Spør en ornitolog

Skadet hornugle

Fant en skadet hornugle i dag på jobben, er det noen jeg kan ringe til så den blir stelt eller er det bare og ta live av den? ser ut som det er den ene vingen som er problemet.

N.N (23.03.2011)

Svar:

Dette kommer an på hvor du bor i Norge. Send melding om telefonnummer vi kan ringe til, så kan du få nærmere beskjed.

Roar Solheim (24.03.2011)

kondor

kva er det latinske namnet på ein kondor

N.N (18.03.2011)

Svar:

Her finner du en oversikt over alle arter som har "kondor" i sitt norske navn: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=kondor&submit=S%C3%B8k

Frode Falkenberg (21.03.2011)

Vaktel

Eg lurte på om det går ann å ha dverg kochin ilag med vaktel

N.N (20.03.2011)

Svar:

Dette må du spørre hønsefolk om.

Roar Solheim (20.03.2011)

Kattugle.

Heisann. Var og sjekket en ugle-kasse idag, vel en måned siden sist. Dunket forsiktig i treet før jeg gikk opp, og da kom fru kattugle styrtende ut. Kjappet meg opp og så at det var 2 egg der, og kom meg unna.

Kan det være at hun ikke kommer tilbake til redet nå? Og kommer det flere egg eller kan det bli med 2?

Ellers var uglen helt brun, er hunnen brunere en hannen?

M.K. (20.03.2011)

Svar:

Siden du tok en kjapp titt, så kommer nok ugla tilbake til kassa igjen. Det er ikke godt å si om hun har lagt seg til å ruge på bare 2 egg, eller om hun vil legge flere. Uglene starter ofte å ruge etter at det første egget er lagt. Kattuglene har fargevariasjon fra gråbrun (vanligst) til brunlig og kraftig rødlig. Dette er ikke koblet til kjønn, men er individforskjeller. Lykke til med uglene. Det var tidlig, men ikke uvanlig, hekkestart.

Roar Solheim (20.03.2011)

Egg- og dunvær i Herøy på Sunnmøre

I kommunestyreprotokollen står det at det at nokre grunneigarar på Nærøya/Krøkja søkte om å få freda egg- og dunvær på øyane deromkring. Diverre stod det ikkje meir om kva søknaden elles gjekk ut på eller korleis det gjekk med saka. Veit nokon om det vart freding der i 1950-åra? Og korleis ein eventuelt skal kunne finne dette ut?

M.P.K. (15.03.2011)

Svar:

Her må du nok søke i lokalhistoriske papirer, prøv kommunalt bibliotek eller fylkesarkiv.

Roar Solheim (20.03.2011)

stær

Hei!
Kan stæren overvintre,så en komme ut av en av mine stærkasser i slutten av januar. Den ble også observert i dag. Den virker noe tynn ellers i fin form.
Skal prøve å ta bilde etter hvert.
Bosted : Overhalla kommune
Nord Trøndelag

Hilsen Geir Inge Grande

N.N (16.03.2011)

Svar:

Stær KAN overvintre, men de kan også ankomme svært tidlig. Slutten av januar er likevel uvanlig, så det spørs om ikke dette er en overvintrer.

Roar Solheim (20.03.2011)

Blåmeispar.

Hei,i hele vinter har vi hatt blåmeis her.De får mat daglig.Vi har en liten fuglekasse på veggen,i dag er det stor trafikk av blåmeiseparet.De flyr frem og tilbake,ut og inn av kassa.Lager de reir eller er det unger der?Vil ikke åpne kassa og se, da jeg er redd for og skremme de.

G.O. (19.03.2011)

Svar:

Meisene begynner å sjekke og legge beslag på egnede reirhull og fuglekasser lenge før de begynner med selve reirbyggingen. Det er nok dette du ser nå.

Roar Solheim (20.03.2011)

Norsk Gås

Vet dere av noen sider hvor noen selger Norsk Gås egg :)? Jeg har tengt meg noen sånne, :) Noen ruge egg

H.P. (19.03.2011)

Svar:

Dette må du spørre burfuglfolk mom.

Roar Solheim (20.03.2011)

maten til flaggspettene

hei jeg lurer på hvordan flaggspetten finer larver ini trestamen? og hvordan den hvet at det er en ine?

K. (20.03.2011)

Svar:

Spettene hakker mot trestammen. Hvis det er en larve under barken, hører spetten på lyden den lager at det er et hulrom under barken (prøv å tromme med fingrene mot en tom og en full boks eller eske - da hører du forskjell du også). Spetten HØRER altså hvor insektlarvene er, og så hakker de seg inn akkurat der.

Roar Solheim (20.03.2011)

Foring - til nytte eller til skade

Mange av oss forar fuglar og har stor glede av å studera fuglane når dei kjem og et.

Men kor nyttig er egentleg foringa? Skapar foring ein ubalanse i naturen? Vert det kunstige opphopingar av fuglar kring foringsplassane? Kan foringsplassane verta ein oppsamling av skadelege parasittar og farlege sjukdomar? Får rovfuglar og -dyr eit enkelt spel?...

For lenge sidan høyrde eg ein påstand om at foring ofte var meire til skade eller nytte for fuglebestandane. I kva grad kan ein seia at det er slik?

E.E. (20.03.2011)

Svar:

Du stiller et veldig viktig og fundamentalt spørsmål, som det ikke er lett å finne eller gi svar på. Foring medfører klart at enkelte arter har økt i antall og utbredelse de siste 40 år (spettmeis, kjernebiter), mens andre sikkert overvintrer i større antall (svarttrost, rødstrupe), men så kan man jo spørre om det er positivt eller negativt (?). Foring skaper en unaturlig situasjon med matkonsentrasjoner, som både har positive og negative sider. For det enkelte fugleindivid er nok vinterforing positivt, slik at disse fuglene enklere kan overleve en streng vinter. Jeg pleier å si at det viktigste argumentet FOR å fore fugler, er at det gir OSS mennesker nærkontakt med fuglene, og mange flotte naturopplevelser. Det er i seg selv et godt nok argument, for positive opplevelser gir grunnlag og forståelse for å ta vare på naturen og dyrelivet omkring oss. Nærkontakt med fugler for barn og unge gir grunnlag for naturkontakt, som er viktig bådfe for naturen og for oss mennesker, ikke minst for alle som vokser opp i byer og tettsteder. Derfor kan vi nok fore fuglene med god samvittighet, selv om dette kan noen negative sider også.

Roar Solheim (20.03.2011)

beskyttende fugler

Er det noen fuglearter som er spesielt kjent for å være svært beskyttende mot sitt avkom, har en lang oppdragelsestid osv?

V. (15.03.2011)

Svar:

De aller fleste fuglearter beskytter sitt avkom svært godt. De som forer uyngene sine lengst, er nok store rovfugler og en del sjøfugler (som f. eks. pingviner og albatrosser).

Roar Solheim (19.03.2011)

Kanada gjess

Hvordan og når kom Kanada gjess til Norge?
Jeg har en gang blitt fortalt at det var sterke krefter fra jakt- og fiskemiljøet som sto bak dette.

N.N (16.03.2011)

Svar:

Kanadagjess ble innført fordi njegerne ønsket en stor gåseart å jkte på. Søk ellers opplysninger på wikipedia eller andre plassert på nettet.

Roar Solheim (19.03.2011)

Undulat

Vi har en undulat hjemme han har en slaks skorpe ved siden av nebbet og vi vet ikkje hva vi skal gjøre og hva betyr det at en undulat sitter og vipper på hale stjerten ??
Søker svar fort 1000 takk ;)

M.S.H. (17.03.2011)

Svar:

Søk på undulatsider, f. eks. undulat.no

Roar Solheim (19.03.2011)

spørsmål :)

Hva er den mest spennende fuglen i Norge?

E.L.H. (18.03.2011)

Svar:

Umulig å gi svar på, for en slik betegnelse er helt avhengig av øynene som ser - en svært subjektiv opplevelse - en hver fugleart kan kvalifisere til betegnelsen!

Roar Solheim (19.03.2011)

Vipe

Var på Isterfossen (Isteren i Engerdal kommune)den 16.03.11 for å fotografere fossekall. Oppdaget da ei enslig vipe på iskanten. Lurer bare på om det er vanlig at den befinner seg i type fjellbiotop på denne tiden av året? Vet at den nok har ankommet flere steder allerede, men kan ikke huske å ha sett den her??

N.N (18.03.2011)

Svar:

De tidligste vipene kan fly langt opp i fjellnære strøk for å sjekke om det er noen barflekker hvor de kan finne mqat. Kommer snø og kulde, kan de fly ned i lavlandet igjen.

Roar Solheim (19.03.2011)

Hundeurin og grankorsnebb

Vi har en "koloni" grankorsnebb rundt husene, og vi har også en hund.
Der hunden hat tisset i snøen, kommer grankorsnebben og spiser opp alt som er gult. Det blir groper i snøkantene der de har sittet og hakket, de spiser opp nesten alt det gule... Har aldi sett noen andre fugler har gjort dette, hvorfor er grankorsnebben så gal etter dette ?

M.H. (19.03.2011)

Svar:

Korsnebber og finkefugler som har spesialisert seg på å spise frø, får underskudd av nitrogen i kosten. Dette får de i seg bl. a. ved å spise urin. Adferden er kjent fra flere finkefugler, men er spesielt vanlig å se hos korsnebber. Et innslag på Ut i Naturen (TV) for noen år siden tok opp fenomenet.

Roar Solheim (19.03.2011)

Fuglekasse

er det greit att eg bare fjerner gammelt reirmateriale uten og ta ned heile fuglekassa??og ka kan eg gjøre vist eg ser vepsebol i ein eller noen av kassane ??

F. (17.03.2011)

Svar:

Ja, det er slik kasser vanligvis renses. Nå er tiden for å rense. Vepsebolene er tomme, og må fjernes - veps overvintrer ikke i vepsebol, og bolene brukes ikke opp igjen.

Roar Solheim (17.03.2011)

Kjøttmeis.

Hvorfor heter Kjøttmeis Kjøttmeis???

D.C.L.G. (17.03.2011)

Svar:

Fordi den gjerne hakker på kjøtt, spekk og flesk. Kjøttmeisen kan gjerne hakke løs på kadavere av døde dyr ute i skogen.

Roar Solheim (17.03.2011)

Perleugle eller kattugle?

Her en kveld satt jeg ute i måneskinnet og observerte hjort ved en fôringsplass her midt i Hedmark. Klokka var rundt ni på kvelden. Med ett hørtes ett veldig høyt "kviiiIIIt", som fikk både meg og hjorten til å skvette. Etter litt tid kom det et "skrik" til, som skremte hjorten avgårde. Av lydene jeg har funnet på nett er den som kommer absolutt nærmest kattugla, men en fugleinterresert på skolen mente det hørtes mest ut som perleuglas "høstskrik" ut i fra min forklaring. De eneste opptakene jeg har hørt av perleugle er den myke "ho ho ho ho ho ho" (forholdsvis fortløpende) låten. Har perleugle en annen låt, eller har vedkommende jeg snakket med misforstått min dårlige etterligning? Finnes det kattugler her oppe? Hilsen undrende.

B. (17.03.2011)

Svar:

Litt vanskelig å gi det sikkert svar på dette. Det kommer litt an på hvor i Hedmark du hørte dette, for kattuglas utbredelse i Hedmark er nokså begrenset, og sterkt knyttet til kulturlandskapsskoger på Hedemarksbygdene. I skogstrakter finner du ikke kattugla, og hvis dette er et sted hvor du har hjort, så kan det høres mer ut som at du befinner deg i perleugleland. Perleugtlene har en del nokswå skrikende og jamrende lyder, som få kjenner.

Roar Solheim (17.03.2011)

Ugle

Fant denne på trappen i morges. Vet ikke hvorfor den er død. Skulle gjerne visst hva slags ugle dette er?

A. (16.03.2011)

Svar:

Dette er en kattugle. Ta vare på den og legg den i fryseboks; den er av interesse i museal sammenheng.

Roar Solheim (16.03.2011)

Hvilken fugl er dette?

Denne ble skutt under småviltjakta i Engerdal 12. september 2010. Kan det være en orrhanekylling som har klekt sent?

U. (16.03.2011)

Svar:

Jeg vil gjerne begynne med å si at det ikke er tillatt å skyte på fugler man ikke vet hva er... Når det er sagt, så har du rett. Dette er en ung orrhane.

Frode Falkenberg (16.03.2011)

Fuglekasse laget av plastflaske...

Jeg kom på ideen å lage en fuglekasse av en plastflaske belagt med hamptau på utsiden. Jeg har imidlertid fått tilbakemelding om at plastflasker er for glatte på innsiden og derfor lite egnet til formålet. Vil dere fraråde meg å bruke en slik fuglekasse? Eventuelt, kan jeg lage en blanding av halm og trelim som jeg smører innsiden av flasken med for å skape en ru overflate fugleunger kan klatre på?

S. (15.03.2011)

Svar:

Denne SER for så vidt spennende ut, men jeg er også usikker på om innside av plast er særlig gunstig. Plast er ikke-pustende materiale, og det kan hende at det blir for tett og varmt for fugleungene inne i denne konstruksjonen. Jeg er redd for at de kanskje kan dø hvis det blir for varmt i solsteken.

Roar Solheim (15.03.2011)

STÆR

Hadde for et par dager siden stær på fuglebrettet. Dette har jeg aldri opplevd før selv om jeg har matet fugler i mange år. Dette må vel være noen som har overvintret i og med at det er uvanlig ankomsttid her for de som bygger i huset her vanligvis.

N.N (15.03.2011)

Svar:

Nei, dette er nok mest sannsynlig fugler som har kommet hit nå - de første stærene pleier å komme til Norge io februar-mars.

Roar Solheim (15.03.2011)

hvilken fugleart har benmarg som favorittmat

N.N (14.03.2011)

Svar:

Noen gribber har stor sans for beinmarg, men det er nok også populært for andre (f.eks. kråkefugler) om de klarer å nå inn til margen.

Frode Falkenberg (15.03.2011)

Spettmeis atferd

Jeg har nettopp gjort unna vårrengjøringen av fuglekassene mine og oppdaget at spettmeisen har lagt inn litt ekstra innsats. Den har nemlig "kittet" deler av vegg og tak med et grått leireaktig materiale. Reirmaterialet er jo utelukkende bark fra furu, så hvorfor den har brukt tid og energi på å "kitte" taket ble jeg litt nysgjerrig på? Jeg har forøvrig inntrykk av at spettmeisen oppholder seg mye i og rundt fuglekassa også utenom hekkesesongen.

P.R. (14.03.2011)

Svar:

Spettmeisene har som vane å mure igjen åpninger til reir slik at reirhullet er akkurat passe. Denne adferden er så sterkt utviklet at fuglene nok også murer inne i kassene der hvor lys siver inn gjennom sprekker mellom kasse og tak.

Roar Solheim (14.03.2011)