom. Du nevner "gråmeis", her mener du sikkert løvmeis eller granmeis.
Morten Ree (29.01.2011)
Foring i skogen
Hei. Jeg forer fuglene ved huset og har masse fugler her. Har lyst til å i tillegg fore ute i skogen (er grunneier). Problemet er at jeg ikke kommer til å få fylt opp med mat oftere enn en gang i uka, av og til sjeldnere også. Her hjemme har jeg en stor automat til solsikke med plass til 3 kg (tror jeg) Den er tom på et par dager. Hva kan jeg henge ut som varer litt lenger? Håper å tiltrekke meg andre arter i skogen enn hjemme, feks toppmeis, spettmeis, trekryper, hakkespetter.
Er det så negativt at matstasjonen vil være tom i perioder at jeg heller bør la det være? Eller er litt bedre enn ingenting?
Takker for svar:-)
A. (09.01.2011)
Svar:
Ønsker du å tiltrekke flest mulig arter må du også har stor variasjon i mattilbudet. Hva med å lage en kjempemeisebolle som vist på www.fuglevennen.no. Du kan også kjøpe en 25 liters plastdunk med midtstilt tut, som du kan skjære av bunnen og lage deg et lokk i stedet. Snu dunken med tuten ned mot et fuglebrett, fest den slik at avstand ned til fuglebrettet blir ca.2 cm. Dette blir som en kjempestor versjon av de tradisjonelle dipensere/fuglemater som fås kjøpt.
Ved å lage de to skisserte løsningene med kjempemeisebolle og plastdunkmater så skal du slippe å til skogs hver dag for å fylle mat!Morten Ree (29.01.2011)
Snøugle
Lørdag 28.01 kl.1145 observerte jeg en snøugle som fløy ca 30 m over hovedhuset på gården. Ut fra form og farge og størrelse, kan det ikke ha vært noen annen rovfugl.Fuglen var ganske lys på undersiden, kan det være en ungfugl? Er det kommet noen andre observasjoner av snøugle fra Hol kommune Buskerud i januar 2011?
H.L. (29.01.2011)
Svar:
Jeg er ganske sikker på at dette måtte ha vært en jordugle. Men vi skal følge med nøye hva som kommer inn av andre observasjoner fra området i de nærmeste dagene. Enkelte jordugler overvintrer i Norge, men vi kan selvsagt ikke helt utelukke snøugle.
Se bilde av jordugle i flukt:
http://franki.no/webgalleri/fugler/images/Jordugle%20flukt2.jpgMorten Ree (29.01.2011)
ærfuglansamling på garnes
siden nyttår har det samlet seg store flokker med ærfugl like ved den gamle fergekaien til hausfergen.
det er noe nytt.
N.N (14.01.2011)
Svar:
Sannsynligvis har det hengt seg på en hel koloni med blåskjell på fergekaia som de beiter på. Dette er hovednæringen til ærfuglene.
Morten Ree (29.01.2011)
Ang. mange fugler ved Skodjevika
Takk for svar på forrige innlegg. Jeg har lagt inn fugletelling, i januar og desember 2010. Men det er ikke lett. Min eiendom har naturtomt i et område med veldig spredt bebyggelse. Jeg kan fort telle rundt 60 fugler på foringsplass og i trær som står nært denne. De fleste henter seg en matbit og flyr opp i et tre for å spise. Hvis jeg kikker rundt i trær lenger unna, ser jeg jo flere fugler, men uten å kunne se hva det er. Så de sleipe små fjørballene gjør ikke tellinga enkel.
Jeg forer litt om sommeren også, litt solsikkefrø og litt fra kjøkkenet, lagt ut om morgenen. Resultatet er at feks dompap, grønnfink og kjøttmeis kommer trekkende med hele ungekullet så snart de er flyvedyktige og forer dem rett fra brettet. Er dette dumt, lærer de ikke å finne mat på den riktige måten? Jeg tror ikke mengden jeg legger ut kan være nok til alle.
J.G.S. (07.01.2011)
Svar:
Fugler er ikke alltid lett å telle. Derfor må man ofte gjøre fornuftige anslag eller rett og slett bruke minimumstallet.
Våre småfugler forer stort sett sine unger med larver og insekter på sommeren. Når de blir flyvedyktig blir de med foreldrene rundt om for å lære seg å finne næring. Da blir foringsplassen en del av denne læringsprosessen.Morten Ree (29.01.2011)