Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 679 til 42 703 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Fuglemat
Er helhavregryn brukbart som mat på fuglebrettet
A.M. (02.04.2011)
Svar:
Trolig OK, vanligvis brukes lettkokte, hele havregryn.
Roar Solheim (03.04.2011)
Vingeklippet og vingestekket
Hei, har lest litt på nettet om vingeklipping og vingestekking. Men trenger faghjelp til å avklare hva er hva. inntrykket mitt er at det surres litt med begrepene.
DETTE FANT JEG: vingestekking er klipping av vingenes håndsvingfjær el. fjerning av vingenes ytre ledd for å hindre fugler i å fly. En fjær som er klippet vil ikke vokse mere. Den vil falle av ved neste myting (hva er det??), og da vil det vokse ut en ny fjær. Må kunne anta, at det å bli berøvet full førlighet, også hos fugler; kan gi en psykisk knekk. Vil gjerne vite så mye som overhodet mulig om dette!! først 1) er det forskjell på vingeklippe og vngestekke? 2) hva består metodene av, rent fysisk? 3) vokser fingene ut igjen?? 4) finnes det noe god og pålitelig faglitteratur om dette emnet?
E.M. (02.04.2011)
Svar:
Vet ikke om begrepene brukes om hverandre, men i alle fall så betyr vingestekking at håndleddet med de ytre fjærene er fjernet på fuglene fra de er kyllinger. Hvis dette gjøres på en side, vil fuglen aldri kunne fly mer (den mangler da håndledd og håndsvingfjær på en vinge). Dette ser en ofte på parkender. Hvis bare håndsvingfjærene klippes av, vil det vokse ut nye når de gamle fjærstumpene felles (mytes). Det betyr at fuglenes håndsvingfjær må klippes en gang i året.
Roar Solheim (03.04.2011)
Underlig rikseliknende fugl sett ved spangereid v agder
En liten vade/riksefugl med ganske langt rødt nebb, det rare var et helt snøhvitt bakhode. Hva slags art kan dette være
Ingen bok i G fugleguide lignet, men vannrikse var nærmest
Den jeg så var kanskje noe mindre enn en v rikse
N.N (02.04.2011)
Svar:
Du KAN ha sett en vannrikse som har hatt avvikende fjærdrakt med et felt med hvite, pigmentløse fjær.
Roar Solheim (03.04.2011)
Orrleik i Nordmarka
Hei!
Jeg har siden midten av mars vært flere netter i nordmarka (ved hesteskovannet) for å lytte og lete etter en orrleik. Jeg har hørt både tjoing og buldring men har ikke klart å finne ut hvor spillplassen er. Jeg har også lett etter fjær og møkk på myrene. Jeg begynner å miste motet og håpet å få litt kunnskap om hvor leikene befinner seg. Jeg tenker da på områder som ligger ikke så langt fra tverrsjøen.
Hilsen Trym
T.N.S. (03.04.2011)
Svar:
Jeg er ikke kjent i det området du nevner, og kan derfor dessverre ikke hjelpe. Du må i så fall forsøke å finne lokale folk å spørre. Men det er litt underlig dersom du hører orrebulder ved 5-8 tiden om morgenen nå og utover, og ikke kan lokalisere selve spillplassen. Du må krysspeile, og da bør det gå an å finne spor og fjær der spillet har foregått.
Roar Solheim (03.04.2011)
Hvem har drept hva?
Hei!
Rett utenfor huset, i utkanten av Oslo, fant jeg en haug med fjær og noe jeg tror er en gulpebolle (inneholder fjær).
Jeg lurer på hvilken fugl som er tatt, og om det er mulig å si noe utifra gulpebollens form og størrelse hvilken rovfugl som har tatt den.
Noen av fjærene har en tynn gul kant på framsiden, men det er ikke godt synlig på foto.
J.H. (03.04.2011)
Svar:
Fjærene kommer fra en bokfink hann, men det er ikke mulig å si sikkert hvem som har laget gulpebollen. Størrelsen passer imidlertid godt med en bolle fra spurveugle, så det kan være denne arten.
Roar Solheim (03.04.2011)
Jeg lurer på en ting
Hei. Tror du fuglene liker og spise maten sin på en eng med mange små bjørker?
T. (27.03.2011)
Svar:
Umulig å si - her må du eksperimentere og observere selv.
Roar Solheim (03.04.2011)
Hvilken fugl 2?
N.N (30.03.2011)
Svar:
Gråspurv hunn.
Roar Solheim (03.04.2011)
Trost.
Bruker trosten reirene sine flere år på rad ?
Og hva er vanligst blant fugler generelt, nytt reir hvert år eller gjenbruk ?
M.K. (30.03.2011)
Svar:
De fleste spurvefugler bruke rikke reirene sine mer enn ett år. De bygger nytt neste år.
Roar Solheim (03.04.2011)
Jordugle
Hei
Har funnet det jeg tror er en armsvingfjær av en Jordugle. Har sett bilde av fjær fra Hornugle, men de svarte stripene buer på denne enn det jeg ser fra Hornugla, ser det ut til. Skjønner at det kan være individuelle forskjeller.
Nå skal det sies at vi har hatt en dagaktiv ugle her som Trond Berg mente var Jordugle pga adferd.
G.C.B. (30.03.2011)
Svar:
Dette er en brystfjær fra ei røy - og ikke en uglefjær.
Roar Solheim (03.04.2011)
Ugler
blir ugler spist av andre rovdyr?
M.H.H. (01.04.2011)
Svar:
Ja, store ugler spiser mindre ugler, og rovfugler somn hønsehauk, spurvehauk og kongeørn kan ta ugler som er mindre enn dem selv.
Roar Solheim (03.04.2011)
Fiskemåke
I dag har jeg sett første fiskemåken i år. Er det tidlig? Jeg bor på frøya i sør-trøndelag
N.N (31.03.2011)
Svar:
Fiskemåken trekker nordover langs Norskekysten fra og med mars, med en topp i månedsskiftet mars/april. Det vil si at din observasjon er ganske normal.
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Hvilken fugl?
På min vandring i går kom jeg over 3 forskjellige fuglearter, og lurte på om dere kunne være så snill og fortelle meg hva slags arter dette er?
N.N (30.03.2011)
Svar:
Bildet viser vadefuglen fjæreplytt (i vinterdrakt).
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Ravn
Når begynner ravnen og legge egg??
N.N (29.03.2011)
Svar:
Ravner kan ligge på egg allerede. De er tidlige. Les forøvrig mer om ravnens hekkebiologi på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Sjelden fugl?
For noen dager siden registrerte vi 2 eksemplarer av en for oss ukjent fugl i hekken vår på Siggerud i Ski kommune. I følge vårt gamle Fugleleksikon lignet det veldig på Asurmeis. Kan det være riktig? Vi fikk desverre ikke tatt bilde av den.
N.N (30.03.2011)
Svar:
Asurmeis er faktisk ikke påvist i Norge. Den er påtruffet noen ganger i Sverige, men er meget sjelden der også. Når det er sagt så har jo fugler vinger, og alt er mulig. Vi venter forøvrig på den første norske asurmeisen, men for at den skal kunne aksepteres må man helst ha bilde av fuglen.
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Skogsduer
Den siste uka har en stor flokk skogsduer invadert fóringsplassen vår. Skal det bli noe mat igjen til småfuglene, må vi bare jage dem bort. Etter en lang og snørik vinter ser disse duene påfallende runde og feite ut. Hva lever skogsduer vanligvis av om vinteren?
N.N (01.04.2011)
Svar:
Dette er nok fugler som har kommet tilbake fra sine overvintringsplasser på kontinentet. Duene eter vegetabilsk føde om vinteren, f.eks. korn og frø.
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Laksand i Bergen sentrum
I dag morges observerte jeg to andeliknende fugler på en gressplett ved Bontelabo i Bergen sentrum. De var begge "svarte" og hvite og hadde rødfargede nebb. Etter litt googling kom jeg frem til at det måtte være laksand. Er dette vanlig at de finnes så sentralt og hvordan er utbredelsen av denne arten i Bergensområde generelt? Har aldri sett slike ender før og ble veldig nysgjerrig!
K. (02.04.2011)
Svar:
Jeg tviler på at det er laksand du har sett. De beveger seg lite gjerne på land. Laksanda overvintrer med mindre enn 50 individer i Bergen kommune, og du ser de helst i ferskvann (blant annet i Kalandsvatnet og Nesttunvatnet). Når det gjelder det du har sett så vil jeg nesten tippe at det dreier seg om knoppand (moskusand). Dette er en innført art i Norge, og fugler som blir sett i naturen har rømt fra oppdrett eller lignende.
Frode Falkenberg (02.04.2011)
Pærleugle
Hei jeg har funnet 2 pærleugler. Ser ut til og hvere ungfugel. Ikke flyvedyktig. Forkommen, er veldig svak. Har prøvd og gi dem sokkervann.Kokt egg kjøttdeig.Men vanskelig og få de til og spise. Kan dere hjelpe meg.Er det noen i nærheten av Bjerkvik i Nordland som har mer plass. Og kan dette bedre en jeg kan.
V.D. (27.03.2011)
Svar:
Dette er overraskende nok en perleugleunge. Ekstremt tidlig hekking tyder på at det er masse smågnager i området. Ugleunger forlater redet før de er flyvedyktige. De "hopper" ut fra hekkeplassen og pleier å klatre opp i nærmeste tre for å sette seg å vente på foreldrenes mating, som foregår nattestid. Men når disse krabatene hopper ut i en verden med 2-3 meter snø, slik tilfelle er i indre deler av Nordland nå, så er det ikke enkelt. Det anbefales at slike unger bringes snarest tilbake til funnstedet, og plasseres mest mulig skjult i et bartre på en grein inn til stammen i ca. 2m høyde.
Morten Ree (28.03.2011)
Fjær, funnet på Nøtterøy den 25.3.2011
En slagmark, tydeligvis. Hva kan ha skjedd her?
M.H. (26.03.2011)
Svar:
En flaggspett trolig tatt av hauk, spurve- eller hønsehauk, og ribbet før den er spist.
Roar Solheim (26.03.2011)
Antall fugler
Hvordan teller, eller kommer man fram til antallet - det være seg små eller større fugler - ved observasjoner der det dreier seg om tusen og opp til flere titalls tusen individer?
N.N (26.03.2011)
Svar:
Det kommer helt an på hva slags fugleflokker man teller. I en sjøfuglkoloni kan man telle alle fuglene som ligger på reir, mens man i en flokk i lufta må telle deler av flokken, og multiplisere denne mengden med hvor mye større man anslår totalflokken til å være. Ender som ligger på vannet kan telles enkeltvis, selv om det er flere tusen. Fugleflokker kan også fotograferes og telles på foto.
Roar Solheim (26.03.2011)
reirbygging av skjærer
Vi har mange skjærepar boende både i trær i hagen og rundt i området. Tett til terrassen i et falsk apaltre har et par nå startet bygging av rede. Det blir ikke tett i grenene rundt reiret og vi ønsker ikke å ha det så nære oppå oss. Vi har tatt bort en tidlig start av byggingen, men nå har de på få dager bygget det opp igjen og mer. Hvordan kan vi hindre at de bygger i dette treet? er det noe vi kan henge opp som vil holde de borte herfra? har vært i kontakt med friluftsetaten men de kan ikke noe om dette.fint hvis jeg kan få et svar på. forhånd takk bjørg harding
N.N (21.03.2011)
Svar:
Dessverre har jeg heller ikke noe patentsvar på hvordan en skal få skjærer til å holde seg vekk. Det eneste som vanligvis hjelper, er at de forstyrres av folk. Hvis du har tilgang på en utstoppet ugle eller en plast-lokkehubro, så KAN du jo forsøke å sette ut en slik i treet og se om skjærene forsvinner. Men ikke la den sitte mer enn en dag om gangen - da venner de seg til at dette er en ufarlig gjenstand.
Roar Solheim (26.03.2011)
Hakkespett
Hei! Vi er så heldig å ha hakkespett i tunet vårt:) Vi har ikke fått studert den skikkelig, men den hakker og hakker og vi er blitt veldig glad i den:) Nå lurer vi på om det er noe vi kan gjøre for å holde den her? Er det noe mat vi kan legge ut? Noe annet fint vi kan gjøre for den?
C. (26.03.2011)
Svar:
De vanligste, aktuelle artene er enten flaggspett (sort og hvit) eller grønnspett (grønngrå). Flaggspetten kan komme og hakke på opphengt fett og halve kokosnøtter, mens grønnspetten er mer uvanlig på forplasser.
Roar Solheim (26.03.2011)
Ugler!
Hei. Jeg jobber i en barnehage hvor vi har tenkt å lage uglekasser. Men hvilke ugler finnes det her på østlandet? Og der hvor vi skal sette de opp er det mest granskog.
E.H. (26.03.2011)
Svar:
Dette kommer litt an på hvor på Østlandet dette er. Både kattugle (hull diameter 10-12 cm), perleugle (hull dia. 8,5 cm)og spurveugle (diameter 5 cm, tunnellåpning på ca. 7 cm) kan være aktuelle arter. Nær kulturlandskap kan du få både kattugle og spurveugle, mens du i rent barskogslandskap mest kan forvente å få perleugle. Spurveugle kan hekke både nær folk i kulturlandskapskog og i ren barskog.Ved evt. hekking av kattugle, vis stor forsiktighet. Mange av dem angriper ved forstyrrlese av hekkeplass. Bruk skinnlue og slalombriller og solid jakke, gjerne med hette.
Roar Solheim og Morten Ree (26.03.2011)
Et spm til.
Mange takk for raskt svar og en veldig fin og interessant tjeneste. Har et langdistansebilde til som viser noen ender som dupper i vannet utenfor Herdla. Mulig å identifisere art her?
M. (24.03.2011)
Svar:
De mørkeste endene med oransjegult nebb er sjøorre hanner, i tillegg er det kvinand hunner på bildet.
Roar Solheim (24.03.2011)
Hvilken fugl?
Går det an å se hvilken type fugl dette er? Litt uklart pga lang avstand.
M. (24.03.2011)
Svar:
Ja, dette er en gråtrost.
Roar Solheim (24.03.2011)