Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 007 til 43 031 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fugleliv i området Sinsen, Carl Berner, Tøyen
Jeg lurer på hva slags fugler som finnes i området Sinsen, Carl Berner, Tøyen. Det er jo et område med mye trafikk, men også mange grønne lunger. Finnes det noen oversikt noe sted?
R.N. (06.02.2011)
Svar:
Tror ikke det finnes noen oversikt, men inne i Oslo finner du mange småfugler. Kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, pilfink, tårnseilere på sommeren, skjære, kråke, kaie, dette er noen av artene. Har selv sett kaieflokker over hodet mitt ved Carl Berners plass....
Roar Solheim (09.02.2011)
Spørsmål:
Jeg lurer på hva slag fugl jeg har sett. Den var stor som en hakkespett, med rødbrun farge svart og hvit vinge og stjert og med en blå stripe nederst på vingen. Finner den ikke i fugleboka. Så den her i Moss, Østfold
M.B. (07.02.2011)
Svar:
Blåfargen tyder på at du har sett en nøtteskrike.
Roar Solheim (09.02.2011)
Ender
Lever andepar sammen hele livet?
N.N (07.02.2011)
Svar:
Nei, ender skifter partere hvert år. Svaner og gjess holder sammen til en av partnerne dør.
Roar Solheim (09.02.2011)
uglebolig
hei, vi i planetringen barnehage skal lage en ugleskog , og da lurer vi på , hvor ugla legger eggene sine i skogen?
T.H. (08.02.2011)
Svar:
De fleste ugler som hekker i skog, hekker i hule trær eller i fuglekasser. Der det finnes hubro i skogstrakter, hekker den på bakken.
Roar Solheim (09.02.2011)
Ryggealarm
Hei!
Har i det siste halvåret, hørt en spesiell fugle lyd kvelden, eller etter at det er blitt mørkt.
Det minner om rygge alarm på en bil, med nesten samme frekvens og syklus, varer ca. 10 sek til 20 sek.
Dette er omlag 2km fra bebygglese.
Hva kan det være? har tro på at det kan være en ugle art.
T.B.K. (08.02.2011)
Svar:
Det nærmeste jeg kan tenke meg er en spurveugle hann, som lager en enkel fløytetone i sangen sin.
Roar Solheim (09.02.2011)
"Gulhodespurv"?
I går observerte vi et litt uvanlig individ i gulspurvflokken ved foringsplassen. Se bilde.
Er det en egen art, eller er det en mutant?
O.A. (09.02.2011)
Svar:
Denne var uvanlig gul i hodet. Det er nok en gulspurv hann med unormalt gult hode. Prøv om du klarer å få tatt en nærmere bilde av denne fuglen.
Roar Solheim (09.02.2011)
Hønsehauk
Hvor bor hønsehauken?
N.N (08.02.2011)
Svar:
Hønsehauken er sterkt knyttet til eldre skog, fortrinnsvis barskog og barblandingsskog.
Roar Solheim (09.02.2011)
mystisk fugl
hvilken fugl er det på bildet? den er liten og brun virker ganske tam den slipper meg ganske så nært. holder seg ganske så mye i området rundt fuglebrettet. til og begynne med trodde jeg den hadde brukket vingen så jeg prøvde og fange den og se om jeg kunne hjelpe den men den var for rask så jeg skjønte at det ikke var det uansett så lurer jeg fryktelig på hvilken fugl det er.
L.H. (08.02.2011)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (09.02.2011)
Hvilken ful er dette?
Denne fulen fløy inn i min bil og var ganke fortumlet i noen minuter før den kom seg og fløy videre med en munter tone.
N.N (08.02.2011)
Svar:
Dette er en gråsisik, en hann pga det rosagrå brystet.
Roar Solheim (09.02.2011)
Perleugle
Jeg hadde sist vinter perleugle hekkende i en nokså romslig holk med åpning på 10-12 cm. og i ei bordkasse med "spurveugledesign", 5 cm. hullåpning. Det var spesielt å se hvordan ugla så vidt fikk ålt seg gjennom sistnevnte. De 2 kullene på 3 unger i hvert, utviklet seg parallelt. Lå forøvrig 2 uklekte egg igjen i holken. Det var ca. 70 meters avstand mellom holken og kassa. Hva er mest sannsynlig: At én og samme hann har hatt 2 hunner, eller at det har vært 2 adskilte par? Flere alternativer finnes vel ikke, ettersom det vel bare er hunnene som ruger?
N.N (08.02.2011)
Svar:
Trolig var dette to adskilte par. Der hvor en hann har to hunner, så ligger gjerne reirene til de to hunnene lenger fra hverandre, kanskje opptil 1 km eller mer.
Roar Solheim (09.02.2011)
stokkand med skadet vinge
Hei!
Vi bor ved Akerselva i Oslo nesten oppe ved Maridalsvannnet og går tur her hver dag.Har de siste 2 dagene observert en hunn-stokkand som har oppholdt seg alene ved en av foringsplassene ved elva.Hun virker skadet på en el.annen måte.Da vi passerte henne i går,vagget hun rundt med venstre vinge slepende etter seg.Hun spiste og svømte litt rundt.Kontaktet Falck som kom ganske raskt,vurderte situasjonen og dro igjen.De mente at vingen ikke var brukket fordi hun(da de var der)plutselig strakk seg litt opp og bakset med begge vinger bakover før hun la seg ned igjen.Vi ble bedt om å holde øye med henne det neste døgnet,dvs.fra i går til i dag.En av oss var nede ved plassen hennes i går kveld.Da var resten av andegjengen kommet tilbake for kvelden.Hun lå litt for seg selv.I ettermiddag gikk jeg ned for å sjekke.Hun lå der fremdeles,og alene igjen.Jeg ser at hun "heller"litt mot venstre.Fremdeles mener jeg at det er noe galt med venstre vinge,for den ligger lavere enn den høyre.Men nå sleper hun den ikke etter seg.Hun ble usikker på meg,fordi jeg nærmet meg henne.Til min overraskelse lettet hun,men bare for å lande 10 meter lengre bort.Et eller annet gjør at hun ikke flyr med de andre,men holder seg på samme sted alene.Er usikker på hva vi kan gjøre.Lokke henne inn til land med noe snadder i en eske som vi kan frakte henne i? og i så fall hva slags god mat?Hun ville ikke spise av brødbitene jeg kastet til henne i dag.Kanskje fordi hun får mye mat av forbispasserende:)Tenkte derfor at hun må få noe som hun ikke er lei av hvis vi skal ha mulighet til å få henne med oss til fagfolk som kan vurdere tilstanden hennes.
Hva bør vi gjøre?
Vennlig hilsen familie på Kjelsås
N.N (08.02.2011)
Svar:
Denne stokkanda høres ut til å være i såpass god form at den nok kan klare seg selv. Det beste er at den stresses minst mulig og får holde vingen så mye i ro som mulig. Så lenge det foregår foring i området, så tror jeg den kan finne tilstrekkelig mat, og at det beste kan være å la den være i det fri.
Roar Solheim (09.02.2011)
mørke solsikkerfrø
Hei hørte de sa på radioen at de mørke solsikkerfrøene er mere farlige enn de lyse.Kunne du ha forklart meg grunnen.
Hilsen May
M.B.B. (09.02.2011)
Svar:
Mørke (sorte) solsikkefrø er frø avlet for å produsere olje. De presses til solsikkeolje, mens sorte og hvite frø har mer fett, og er dyrket som matfrø. Derfor er de sorte og hvite mer egnet som fuglemat enn de sorte.
Roar Solheim (09.02.2011)
interesse for fugler
Vet man hvor mange av den norske befolkning som er "mer enn normalt" interessert i fugler ?
M. (04.02.2011)
Svar:
Det spørs litt hva du mener med "mer enn normalt"? Norsk Ornitologisk Forening har nærmere 10 000 medlemmer, men trolig er det så mange som 400 000 personer som er involvert i fugleforing.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvilken art
Tok dette bildet av en fugl i slutten av mai ute i Bjugn.
Et dårlig bilde, men kan det være en tornsanger?
O.S. (07.02.2011)
Svar:
Nei, det er nok ikke en tornsanger. For meg ser det ut som en løvsanger.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvem har jeg fått på besøk?
Som bilder viser er det en farkespraklenede fugl, men hva heter type fugl(ikke dompapp igjen please)
W.M. (07.02.2011)
Svar:
Dette flotte bildet viser tre stillits. Stillitsen er i likhet med dompapen en finkefugl.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Utdanning?
Hvor utdannet du deg? Hvilke skoler skal jeg gå for å utdanne meg til ornitolog?
T.K.H.S. (07.02.2011)
Svar:
Du finner en fin side som går gjennom bakgrunn, utdannelse og det meste av det du måtte ønske å vite i forbindelse med ornitologutdanning her: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/ornitolog
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Ukjent fugl
På trugetur observerte jeg følgende. Sted Lardal kommune i Vestfold. Hull i snø og hule muligens laget av hare. Derinni så jeg et fuglehode. Langt smalt og tynt nebb, ca 2 cm. Hodet og hals var mørke grå/brun. Da den fløy ut var den helt gul på bryst og hele underside. Klar jevn gul farge. Mørke vinger. Størrelse som trost. I fuglebok er det nærmeste som jeg kan se Pirol. Den skal ikke være her, hva annet?
C.B. (06.02.2011)
Svar:
Jeg tror du har skremt en grønnspett ut fra et hull som den selv har gravd ned til en maurtue. Pirol er en trekkfugl, som aldri er observert i Norden på denne årstiden.
Roar Solheim (07.02.2011)
fuglekasse
Grå fluesnapperen trenger en open fuglekasse men hekker også svarthvit fluesnapperen i en open kasse?
F. (06.02.2011)
Svar:
Nei, men linerler kan bruke samme kassetype.
Roar Solheim (07.02.2011)
kikkert
Skal kjøpe kikkert til fuglekikking. Hvor kraftig kikkert bør jeg kjøpe? Ønsker å se klarest mulig samt god forstørrelse men uten å måtte bruke stativ.
mvh Kari Nielsen
K.N. (06.02.2011)
Svar:
Ta kontakt med Natur og Fritid på Lista, 38 39 35 75. De gir deg gode råd når de får høre hvordan du skal bruke kikkerten, og hvor mye du vil bruke på en kikkert.
Roar Solheim (07.02.2011)
Flaggspett
Taksvala har bygd reir oppunder takskjegget på gamlebygningen på gården vår gjennom generasjoner. I fjor sommer ødela en flaggspett nesten alle reirene,kun ett reir lot seg reparere. Flaggspetten ødela også reir i fuglekasser. Den hentet også fugleunger, kilte de fast i ei ask og spiste de. Det var en sommer fylt av mye desperat småfuglskrik. Har lest i fuglebøker at flaggspetten kan ta fugleunger, men dette virket litt voldsomt. Går det an å forhindre slike katastrofer? Kan vi f.eks. fore flaggspetten med fettballer, slik at den har lett tilgang til mat?
O.H. (06.02.2011)
Svar:
Godt forslag. Prøv å henge ut fett til flaggspetten når fuglene har unger i kassene.
Roar Solheim (07.02.2011)
Gråspett på matbrettet
Hei er gråspetten vanlig fugl her i distriktet, har ikke sett den før i dag den 6.2.11 her på Å i Meldal. Ha mest ikke sett gråspurv her på lenge, det er pilfink som holder til, har gråspurven blitt borte.
R.H.7.J. (06.02.2011)
Svar:
Gråspetten er en fåtallig art innenfor sitt utbredelsesområde, men den finnes i store deler av Sør-Norge. Se oversikten fra funnsteder under Hagefugltellingen i år:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&or_id=536
Gråspurven har nok lokal tilbakegang både her og der, mens pilfinken fortsatt er inne i en ekspansjonsfase i Norge.Frode Falkenberg (07.02.2011)
Spettmeis
Vilken spettmeis er dette
T.I. (03.02.2011)
Svar:
Dette er en "vanlig" spettmeis, Sitta europaea. Når det er sagt så kan utseendet passe med den nordøstlige underarten asiatica, men da burde jeg gjerne ha sett bedre bilder, og fått informasjon om hvor bildet er tatt.
Frode Falkenberg (07.02.2011)
Og så kom stillitsen tilbake
Den 13.des i fjor dukket det opp en stillits på foringsplassen min. Den holdt til her i 2-3 uker, så forsvant den. I dag, 01.feb, når jeg er vel ferdig med hagefugltellingen, dukker det opp tre eksemplarer av arten. Det er vel for sent å få disse registrert i tellingen min som ble foretatt fredag 28.jan?
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Hei Janne! Du må for all del legge inn observasjoner i Hagefugltellingen også denne uken. Stillitsen vil da oppdateres i statistikken, men hagen din telles ikke som ny. Husk å legge til korrekt dato.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
Spettmeis
Hvor langt nord er spettmeis registert.Har en på foringsbrettet her, lengst nord i Nord-Trøndelag.
T.I. (02.02.2011)
Svar:
Spettemeisa kan påtreffes i alle våre nordlige fylker. Men når en kommer veldig langt nord er det ingen hekkebestand å snakke om, men heller immigranter av den nordøstlige underarten asiatica. Denne typen er noe mindre enn slektningen i Sør-Norge, har mindre rødtoner, og viser lys overøyestripe og tynnere nebb. Alloe spettmeiser utenfor normalt utbredelsesområde bør fotograferes, slik at vi kan vurdere individenes opphav. Den sør-norske underarten er forøvrig inne i en ekspansjonsfase, og har etablert seg som hekkefugl i deler av Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av de siste ti åra.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
På snei?
Hvorfor har rovfugler øynene framme på hodet, og andre fugler har dem på siden?
N.N (01.02.2011)
Svar:
Rovfugler jakter ved å forfølge et byttedyr, og må derfor ha samsyn (stereosyn) framover. ugler som kan bli spist av rovfugler, klarer seg best når øynene sitter på siden av hodet slik at de fær størst mulig totalt synsfelt, uten "dødsoner" i nakken.
Roar Solheim (03.02.2011)