Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 313 til 49 337 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
hjelp
hvilken fugl som hekker i norge kan oppnå størst hastighet
N.N (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste hekkefuglen i Norge er vandrefalken. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Keiserpingvin
Hei.
Jeg vet at keiserpingvinen legger ett egg som hannen ruger på i inntil 4 måneder, til hunnen kommer tilbake fra havet etter å ha fetet seg opp. Men hvordan fóres ungen etter at den er klekket?
A. (24.08.2006)
Svar:
Hei!
Når hunnen kommer tilbake blir ungen fôret med oppgulp fra hunnen. Hvis ungen klekkes før hunnen kommer tilbake kan hannen også fôre ungen med et sekret ("pingvinmelk") som den kan utskille. Denne egenskapen, hvor hannen kan fôre ungen med sekret, er helt pingvinene helt alene om i fugleverdenen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Tamrein
hvem driver med tamrein?
I. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Tamreindrift er i Norge særlig utbredt i Finnmark, og da spesielt i kommunene Karasjok og Kautokeino. Det drives også tamreindrift lenger sør, f.eks i indre Nordland, Trøndelag og i den nordligste delen av Hedmark. Også i fjellområdene Trollheimen og Jotunheimen er det noe tamreindrift.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hva slags and?
Hei,
jeg observerte en and som jeg ikke klarer identifisere. Den hadde en størrelse, midt mellom en krikkand og stokkand. Kan tippe 400-500 gram. Den hadde omtrent samme form også. Den dykket da den ble skremt. Den hadde farger som en stokkand/ krikkand hunnfugl, men manglet grønt/ blått vingespeil. Den levde i en biotop med myrvann og mye vegetasjon som nøkkeroser, siv og gress. Den oppholdt seg i nærheten av både krikkender og stokkender. Kan det være en ung stokkand? Er fargene i vingespeilet til en stokkand også på plass hos ungfugler?
Med vennlig hilsen
Øystein
Ø. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig for oss å si noe sikkert om hvilken and du har sett. Dette fordi det er en rekke andearter som er temmelig like både av utseende og størrelse. En annen faktor som gjør artsbetemmelse vanskelig er at hannfuglene i disse dager (august/september) kan være veldig lik hunnene. Dette fordi de skifter fjær (myter) i dette tidsrommet, og mister praktdrakten som de har om våren. I og med at den dykket da den ble skremt, er det mest trolig en dykkand/fiskand du har sett. Av vanlige dykkender/fiskender i ferskvann finner vi arter som toppand, kvinand, siland og laksand. På nettstedene nedenfor kan du søke fram opplysninger om forskjellige fuglearter, inkl. andefugler. En ung flygedyktig stokkand som bærer sin første ekte fjærdrakt vil også ha vingespeil. En dununge vil imidlertid ikke ha vingespeil.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=0&vis=
http://miljolare.no/data/ut/art/Tore Reinsborg (18.09.2006)
havørn
hei!!! finnes det havørn i aust-agder også?
K.Ø.H. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.Tore Reinsborg (18.09.2006)
fisk i stokkavannet
hva slags fisk lever i stokkavannet? og er vannet der næringsrikt?e fisken velfødd eller tynn?
L. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Dette blir vanskelig for oss å svare på da vi mangler lokalkunnskapen. Et tips vil være å kontakte nærmeste lokallag av Norges Jeger og fiskeforbund om saken. De vil sikkert vite noe om dette.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Navnet Fuglekongen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor Fuglekongen heter Fuglekonge når den er så liten.
På forhånd takk for svaret.
N.N (16.09.2006)
Svar:
Hei!
Navnet fuglekonge skyldes "kronen" på hodet; en langsgående gul issestripe som på hver side er kantet med svart. Du vil finne et bilde av fuglekongen på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (18.09.2006)
Brun fugl som dykker i Oslofjorden og har gul/oransj nebb
Observerte 15/9-06 en brun (tror jeg det var)fugl som dykket.Den hadde gult/oransj nebb.Nebbet var forholdsvist langt og tynt. Fuglen dykket i ca 30 sek, og svømte ca 50 m av gangen
G. (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra beskrivelsen du gir, kan det ha vært ei siland eller laksand du har sett. Hunnene til disse artene brun/grå-farget, men det er også unge hanner og fjærskiftende hanner. Du kan f.eks slå opp i ei fuglebok eller ta en titt på nettstedene under og se om mitt tips kan stemme.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=718
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=717
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=156
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=103&vis=Tore Reinsborg (18.09.2006)
Sort fugl med kattelyder
Har observert en sort fugl i et bartre hjemme i hagen hos søsteren min. Den har et langt,sort, tynt nebb, og spiser kongler. Den lager merkelige lyder som kan minne litt om en katt. Hvilken fugl er dette? Har aldri sett/hørt en slik fugl før. Bor i et tettbebygd område på Fannrem i Sør-Trøndelag.
H. (25.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at du har sett ei nøttekråke. Denne arten er glad i kongler av sembrafuru. Du får se på bildet på internett-linken nedenfor om det kan stemme. Du kan lese mer om nøttekråka på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131Tore Reinsborg (15.09.2006)
lei av skjærer i hagen
Hei. Lurte på om du kan fortelle meg hvordan bli "kvitt" skjærer i hagen. De sitter og bråker tidlig om morgenen (og om dagen..) Det kan være opp til 10stk.(som vi ser...)Har to katter,men hjelper lite. Er det noe man kan sette opp for å skremme de lengre vekk? M.V.H. en fortvilet småbarnsfar som prøver å skremme vekk skjærene når minste-mann prøver å sove ute i vogna..!
Y.W. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fordøyelsen- næringen frigjøres
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
A. (29.08.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hvilken fuglehåndbok?
Hei, jeg er glad i å gå turer rundt omkring i hele Norge og ønsker å kjøpe en fuglehåndbok i en størrelse som er grei å ha med i sekken som er å treffe her i landet, helst ikke en bok som omhandler fugler fra verden eller europa ellers.
Kan du anbefale en bok for meg?
På forhånd takk!
Steinar
S. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Den kanskje mest brukte og oppdaterte feltboka som brukes av fugleinteresserte i dag er "Gyldendals store fugleguide" skrevet av Lars Svensson m.fl. Den vil du kunne finne hos bokhandlerne, men den kan også kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (15.09.2006)
Strutser er fugler
strutser kann ikke fly ,men er likevell fugler va gjør demm til fugler?
O.E. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er kommet flere spørsmål til oss som angår struts. Hvis du skriver "struts" i søkefeltet over, vil du i tillegg til å få svar på ditt spørsmål, også få svar på en del andre spørsmål om denne arten.Tore Reinsborg (15.09.2006)
fugler på strømledning
hvordan kan fuglene sitte på strømledning uten å få strøm i seg?
M. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Grunnen til at fuglene ikke får strøm i seg, er at de må være borti begge de paralelle ledningene på strømnettet for å få strøm i seg. Hvis avstanden mellom ledningene er for kort, kan store fugler som f.eks ørn få strøm i seg.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Måker
Hvorfor spiser ikke måker tørrfisk?
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Trekkfugler..
Hvordan vet en trekkfugl at det er på tide å dra..??
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (15.09.2006)
mockingbird
hva slags fugl er en mockingbird
S. (01.09.2006)
Svar:
Hei!
Mockingbirds er den engelske betegnelsen på en fuglefamilie som heter spottefugler på norsk. Denne familien har flere arter som lever på det amerikanske kontinentet, deriblant Northern Mockingbird som heter sangspottefugl på norsk. Arter av denne familien er kun tilfeldigvis påvist i Europa. De står ganske nært våre troster i utseende og levesett.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Raskeste hekkende fugl
Hei,
Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?
C.H. (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (15.09.2006)
SPØRSMÅL!!!
Hvilke innsjøtyper trives Strandsnipa i?
N.N (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hønsehauk
Hva spiser hønsehauker?
Er de 1.forbrukere, eller 2.forbrukere?
N.N (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fugler
Kan du forklare meg hvordan formen på nebbet viser hva en fugl lever av?
H. (14.09.2006)
Svar:
Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.Tore Reinsborg (15.09.2006)
dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
K. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (14.09.2006)
:)
I hva slags miljø kan vi regne me å finne svaler??
M. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.Tore Reinsborg (14.09.2006)
fugler
Går det an å få tvillinger i et egg?
Hvis det er noen fugler som gjør det, hvilke fugler er det?
Er tvillingfugleunger mindre enn vanlig?
D.S. (06.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....Tore Reinsborg (14.09.2006)
Duer
Hei,
Vi har et duerede i vinduskarmen utenfor kontoret, og der sitter det to ganske store unger. Er det ikke litt sent å ha unger som ikke kan fly nå? Kan ikke se at noen mor eller far gir dem mat. Er det noe vi kan legge ut som de kan spise.
G.A. (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.Tore Reinsborg (14.09.2006)