Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 788 til 42 812 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hvilken and er dette? Troms.
G. (01.03.2011)
Svar:
Litt dårlig bilde, men det ser mest ut som en toppand hann.
Roar Solheim (02.03.2011)
hva spiser svaner om viteren?
jeg så at det var skrevet att svaner spiser sjøplaner og noen ganger gress og korn, men hva spiser de om viteren? da er det jo ikke gress og ddet er is på de fleste sjøer...
S.O. (01.03.2011)
Svar:
De spiser vannplanter som vokser på bunnen av grunne elver og vann - det er det de bruker sin lange hals til. De bikker hodet under og strekker seg ned til bunnen for å nå vannplantene. Derfor må de også trekke bort når vannet fryser til.
Roar Solheim (02.03.2011)
Brugle
Finnes det brugler, de skal vist være enorme og er en meget opptatt av blanke ting -
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei! Dette er enten en dårlig spøk (!), eller så er du dessverre svært dårlig informert, beklager.
Roar Solheim (02.03.2011)
Tjeld
Hei. Den 14. februar i år så jeg en tjeld på Bolkesjøhøgda, Notodden kommune, ca 400-500 moh. Er det vanlig at de holder seg så høyt til "fjells"? Regner med at den var relativt "nyankommet" etter vinteren?
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei, dette var uvanlig. De første tjeldene pleier å holde seg langs kysten. I innlandet pleier de sjelden å vise seg før i mars-april.
Roar Solheim (02.03.2011)
Hva slags fugl er dette?
Hei. Denne satt på verandarekkverket vårt i går. Helt svart kropp. Vengene har litt mer brunskjær. Nebbet er litt langt og gult. Den kom ikke for å spise, såg det ut til, den satt bare å såg, først inn på oss og så satte den seg og såg utover. Kjempefin fugl:)
N.N (02.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Hvis dere legger ut frukt, f.eks. epler, så vil den nok forsyne seg. Kan også spise brødrester, korn og havregryn.
Morten Ree (02.03.2011)
Grå- eller brunsisik?
Hei. Jeg har hatt besøk av disse gjestene på foringen i det siste. Er det gråsisik eller brunsisik? På forhånd takk for svar.
N.N (30.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, de opererer i blandingsflokker og ofte er det all slags glidende overganger hva farger angår. Brunsiskik er litt mindre og brunere i fargen enn vår gråsisik, men det snakkes om å slutte å skille disse da det tross alt er samme art. På bildet kan den fremste fuglen være en brunsisik. Derimot kan du være obs på om du ser et elle annet lyst individ blant fuglene, det kan være en polarsisik som kommer fra nordområdene og regnes som egen art.
Se bilder, kart og les mer om gråsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12074&vis=Morten Ree (02.03.2011)
Plutselig var de borte
Jeg har foret med solsikke og villfuglfrø i hele vinter og hatt masse fugler på besøk.De åt nesten en kilo om dagen. Nå er det tomt for villfuglfrø i butikkene og jeg har blandet sammen lettkokte havregryn (slike du får kjøpt i butikken) og solsikkefrø. Etter det har jeg nesten ikke hatt besøk. Er det havregryn de ikke liker?
S.A.H. (09.02.2011)
Svar:
Det er nok ikke noe galt med maten. Fuglene kan plutselig streife avgårde i store flokker spesielt ved værskifte. Når det blir mildere vær oppsøker de også de naturlige matkilder i skogene.
Morten Ree (02.03.2011)
Pilfink og Gråspurv
Er det noe jeg kan gjøre for å få Pilfink og Gråspurv på Matstasjonen min ? (Ilhaugen, Buvika)
Jeg vil forsøke med lokkelyder, men er det noe de liker godt ?
Har ikke sett noen av artene her før. Kan ikke huske det ihvertfall.
Slik var det med Gulspurv også, men det endret jeg på med litt lokkelyder. Nå er det plutselig mye Gulspurv her.
M.K.D. (10.02.2011)
Svar:
Alle de tre artene du nevner liker å få servert maten på bakken og er spesielt glad i havre, havregryn og evt. kornblanding. Å spille litt lyd vil nok hjelpe. Men fuglene er i nærområdene og vil nok etter hvert finne din foringsplass uansett.
Morten Ree (02.03.2011)
Hegre
Når begynner hegren og legge egg??
Hvor lengre ruger en hegre? Hvor lenge tar det før ungen er flygedyktig :)?
H.P. (14.02.2011)
Svar:
Gråhegren hekker kolonivis i store trær eller fjellvegger hvor den bygger store kvistreir. Den legger 4-5 egg, oftest i april. Den ruger i ca. 25 dager og ungene er flyvedyktige etter ca. 50 dager.
Les mer om gråhegre her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288&vis=Morten Ree (02.03.2011)
Merkelig and i akerselva
De siste par årene har en and med et merkelig utseende vært relativt bofast i akerselva ved Bjølsen. Anda ligner mest på en krysning mellom en and og en gås. Den har en mer oppreist gange enn vanlige ender, og har mer hvitt i fjærdrakten enn de andre endene i området. Danner ender og gjess levedyktige krysninger, og har noen en idé om hva slags fugl dette kan være?
E.N. (15.02.2011)
Svar:
Sannsynligvis er dette en moskusand, en rømt oppdrettsfugl. Se her: http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htm
Morten Ree (02.03.2011)
Studentmix.
HEi. I går var jeg på Mega og kjøøpte noen poser med "studentmix" som jeg delte og hakka opp slik at det ble bedre for slike som svartmeisen å eta. Da vart det mange svartmeiser på en gang og de ble så glade. Kom flygende med en gang.Nøtteposen med mix inneholder nøttekjerner og mjuk frukt slik som rosiner og det er jo dyrt å kjøpe, men jeg hamstra. Det er jeg glad for.
R.B.B. (11.02.2011)
Svar:
Nøtteblanding er god fuglemat. Spesielt for svartmeis som normalt ikke klarer å åpne solsikkekjerner og derfor må finne noe annet.
Morten Ree (02.03.2011)
Svarttrost
Hadde akkurat nå besøk på terrassen av en svarttrost. Den spiste smuler fra meiseboller, og sov litt innimellom; den blåste seg opp litt, sank litt ned i beina og lukket øynene. Kan den allerede ha trekket hit? Har aldri observert svarttrost her (ved Fiskumvannet, Buskerud)på disse tider av året før, ihvertfall ikke på foringsplass for småfugl. Regner nok med at det er (en overvintrende?) eldre hann,den hadde sterkt gult nebb. Litt for tidlig for trekkfugl, vel? Hyggelig besøk uansett!
B. (01.03.2011)
Svar:
Det er litt tidlig for trekkende svarttrost, men mange av dem overvintrer i Norge. For det meste gjelder dette hannene. Litt rart at dere ikke har hatt den på besøk på foringsplassen tidligere. Under NOFs hagefugletelling siste helga i januar ble det registrert 6 291 individer på 39 % av antall foringsplasser som deltok.
Her er resultatene fra Hagefugltellingen:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&side=arterMorten Ree (02.03.2011)
Hva slags fugl?
Dette er noen fugler som slo seg ned på en terasse i Sarpsborg i Østfold. Eiendomnmen lå rett ved Glomma. Jeg ser jo at det er vadefugler, men hva slag? Jeg har sett etter i alle slags fuglebøker, og på Internett, men kan ikke finne ut hva slag det kan være. Jeg har også vist bildene til mange jeg kjenner, men ingen vet hva slag det er. Jeg lurer på om det er mulig for dere å finne ut av det.
Jeg kan ikke se at bildene er lagt ut. men jeg håper at de er synlige for dere.
Med hilsen Gerd Odberg
Med vennlig hilsen Gerd Odberg
G.O. (11.02.2011)
Svar:
Dette er moskusand, en rømt fangeskapsfugl fra ett eller annet oppdrett langs Glomma. De har svært varierende draktfarger ut fra avl og krysning, fra helt hvit til sorte individ. Se denne linken: http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htm
Morten Ree (02.03.2011)
Grønnfink?
Slettet dessverre bildet jeg tok på mobilen. Fuglen vi lurer på er litt større enn en rødstrupe, men enda mer lubben og rund. Ensfarvet grå med skjær av grønt. Brun flekk over nebbet, men ikke så stor som hos munk. litt sort i strupen. Litt sort/hvitt bakerst på vingene. Virker "lat", sitter stille på fuglebrettet eller på en gren. Tynt nebb som hos blåmeis. Har ikke grønnfinkens gule striper på vingene. mulig at halen er kløftet. Sjekket ut følgende: Grønnsisik. (ikke så stripet som den, rundere fugl). Gråsisik. Flekken på hodet er brun, men så stor som hos denne. Mer grønnskjær. Munk, mye rundere enn munk. Mer grønnskjær. Grønnfink har et kraftigere nebb og er grønnere.
Grankorsnebb hunn? Nebbet stemmer egentlig ikke, og vi fikk ikke se eventuell gulgrønn overgump.
K.G. (20.02.2011)
Svar:
Dette var ikke enkelt. Synd du ikke har bilde! Hvis dere bor på sør- sørvestlandet så kan det kanskje være en jernspurv. Noen ytterst få individer av denne art kan overvintre i sør- sørvestlige deler av landet.
Se bilder og les om jernspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8967&vis=bilderMorten Ree (02.03.2011)
Stillits i Nord-Norge
De siste par ukene har vi jevnlig hatt besøk av en stillits på foringsplassen her i Håkvik, like sør for Narvik i Nordland. Har aldri sett den tidligere, er ikke dette en sjelden gjest så langt nord?
Vedlegger bilde tatt tidligere i dag 15. februar.
A.N. (15.02.2011)
Svar:
Dette var veldig spennende. Stillitsen har i likhet med kjernebiter hatt en sterk utvidelse av sitt leveområde de siste 20-25 årene. Under siste Hagefugltelling i januar i år ble stillits registrert til nord i Trondheimsfjorden.
Søk i Artsobservasjoner.no viser registreringer av 7 vinterobservasjoner og 4 sommerobservasjoner siden 2003, siste gang vinteren 2009 og høst 2010.
Jeg oversender dette til vår lokale sjeldenhetskomitè i Nordland.
Les mer om stillits her (basert på data t.o.m. 1990):
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096
Her er link til kart fra Hagefugltellingen siste helg i januar: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22%2F2011-02-06&or_id=3976Morten Ree (01.03.2011)
Identifiersing av fugler
Finnes det noen gode oppslagsverk på nettet?
O.I. (12.02.2011)
Svar:
Jeg anbefaler å bruke de data som finnes i Norsk Fugleatlas som ligger på NOFs hjemmeside. Disse har i tillegg til artsbeskrivelse og kartfunksjon, også blitt knyttet opp til bildebasen i Artsobservasjoner.
Her er linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (01.03.2011)
trekkfugel
er dompap ein trekkfugel?
kor lenge lever dei?
korleis veit dei når dei skal tilbake?
korleis klarer dei og reise så langt?
A.O.M.O.M. (09.02.2011)
Svar:
Dompap er ikke en trekkfugl, men det vi kaller en stand- og streiffugl. Dvs. at den overvintrer i vårt vinterklima, men kan streife rundt i store deler av landet på leting etter mat.
Høyeste kjente alder på dompap er 6 år og 9 mnd. Dette har de funnet ut ved hjelp av gjennfunn av ringmerket fugl.
De som kalles for trekkfugler er fugler som må ut av landet til varmer strøk for å overleve. Dette gjelder spesielt de fuglene som lever av insekter. Mange flyr helt til sørlige Afrika, ca. 10 000 kilometer fra Norge. De kommer tilbake til oss for å få unger. Grunnen er at i Skandinavia er det på sommeren veldig mye insekter som de kan mate ungene med.
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.Morten Ree (01.03.2011)
Byller på Kjøttmeis ?
Hei,
Jeg lurer på om dere har hørt om andre observasjoner på Kjøttmeis med byller ?
Jeg har sett flere Kjøttmeiser med byller på hodet fra i høst og frem til dd.
I dag så jeg en ny variant for i dag jeg så en Kjøttmeis som hadde byll under vingen.
Byllen hadde sprekt så fuglen var blodig og våt, og pirket stadig på såret med nebbet.
Jeg trodde først at disse byllene kunne være Flott som satt på fuglene, for i starten ser det ut som det.
Så vokser byllen til den sprekker og fuglen blir blodig og våt.
Og da ser det ut som ett hull inn i midten av byllen.
Jeg vet ikke om Kjøttmeisene dør av dette for jeg har ikke funnet noen døde eksemplarer.
Jeg har heller ikke sett noen som jeg kan si har sett ut som om dette har gått over.
Og at det ser ut som om de har en byll som holder på å bli god igjen.
Jeg ser på disse fuglene når de kommer for å spise utenfor stuevinduet mitt.
I.E.M. (09.02.2011)
Svar:
Dette dreier seg høyst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet. I år synes det å være spesielt mange tilfeller (vi har fått tilsendt bilder fra flere steder i Sør-Norge den siste tiden).
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å sjenere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap, som i verste fall fører til at fuglen dør.
Les mer om sykdommen på hjemmesidene til Veterinærinstituttet: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (01.03.2011)
Spørsmål:
Jeg har lest at kjøpemeiseboller inneholder litt sand og at fugler skal ha litt av dette. Nå har jeg hengt ut hjemmelaget fett med div. frø, men uten sand. Bør man tilsette litt fuglesand i hjemmelaget fuglefor?
G. (19.02.2011)
Svar:
Nei, det trenger du ikke. Har faktisk aldri hørt om dette, og jeg tror nok ville fugler finner det de trenger av sand og grus på egen hånd.
Roar Solheim (01.03.2011)
Kråkejakt
Hei!
Leste at Hå kommune i Rogaland har innført skuddpremie på kråker fordi de ødelegger vipebestanden. Trodde den største trusselen mot vipe her i landet var de intensive driftsformene i jordbruket? Er kråke versus vipe et problem dere kjenner til, eller blir kråka brukt som syndebukk for et problem som egentlig har andre grunner?
B. (01.03.2011)
Svar:
Dette er et vanskelig spørsmål. Viper lokalt KAN ha problemer dersom terrenget gror til, og kråkene får gode sitteplasser hvor de kan sitte og speide etter vipenes reirplasser. I slike tilfeller kan en stor del av vipereirene mislykkes fordi kråkenbe finner dem og spiser eggene. Men det KAN også tenkes at det enkelte steder er lettere å angripe kråkene enn på gjøre noe med andre problemer (landskapsendringer) som virker negativt inn på vipene. Problemet er dersom vi som dyreart skal regulere mengden av alle andre dyrearter - da blir naturen et fjøs og ikke lenger vill natur. Vår påvirkning og endring av landskapet er derimot noe vi bedre kan gjøre noe med.
Roar Solheim (01.03.2011)
Lundefugl på Runde
Hej.
Vi från Sverige kommer att besöka Runde i månadsskiftet Maj/Juni. Är det en bra tid för att få se Lundefugl?
Om inte den tiden är bra, vilken tid är då bäst?
R.A. (28.02.2011)
Svar:
Vet ikke dette så godt. Søk etter Runde på nettet, og dere vil trolig finne link til websider hvor dere kan sende forespørsler. Tidligere sjef for Ringmerkingssentralen i Norge, Olav Runde, bor nå på Runde, og han kan nok svare. Leder i Norsk Ornitologisk Forening, Alf Ottar Folkestad, er også godt kjent med dette.
Roar Solheim (28.02.2011)
Hegre-problem
Hei. Vi har hytte en km. Unna noen laksemerder. For 3-4 år siden begynte det å komme hegrer i området og dessverre har mange av disse funnet ut at det er godt ly for vær og vind på vår veranda. Resultatet er at alt er tilgriset med store mengder fugleskit og vi må ha full rengjøring av både møbler og verandagolv før vi kan bruke det. Dette er både ubehagelig og uhygienisk. Har du noen noen gode tips for ting vi kan gjøre slik at hegrene ikke skal ha lyst til å bruke verandaen vår mere.
R.M.N. (28.02.2011)
Svar:
Dessverre nei. Dette er et typisk prøve-og-feile emne, hvor du må prøve deg fram med noen ulike ting. Du KAN prøve å henge opp metallstrimler som kan rasle i vinden, større plastflak eller andre ting som kanskje kan skremme hegrene. Det kan hende at de fysisk må hindres i å kunne lande der, men det kan jeg ikke gi noen detaljerte forslag til så lenge jeg ikke er på stedet. Beklager at det ikke er mulig å gi noen mer spesifikke råd.
Roar Solheim (28.02.2011)
Skjæra
vi hadde ei skjære som satt utenfor vinduet mitt og hakket i natt. Er dette normalt? skal ikke skjærer også sove?
N.N (17.02.2011)
Svar:
Høres litt underlig ut, men i gatebelysning kan enkelte fugler være aktive om natta.
Roar Solheim (28.02.2011)
Gran eller Løvmeis.
Er det mulig for dere og se om hvilken art dette er, fra denne vinkelen?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Ikke lett, men den SER mest ut som løvmeis (mangler hvite ytterbremmer på armsvingfjærene).
Roar Solheim (28.02.2011)
Gråspurv med skade.
Hei. På foringsplassen utenfor så jeg idag en gråspurn hann som hadde en voldsom "blemme" på halsen. hva kan dette være? Tegn på salmonella?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Nei, denne fuglen har nok en annen slags skavank eller sykdom, men jeg ville ha sjekket med en veterinær for å høre om det finnes en klar diagnose for denne fuglen - jeg vet dessverre ikke hva dette skyldes.
Roar Solheim (28.02.2011)