Spør en ornitolog

Hvilken fugl 2?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Gråspurv hunn.

Roar Solheim (03.04.2011)

Trost.

Bruker trosten reirene sine flere år på rad ?
Og hva er vanligst blant fugler generelt, nytt reir hvert år eller gjenbruk ?

M.K. (30.03.2011)

Svar:

De fleste spurvefugler bruke rikke reirene sine mer enn ett år. De bygger nytt neste år.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvilken fugl 3?

M.B. (30.03.2011)

Svar:

Stær

Roar Solheim (03.04.2011)

Jordugle

Hei
Har funnet det jeg tror er en armsvingfjær av en Jordugle. Har sett bilde av fjær fra Hornugle, men de svarte stripene buer på denne enn det jeg ser fra Hornugla, ser det ut til. Skjønner at det kan være individuelle forskjeller.
Nå skal det sies at vi har hatt en dagaktiv ugle her som Trond Berg mente var Jordugle pga adferd.

G.C.B. (30.03.2011)

Svar:

Dette er en brystfjær fra ei røy - og ikke en uglefjær.

Roar Solheim (03.04.2011)

Ugler

blir ugler spist av andre rovdyr?

M.H.H. (01.04.2011)

Svar:

Ja, store ugler spiser mindre ugler, og rovfugler somn hønsehauk, spurvehauk og kongeørn kan ta ugler som er mindre enn dem selv.

Roar Solheim (03.04.2011)

Fiskemåke

I dag har jeg sett første fiskemåken i år. Er det tidlig? Jeg bor på frøya i sør-trøndelag

N.N (31.03.2011)

Svar:

Fiskemåken trekker nordover langs Norskekysten fra og med mars, med en topp i månedsskiftet mars/april. Det vil si at din observasjon er ganske normal.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Hvilken fugl?

På min vandring i går kom jeg over 3 forskjellige fuglearter, og lurte på om dere kunne være så snill og fortelle meg hva slags arter dette er?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Bildet viser vadefuglen fjæreplytt (i vinterdrakt).

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Ravn

Når begynner ravnen og legge egg??

N.N (29.03.2011)

Svar:

Ravner kan ligge på egg allerede. De er tidlige. Les forøvrig mer om ravnens hekkebiologi på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Sjelden fugl?

For noen dager siden registrerte vi 2 eksemplarer av en for oss ukjent fugl i hekken vår på Siggerud i Ski kommune. I følge vårt gamle Fugleleksikon lignet det veldig på Asurmeis. Kan det være riktig? Vi fikk desverre ikke tatt bilde av den.

N.N (30.03.2011)

Svar:

Asurmeis er faktisk ikke påvist i Norge. Den er påtruffet noen ganger i Sverige, men er meget sjelden der også. Når det er sagt så har jo fugler vinger, og alt er mulig. Vi venter forøvrig på den første norske asurmeisen, men for at den skal kunne aksepteres må man helst ha bilde av fuglen.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Skogsduer

Den siste uka har en stor flokk skogsduer invadert fóringsplassen vår. Skal det bli noe mat igjen til småfuglene, må vi bare jage dem bort. Etter en lang og snørik vinter ser disse duene påfallende runde og feite ut. Hva lever skogsduer vanligvis av om vinteren?

N.N (01.04.2011)

Svar:

Dette er nok fugler som har kommet tilbake fra sine overvintringsplasser på kontinentet. Duene eter vegetabilsk føde om vinteren, f.eks. korn og frø.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Laksand i Bergen sentrum

I dag morges observerte jeg to andeliknende fugler på en gressplett ved Bontelabo i Bergen sentrum. De var begge "svarte" og hvite og hadde rødfargede nebb. Etter litt googling kom jeg frem til at det måtte være laksand. Er dette vanlig at de finnes så sentralt og hvordan er utbredelsen av denne arten i Bergensområde generelt? Har aldri sett slike ender før og ble veldig nysgjerrig!

K. (02.04.2011)

Svar:

Jeg tviler på at det er laksand du har sett. De beveger seg lite gjerne på land. Laksanda overvintrer med mindre enn 50 individer i Bergen kommune, og du ser de helst i ferskvann (blant annet i Kalandsvatnet og Nesttunvatnet). Når det gjelder det du har sett så vil jeg nesten tippe at det dreier seg om knoppand (moskusand). Dette er en innført art i Norge, og fugler som blir sett i naturen har rømt fra oppdrett eller lignende.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Pærleugle

Hei jeg har funnet 2 pærleugler. Ser ut til og hvere ungfugel. Ikke flyvedyktig. Forkommen, er veldig svak. Har prøvd og gi dem sokkervann.Kokt egg kjøttdeig.Men vanskelig og få de til og spise. Kan dere hjelpe meg.Er det noen i nærheten av Bjerkvik i Nordland som har mer plass. Og kan dette bedre en jeg kan.

V.D. (27.03.2011)

Svar:

Dette er overraskende nok en perleugleunge. Ekstremt tidlig hekking tyder på at det er masse smågnager i området. Ugleunger forlater redet før de er flyvedyktige. De "hopper" ut fra hekkeplassen og pleier å klatre opp i nærmeste tre for å sette seg å vente på foreldrenes mating, som foregår nattestid. Men når disse krabatene hopper ut i en verden med 2-3 meter snø, slik tilfelle er i indre deler av Nordland nå, så er det ikke enkelt. Det anbefales at slike unger bringes snarest tilbake til funnstedet, og plasseres mest mulig skjult i et bartre på en grein inn til stammen i ca. 2m høyde.

Morten Ree (28.03.2011)

Fjær, funnet på Nøtterøy den 25.3.2011

En slagmark, tydeligvis. Hva kan ha skjedd her?

M.H. (26.03.2011)

Svar:

En flaggspett trolig tatt av hauk, spurve- eller hønsehauk, og ribbet før den er spist.

Roar Solheim (26.03.2011)

Antall fugler

Hvordan teller, eller kommer man fram til antallet - det være seg små eller større fugler - ved observasjoner der det dreier seg om tusen og opp til flere titalls tusen individer?

N.N (26.03.2011)

Svar:

Det kommer helt an på hva slags fugleflokker man teller. I en sjøfuglkoloni kan man telle alle fuglene som ligger på reir, mens man i en flokk i lufta må telle deler av flokken, og multiplisere denne mengden med hvor mye større man anslår totalflokken til å være. Ender som ligger på vannet kan telles enkeltvis, selv om det er flere tusen. Fugleflokker kan også fotograferes og telles på foto.

Roar Solheim (26.03.2011)

reirbygging av skjærer

Vi har mange skjærepar boende både i trær i hagen og rundt i området. Tett til terrassen i et falsk apaltre har et par nå startet bygging av rede. Det blir ikke tett i grenene rundt reiret og vi ønsker ikke å ha det så nære oppå oss. Vi har tatt bort en tidlig start av byggingen, men nå har de på få dager bygget det opp igjen og mer. Hvordan kan vi hindre at de bygger i dette treet? er det noe vi kan henge opp som vil holde de borte herfra? har vært i kontakt med friluftsetaten men de kan ikke noe om dette.fint hvis jeg kan få et svar på. forhånd takk bjørg harding

N.N (21.03.2011)

Svar:

Dessverre har jeg heller ikke noe patentsvar på hvordan en skal få skjærer til å holde seg vekk. Det eneste som vanligvis hjelper, er at de forstyrres av folk. Hvis du har tilgang på en utstoppet ugle eller en plast-lokkehubro, så KAN du jo forsøke å sette ut en slik i treet og se om skjærene forsvinner. Men ikke la den sitte mer enn en dag om gangen - da venner de seg til at dette er en ufarlig gjenstand.

Roar Solheim (26.03.2011)

Hakkespett

Hei! Vi er så heldig å ha hakkespett i tunet vårt:) Vi har ikke fått studert den skikkelig, men den hakker og hakker og vi er blitt veldig glad i den:) Nå lurer vi på om det er noe vi kan gjøre for å holde den her? Er det noe mat vi kan legge ut? Noe annet fint vi kan gjøre for den?

C. (26.03.2011)

Svar:

De vanligste, aktuelle artene er enten flaggspett (sort og hvit) eller grønnspett (grønngrå). Flaggspetten kan komme og hakke på opphengt fett og halve kokosnøtter, mens grønnspetten er mer uvanlig på forplasser.

Roar Solheim (26.03.2011)

Ugler!

Hei. Jeg jobber i en barnehage hvor vi har tenkt å lage uglekasser. Men hvilke ugler finnes det her på østlandet? Og der hvor vi skal sette de opp er det mest granskog.

E.H. (26.03.2011)

Svar:

Dette kommer litt an på hvor på Østlandet dette er. Både kattugle (hull diameter 10-12 cm), perleugle (hull dia. 8,5 cm)og spurveugle (diameter 5 cm, tunnellåpning på ca. 7 cm) kan være aktuelle arter. Nær kulturlandskap kan du få både kattugle og spurveugle, mens du i rent barskogslandskap mest kan forvente å få perleugle. Spurveugle kan hekke både nær folk i kulturlandskapskog og i ren barskog.Ved evt. hekking av kattugle, vis stor forsiktighet. Mange av dem angriper ved forstyrrlese av hekkeplass. Bruk skinnlue og slalombriller og solid jakke, gjerne med hette.

Roar Solheim og Morten Ree (26.03.2011)

Et spm til.

Mange takk for raskt svar og en veldig fin og interessant tjeneste. Har et langdistansebilde til som viser noen ender som dupper i vannet utenfor Herdla. Mulig å identifisere art her?

M. (24.03.2011)

Svar:

De mørkeste endene med oransjegult nebb er sjøorre hanner, i tillegg er det kvinand hunner på bildet.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hvilken fugl?

Går det an å se hvilken type fugl dette er? Litt uklart pga lang avstand.

M. (24.03.2011)

Svar:

Ja, dette er en gråtrost.

Roar Solheim (24.03.2011)

Byfugler med spesiell lyd

Her om dagen hørte jeg en fuglelyd jeg ikke har hørt før. Lyden kan beskrives som en slags ringelyd som fra en gammeldags mobiltelefon; "Drrrrrr!" med litt grovt tilsnitt.

Fuglen, som jeg også fikk øye på etterhvert, var grå på brystet og svart ellers, så vidt jeg kunne se. Er dette en vanlig kråke, som man ofte ser i bystrøk, eller er det en annen? Har de forskjellige lyder alt etter situasjon?

Ble litt nysjerrig, ettersom den laget en litt uvanlig lyd og ikke "kra" slik som kråker/skjærer.

K.A.G. (20.02.2011)

Svar:

Kanskje du har hørt en kornkråke - den har et mer klangfullt kra-rop enn vanlig kråke.

Roar Solheim (24.03.2011)

fugl som hekker i åker

hei, jeg er filmskaper og har skrevet en scene hvor noen barn går i en kornåker og finner egg og fuglereder. Jeg husker noe sånt fra min barndom, men minner er jo ikke alltid til å stole på. Vi er nødt til å filme denne scenen i august, september og da hekker vel ikke fugler?
Jeg har sett at det finnes fugler som hekker i åpne landskap og skulle ønske noen av dem hekket seint på året.
Noen tips?

S.J. (21.03.2011)

Svar:

Nei, her må du trolig improvisere. I kornåker kan du kanskje finne reir av åkerrikse, rapphøne (nesten ikke i Norge lenger) eller fasaner. Fasan er det beste forslaget - her kan du få tak i både egg og tamme fugler fra oppdrettere, og kanskje arrangere scenen selv om det er utenfor hekketid.

Roar Solheim (24.03.2011)

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på hvorfor det som regel bare er ett enkelt okular på teleskopene fuglekikkere bruker. Blir ikke dybde og avstandsbedømmelsen dårligere enn ved bruk av kikkert?

N.N (21.03.2011)

Svar:

Trolig fordi det er mye dyrere å lage dobbeltokular på teleskop. Kanskje har det heller ikke noen betydning å ha stereoskopisk virkning ved så stor forstørrelse. Dette vet jeg ikke godt nojk, fordi jeg selv ikke har stereoskopisk syn (!). Jeg vet at Zeiss lagde noen store slike "dobbeltkikkerter/teleskoper" på 1940-tallet, og noen av dem har vært brukt på fuglestasjoner.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hvordan telle en hettemåkekoloni.

Etter å ha lest artikkelen om hettemåka i Vår fuglefauna, der det kommer fram at det er vanskelig å fastlå eksakt hvor stor en koloni er, fikk jeg en idé. Jeg vet ikke hvor gjennomførbart det er, eller om det vil medføre større grad av nøyaktighet, men her er idéen like fullt: ved å filme/ta bilde av kolonien om natten med infrarødt kamera vil man kunne telle antall hekkende par når de ligger på reiret. Dersom bildene må tas fra luften/høyden, kan man bruke et elektrisk, stillegående modellfly med påmontert kamera.

N.N (21.03.2011)

Svar:

Ja, dette kunne kanskje være en ide. Den kan videreformidles til bl. a. sjøfuglforskere, kanskje de har vurdert metoden. Man kan også fotografere fuglene på reir om dagen, fra et fly litt oppe i lufta - det vil kunne gi samme resultat.

Roar Solheim (24.03.2011)

Ugler

hei Lever ugler i flokk eller alene?

N.N (24.03.2011)

Svar:

Ugler lever alene, eller i par. Bare mens ungene fores opp etter at de har forlatt reiret, kan de være som en liten familie, løst samlet på ett sted. Men dette varer bare noen få uker, før ungene må finne seg egne leveområder.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hva er dette for slags fugl?

Har plutselig dukket opp en stor fugl her hos oss. den er svørt "tam". Vi kan ikke helt se hva dette er for noe.

K.L. (24.03.2011)

Svar:

Dette er en tiur (hannfugl av storfugl), en ung hann som er høyst 1 1/2 år gammel. Av og til kan de være lite sky og opptre nær folk. I leiktiden kan noen tiurer bli såkalt spillegale, og angripe mennesker som kommer nær dem, for å sloss med dem som om de var en annen tiur.

Roar Solheim (24.03.2011)