Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 022 til 43 046 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Utdanning?
Hvor utdannet du deg? Hvilke skoler skal jeg gå for å utdanne meg til ornitolog?
T.K.H.S. (07.02.2011)
Svar:
Du finner en fin side som går gjennom bakgrunn, utdannelse og det meste av det du måtte ønske å vite i forbindelse med ornitologutdanning her: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/ornitolog
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Ukjent fugl
På trugetur observerte jeg følgende. Sted Lardal kommune i Vestfold. Hull i snø og hule muligens laget av hare. Derinni så jeg et fuglehode. Langt smalt og tynt nebb, ca 2 cm. Hodet og hals var mørke grå/brun. Da den fløy ut var den helt gul på bryst og hele underside. Klar jevn gul farge. Mørke vinger. Størrelse som trost. I fuglebok er det nærmeste som jeg kan se Pirol. Den skal ikke være her, hva annet?
C.B. (06.02.2011)
Svar:
Jeg tror du har skremt en grønnspett ut fra et hull som den selv har gravd ned til en maurtue. Pirol er en trekkfugl, som aldri er observert i Norden på denne årstiden.
Roar Solheim (07.02.2011)
fuglekasse
Grå fluesnapperen trenger en open fuglekasse men hekker også svarthvit fluesnapperen i en open kasse?
F. (06.02.2011)
Svar:
Nei, men linerler kan bruke samme kassetype.
Roar Solheim (07.02.2011)
kikkert
Skal kjøpe kikkert til fuglekikking. Hvor kraftig kikkert bør jeg kjøpe? Ønsker å se klarest mulig samt god forstørrelse men uten å måtte bruke stativ.
mvh Kari Nielsen
K.N. (06.02.2011)
Svar:
Ta kontakt med Natur og Fritid på Lista, 38 39 35 75. De gir deg gode råd når de får høre hvordan du skal bruke kikkerten, og hvor mye du vil bruke på en kikkert.
Roar Solheim (07.02.2011)
Flaggspett
Taksvala har bygd reir oppunder takskjegget på gamlebygningen på gården vår gjennom generasjoner. I fjor sommer ødela en flaggspett nesten alle reirene,kun ett reir lot seg reparere. Flaggspetten ødela også reir i fuglekasser. Den hentet også fugleunger, kilte de fast i ei ask og spiste de. Det var en sommer fylt av mye desperat småfuglskrik. Har lest i fuglebøker at flaggspetten kan ta fugleunger, men dette virket litt voldsomt. Går det an å forhindre slike katastrofer? Kan vi f.eks. fore flaggspetten med fettballer, slik at den har lett tilgang til mat?
O.H. (06.02.2011)
Svar:
Godt forslag. Prøv å henge ut fett til flaggspetten når fuglene har unger i kassene.
Roar Solheim (07.02.2011)
Gråspett på matbrettet
Hei er gråspetten vanlig fugl her i distriktet, har ikke sett den før i dag den 6.2.11 her på Å i Meldal. Ha mest ikke sett gråspurv her på lenge, det er pilfink som holder til, har gråspurven blitt borte.
R.H.7.J. (06.02.2011)
Svar:
Gråspetten er en fåtallig art innenfor sitt utbredelsesområde, men den finnes i store deler av Sør-Norge. Se oversikten fra funnsteder under Hagefugltellingen i år:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&or_id=536
Gråspurven har nok lokal tilbakegang både her og der, mens pilfinken fortsatt er inne i en ekspansjonsfase i Norge.Frode Falkenberg (07.02.2011)
Spettmeis
Vilken spettmeis er dette
T.I. (03.02.2011)
Svar:
Dette er en "vanlig" spettmeis, Sitta europaea. Når det er sagt så kan utseendet passe med den nordøstlige underarten asiatica, men da burde jeg gjerne ha sett bedre bilder, og fått informasjon om hvor bildet er tatt.
Frode Falkenberg (07.02.2011)
Og så kom stillitsen tilbake
Den 13.des i fjor dukket det opp en stillits på foringsplassen min. Den holdt til her i 2-3 uker, så forsvant den. I dag, 01.feb, når jeg er vel ferdig med hagefugltellingen, dukker det opp tre eksemplarer av arten. Det er vel for sent å få disse registrert i tellingen min som ble foretatt fredag 28.jan?
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Hei Janne! Du må for all del legge inn observasjoner i Hagefugltellingen også denne uken. Stillitsen vil da oppdateres i statistikken, men hagen din telles ikke som ny. Husk å legge til korrekt dato.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
Spettmeis
Hvor langt nord er spettmeis registert.Har en på foringsbrettet her, lengst nord i Nord-Trøndelag.
T.I. (02.02.2011)
Svar:
Spettemeisa kan påtreffes i alle våre nordlige fylker. Men når en kommer veldig langt nord er det ingen hekkebestand å snakke om, men heller immigranter av den nordøstlige underarten asiatica. Denne typen er noe mindre enn slektningen i Sør-Norge, har mindre rødtoner, og viser lys overøyestripe og tynnere nebb. Alloe spettmeiser utenfor normalt utbredelsesområde bør fotograferes, slik at vi kan vurdere individenes opphav. Den sør-norske underarten er forøvrig inne i en ekspansjonsfase, og har etablert seg som hekkefugl i deler av Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av de siste ti åra.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
På snei?
Hvorfor har rovfugler øynene framme på hodet, og andre fugler har dem på siden?
N.N (01.02.2011)
Svar:
Rovfugler jakter ved å forfølge et byttedyr, og må derfor ha samsyn (stereosyn) framover. ugler som kan bli spist av rovfugler, klarer seg best når øynene sitter på siden av hodet slik at de fær størst mulig totalt synsfelt, uten "dødsoner" i nakken.
Roar Solheim (03.02.2011)
Mindre forekomst av stær
Gjennom flere år har jeg registrert mindre forekomster av stær. Dette har jeg også hørt fra andre og har også lest om det. Jeg har aldri sett en skikkelig forklaring på dette. - Har dere en mening om dette?
O.W. (01.02.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å gi årsaker til slike endringer. For en trekkfugl som stæren kan det også skyldes forhold på overvintringsstedene. Stær samles mange steder i millionstore flokker og overvintrer inne i europeiske byer. Flere steder har de blitt utryddet med gift, fordi de driter ned stedene hvor de overnatter. Slik fuglebekjempelse kan være en mulig faktor, men vet ikke dette med sikkerhet.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fuglesang
Hei! Er en fuglesang jeg i dag ikke klarte å identifisere,har lyttet til cd fuglesang fra naturvernforbundet + andre medier,uten å kjenne igjen sangen. Det var en anonym liten brungrå fugl som hørtes ut som en spilte blokkfløyte under vann i flere toner samtidig,og med en eller to meget diskant høy ren tone til slutt.
Noen forslag til hvilken fugl dette er?
Fuglen ble observert ved fortau i bebygd område, bor i Lakselv i Finnmark.
Mvh Silje Eklid
N.N (02.02.2011)
Svar:
Ikke helt lett, men den boblingen du beskriver kunne kanskje minne om lyd fra grønnfink.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fugledød 2
Obduksjonsrapporten fra Sverige skulle offentliggjøres, i følge NRK radio. Vet du hvor jeg kan finne den?
I samme radio hadde de i anledningen innkalt en ekspert som hevdet at fugledøden kunne vært forårsaket av en spesiell værsituasjon, som utsatte fuglene for plutselige trykkforandringer. Kunne dette vært en plausibel forklaring, om ikke fuglene hadde spist forgiftet mat på fyllingen?
A.T. (02.02.2011)
Svar:
Kjenner ikke disse detaljene, men jeg selv er skeptisk til både værteorier, fyrverkeriskremming og kollisjoner mellom fuglene i lufta.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurvehauk med bra taktikk
Det ser ut som om min nabo spurvehauken bruker samme framgangsmetode stadig. Den jager en due ned og mot en mur, duen får ikke løft nok til å komme unna og fanges før muren og kræsjes mot den. Fjøra fyker. Er det vanlig manér?
E. (02.02.2011)
Svar:
Denne har nok lært seg ett spesielt sted hvor den får overtaket på duene, og utnytter dette til sin fordel. Slike strategiske fordeler av terrenget lærer de fleste fugler seg raskt. Det kan være en medvirkende grunn til at småfugler ikke vil ta fuglemat enkelte steder, men lett gjør det andre steder. Hvis de føler at en hauk lett kan fange dem, kan de holde seg unna.
Roar Solheim (03.02.2011)
HVA LIKER FUGLENE OG SPISE?
Hei. Jeg lurer på hva fuglene liker og spise?
Jeg har lagt ut solsikkefrø men jeg får ikke besøk av så mange fugler like vel.
De fuglene jeg har hatt litt besøk av er: spettmeis, kjøttmeis, blåmeis og nøtteskrike.
Men jeg har osgå lyst til og få besøk av dompap, pilfink, gulspurv og grønnfink. Hva lønder det seg å legge ut da vis man skal få besøk av alle de fuglene?
jeg har fuglematen i skogkanten, og har en sånn grønn og brun tinglene greie, og meiseboller har jeg. Takk for svar.
S.S. (02.02.2011)
Svar:
Solsikke pleier å¨være veldig ettertraktet av de du nevner. Men også jordnøtter, meiseboller og fett er bra. Du kan fore med knust havre (eller hønsefor) til dompap, gulspurv, nøtteskrike og en del andre.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hva slags fugl?
Var på Totenåsen en dag, og da hørte jeg en fugl som sang så nydelig.Vanskelig å "sitere" sangen her, men fikk til slutt øye på den. Størrelse som en dompap og helt rød på brystet. Kunne se ut som den var litt grå på hodet, vanskelig å si helt sikkert p.g.a avstand. Hvilken fugl er dette? Fant den ikke i fugleboka, nemlig...
N.N (02.02.2011)
Svar:
Kanskje du har hørt en korsnebb - de synger og starter hekking på denne tiden av året, og har ganske vakker pludrende sang.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hvilken art ?
Var og kikket etter reir i skogen idag, og fant et som jeg ikke kom helt til. Løftet det forsiktig ned, memn fant ingen åpning. "brettet" så ut reiret, og inni der fant jeg denne døde fuglen. Stjert til venstre, nebb til høyre.Den var bare hvit og svart, større enn en kjøttmeis, og hadde kraftig, svart nebb ala Dompap.
Reiret bestod av jord og mose, og var 2 meter oppi en busk.
Er det mulig og se hvilken art dette er?
Det kan vel ikke være fra i fjor vår, da ville vel fuglen vært råtten/oppspist....Hva kan ha skjedd?
M.K. (02.02.2011)
Svar:
Bildet er for dårlig til å identifisere fuglen. Et par stjertfjær og vingefjær kunne kanskje ha gått.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurveugle?
Jeg har hatt ei kasse med utforming sånn noenlunde i samsvar med det spurveugla sies å kreve, på hytteveggen. Åpning ca. 5 cm og "kanal" ca. 5 cm inn. Har hatt vendehals hekkende i den, men ikke sett snurten til spurveugle. Sent på høsten fant jeg 3 døde mus der, og mitt spørsmål er: Kan det tenkes at noen andre enn spurveugla har vært og lagt disse der?
N.N (02.02.2011)
Svar:
Nei, da har du definitivt hatt besøk av en spurveugle som har lagret 3 mus i kassa.
Roar Solheim (03.02.2011)
Ugler
Hei
Takk for uglebrosjyra lærte mye der, Det stod noe om at noen ugler har litt usymmetrisk skalle. Noe med hørselen høgt på den ene sida og lavt på den andre sida. Fikk ikke heilt med meg kva det var godt for?
H.K. (02.02.2011)
Svar:
Det medfører at uglene kan peile retning og avstand til lydene. På den måten kan en ugle slå ned på ei mus uten at den ser den (f. eks. under snøen).
Roar Solheim (03.02.2011)
Hei igjen.
I dag så jeg bokfinken ute på foringsplassen. Ble ganske overasket, da jeg synes det var veldig tidlig. Eller hva mener du? Og hver vår kommer det et par vintererler og henter jord eller leire fra hestehagen der det renner en bekk. Trudde først det var gulerle, men de hadde så lang stjert. Lenger enn på linerle. Har jeg rett på vintererle? De er utrolig pene. La merke til de for fire fem år siden.Er det vanlig å se dem? Har aldrig sett dem før vi flyttet til sør odal. Vi bor ganske høyt oppe. Ha en fin dag.
L. (01.02.2011)
Svar:
Enkelte unge bokfink hanner overvinrer, og det spørs om det er en slik du har fått besøk av. Beskrivelsen av den ekstremt lange stjerten er veldig god på vintererle, så det stemmer nok at det er disse du har sett.
Roar Solheim (01.02.2011)
kjøttmeis kom inn i huset i november 2010
fores med solsikkefrø og meisboller pluss vann
har blitt dårlig til å flyge i det siste,slipper den ut når
det våres i bakkene. kansje den spiser for mye.har gode
muligheter for å fly inne.
N.N (01.02.2011)
Svar:
På enkelte hagesentere har kjøttmeisene funnet fram til hvor fuglematen ligger, og de oppholder seg derfor innedørs mye av vinteren - rett i matfatet.
Roar Solheim (01.02.2011)
Fugledød
Har det kommet noen konklusjoner i forbindelse med rapportene om fugledød i USA og Sverige, som kom inn rundt nyttår?
A.T. (01.02.2011)
Svar:
Såvidt jeg har hørt har det kommet innrømmelser fra forsvarshold i USA om at dette skyldes eksperimentering med/bruk av giftstoffer som tar livet av store fugleflokker (!!!). Kaiene i Sverige må ha spist gift på en søppelfylling, men jeg har ikke sett noen offisiell rapport på dette.
Roar Solheim (01.02.2011)
Rovfugl
Det satt en fugl rett utenfor vinduet mitt nå. Hadde ryggen til. Var det en spurvehauk? Syntes den hadde for mye farge.
Ryggen var mørk brun, nakken flekket brun og rust, vingene med store hvite flekker, stjerten var tverr med tydelige tverrstriper i brunt, gule øyne. Undersiden vanskelig å se, men så ganske lys ut. Størrelse rundt 35cm/vel 200g. (jeg sammenlignet med en nøtteskrike)
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Jo, dette høres absolutt mest ut som en spurvehauk. Du kan ha sett en hann - den er orangerød på bryst/bukside.
Roar Solheim (01.02.2011)
Villfuglfrø
Kommer det mange fugler av villfuglfrø? Ossen fugler spiser villfuglfrø?
S.S. (01.02.2011)
Svar:
Gråspurv, pilfink, gulspurv, duer og kråkefugler vil nok gjerne ta villfuglfrø, det samme gjør fasaner der de finnes.
Roar Solheim (01.02.2011)
Ringmerket kjøttmeis
En kjøttmeis døde i hagen min i går. Den var ringmerket 3! ganger. Skal man melde fra noe sted om slikt?
L.H. (01.02.2011)
Svar:
Ja. Send melding til Stavanger Museum, Ringmerkingssentralen. Dersom det er 3 nummerringer på denne fuglen, så er det helt ureglementert. Les i så fall av ALLE ringene. Men spørsmålet er om fuglen har en metallring med adresse og nummer, og to fargeringer?
Roar Solheim (01.02.2011)