Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 049 til 43 073 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Svarttrost
Hadde akkurat nå besøk på terrassen av en svarttrost. Den spiste smuler fra meiseboller, og sov litt innimellom; den blåste seg opp litt, sank litt ned i beina og lukket øynene. Kan den allerede ha trekket hit? Har aldri observert svarttrost her (ved Fiskumvannet, Buskerud)på disse tider av året før, ihvertfall ikke på foringsplass for småfugl. Regner nok med at det er (en overvintrende?) eldre hann,den hadde sterkt gult nebb. Litt for tidlig for trekkfugl, vel? Hyggelig besøk uansett!
B. (01.03.2011)
Svar:
Det er litt tidlig for trekkende svarttrost, men mange av dem overvintrer i Norge. For det meste gjelder dette hannene. Litt rart at dere ikke har hatt den på besøk på foringsplassen tidligere. Under NOFs hagefugletelling siste helga i januar ble det registrert 6 291 individer på 39 % av antall foringsplasser som deltok.
Her er resultatene fra Hagefugltellingen:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&side=arterMorten Ree (02.03.2011)
Hva slags fugl?
Dette er noen fugler som slo seg ned på en terasse i Sarpsborg i Østfold. Eiendomnmen lå rett ved Glomma. Jeg ser jo at det er vadefugler, men hva slag? Jeg har sett etter i alle slags fuglebøker, og på Internett, men kan ikke finne ut hva slag det kan være. Jeg har også vist bildene til mange jeg kjenner, men ingen vet hva slag det er. Jeg lurer på om det er mulig for dere å finne ut av det.
Jeg kan ikke se at bildene er lagt ut. men jeg håper at de er synlige for dere.
Med hilsen Gerd Odberg
Med vennlig hilsen Gerd Odberg
G.O. (11.02.2011)
Svar:
Dette er moskusand, en rømt fangeskapsfugl fra ett eller annet oppdrett langs Glomma. De har svært varierende draktfarger ut fra avl og krysning, fra helt hvit til sorte individ. Se denne linken: http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htm
Morten Ree (02.03.2011)
Grønnfink?
Slettet dessverre bildet jeg tok på mobilen. Fuglen vi lurer på er litt større enn en rødstrupe, men enda mer lubben og rund. Ensfarvet grå med skjær av grønt. Brun flekk over nebbet, men ikke så stor som hos munk. litt sort i strupen. Litt sort/hvitt bakerst på vingene. Virker "lat", sitter stille på fuglebrettet eller på en gren. Tynt nebb som hos blåmeis. Har ikke grønnfinkens gule striper på vingene. mulig at halen er kløftet. Sjekket ut følgende: Grønnsisik. (ikke så stripet som den, rundere fugl). Gråsisik. Flekken på hodet er brun, men så stor som hos denne. Mer grønnskjær. Munk, mye rundere enn munk. Mer grønnskjær. Grønnfink har et kraftigere nebb og er grønnere.
Grankorsnebb hunn? Nebbet stemmer egentlig ikke, og vi fikk ikke se eventuell gulgrønn overgump.
K.G. (20.02.2011)
Svar:
Dette var ikke enkelt. Synd du ikke har bilde! Hvis dere bor på sør- sørvestlandet så kan det kanskje være en jernspurv. Noen ytterst få individer av denne art kan overvintre i sør- sørvestlige deler av landet.
Se bilder og les om jernspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8967&vis=bilderMorten Ree (02.03.2011)
Stillits i Nord-Norge
De siste par ukene har vi jevnlig hatt besøk av en stillits på foringsplassen her i Håkvik, like sør for Narvik i Nordland. Har aldri sett den tidligere, er ikke dette en sjelden gjest så langt nord?
Vedlegger bilde tatt tidligere i dag 15. februar.
A.N. (15.02.2011)
Svar:
Dette var veldig spennende. Stillitsen har i likhet med kjernebiter hatt en sterk utvidelse av sitt leveområde de siste 20-25 årene. Under siste Hagefugltelling i januar i år ble stillits registrert til nord i Trondheimsfjorden.
Søk i Artsobservasjoner.no viser registreringer av 7 vinterobservasjoner og 4 sommerobservasjoner siden 2003, siste gang vinteren 2009 og høst 2010.
Jeg oversender dette til vår lokale sjeldenhetskomitè i Nordland.
Les mer om stillits her (basert på data t.o.m. 1990):
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096
Her er link til kart fra Hagefugltellingen siste helg i januar: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22%2F2011-02-06&or_id=3976Morten Ree (01.03.2011)
Identifiersing av fugler
Finnes det noen gode oppslagsverk på nettet?
O.I. (12.02.2011)
Svar:
Jeg anbefaler å bruke de data som finnes i Norsk Fugleatlas som ligger på NOFs hjemmeside. Disse har i tillegg til artsbeskrivelse og kartfunksjon, også blitt knyttet opp til bildebasen i Artsobservasjoner.
Her er linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (01.03.2011)
trekkfugel
er dompap ein trekkfugel?
kor lenge lever dei?
korleis veit dei når dei skal tilbake?
korleis klarer dei og reise så langt?
A.O.M.O.M. (09.02.2011)
Svar:
Dompap er ikke en trekkfugl, men det vi kaller en stand- og streiffugl. Dvs. at den overvintrer i vårt vinterklima, men kan streife rundt i store deler av landet på leting etter mat.
Høyeste kjente alder på dompap er 6 år og 9 mnd. Dette har de funnet ut ved hjelp av gjennfunn av ringmerket fugl.
De som kalles for trekkfugler er fugler som må ut av landet til varmer strøk for å overleve. Dette gjelder spesielt de fuglene som lever av insekter. Mange flyr helt til sørlige Afrika, ca. 10 000 kilometer fra Norge. De kommer tilbake til oss for å få unger. Grunnen er at i Skandinavia er det på sommeren veldig mye insekter som de kan mate ungene med.
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.Morten Ree (01.03.2011)
Byller på Kjøttmeis ?
Hei,
Jeg lurer på om dere har hørt om andre observasjoner på Kjøttmeis med byller ?
Jeg har sett flere Kjøttmeiser med byller på hodet fra i høst og frem til dd.
I dag så jeg en ny variant for i dag jeg så en Kjøttmeis som hadde byll under vingen.
Byllen hadde sprekt så fuglen var blodig og våt, og pirket stadig på såret med nebbet.
Jeg trodde først at disse byllene kunne være Flott som satt på fuglene, for i starten ser det ut som det.
Så vokser byllen til den sprekker og fuglen blir blodig og våt.
Og da ser det ut som ett hull inn i midten av byllen.
Jeg vet ikke om Kjøttmeisene dør av dette for jeg har ikke funnet noen døde eksemplarer.
Jeg har heller ikke sett noen som jeg kan si har sett ut som om dette har gått over.
Og at det ser ut som om de har en byll som holder på å bli god igjen.
Jeg ser på disse fuglene når de kommer for å spise utenfor stuevinduet mitt.
I.E.M. (09.02.2011)
Svar:
Dette dreier seg høyst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet. I år synes det å være spesielt mange tilfeller (vi har fått tilsendt bilder fra flere steder i Sør-Norge den siste tiden).
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å sjenere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap, som i verste fall fører til at fuglen dør.
Les mer om sykdommen på hjemmesidene til Veterinærinstituttet: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (01.03.2011)
Spørsmål:
Jeg har lest at kjøpemeiseboller inneholder litt sand og at fugler skal ha litt av dette. Nå har jeg hengt ut hjemmelaget fett med div. frø, men uten sand. Bør man tilsette litt fuglesand i hjemmelaget fuglefor?
G. (19.02.2011)
Svar:
Nei, det trenger du ikke. Har faktisk aldri hørt om dette, og jeg tror nok ville fugler finner det de trenger av sand og grus på egen hånd.
Roar Solheim (01.03.2011)
Kråkejakt
Hei!
Leste at Hå kommune i Rogaland har innført skuddpremie på kråker fordi de ødelegger vipebestanden. Trodde den største trusselen mot vipe her i landet var de intensive driftsformene i jordbruket? Er kråke versus vipe et problem dere kjenner til, eller blir kråka brukt som syndebukk for et problem som egentlig har andre grunner?
B. (01.03.2011)
Svar:
Dette er et vanskelig spørsmål. Viper lokalt KAN ha problemer dersom terrenget gror til, og kråkene får gode sitteplasser hvor de kan sitte og speide etter vipenes reirplasser. I slike tilfeller kan en stor del av vipereirene mislykkes fordi kråkenbe finner dem og spiser eggene. Men det KAN også tenkes at det enkelte steder er lettere å angripe kråkene enn på gjøre noe med andre problemer (landskapsendringer) som virker negativt inn på vipene. Problemet er dersom vi som dyreart skal regulere mengden av alle andre dyrearter - da blir naturen et fjøs og ikke lenger vill natur. Vår påvirkning og endring av landskapet er derimot noe vi bedre kan gjøre noe med.
Roar Solheim (01.03.2011)
Lundefugl på Runde
Hej.
Vi från Sverige kommer att besöka Runde i månadsskiftet Maj/Juni. Är det en bra tid för att få se Lundefugl?
Om inte den tiden är bra, vilken tid är då bäst?
R.A. (28.02.2011)
Svar:
Vet ikke dette så godt. Søk etter Runde på nettet, og dere vil trolig finne link til websider hvor dere kan sende forespørsler. Tidligere sjef for Ringmerkingssentralen i Norge, Olav Runde, bor nå på Runde, og han kan nok svare. Leder i Norsk Ornitologisk Forening, Alf Ottar Folkestad, er også godt kjent med dette.
Roar Solheim (28.02.2011)
Hegre-problem
Hei. Vi har hytte en km. Unna noen laksemerder. For 3-4 år siden begynte det å komme hegrer i området og dessverre har mange av disse funnet ut at det er godt ly for vær og vind på vår veranda. Resultatet er at alt er tilgriset med store mengder fugleskit og vi må ha full rengjøring av både møbler og verandagolv før vi kan bruke det. Dette er både ubehagelig og uhygienisk. Har du noen noen gode tips for ting vi kan gjøre slik at hegrene ikke skal ha lyst til å bruke verandaen vår mere.
R.M.N. (28.02.2011)
Svar:
Dessverre nei. Dette er et typisk prøve-og-feile emne, hvor du må prøve deg fram med noen ulike ting. Du KAN prøve å henge opp metallstrimler som kan rasle i vinden, større plastflak eller andre ting som kanskje kan skremme hegrene. Det kan hende at de fysisk må hindres i å kunne lande der, men det kan jeg ikke gi noen detaljerte forslag til så lenge jeg ikke er på stedet. Beklager at det ikke er mulig å gi noen mer spesifikke råd.
Roar Solheim (28.02.2011)
Skjæra
vi hadde ei skjære som satt utenfor vinduet mitt og hakket i natt. Er dette normalt? skal ikke skjærer også sove?
N.N (17.02.2011)
Svar:
Høres litt underlig ut, men i gatebelysning kan enkelte fugler være aktive om natta.
Roar Solheim (28.02.2011)
Gran eller Løvmeis.
Er det mulig for dere og se om hvilken art dette er, fra denne vinkelen?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Ikke lett, men den SER mest ut som løvmeis (mangler hvite ytterbremmer på armsvingfjærene).
Roar Solheim (28.02.2011)
Gråspurv med skade.
Hei. På foringsplassen utenfor så jeg idag en gråspurn hann som hadde en voldsom "blemme" på halsen. hva kan dette være? Tegn på salmonella?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Nei, denne fuglen har nok en annen slags skavank eller sykdom, men jeg ville ha sjekket med en veterinær for å høre om det finnes en klar diagnose for denne fuglen - jeg vet dessverre ikke hva dette skyldes.
Roar Solheim (28.02.2011)
hvordan ser jeg forskjell mellom en hann- og hunnrype?
Om vinteren har jeg sett at enkelte ryper har en liten svart flekk på ryggen. Er dette forskjellen? Eller er det kun størrelsen?
N.N (21.02.2011)
Svar:
Ingen ryper har svarte flekker på ryggen, men hos fjellrype har hannen et svart felt mellom øyet og nebbet.
Roar Solheim (28.02.2011)
Havørn
Hei dere, jeg har et par havørner som holder til utenfor hytten min som ligger nært havet. Jeg ønsker å fotografere disse og lurer på hvordan man kan legge ut åte eller lignede for å prøve å få dem innen for rekkevidde for å ta gode bilder. Finnes det noe som kan prøves?
M.J. (23.02.2011)
Svar:
Vanskelig å si. Havørner kommer gjerne på kadavere av større dyr som sauer, griser, hjortedyr o.l. Men for å legge ut slike, bør du nok klarere dette med grunneier. Fisk kan også legges ut. Hvis ørnene er vant til å hente fiskerester etter fiskesjarker, kan du rett og slett slenge ut fisk til dem når de er i lufta over deg.
Roar Solheim (28.02.2011)
Tårnseiler
Jeg har satt opp ei kasse for tårnseiler med tre rom i. Jeg har laget ei lignede kasse til naboen min og han har hat hekking i mange år . Men jeg har ikke hat nå i min kasse enda de var inni kassa og kikket i fjord sommer men det ble bare med det.Har du nå tips som jeg kan gjøre for å få de til å slå seg ned i min kasse ?.Jeg har lakt tørt gress inn i kassa .kassa henger i møne på huset mit og henger under tak utstiket
J.B. (23.02.2011)
Svar:
Nei, du må bare vente og håpe at noen seilere en dag finner din kasse attraktiv.
Roar Solheim (28.02.2011)
Sosiale Gulspurver
Hva kan det komme av at Gulspurvene kan sitte sammen, ofte 12-15 stk. på brettet og spise sammen i fred og ro, mens Kjøttmeiser og Blåmeiser kniver hele tida om de beste plassene på foringsplassen ? Gulspurvene går også fint sammen med både Meiser og Finker på bakken. De kommer i flokk og drar i flokk.
F.K.S. (24.02.2011)
Svar:
Noen arter lever i flokk, andre er territorielle og mer agressive. Disse forskjellene i adferd er gjerne koblet til fordelingen i terrenget av de matsortene artene spiser, og hvordan de eventuellt beskytter seg mot rovfugler. Flokkfugler søker beskyttelse i antall.
Roar Solheim (28.02.2011)
Latterduer
Hvordan ser man forskjell på kjønn på latterduer??
Hva slags mat spiser latterduer??
L. (24.02.2011)
Svar:
Aner ikke - dette er burfugler, og du må spørre burfuglfolk.
Roar Solheim (28.02.2011)
Fuglesang i februar
Jeg var ute på skitur i marka utenfor Trondheim en dag i februar måned med sol og minus 5 grader. Fra toppen av en gran sang/lokket en fugl. Jeg hadde desverre ikke med kikert og så derfor ikke hva det var ( i tillegg var det motlys ). Størrelsen var omtrent som en trost, men den var gråaktig i farge. Sangen var hes og liknet litt på kra-kra-kra ( men fuglen difinitivt var ikke en kråke ). En annen fugl svarte i det fjerne. Hva kan det ha vært ? En grankorsnebb ? Jeg har aldri hørt den før og vet ikke hvordan den høres ut. Har også søkt på nettet, men finner ingen lydfiler for grankorsnebb.
H. (24.02.2011)
Svar:
Høres ut som om du kan ha støtt på et par nøttekråker - de har hese, surrende kra kra rop.
Roar Solheim (28.02.2011)
Fugle mat-automat
Hei :) Jeg lager en fugle mater i sløyden på skolen, jeg lurte på om det var farlig å male den, eller om fuglene ikke likte lukten av den?? Jeg lurte også på om hullet har noe å si når fugler ikke skal legge egg der, men spise??
K. (25.02.2011)
Svar:
Du kan gjerne male en forautomat, det betyr ikke noe for fuglene, men sikrer at automaten varer lenger.
Roar Solheim (28.02.2011)
Alpekråke i møre og romsdal
I dag så jeg en Kråke med rødt nebb, ved nærmere øyesyn ser det ut til å være en Alpekråke, kan ikke huske å ha sett det før, er dette en vanlig art her i Norge? Den fløy forbi meg ved Høgset på Gjemnes!
N.N (25.02.2011)
Svar:
Alpekråke er aldri sett i Norge, og er ikke kjent for å opptre på denne måten. Derfor er det mer sannsynlig at du har sett noe annet. Hvis en skal gå god for at en alpekråke skulle være sett i Norge, er det behov for et godt fotografi som dokumentasjon.
Roar Solheim (28.02.2011)
foring av fugler
Jeg mater fuglene med solsikkefrø, fett og brød. Har nå fått besøk av skogsduer og har hørt at de liker grønne tørre erter. Er det farlig for de andre småfuglene?
I. (25.02.2011)
Svar:
Nei, legg gjerne ut erter og forsøk.
Roar Solheim (28.02.2011)
Mer om solsikkefrø
Jeg mater fuglene hele året. I vinter har jeg lest om disse mørke solsikkefrøene. De jeg har er imidlertid HVITE og SVARTE. Nå har jeg de siste dagene sett at et par dompapper ikke virker helt friske. Den ene, en hann, kunne jeg plukke opp i hånden. I dag var det en hunn som også virket svært slapp. Den hadde i tillegg lagt igjen våt avføring på en plastikkstol ute. Legger ved bilde for om mulig å anskueliggjøre.
I.J. (26.02.2011)
Svar:
Dompap kan rammes av salmonella, og dette har ikke noe med maten å gjøre. Fugler som kolliderer med vindu kan også blåse seg opp og være slappe og uredde inntil de kommer til hektene. Umulig å stille diagnose bare via nettet, dessverre.
Roar Solheim (28.02.2011)
Syk kjøttmeis på fôrbrettet.
Hei!
Jeg har nettopp tatt inn en kjøttmeis som satt oppblåst og slapp midt på fôrbrettet. Jeg hadde holdt øye med den en halvtime før jeg bestemte meg for å ta den med inn for å gi den fri fra kulde og en flokk med duer. Den er tydelig slapp og dårlig. Jeg la den i en isboks med lokket delvis over, men den ble et øyeblikk senere skremt, og fløy gjennom stua, og landet i sofaen. Der satt en et halvt minutt før den fikk krampetrekninger og falt om. Den var imidlertid ikke død, og jeg la den tilbake i isboksen. Der lå den i starten helt slapp, og pustet tungt, men kviknet litt til etterhvert. Nå sitter den med hodet hevet og med lukkede øyne. Jeg vet at det i utgangspunktet ikke er lov å ta ville fugler inn, men det er bare for en kort periode for å se om den klarer seg.
Hva burde jeg gjøre? Den har tilgang til vann, men usikker på hva slags mat jeg bør gi den. Hvilke sykdommer kan være årsaken?
N.N (27.02.2011)
Svar:
Du har gjort helt riktig! Meisen kan ha kollidert med et vindu, og trenger tid på å komme seg. De kan få alt fra lettere hjernerystelse til kraftig hjerneblørdning, og da kan de til slutt dø. Men den kan også kvikne til og bli helt OK. Det beste er at du har tatt den vekk fra katter, skjærer og andre som kan spise den. Prøv å gi den knuste hasselnøttkjerner. Hvis den kvikner til og spiser dette, er den trolig klar for å slippes. Vann er også bra.
Roar Solheim (28.02.2011)