Spør en ornitolog

Kanada gjess

Hvordan og når kom Kanada gjess til Norge?
Jeg har en gang blitt fortalt at det var sterke krefter fra jakt- og fiskemiljøet som sto bak dette.

N.N (16.03.2011)

Svar:

Kanadagjess ble innført fordi njegerne ønsket en stor gåseart å jkte på. Søk ellers opplysninger på wikipedia eller andre plassert på nettet.

Roar Solheim (19.03.2011)

Undulat

Vi har en undulat hjemme han har en slaks skorpe ved siden av nebbet og vi vet ikkje hva vi skal gjøre og hva betyr det at en undulat sitter og vipper på hale stjerten ??
Søker svar fort 1000 takk ;)

M.S.H. (17.03.2011)

Svar:

Søk på undulatsider, f. eks. undulat.no

Roar Solheim (19.03.2011)

spørsmål :)

Hva er den mest spennende fuglen i Norge?

E.L.H. (18.03.2011)

Svar:

Umulig å gi svar på, for en slik betegnelse er helt avhengig av øynene som ser - en svært subjektiv opplevelse - en hver fugleart kan kvalifisere til betegnelsen!

Roar Solheim (19.03.2011)

Vipe

Var på Isterfossen (Isteren i Engerdal kommune)den 16.03.11 for å fotografere fossekall. Oppdaget da ei enslig vipe på iskanten. Lurer bare på om det er vanlig at den befinner seg i type fjellbiotop på denne tiden av året? Vet at den nok har ankommet flere steder allerede, men kan ikke huske å ha sett den her??

N.N (18.03.2011)

Svar:

De tidligste vipene kan fly langt opp i fjellnære strøk for å sjekke om det er noen barflekker hvor de kan finne mqat. Kommer snø og kulde, kan de fly ned i lavlandet igjen.

Roar Solheim (19.03.2011)

Hundeurin og grankorsnebb

Vi har en "koloni" grankorsnebb rundt husene, og vi har også en hund.
Der hunden hat tisset i snøen, kommer grankorsnebben og spiser opp alt som er gult. Det blir groper i snøkantene der de har sittet og hakket, de spiser opp nesten alt det gule... Har aldi sett noen andre fugler har gjort dette, hvorfor er grankorsnebben så gal etter dette ?

M.H. (19.03.2011)

Svar:

Korsnebber og finkefugler som har spesialisert seg på å spise frø, får underskudd av nitrogen i kosten. Dette får de i seg bl. a. ved å spise urin. Adferden er kjent fra flere finkefugler, men er spesielt vanlig å se hos korsnebber. Et innslag på Ut i Naturen (TV) for noen år siden tok opp fenomenet.

Roar Solheim (19.03.2011)

Fuglekasse

er det greit att eg bare fjerner gammelt reirmateriale uten og ta ned heile fuglekassa??og ka kan eg gjøre vist eg ser vepsebol i ein eller noen av kassane ??

F. (17.03.2011)

Svar:

Ja, det er slik kasser vanligvis renses. Nå er tiden for å rense. Vepsebolene er tomme, og må fjernes - veps overvintrer ikke i vepsebol, og bolene brukes ikke opp igjen.

Roar Solheim (17.03.2011)

Kjøttmeis.

Hvorfor heter Kjøttmeis Kjøttmeis???

D.C.L.G. (17.03.2011)

Svar:

Fordi den gjerne hakker på kjøtt, spekk og flesk. Kjøttmeisen kan gjerne hakke løs på kadavere av døde dyr ute i skogen.

Roar Solheim (17.03.2011)

Perleugle eller kattugle?

Her en kveld satt jeg ute i måneskinnet og observerte hjort ved en fôringsplass her midt i Hedmark. Klokka var rundt ni på kvelden. Med ett hørtes ett veldig høyt "kviiiIIIt", som fikk både meg og hjorten til å skvette. Etter litt tid kom det et "skrik" til, som skremte hjorten avgårde. Av lydene jeg har funnet på nett er den som kommer absolutt nærmest kattugla, men en fugleinterresert på skolen mente det hørtes mest ut som perleuglas "høstskrik" ut i fra min forklaring. De eneste opptakene jeg har hørt av perleugle er den myke "ho ho ho ho ho ho" (forholdsvis fortløpende) låten. Har perleugle en annen låt, eller har vedkommende jeg snakket med misforstått min dårlige etterligning? Finnes det kattugler her oppe? Hilsen undrende.

B. (17.03.2011)

Svar:

Litt vanskelig å gi det sikkert svar på dette. Det kommer litt an på hvor i Hedmark du hørte dette, for kattuglas utbredelse i Hedmark er nokså begrenset, og sterkt knyttet til kulturlandskapsskoger på Hedemarksbygdene. I skogstrakter finner du ikke kattugla, og hvis dette er et sted hvor du har hjort, så kan det høres mer ut som at du befinner deg i perleugleland. Perleugtlene har en del nokswå skrikende og jamrende lyder, som få kjenner.

Roar Solheim (17.03.2011)

Ugle

Fant denne på trappen i morges. Vet ikke hvorfor den er død. Skulle gjerne visst hva slags ugle dette er?

A. (16.03.2011)

Svar:

Dette er en kattugle. Ta vare på den og legg den i fryseboks; den er av interesse i museal sammenheng.

Roar Solheim (16.03.2011)

Hvilken fugl er dette?

Denne ble skutt under småviltjakta i Engerdal 12. september 2010. Kan det være en orrhanekylling som har klekt sent?

U. (16.03.2011)

Svar:

Jeg vil gjerne begynne med å si at det ikke er tillatt å skyte på fugler man ikke vet hva er... Når det er sagt, så har du rett. Dette er en ung orrhane.

Frode Falkenberg (16.03.2011)

Fuglekasse laget av plastflaske...

Jeg kom på ideen å lage en fuglekasse av en plastflaske belagt med hamptau på utsiden. Jeg har imidlertid fått tilbakemelding om at plastflasker er for glatte på innsiden og derfor lite egnet til formålet. Vil dere fraråde meg å bruke en slik fuglekasse? Eventuelt, kan jeg lage en blanding av halm og trelim som jeg smører innsiden av flasken med for å skape en ru overflate fugleunger kan klatre på?

S. (15.03.2011)

Svar:

Denne SER for så vidt spennende ut, men jeg er også usikker på om innside av plast er særlig gunstig. Plast er ikke-pustende materiale, og det kan hende at det blir for tett og varmt for fugleungene inne i denne konstruksjonen. Jeg er redd for at de kanskje kan dø hvis det blir for varmt i solsteken.

Roar Solheim (15.03.2011)

STÆR

Hadde for et par dager siden stær på fuglebrettet. Dette har jeg aldri opplevd før selv om jeg har matet fugler i mange år. Dette må vel være noen som har overvintret i og med at det er uvanlig ankomsttid her for de som bygger i huset her vanligvis.

N.N (15.03.2011)

Svar:

Nei, dette er nok mest sannsynlig fugler som har kommet hit nå - de første stærene pleier å komme til Norge io februar-mars.

Roar Solheim (15.03.2011)

hvilken fugleart har benmarg som favorittmat

N.N (14.03.2011)

Svar:

Noen gribber har stor sans for beinmarg, men det er nok også populært for andre (f.eks. kråkefugler) om de klarer å nå inn til margen.

Frode Falkenberg (15.03.2011)

Spettmeis atferd

Jeg har nettopp gjort unna vårrengjøringen av fuglekassene mine og oppdaget at spettmeisen har lagt inn litt ekstra innsats. Den har nemlig "kittet" deler av vegg og tak med et grått leireaktig materiale. Reirmaterialet er jo utelukkende bark fra furu, så hvorfor den har brukt tid og energi på å "kitte" taket ble jeg litt nysgjerrig på? Jeg har forøvrig inntrykk av at spettmeisen oppholder seg mye i og rundt fuglekassa også utenom hekkesesongen.

P.R. (14.03.2011)

Svar:

Spettmeisene har som vane å mure igjen åpninger til reir slik at reirhullet er akkurat passe. Denne adferden er så sterkt utviklet at fuglene nok også murer inne i kassene der hvor lys siver inn gjennom sprekker mellom kasse og tak.

Roar Solheim (14.03.2011)

FUGLEKASSE

Bør ikke fuglekasser lages med skrått tak ? En nabo så en katt klatre opp i et bjørketre, la seg oppå det flate taket og tok foten inngjennom åpningen, tok fugleungene en etter en og spiste dem opp. Det var kjøttmeisunger. Det var veldig trist at det skjedde.

M.S. (14.03.2011)

Svar:

Kasser kan lages både med skrått og flatt tak. For å forhindre at kattene klatrer opp, kan kassene settes på et frittstående tre. Fest deretter en metall- eller plastplate på 80-100 cm høyde rundt trestammen, ca 1,5-2 meter over bakken - da klarer verken katter eller mår å klatre opp til fuglekassene!

Roar Solheim (14.03.2011)

Hekkeplass for tjeld

I går, 13.03, observerte vi at tjeldparet som har fast tilhold i fjæra like ved hytten vår ved Sognefjorden er kommet tilbake. Herlig! Det som imidlertid bekymrer oss, er at tjeldparet de to siste årene har hatt store problemer med hekkingen, da de har plassert reiret sitt på et poststativ like ved E39! Det er mye mink i området, og det er en mulig forklaring på valg av hekkeplass. Men biler i stor fart er som kjent heller ikke alltid like bra for små fugleunger på vei ut i verden. Spørsmålet vi nå har er derfor om vi på noen måten kan hjelpe tjedene med å sette opp et stativ på et mer egnet sted?

A.V. (14.03.2011)

Svar:

Ja, det kan dere absolutt gjøre! Når tjeldene først har lært seg til å bruke en så uvanlig hekjkeplass, er det gode sjanser til at de kan ta i bruk en tilsvarende som er satt opp litt lenger unna veien. Lykke til med prosjektet og tjeldene! Send gjerne en rapport med bilder om hvordan dette går til Fuglevennen!

Roar Solheim (14.03.2011)

Hva slags fugl

Hei denne var på fuglebrettet, kan ikke finne ut hva den heter. Sender ved 2 bilder som er tatt igjennom vinduet. Den er litt mindre enn en Svarttrost

F.G. (13.03.2011)

Svar:

Dette er en svarttrost, men den har en del hvite fjær i drakten. Dette skyldes en genfeil som forårsaker at enkelte fjær under utvekst ikke tar til seg fargestoffer.

Roar Solheim (13.03.2011)

sibirsisik

I vinterferien fikk jeg besøk av sibirsisik på hytta i Valdres. Hadde aldri sett eller hørt om fuglen før. I fugleboken jeg har stod det lite og jeg finner ikke noe på nettet. Kan du fortelle meg litt om fuglen?

S.R.E.L. (04.03.2011)

Svar:

Jeg antar at du mener polarsisik? Den kan du i alle fall lese mer om på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=138

Frode Falkenberg (13.03.2011)

Klagesang

Jeg var på Henningvola ved Steinkjer forrige helg, og så en fugl som fløy fra tre til tre inne på vola, som har en blandet vegetasjon; myrer barskog, lauvskog vann og åser.
Fuglen var på størrelse med en trost, ganske mørk, og jeg mener kanskje den var litt burgunder på ryggen/stjerten. Den hadde en helt spesiell klagesang, og fløy også litt spesielt. Den tok noen vingeslag, dalte litt, tok nye vingeslag osv. Hvilken fugl kan det ha vært?

L.L. (06.03.2011)

Svar:

Jeg er ikke sikker, men det kan nesten høres ut som om du har truffet på den artige lavskrika. Det er den minste kråkefuglen vår, og den lever gjerne i habitatet du beskriver. Les mer om lavskrika på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111

Frode Falkenberg (13.03.2011)

Hvilke ender?

Den forreste i bildet er en ærfuglhunn, den bakerste kanskje praktærfuglhunn, men er ikke sikker. Det var mange praktærfuglhanner i området. Den i midten har jeg ikke forslag på.

G. (13.03.2011)

Svar:

Artig bilde. Foran ser man en ærfugl hunn, i midten en ung ærfugl hann, og bakerst en praktærfugl hunn. Flott og illustrativt bilde.

Frode Falkenberg (13.03.2011)

Enda en ukjent andefugl

Hva kana dette være?

G. (13.03.2011)

Svar:

Nok en ung ærfugl hann.

Frode Falkenberg (13.03.2011)

Spørsmål:

Hvilken andefugl er dette?

G. (13.03.2011)

Svar:

Bildet viser en ung ærfugl hann.

Frode Falkenberg (13.03.2011)

Fuglekasse

Hei,eg har ca 4 fuglekasser på samme plass som i fjor.Det eg lurer på er om eg kan renske de og henhe de opp igjen opp på nøyaktig samme plass.Kortid bør eg hels begynne og henge opp fuglekasser for BLÅMEIS::KJØTTMEIS::STÆR:: ???

F. (12.03.2011)

Svar:

Renhs alle kassene nå, og heng dem opp igjen der de hang i fjor. Det er bra å henge dem ut nå, så mer de på plass i god tid før hekkesesongen.

Roar Solheim (13.03.2011)

kråke v.s. skjære

observerte idag de to skjærene "mine" jage en kråke som var meget nærgående mot reiret fra ifjor. Hva gjorde kråka der på denne tiden av året? Henter den pinner fra gamle reir for å bygge sitt eget? Har jo selv sett skjærene hente kvister fra gamle reir når de flytter, men det er jo deres egne gamle reir. Er kråka rett og slett litt "lat" og henter pinner som andre har samlet, fremfor å samle pinner selv?

E.S. (13.03.2011)

Svar:

Det kan tenkes. Det er mye lettere å ta en pinne i passe lengde fra et annet reir, enn å hente enkeltpinner som kråkene må finne i passe tykkelse og lengde.

Roar Solheim (13.03.2011)

Ang. lyn og torden

Villfuglene på min fóringsplass lar seg ikke affisere av verken lyn eller torden. I fjor sommer var det en periode hyppig og kraftig tordenvær her (Trøndelag). Det drønnet og blinket skarpe lyn omkring oss i alle himmelretninger. Vi tobeinte trakk i hus. Den brokete forsamlingen av småfugler fortsatte derimot å spasere omkring på fóringsplassen og nyte sine frø med uforstyrret appetitt. De brydde seg katten! Et forunderlig skue som ble samtaleemne her i huset. Først da floskura kom plaskende, hoppet fuglene i ly inntil husveggen. Der satt de som perler på en snor til regnet dabbet av. Men lyn og torden var dem tydeligvis uinteressant. Dette fikk vi anledning til å observere gjentatte ganger i løpet av sommeren.

N.N (13.03.2011)

Svar:

Takk for opplysningen. Dette var en interessant observasjon.

Roar Solheim (13.03.2011)