Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 276 til 49 300 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Kvinandegg.
Hei, i år har jeg for første gang hatt kvinand i kasse. 7 egg i mai, bare eggeskall i juni. Har ikke sett noen unger på vannet. Spørsmålet er om kvinand flyr ut skallene fra reiret som andre fugler eller om de bare blir liggende? Eventuelt kan jo måren ha vært innom?
C. (11.07.2006)
Svar:
Hei!
Eggskallene hos ender blir liggende igjen i reiret etter klekking, og ungene forlater reiret innen ett til ett og et halvt døgn etter klekking. Måren er blant eggrøverne i dyreriket, så det kan ikke utelukkes at den kan ha forsynt seg av dem.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Skarv
Hei! Eg veit at phalacrocorax er samansett av gresk φαλακρός skalla og latin corax ramn, men kva referer dette slektsnamnet til? Finst der ein skalla underart av phalacrocorax?
Å. (25.07.2006)
Svar:
Til å svare på dette spørsmålet har vi fått god hjelp av Per Ole Syvertsen som sitter i Norsk Navnekomitè for fugl, og han sier følgende om latin-navnet til skarven: Når det gjelder spørsmålet om hvorfor skarvene har fått et slektsnavn som skulle antyde at fuglene er skallet tror jeg det henger sammen med farger og ikke mangel på fjær. Voksne storskarver (typearten for slekta) har et varierende antall hvite fjær på issen og i nakken i hekketida, som regel flere hos gamle fugler enn hos yngre. Det er sannsynligvis denne illusjonen av skallethet som ligger til grunn for assosiasjonen. Vi finner en lignende situasjon blant alkefuglene, idet Synthliboramphus antiquus, på norsk nordstarik, i vitenskapelig og engelsk nomenklatur er navnsatt ut fra en tilsvarende karakter. Jobling forklarer antiquus slik: "L. antiquus, ancient; ref. the white-streaked collar and neck of the Ancient Murrelet Synthliboramphus, imparting an 'old' look."
Tore Reinsborg (20.09.2006)
Ender i andedammer
Hei. Endene som oppholder seg i andedammer om sommeren, er ikke der om vinteren. Hvor er de da? Og hvor høyt og hvor flyvedyktige er disse endene?
L. (12.07.2006)
Svar:
Hei!
Det at endene ikke er i andedammen om vinteren kommer antagelig av at de ikke finner nok mat der og/eller at dammen blir islagt. Av ville fugler er det som oftest stokkender som oppholder seg i slike dammer, og om vinteren vil de trekke til fjæreområdene ved sjøen hvor de finner næring. Det drives også oppdrett av tamender som kan finnes i slike andedammer, og de blir ofte holdt innendørs om vinteren. Ville voksne ender vil være fullt flyvedyktige, men blant tamendene/tamgjessene kan det være ymse.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Fugl sett i Albir og Altea i Spania
Lokal person kalte fuglen for en mrodineb.
Hva er så en mrodineb?
F.A.J. (13.07.2006)
Svar:
Hei!
Det er nok ingen fugl som heter mrodineb, men ved å skrive mrodineb baklengs får vi benidorm som er et sted i Spania. Kan det være en sammenheng her på en eller annen måte... Merkelig sak ihvertfall.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Mountain Bird
I sommer fikk vi en glassfugl i gave fra vår sønns svigerforeldre i Finland. I et hefte med bilde av denne og andre fugler står det bare Mountain Bird/Kelokuukkeli. Iflg. tegningen av fuglen har den en tett, fyldig kropp, lys brun, kort stjert, kort, kraftig nebb. Hva kan det norske navnet være på denne fuglen? Glassutgaven produseres av iittala, mens glasskunstneren er Oiva Toikka.
På forhånd takk for svar.
Mvh Ole Jørgen Mjøsund
N.N (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen konkret fugleart som på engelsk kalles "Mountain Bird" eller "Mountain-Bird". Dette har Per Ole Syvertsen i "Norsk Navnekomitè for fugl" sjekket i boka "World bird species checklist: with alternative English and scientific names" (M.G. Wells 1998). Forfatteren av denne har gått gjennom svært mye av den (engelskspråklige?) ornitologiske litteraturen for de siste ca. 30 år og laget en global oppstilling over hvilke engelske og vitenskapelige navn som er benyttet på fugler. Og i denne mangler altså begge variantene av navnet. Vi tror m.a.o. det er all grunn til å anta at dette må være et kunstnerisk produkt.Tore Reinsborg (20.09.2006)
spettmeis!
hei! jeg har veldig lyst til at en spettmeis skal hekke i en av fuglekassene mine, men det har ikke hekket noen der ennå(jeg vet at fuglekassene har passe hullbredde for en spettmeis, og at det er noen spettmeiser i skauen det de henger). jeg har også hengt de opp etter riktig høyde. men hva kan jeg gjøre for noe mer for at de skal hekke der?? det har bare hekket blåmeiser og kjøttmeiser i dem..
M. (13.07.2006)
Svar:
Hei!
Spettmeisa vil nok foretrekke gamle spettehull hvis slike finnes, så dens bruk av fuglekasser er ikke så vanlig som f.eks. hos kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Du får imidlertid være tålmodig, så kan det hende at de tar en av dine kasser i bruk. Det kan også være lurt å skifte plasseringen av kassene, og et tips kan være å henge opp kasser hvor det er lite naturlige hulrom (f.eks. gamle spettehull) og hvor du vet at spettmeisa finnes.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hvor lenge er den lengeste tiden en måkemor må ruge på eggene?
Vi har et måkepar som har reir like ved oss,men hun har ligget på reiret i over en måned.Det er enda ikke kommet ut noen unger,er det da noe som er galt? er det ikke forsent på året for å få flyvedyktige unger til de skal dra sydover??
N.N (15.07.2006)
Svar:
Hei!
Rugetiden til fiskemåke er 24-29 (30) døgn, altså nesten en måned. Måkene kan også være i reiret før eggene kommer, da for å forme reirskål. Likeledes kan det gå 2 døgn før ungene forlater reiret etter klekking. Den totale tida måkene har i reiret kan da bli over en måned. Hvis det f.eks har kommet fuktighet i reiret, kan dette forlenge utviklingstiden på eggene. Det er ikke uvanlig at fiskemåker kan ha egg i reir i starten av juli, da en del par kan være forsinket i forhold til resten.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hvordan får man vekk skjærer som bråker?
Hei, jeg får ikke sove pga alt bråket fra skjærene rett utenfor soveromsvinduet. Har du noen tips om hvordan man skal få dem vekk? Eller skremme dem så dem ikke kommer rundt husene. Ellers kan jeg jo alltids skyte dem.
L. (17.07.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at skjærekullene ennå er samlet på denne tida, vil interaksjoner mellom individene kunne føre til en del bråk. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Kullstørelse
Hvor mange egg legger duene vanligvis. Gjelder vanlige byduer.
N.N (21.07.2006)
Svar:
Hei!
Byduene legger normalt 2 egg i hvert kull.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Stokkand
Hvor gammel kan stokkanda bli?
K. (23.07.2006)
Svar:
Basert på gjenfunn gjennom ringmerking ble den eldste registrerte stokkanda i Europa 29 år og 1 måned. Den eldste registrerte stokkanda som er ringmerket i Norge, ble 11 år og 10 måneder. Det vil nok imidlertid finnes stokkender som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.
Tore Reinsborg (20.09.2006)
trekkfugl
Når vet trekkfuglen når de skal dra?
M. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Svaler og Lerker
Hei!
Hva lever svaler og lerker av?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Svalene lever utelukkende av insekter, mens lerkene lever av både insekter og diverse plantefrø. I et engelsk studie ble det funnet 54% vegetabilsk næring og 46% animalsk næring hos sanglerka.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Alder på svaner
Hvor gamle kan svaner bli?Har de samme partner hele livt eller er de lik oss mennesker og er ustabile.
P.M. (24.07.2006)
Svar:
Hei!
Den eldste kjente svanen som er ringmerket i Europa var en knoppsvane som ble 19 år og 5 måneder gammel. Den eldste svanen som er ringmerket i Norge var en knoppsvane som ble 17 år og 7 måneder gammel.
Svanene er kjent for å ha et ekteskap som varer livet ut. Hos sangsvane er det ennå ikke påvist skillsmisser. I et populasjonsstudie i England ble det funnet at knoppsvaner som hadde mislyktes med hekkeforsøk, eller ikke hadde startet å hekke ennå, hadde en skillsmisseprosent på 9. Dette prosent-tallet var nede i 3 for par som hadde lyktes med ei hekking. Hos oss mennesker er vel prosent-tallet over 40.....Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trosteproblem
Jeg driver med jordbær for salg, og er utsatt for invasjon av horder med trost, som forsyner seg grovt av den beste børa. Er det noe middel/råd for hvordan man effektivt kan skremme trosten vekk fra jordbæråkeren min?
K.S. (25.07.2006)
Svar:
Hei!
Her er en link til et firma som selger ulike typer fugleskremsler:
http://www.ablandbruk.no/index2.htmTore Reinsborg (19.09.2006)
Kråkebråk
Denne sommeren har vi vært meget plaget av kråker på hytta om natta, hver natt. De både hakker på vinduet og flyr inn i vinduet med stor fart. Både hus og biler blir angrepet. Det er snakk om en hel kråkefamilie.
Har hørt at det skal hjelpe å sette opp ugler i vindu eller utenfor, stemmer det og hvordan bør disse se ut? Er dette en vanlig oppførsel?
A. (27.07.2006)
Svar:
Hei!
Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l. I og med at det er èn kråkefamilie som holder til der, vil antagelig problemene opphøre utover høsten, da kråkene vil spre seg vekk fra hekkeområdet etterhvert. For å unngå at fugl flyr på vinduer selges det rovfuglsilhuetter som klistres fast på vinduet. På dette nettstedet kan disse kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (19.09.2006)
....fortsettelse "pull eller juvenil"
Det sier seg vel kanskje selv, at dersom en ungfugl kan fly, har den også utviklet en komplett fjærdrakt. Det jeg da egentlig også spør om, er hva man skal kalle en fugl når man ikke vet om den er pull eller juv (har ikke sett den fly), rett og slett skrive "pull eller juv"? Non-adult?
Skjønnsvurdering eller streng korrekthet?
A.C. (30.07.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du er i tvil om en fugl er pull. eller juv., vil du imidlertid være helt sikker på at den lever i sitt første kalenderår. Da kan du bruke betegnelsen 1K som alder på fuglen.1K = første kalenderår og den vil være 1K fra klekking om våren/sommeren til 31.12 samme år.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trekkhøyde
Hei.
Takk for en interessant og lærerik side.
Jeg lurer på i hvilken høyde småe langtrekkende spurvefugler,spesielt svarthvit fluesnapper flyr i under trekket? Og hvor langt er det vanlig at svarthviten flyr i løpet av en natt under vårtrekket?
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen Roger.
R. (02.08.2006)
Svar:
Hei!
Små langtrekkende spurvefugler flyr mye lavere enn større fugler som f.eks gjess, og de flyr såpass lavt at man ofte kan høre kontaktlydene når de passerer over på sene kveldstimer. Hvor langt en svarthvit fluesnapper flyr i løpet av en natt under trekket vil nok variere med værforhold, kondisjon m.m. Den lengste registrerte distanse en svarthvit fluesnapper har trekt på et døgn i Norge er 140 km.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Sandsvaler
Jeg lurer rett og slett på hvor mye innsekter en sandsvale spiser.
P.E. (08.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Skjærer
Hei.
Vi bor i et boligstrøk som er plaget av en gigantisk skjærebestand. det er ikke unormalt å se 4-8 skjærer i og rundt hagen (bestanden har faktisk også vært større, og vokser stadig). dette er katastrofalt for småfuglbestanden som også bor i hagen og i området rundt. finner stadig fjærhauger og skadete eller døde småfugler. er nå veldig fortvilet. tror årsaken til den store skjærebestanden kan være en ungdomsskole rett i nærheten som ikke rydder skikkelig opp i restavfall og ungdom som hiver matrester på bakken. hva kan vi gjøre for å begrense ev. kvitte oss med noen av skjærene?
K. (11.08.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Kårker som bråker
Vi har vært plaget med kråker som kakker på vinduet og flyr inn i vinduer i stor fart om natta. Kråkene angriper både husvindu og biler. Forslag til råd mot denne plagen?
J. (13.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Gjess
Hei
a eg kom fra stavanger på lørdag, på noen gressete sletter hadde det landet en stor flokk meg grågjess, fugleinnteresert som eg er så stoppet eg og kikket på dem. men det som var innteresant var at det i denne flokken var 5-6 hvitaktige gjess, og da eg leita i min fuglebok fann eg ingenting som liknet, 2 av gjessene tror eg var noe som heter stripegås som eg har sett før, men dem 4 siste veit eg ikkje, har du noen formening om hva det kan ha vært, er sikker på at det ikkje er kanadagås eller hvitkinn.
I.T. (16.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig stor sjanse for at det kan ha vært stripegjess du har sett blant grågjessene ja, da disse artene ofte blander seg på denne tida. En annen potensiell art er snøgås, men det er langt sjednere å se disse i grågås-flokkene.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Tårnseileren sover på vingene?
Hei, jeg har et litt utradisjonelt spørsmål til deg, og håper det ikke er stilt tidligere (søkefunksjonen på denne siden er noe søppel), men jeg håper du vil svare på det. Hvordan er det mulig at tårnseileren sover på vingene? Flakser den med vingene mens den gjør det? Hvordan hindrer den at den krasjer? Og hvis den ikke kan lette fra bakken, hvordan kan den da lage reder? Lager den reder i høy høyde og lar seg så falle nedover før de begynner å fly?
Ø.S. (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler
Er det Utsira eller Eigerøy fuglestasjon som det er mest fugler som trekker forbi????
N.N (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Generelt passerer det nok flere fugl over Eigerøy enn på Utsira; dette mye pga av at Utsira er ei lita øy langt ute i havet.Det ringmerkes årlig også langt flere fugl på Eigerøy enn på Utsira. På Eigerøy blir det ringmerket 10000-12000 fugl årlig, mens det på Utsira ringmerkes +/- 2000 fugl årlig. Det må imidlertid sies at det nok er jevnere bemanning på Eigerøy enn på Utsira.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Alder på måker/ terner
Jeg vil gjerne vite hvor gamle hettmåker, fiskemåke,gråmåke,sildemåke,svartbak og makrellterner kan bli. Jeg har sett etter i flere fuglebøker uten å funnet opplysning om dette. Ellers regner jeg med at maks alder ikke oppnåes ofte blandt ville fugler. På forhånd takk for svar. Mvh Odd Haugedal
O.H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd
Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.Tore Reinsborg (19.09.2006)