Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 313 til 49 337 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Hegre!
Ca. hvor mange hegre arter fins det?
N.N (20.08.2006)
Svar:
Hei!
I hegrefamilien (Ardeidae) er det i hele verden kjent 60 arter fordelt på 17 slekter. De fleste artene lever i tropiske strøk, og i Norge har vi bare gråhegre som regulær hekkefugl. Rørdrum kan muligens ha hekket enkelte år helt sør i landet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Pelikan
Kor mykje vatn kan pelikanen få plass til i posen under nebbet?
B. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Etter en fiskefangst kan pelikanen kvitte seg med over 13 liter med vann som har samlet seg i den store nebbposen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Fugler i flokk
Lurer på hvordan fuglene klarer å følge hverandre når de plutselig tar av og flyt i flokk. Er det den første som bestemmer veien? Har det noe med instinkt å gjøre?
H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Når og hvordan fugletrekket foregår er nok en kombinasjon av både instinkt og ytre miljøfaktorer (f.eks lys og temperatur). Enkelte arter trekker om natta, mens andre trekker om dagen. De som trekker om dagen kan opprettholde kontakten ved hjelp av synet. Mange arter trekker om natta, og de benytter seg av artsspesifikke kontaktlyder når de trekker. Fuglene har et instinkt som sier dem at de skal fly mot sør om høsten, så slikt sett er de forutbestemt med hensyn på retningen, men resten av flokken vil posisjonere seg etter de individene som flyr først. For å ta gjess som eksempel, vil flokkene danne en plogformasjon med utgangspunkt i det første individet som danner spissen på plogen. Dette gjør de fordi det er det mest lønnsomme flygeformasjonen i forhold til luftmotstanden.Tore Reinsborg (18.09.2006)
ugle lander midt i veien
hva betyr dette? Vi kjørte hjem fra et besøk, og på veien fløy en ugle fra et tre og landet i veien foran bilen. i nebbet hadde den et gress-stråd. vi stanset bilen, uglen bare så på oss en god stund før den fløy av gårde..
N.N (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er utvilsomt veldig sjeldent å se ugler med gresstrå i nebbet, da de ikke bygger reir selv. En mulig forklaring kan være at den er blitt påkjørt og fått blodutredninger ved nebbet som et gresstrå har festet seg til. Et annet scenario kan være at ugla nettopp hadde tatt et byttedyr og at et gresstrå hadde festet seg til nebbet pga blodutredninger e.l. fra byttedyret.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Svartspett som leker
Nå den 20.august så jeg to svartspetter i skogen oppi åsen i Maridalen i Oslo. De var lite sky og lot meg komme på en 10-15 meters avstand. Oppførselen fascinerte: Først fløy den ene ned på leggen av et tre og ga lyd. Den andre kom etter og landet på motsatt side. Så drev de med en slags "tittelek" med å stikke hodet fram på den ene og den andre side av stammen. Så fløy en til neste trelegg, den andre kom etter og det samme gjentok seg. Gang etter gang. Hva i all verden holdt de på med? Det var ingen hakkelyder, så de hakket neppe mat. Om høsten er det vel også sparsomt med parringsritualer. Hadde de det rett og slett bare gøy, tro?
Beate
B.V. (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Det høres ut som du har hatt en flott naturopplevelse med svartspettene. Svartspetten forsvarer sitt territorium året rundt, og hvis det kommer en ny hann inn i et opptatt territorium kan det føre til at konflikter om næring og gode overnattingssteder (de bruker gjerne gamle hekkehull til overnatting) oppstår. Spettene kan ha en slik adferd som du beskriver når to hanner møtes, og dette ritualet er trolig en måte å måle hverandre på. Trolig er det den dominerende hannen som sitter nederst og som driver den mindre dominante hannen oppover trestammen. Så kan ritualet fortsette i neste tre igjen på samme måte. En lignende adferd er imidlertid også registerert om våren i forbindelse med hannens kurtisering av en hunnen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hvordan finner trekkfugler veien?
hvordan finner trekkfuglene veien
N.N (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Spørsmål:
legger skjærene egg mere en 1 gang i året
E.L. (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Skjærene legger egg bare en gang om året. Gjennomsnittlig legges knapt 7 egg i kullet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
hjelp
hvilken fugl som hekker i norge kan oppnå størst hastighet
N.N (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste hekkefuglen i Norge er vandrefalken. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Keiserpingvin
Hei.
Jeg vet at keiserpingvinen legger ett egg som hannen ruger på i inntil 4 måneder, til hunnen kommer tilbake fra havet etter å ha fetet seg opp. Men hvordan fóres ungen etter at den er klekket?
A. (24.08.2006)
Svar:
Hei!
Når hunnen kommer tilbake blir ungen fôret med oppgulp fra hunnen. Hvis ungen klekkes før hunnen kommer tilbake kan hannen også fôre ungen med et sekret ("pingvinmelk") som den kan utskille. Denne egenskapen, hvor hannen kan fôre ungen med sekret, er helt pingvinene helt alene om i fugleverdenen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Tamrein
hvem driver med tamrein?
I. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Tamreindrift er i Norge særlig utbredt i Finnmark, og da spesielt i kommunene Karasjok og Kautokeino. Det drives også tamreindrift lenger sør, f.eks i indre Nordland, Trøndelag og i den nordligste delen av Hedmark. Også i fjellområdene Trollheimen og Jotunheimen er det noe tamreindrift.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hva slags and?
Hei,
jeg observerte en and som jeg ikke klarer identifisere. Den hadde en størrelse, midt mellom en krikkand og stokkand. Kan tippe 400-500 gram. Den hadde omtrent samme form også. Den dykket da den ble skremt. Den hadde farger som en stokkand/ krikkand hunnfugl, men manglet grønt/ blått vingespeil. Den levde i en biotop med myrvann og mye vegetasjon som nøkkeroser, siv og gress. Den oppholdt seg i nærheten av både krikkender og stokkender. Kan det være en ung stokkand? Er fargene i vingespeilet til en stokkand også på plass hos ungfugler?
Med vennlig hilsen
Øystein
Ø. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig for oss å si noe sikkert om hvilken and du har sett. Dette fordi det er en rekke andearter som er temmelig like både av utseende og størrelse. En annen faktor som gjør artsbetemmelse vanskelig er at hannfuglene i disse dager (august/september) kan være veldig lik hunnene. Dette fordi de skifter fjær (myter) i dette tidsrommet, og mister praktdrakten som de har om våren. I og med at den dykket da den ble skremt, er det mest trolig en dykkand/fiskand du har sett. Av vanlige dykkender/fiskender i ferskvann finner vi arter som toppand, kvinand, siland og laksand. På nettstedene nedenfor kan du søke fram opplysninger om forskjellige fuglearter, inkl. andefugler. En ung flygedyktig stokkand som bærer sin første ekte fjærdrakt vil også ha vingespeil. En dununge vil imidlertid ikke ha vingespeil.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=0&vis=
http://miljolare.no/data/ut/art/Tore Reinsborg (18.09.2006)
havørn
hei!!! finnes det havørn i aust-agder også?
K.Ø.H. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.Tore Reinsborg (18.09.2006)
fisk i stokkavannet
hva slags fisk lever i stokkavannet? og er vannet der næringsrikt?e fisken velfødd eller tynn?
L. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Dette blir vanskelig for oss å svare på da vi mangler lokalkunnskapen. Et tips vil være å kontakte nærmeste lokallag av Norges Jeger og fiskeforbund om saken. De vil sikkert vite noe om dette.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Navnet Fuglekongen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor Fuglekongen heter Fuglekonge når den er så liten.
På forhånd takk for svaret.
N.N (16.09.2006)
Svar:
Hei!
Navnet fuglekonge skyldes "kronen" på hodet; en langsgående gul issestripe som på hver side er kantet med svart. Du vil finne et bilde av fuglekongen på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (18.09.2006)
Brun fugl som dykker i Oslofjorden og har gul/oransj nebb
Observerte 15/9-06 en brun (tror jeg det var)fugl som dykket.Den hadde gult/oransj nebb.Nebbet var forholdsvist langt og tynt. Fuglen dykket i ca 30 sek, og svømte ca 50 m av gangen
G. (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra beskrivelsen du gir, kan det ha vært ei siland eller laksand du har sett. Hunnene til disse artene brun/grå-farget, men det er også unge hanner og fjærskiftende hanner. Du kan f.eks slå opp i ei fuglebok eller ta en titt på nettstedene under og se om mitt tips kan stemme.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=718
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=717
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=156
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=103&vis=Tore Reinsborg (18.09.2006)
Sort fugl med kattelyder
Har observert en sort fugl i et bartre hjemme i hagen hos søsteren min. Den har et langt,sort, tynt nebb, og spiser kongler. Den lager merkelige lyder som kan minne litt om en katt. Hvilken fugl er dette? Har aldri sett/hørt en slik fugl før. Bor i et tettbebygd område på Fannrem i Sør-Trøndelag.
H. (25.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at du har sett ei nøttekråke. Denne arten er glad i kongler av sembrafuru. Du får se på bildet på internett-linken nedenfor om det kan stemme. Du kan lese mer om nøttekråka på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131Tore Reinsborg (15.09.2006)
lei av skjærer i hagen
Hei. Lurte på om du kan fortelle meg hvordan bli "kvitt" skjærer i hagen. De sitter og bråker tidlig om morgenen (og om dagen..) Det kan være opp til 10stk.(som vi ser...)Har to katter,men hjelper lite. Er det noe man kan sette opp for å skremme de lengre vekk? M.V.H. en fortvilet småbarnsfar som prøver å skremme vekk skjærene når minste-mann prøver å sove ute i vogna..!
Y.W. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fordøyelsen- næringen frigjøres
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
A. (29.08.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hvilken fuglehåndbok?
Hei, jeg er glad i å gå turer rundt omkring i hele Norge og ønsker å kjøpe en fuglehåndbok i en størrelse som er grei å ha med i sekken som er å treffe her i landet, helst ikke en bok som omhandler fugler fra verden eller europa ellers.
Kan du anbefale en bok for meg?
På forhånd takk!
Steinar
S. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Den kanskje mest brukte og oppdaterte feltboka som brukes av fugleinteresserte i dag er "Gyldendals store fugleguide" skrevet av Lars Svensson m.fl. Den vil du kunne finne hos bokhandlerne, men den kan også kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (15.09.2006)
Strutser er fugler
strutser kann ikke fly ,men er likevell fugler va gjør demm til fugler?
O.E. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er kommet flere spørsmål til oss som angår struts. Hvis du skriver "struts" i søkefeltet over, vil du i tillegg til å få svar på ditt spørsmål, også få svar på en del andre spørsmål om denne arten.Tore Reinsborg (15.09.2006)
fugler på strømledning
hvordan kan fuglene sitte på strømledning uten å få strøm i seg?
M. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Grunnen til at fuglene ikke får strøm i seg, er at de må være borti begge de paralelle ledningene på strømnettet for å få strøm i seg. Hvis avstanden mellom ledningene er for kort, kan store fugler som f.eks ørn få strøm i seg.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Måker
Hvorfor spiser ikke måker tørrfisk?
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Trekkfugler..
Hvordan vet en trekkfugl at det er på tide å dra..??
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (15.09.2006)
mockingbird
hva slags fugl er en mockingbird
S. (01.09.2006)
Svar:
Hei!
Mockingbirds er den engelske betegnelsen på en fuglefamilie som heter spottefugler på norsk. Denne familien har flere arter som lever på det amerikanske kontinentet, deriblant Northern Mockingbird som heter sangspottefugl på norsk. Arter av denne familien er kun tilfeldigvis påvist i Europa. De står ganske nært våre troster i utseende og levesett.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Raskeste hekkende fugl
Hei,
Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?
C.H. (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (15.09.2006)