Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 836 til 42 860 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Enda en ukjent andefugl
Hva kana dette være?
G. (13.03.2011)
Svar:
Nok en ung ærfugl hann.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Spørsmål:
Hvilken andefugl er dette?
G. (13.03.2011)
Svar:
Bildet viser en ung ærfugl hann.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Fuglekasse
Hei,eg har ca 4 fuglekasser på samme plass som i fjor.Det eg lurer på er om eg kan renske de og henhe de opp igjen opp på nøyaktig samme plass.Kortid bør eg hels begynne og henge opp fuglekasser for BLÅMEIS::KJØTTMEIS::STÆR:: ???
F. (12.03.2011)
Svar:
Renhs alle kassene nå, og heng dem opp igjen der de hang i fjor. Det er bra å henge dem ut nå, så mer de på plass i god tid før hekkesesongen.
Roar Solheim (13.03.2011)
kråke v.s. skjære
observerte idag de to skjærene "mine" jage en kråke som var meget nærgående mot reiret fra ifjor. Hva gjorde kråka der på denne tiden av året? Henter den pinner fra gamle reir for å bygge sitt eget? Har jo selv sett skjærene hente kvister fra gamle reir når de flytter, men det er jo deres egne gamle reir. Er kråka rett og slett litt "lat" og henter pinner som andre har samlet, fremfor å samle pinner selv?
E.S. (13.03.2011)
Svar:
Det kan tenkes. Det er mye lettere å ta en pinne i passe lengde fra et annet reir, enn å hente enkeltpinner som kråkene må finne i passe tykkelse og lengde.
Roar Solheim (13.03.2011)
Ang. lyn og torden
Villfuglene på min fóringsplass lar seg ikke affisere av verken lyn eller torden. I fjor sommer var det en periode hyppig og kraftig tordenvær her (Trøndelag). Det drønnet og blinket skarpe lyn omkring oss i alle himmelretninger. Vi tobeinte trakk i hus. Den brokete forsamlingen av småfugler fortsatte derimot å spasere omkring på fóringsplassen og nyte sine frø med uforstyrret appetitt. De brydde seg katten! Et forunderlig skue som ble samtaleemne her i huset. Først da floskura kom plaskende, hoppet fuglene i ly inntil husveggen. Der satt de som perler på en snor til regnet dabbet av. Men lyn og torden var dem tydeligvis uinteressant. Dette fikk vi anledning til å observere gjentatte ganger i løpet av sommeren.
N.N (13.03.2011)
Svar:
Takk for opplysningen. Dette var en interessant observasjon.
Roar Solheim (13.03.2011)
Fugl under takstein
Vi har fugl under taksteina og har hatt det noen sesonger nå. De hakker i taket og forstyrrer søvnen vår på morrakvisten. Hva kan vi gjøre for å bli kvitt dem?
H.L. (13.03.2011)
Svar:
Det eneste jeg kan foreslå er å tette igjen hull/åpninger som tillater disse fuglene å komme seg inn under taksteinene.
Roar Solheim (13.03.2011)
Spørsmål:
hvilke fugl kaster knokler mot fjell for å knuse de
N.N (11.03.2011)
Svar:
Lammegribben gjør dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
LYN OG TORDENVÆR
Er fugler redd i lyn og tordenvær?
M..S. (11.03.2011)
Svar:
Aner ikke hvordan dette er med ville fugler, men folk som har fugler i bur, eller folk som har høner eller duer, kan kanskje ha erfaring med dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Laaangt hold, men, kan dette være en laksand hann?
G. (12.03.2011)
Svar:
Ja, det er det!
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Svært langt hold, men, kan dette være alkekonge? Eller kan det også være noe annet? Troms.
G. (12.03.2011)
Svar:
Bildet viser to haveller. Les mer om havella på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=68
Frode Falkenberg (12.03.2011)
Fugleart
Hvilken fugleart knuser knokler ved å slippe dem ned fra stor høyde ned mot fjell for derved å kunne spise favorittfødenbenmark?
L.E. (11.03.2011)
Svar:
Det er det bare lammegribben som gjør.
Roar Solheim (11.03.2011)
Hvilken fugl er dette?
Har tittet i forskjellige fuglebøker for å identifisere denne uten hell. Fuglen ble observert på Geilo. Den virker mindre enn en blåmeis, er helt hvit i brystet og spettete i gråtoner på ryggen. Nebbet er langt og spisst.Den "klatrer" liksom rett oppover trestammer. Vi har sett denne ene fuglen utenfor hytten flere ganger i vinter, og er veldig nysgjerrige på hva slags fugl det er.Fuglen er den til venstre på det vedlagte bildet.
F.F.R. (11.03.2011)
Svar:
Det er en trekryper som sitter på bakken i sentrum av bildet.
Roar Solheim (11.03.2011)
Ang.flaggspetten.
Flaggspetten har en erterlignende utvekst over nebbet og jeg lurer på om det er pusteorganet til fuglen, eller puster den med nebbet? Hvis ikke så lurer jeg på hvilken funksjon den erterlignende utveksten har. På forhånd takk for svaret.
R.B.B.L. (10.02.2011)
Svar:
Jeg tror det må være nebbhuden du sikter til. Dette er mykere hud omkring neseborene, og fuglen puster gjennom disse.
Roar Solheim (10.03.2011)
Hvit due
Hei, jeg fikk i dag se en hvit due med rødlige føtter og rødlig nebb..går ut i fra at den er albino, men det spesielle er at det på vinterstid ikke er duer i området her. Nærmeste by er Molde, 6 mil unna(noe kortere i luftlinje selvsagt). Den virket nokså uredd og reagerte da jeg plystret til den.
T. (02.03.2011)
Svar:
Dette er sannsynligvis en tamdue som har kommet på avveier.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fugler og saltvann
Hei! Hvilke fugler i Norge kan drikke saltvann? Jeg vet måker kan det, men er det noen flere?
Tusen takk for svar
A.A.S. (04.03.2011)
Svar:
Jeg er ikke helt sikker, men i alle fall kan stormfuglene gjøre dette. Det er havhest, stormsvale og havsvale dette gjelder. Trolig kan både skarver og havsule også drikke saltvann.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fuglekasse til Erfugler
Hei ! Vi bor midt i et fuglereservat,så utover vårene er det et fantastisk fugleliv rundt oss. Nå har også reven bosatt seg her, og den forsyner seg sikkert godt av egg utover våren. Vi tenker å sette opp kasser til erfuglene, hvor høyt kan de plasseres og kan de monteres på ei brygge nært sjøen?
wenche
W. (07.03.2011)
Svar:
Ærfugler hekker så vidt jeg vet ikke i kasser over bakkenivå, men det har vært lange tradisjoner for å bygge egne hus for ærfuglene langs kysten. Da får de et beskyttende tak over reiret: Dette beskytter nok eggene mot kråkefugl og måker, som kan spise ærfuglegg, men det er vanskeligere å gi fuglene god beskyttelse mot rødrev eller mink.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråke adferd
Sitter i Vikebygd(Vindafjord) og ser på kråkene i kveld igjen. De kommer nesten samme tid (over 100) hver dag og sitter i trærne ved mine foreldres hus inntil det er nesten mørkt da de flyr noen hundre meter og overnatter i et granfelt. Tiden de sitter her er vel ca 1 time. Dette skjedde også sist jeg var hjemme(i oktober 2010) på besøk og iflg mine forldre skjer det hele vinteren. Hva er det som gjør dette? Har dere hørt om dette før?
B.T. (10.03.2011)
Svar:
Ja, dette er vanlig kråkeoppførsel om vinteren. Flere kråkefuglarter samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråketing ?
Hva kommer det av at det for tiden samler seg hundrevis av kråker i alleene på Lademoen kirkegård . Jeg går nesten hver dag gjennom kirkegården , og to
ganger har jeg sett slike flokker. om ettermiddagen, De sitter tett i tett og ser nesten ut som sorte blomster.
H.C.A. (10.03.2011)
Svar:
Man kråkefugler samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Ugle på østlandet/ Ski
Var på vei hjem fra stallen her på søndag i fem tiden. Plutselig flyr det ut en ugle forann meg. Bare lurte litt på åssen ugle dette kunne være? den var ikke sånn alt for stor men ikke så liten heller.
og var hvit med brun/svarte spetter i fjærene.
Trodde heller ikke at ugler var ute på dagtid? Den lettet fra en liten granbusk..
K. (10.03.2011)
Svar:
Ugler kan jakte om dagen, men de jakter helst i skumring eller om natta. Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett, men adferden kan tyde på at det kan ha vært en perleugle som ble skremt ut fra granbusken.
Roar Solheim (10.03.2011)
Gråsisik
Hei :-)
Der jeg bor (Rena) virket det som gråsisiken var helt borte i en årrekke, mens den begynte å komme å komme tilbake for to år siden og i vinter har det vært veldig mange å se på fuglebrettet. Er dette en generell trend, eller er det bare noe jeg innbiller meg?
mvh
Olav
N.N (10.03.2011)
Svar:
Gråsisik varierer i antall, og dette styres nok av frøsetting bl. a. på bjørketrær. Gråsisikene kommer også invasjonsartet i store antall enkelte vintre, så du har observert deler av en slik varierende syklus.
Roar Solheim (10.03.2011)
Stjertmeis
Har i mange år sett flokker med stjertmeis i nærområdet. De er flagrende, men jeg ville tippet på mellom 15 og 20 stykker.
I dag, 10.03.2011, observerte jeg for første gang stjertmeis på meiseboller jeg her hengende i en hassel rett utfor huset. I løpet av dagen så jeg den tre ganger. Kan det bety at jeg nå vil få flere besøk etter hvert? Jeg blir like glad hver gang en ny art finner foringsplassen!
J.G.S. (10.03.2011)
Svar:
Nei, det kan du dessverre ikke regne med. Stjertmeisen er en ganske sjelden brettgjest, men av og til dukker den opp. Kanskje er dette en ekstra sulten fugl, eller kanskje den er alene. Men den vil neppe holde seg ved forplassen din over lengre tid. Nyt synet av den så lenge du kan.
Roar Solheim (10.03.2011)
Mating av Stokkender?
Hei. Jeg lurte på om hva slags mat det er greit å gi Stokkender nå på vinteren? Det er mye is i området og de ligger oppe på isen hver dag. Det ser ikke ut som om de får tak i noe selv. Mvh Gunnar
G. (09.03.2011)
Svar:
Mange forer stokkender med brød, men vanlig hønsefor er også bra andemat.
Roar Solheim (09.03.2011)
hønsegård
Fikk lyst til å starte opp på nytt med noen få hobbyhøner. Utvider et område som er brukt til kaniner. Men det er i utgangspunktet bare vel 0,5 m høyt. Mener du at det blir "dyrplageri" med så lav innhegning for hønene , eller bør jeg gå mer i høyden ?
Hilsen Per
N.N (09.03.2011)
Svar:
Høner bør kanskje kunne få mulighet til å fly opp på en vagle opp fra bakken - dette pleier mange høner å like. Derfor ville jeg ha laget i det minste en del av uteburet med 1 til 1,5 meters høyde. Bygg uteburet med skikkelig kyllingnetting gravd ned minst 30-40 cm i bakken rundt hele buret, og forsterk den nedre delen med helsveiset revenetting (ca 50-70 cm opp fra bakken), da klarer ikke rev og grevling å grave eller bite seg inn til hønene. I tillegg må taket enten ha sterk metall kyllingnetting, eller tak av gjennomsiktig bølgeplast slik at ikke hønsehauk får tilgang til hønene. Dette sikrer hønene mot hønespisere, som alltid vil oppdage og tiltrekkes av høner!
Roar Solheim (09.03.2011)
Stokkand og myting
Har jeg forstått dette riktig: Stokkandhannen skifter fjærdrakt 2 ganger i året, første gang når den skifter til eklipsedrakt i juli (mens hunnen ruger) og annen gang mens den skifter til praktdrakten i sept/okt. Mens hannen har ekslipsedrakt mister den sving/flygefjærne, og den kan ikke fly de 3-4 ukene disse trenger på å vokse ut igjen. Jeg har lest at stokkanda får nye svingfjær 2 ganger i året, dette kan vel ikke være riktig? (2 perioder uten å kunne fly!)
Stokkandhunnen står det lite om i feltbøker. Har hun samme farge/drakt hele året? Hvordan og når myter/skifter hun ut fjærdrakten? Jeg leser at hun skifter ut svingfjærne når ungene har blitt store, i starten av august, men hva med kroppsfjærne? Hilsen Forvirret
E.T. (09.03.2011)
Svar:
Hos endene skiftes kroppsfjærene to ganger i løpet av året. Vingefjærene skifter de derimot bare en gang. Opprinneligt har endene kanskje hatt vinter- og sommerdrakt slik rypene har, og så har tiden den ene drakten (eklipsedrakten) varer, blitt kraftig kortet inn, slik at endene har en hekkedrakt mesteparten av året. Også hunnene skifter nok kroppsfjær på denne måten, men her er begge draktene like, så du ser ikke en tydelig eklipsedrakt som hos hannene.
Roar Solheim (09.03.2011)
sanglerke
Igår så jeg 18 lerker i treet ved foringsplassen der jeg bor.Leste i fugleoka mi at de ikke sitter i trær, stemmer det? Hilsen Kirsten.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Helt riktig, så dette er nok ikke sanglerker. Derimot kan det være andre småfugler. Sjekk f. eks. gulspurv - de kan ligne noe i flekkmønster på kroppen.
Roar Solheim (09.03.2011)