Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 307 til 49 331 av totalt 50 068 spørsmål «forrige neste»
hvilken and?`?
jeg bor i akershus/nittedal... og her om dagen så jeg en rar and som svømte rundt i et vann sammen med ungen sin...(den hadde bare en) vi pleier og bade der og den er ganske sky og holder seg borte sår vi mater de andre stokkendene som er der. den var der i fjor også, men da hadde den ingen unge. den er brun på hodet/hals med litt lyse øyne så man ser dem godt,litt oransje aktige, har en hvit ring rundt halsen og en litt lys flekk på nebbet. (så ikke så godt hva slags farge)den er lysegrå på ryggen, som er krydret med en slags brungrå farge. fuglen er en del mindre en stokkanda. ungen var hvit og svart med hvite flekker på kinnene, det var nokså liten så jeg tipper at den nesten akkurat var klekt. når den ropte på ungen var den noen skarpe kvarr kvarr kvarr, et par ganger etterhverandre i rask rekkefølge. det som var litt rart var at når den svømte ''vippet'' den på hodet frem og tilbake, og plutselig dukket både den og ungen under og kom opp igjen flere meter unna, dette gjentok de flere ganger... vannet den svømmer i ligger i skogen og er ganske stort... jeg lurer på hvilken and dette kunne være... har prøvd og slå opp i bøker, men finner ikke noe særlig... lurer på om det kunne være kvinand, men den hekker jo ikke her i nittedal?! så, da måtte jeg spørre deg om det, og jeg håper du klarer og svare på det...(dette har jeg lurt på helt siden i fjor, første gang jeg så den)
H.M. (13.06.2006)
Svar:
Hei!
Ut i fra din gode beskrivelse av anda og andeungen, er det høyst sannsynlig en kvinnand-hunn med unge du har sett. Denne arten vil nok kunne hekke ved diverse skogstjern i Nittedal. Du kan lese mer om kvinanda på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=538
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Tore Reinsborg (25.09.2006)
Svaler i sjøhus
Jeg er iferd med å arbeide i båthuset og ser at det under taket er fuglereir. Det flyr svaler inn og ut av båthuset og det blir mye gris av dette. Hvordan kan jeg få fjernet dette og når er den sikreste tiden og rive reiret?
N.N (15.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du absolutt ikke vil ha svaler i båthuset, må du sørge for at alle dører er lukket og at evt. hull i veggen som svalene kan komme inn gjennom er tettet. Reirene kan fjernes når ungene er flydd ut, og det anbefales å fjerne reirene etter at det har vært ei frostnatt. Dette pga at reirene kan inneholde lopper som kan være ubehagelige å få på kroppen. Fordelen med å ha svaler i nærmiljøet er at de skaper mye liv og røre, er vakre, samt at de spiser mye insekter.Tore Reinsborg (25.09.2006)
Måke
Hei!
To måker fløy over veien og den ene endte opp i kjørebanen.
Jeg var raskt ute og tok den opp (den ble ikke truffet av noen bil). Den var i sjokktilstand og svært slapp. Jeg tok den opp på fortauet, vingene virket hele. Men så begynte den å gulpe etter luft og døde etter noen få minutter. Den hadde ingen ytre skader og i ettertid lurer jeg på om det hadde vært bedre å ha lagt den i gresset og latt den få være alene (jeg holdt den og strøk den over hodet). Mitt spørsmål er altså om menneskelig kontakt gjør at fuglen går enda dypere inn i sjokk og eventuelt dør?
Takknemlig for svar!
N.N (23.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke hyggelig å komme opp i slike situasjoner som du beskriver. Fuglene blir stresset av å bli håndtert av mennesker, men vi mener du gjorde det riktige ved å sjekke ut tilstanden til den. Måken du nevner kan ha omkommet pga indre skader etter kollisjon med bil. Hvis man kommer over påkjørt fugl som lever og som virker veldig skadet, bør avlives der og da.Tore Reinsborg (25.09.2006)
Fuglekasse
Er det lov å henge opp fuglekasser i et naturreservat????
S. (23.09.2006)
Svar:
Hei!
For naturreservatene er det utarbeidet verneforskrifter som de skal forvaltes etter. I disse verneforskriftene står det sjelden eller aldri noe om fuglekasser. Ofte står sitat "Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger" sitat slutt, i disse. Hvis det skal settes opp et mange fuglekasser i regi av en lokal fugleforening/prosjekt, kan virksomheten komme i konflikt med verneforskriften. Dette fordi organisert bruk av naturreservatene ofte er forbudt. Forvaltningsmyndigheten for naturreservatene er enten kommunen eller Fylkesmannen, og en av disse kan du kontakte for å vite mer.Tore Reinsborg (25.09.2006)
Duer
Er det en spesiell lyd duer ikke liker?
P. (22.09.2006)
Svar:
Hei!
Mange fugler kan bli skremt av diverse lyder (f.eks. skarpe smell, hyling), men hva duene ikke liker av lyd, utover generelle betraktninger, er vanskelig å svare på.Tore Reinsborg (25.09.2006)
Due har rede på balkongen
På balkongen vår har en due laget rede og lagt egg. Hvor lang tid tar eggklekkingen og tiden frem til dueungen er flyveferdig. Er det noe fare for spredning av lus e.l? Bør vi fjerne den?
I.A.H. (13.06.2006)
Svar:
Hei!
Klekkingen av eggene kan ta bare noen minutter. Eggene, som regel 2 i tallet, legges med 48-timers mellomrom og det siste vil følgelig klekke to dager senere enn det første. Det tar 35-37 dager fra klekking til ungene flyr ut. Det kan komme lopper og insekter i fuglereir, men disse vil normalt sett ikke plage oss mennesker. Man bør imidlertid vaske hendene etter å ha vært i berøring med alle typer fugl og dens reir.Tore Reinsborg (22.09.2006)
fossekallen
-er hunn-fossekallen og hann-fossekallen helt identisk?
-hva er kjennetegnet til fossekallen?
-hvilken del av Norge oppholder fossekallen seg i?
-holder fossekallen seg bare i Norge eller er den i andre land også?
N.N (13.06.2006)
Svar:
Hei!
Kjønnene hos fossekallen er like både av utseende og størrelse. Kjennetegnene til fossekallen er at den er omtrent på størrelse med en stær, brunsvart til sotsvart drakt med hvitt smekkeparti. Den lever nesten utelukkende ved rennende vann, og hekker helst nær fosser eller stryk med eksponerte steiner egnet som sitteplasser. Den er utbredt i hele Norge og finnes også i det øvrige Europa, samt NV-Afrika, Lilleasia, Midtøsten og sentral-Asia østover til Kina og SØ-Sibir. Den er imidlertid langt mer fåtallig i deler av Europa som er flatt og dermed har mindre med fosser og stryk. Fossekallen er forøvrig kåret til Norges nasjonalfugl.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Måkeunge
Hei! Har funnet en liten måkeunge, som hadde falt ut av retet. Prøvde å legge den tilbake, men den var på full fart utenfor kanten igjen. To andre unger hadde knekt nakken i fallet ned i asfalten. Den er liten og brunprikkete, ca 8-10 dager. Lurer på hva jeg kan fore den med, nå. Har gitt den litt kattungemat med fisk i som jeg har tynnet ut med vann og gitt den med en sprøyte.
J.R. (14.06.2006)
Svar:
Hei!
Hvis man finner små måkeunger som går på bakken og ikke er i reir, så er det helt naturlig. Dette fordi måkeungene forlater reiret ofte bare et døgn etter klekking. Foreldrene vil ikke være langt unna, og det beste vil være å la den være i fred, da foreldrene vil ta seg av den.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Vipe
Har drevet observasjoner på vipe i mange år. Den ankommer Vefsn landbruksskole ca 5. - 15. april hvert år. Vanligvis i store mengder. I år kom det ikke et eneste eksemlar. Hverken her eller andre steder i kommunen. (Vefsn kommune i Nordland)Har sett et par hittil i sommer. Er dette spesielt for Vefsn området eller er det et generelt trekk i hele landet. Finnes det noen forklaring, værforhold osv.
O.V. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Vipa har hatt en negativ utvikling i hekkepopulasjonene en rekke steder i Europa siden 1990, særlig i Storbritannia, Nederland og Russland, men også i Norge. Det vil følgelig ikke være overraskende hvis det hekker færre par vipe lokalt i Vefsn enn før. Store mengder vipe i området 5.-15. april tyder på at en del viper bruker området som rasteplass i forbindelse med trekket. Det at det ikke dukket opp viper i år i dette tidsrommet, kan være et utslag av værforhold, snøsmelting på hekkelokalitetene m.m.Tore Reinsborg (22.09.2006)
gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (22.09.2006)
knoklene til fuglene
hei,jeg har ett spørsmål til!Jeg lurte på hva som er spesiellt med fuglenes knokler?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Det som er spesielt med knoklene til fugler i forhold til f.eks. pattedyr, er at de veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Når på døgnet flyr fuglene?
Finnes det fugler som flyr på natta (i mørket?), og finnes det fugler som jevnlig flyr i skyer/tåke? Jeg jobber som flyger, og lurer på om det kan være noen sjanse for å treffe disse karene i lufta under nevnte omstendigheter. Det er blandt annet avgjørende for hvilken hastighet vi holder under 10.000ft...
F. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
En rekke fuglearter trekker også om natta, f.eks. gjess og mange arter småfugler, og skyet vær er stort sett ingen hindring. En større begrensende faktor er nok vinden. Størst sjanse for å møte gjess i lufta er i perioden april-mai, samt september-oktober. Det er nok helst i forbindelse med take-off og innflyging at man kan komme på samme høydenivå som de.Tore Reinsborg (21.09.2006)
måke unge
hva spiser måkeunger?
K. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Når måkungene er små blir de i stor grad fôret med oppgulp av insekter, små fisker og ulike små krepsdyr som lever i tangen. Når ungene blir større kan de også bli fôret med bær.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Gjøk og herming
Hei. Jeg lurer på om hvis en hermer etter gjøkens ko-ko om det skjer noe med den?Om den dør? Husker når jeg var liten at de i rundt meg sa at man ikke skulle herme ko-ko etter gjøken når den satte i gang for da dør den. Er dette bare oppspinn? Høres sikkert dumt ut, men tenkte jeg måtte spørre.
T. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Det at gjøken skal dø hvis man hermer etter den er bare oppspinn ja!Tore Reinsborg (21.09.2006)
Myripsnipe og melormer
Det har kommet oss for øre at også myrsniper er slikkmunn, for ikke å si slikknebb når det gjelder melormer. Vårt spørsmål blir dermed nesten det samme som Torben Grues. Men stemmer det at myrsnipa "digger" melormer?
E. (19.06.2006)
Svar:
Hei!
Myrsnipa lever stort sett av animalsk føde som f.eks. biller, snegler, knuste strandsnegler, yngel av snegler, tanginsekter samt meitemark. Det vil følgelig være rart om den ikke liker melormer også.Tore Reinsborg (21.09.2006)
syrinks
Hei,
jeg leste en svesk bok om fugler der var organet som produserer lyd kalt en syrinks. heter det også det samme på norsk, elelr hva kaller vi det her?+
H. (20.06.2006)
Svar:
Hei!
Syrinks på svensk er nok avledet fra den latinske betegnelsen syrinx. Syrinx henviser til den nedre delen av strupehodet hos fuglene, og det er her lyden dannes.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Mottiltak for fugl mot vindu?
Hei! Sitter nettopp og hviler ut etter å ha fjernet rester av fugle fra mine foreldres store glassvinduer i stuen. Disse går fra gulv til mønet, ca 6 m, og vil gjerne ha tips for å unngå flere uhell. Har hørt at man kan henge opp siluetter av rovfugl? Gardiner er ikke aktuelt for mine foreldre, de vil ha utsikten. De vil ha noe diskret. Foreslo en uro som selv med litt vind kan bevege seg på et vis og dermed skape et "fugleskremsel". Tror fuglene flyr inn i vinduene fordi de ser "landskapet" der inne i speilbildet, så det må vel være noe som kan bryte opp dette. Tips mottas med takk. Hilsen Lars.
B.L. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Et godt mottiltak for å unngå at fugl flyr seg på vinduene, vil være å klistre opp rovfuglsilhuetter. På nettstedet under vil du se hvordan de ser ut, og du kan også kjøpe de via dette nettstedet.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (21.09.2006)
nebbet
hva skjer viss en fugl bryter nebbet?
T. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en fugl bryter av hele nebbet, vil den nok dø innen kort tid da den ikke vil få i seg næring. Hvis nebbet får en liten brist eller bare ytterste delen av nebbet brytes av kan det gå bra, da det vil gro ut igjen.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Underlig lyd
Hei. For en tid tilbake hørte vi en underlig lyd ved Rotsethornet i Volda, først en gang, så igjen da vi passerte samme sted kanskje tjue minutter senere. Litt før så vi en ørn sveve ved toppen av fjellet og senere så vi en fjellvåk mye lenger nede. Lyden var tydelig, vibrerende og varig. Jeg tenkte på vinden som uler og på en alarm, men en myk og levende en. Jeg har hørt på lydopptak av ulike ørner og av fjellvåken på Internett, men disse er mye mer skrikende og støtvise enn lyden vi hørte. Kan du hjelpe?
J. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Selv om du så rovfugler i området, trenger det ikke å være disse du har hørt. Det er vanskelig å vurdere hva du kunne ha hørt, men et tips kan være å lytte til lydopptak av diverse vadefugler som hekker i fjellet. Et tips være å lytte til lydopptak av arter som fjæreplytt, heilo, boltit, myrsnipe, grønnstilk og rødstilk.Tore Reinsborg (21.09.2006)
EN NY GJEST I HAGEN.
Hei! jeg synes det er artig å lære seg de forskjellige fuglene å kjenne. De vi har på matbrettet om vinteren og de som kommer hit om sommeren. Når det dukker opp en ny fugl er det alltid artig å slå opp i fugleboka. I år har jeg fått en litt spesiell gjest i hagen. Jeg kan ikke finne den i oppslagsboka. Issen er hvit og resten av hodet er svart,vingene er grå,mens brystet er rødbrunt. Kan hende at jeg ikke er helt tydelig med fargene på vinger og bryst da den er liten og kjapp. Størrelsen er kanskje som en blåmeis eller så. Den er helt ny for meg.Håper dere kan gi meg en liten ledetråd.
G. (28.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan ha vært en svartmeis du har sett. Et bilde av den finner du på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=483Tore Reinsborg (21.09.2006)
Hakkespett
Jeg har observert en (flagg)spett som hadde spettet bryst, nesten som gråtrost, men fikk ikke observert hodet. Var det en mellomspett? eller kan det være en ungfugl?
B.O.T. (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten finnes normalt sett ikke i Norge, så det er neppe denne arten du har sett. Hvis det var en svart og hvit spett du har sett og som hadde spettet bryst, er det mest sannsynlig at du har sett en tretåspett. Du kan lese mer om tretåspetten på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223Tore Reinsborg (21.09.2006)
Flotte tårnseilere, men et problem
Vi har gleden av å kunne se opp mot himmelen på sommerstid og se den fylt av flotte tårnseilere. Men, det er et lite problem med de, de bor nemelig under taksteinen i nabohuset og har innflygningsplass i gårdsplassen vår. I den senere tid virker de som om de ønsker å beskytte dette området, og beveger man seg ut på gårdsplassen etter 20.00 på kvelden og frem mot midnatt, oppleves det som om man har en flyartelleri mot seg som er i konstant angrep. Enkelte ganger er det så ille at hvis man ikek dukker, så er det nesten så man blir truffet.
Spørsmålet mitt er todelt, et for nysgjerrighet og et for å få hjelp.
1. Hvilken fart har disse seilerne når de går ned og stuper?
2. Finnes det noen råd for å slippe deres stadige angrep i gårdsplassen og hagen?
N.N (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Tårnseilerne kan nok ihvertfall komme opp i en fart av 100 km/t. Det finnes beskrivelser av at tårnseilerne har angrepet handa hvis man har stukket den inn i selve reiret, men det er for oss ikke kjent at mennesket har blitt direkte angrepet av tårnseilere. Tårnseilerne finner mye av næringa i nærheten av reirstedet, så det er mer trolig næringssøk rundt huset (kan se ut som angrep) som har funnet sted.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Tjeld som hekker på terrassen utafor vinduet på jobben
2 unger er nå ca ei uke gamle og vokser fort. Terrassen er stor, og det er pukk innmed veggen hvor den la eggene.
Det leder en trapp fra terrassen ned til parkeringsplassen her som ligger mellom terasseveggen, som er høy, og et lite skogbryn.
Den ene ungen har kommet seg ned på parkeringsplassen, og foreldrene har leded den inn i skogbrynet. Den andre ungen går fortvilet frem og tilbake på terrassen.
Spm: Er det et uhell, eller er det meningen at ungene skal flyttes etter ei lita uke? Vil foreldrene lokke den gjenværende ungen til å gå ned trappa (ikke enkelt det,da)?
C.F. (30.06.2006)
Svar:
Hei!
Etter at ungene til vadefuglene (inkl tjeld) er klekt, kan de etter en dag eller to ha flyttet seg ganske langt fra reirstedet. Dette fordi vadefugleungene er såkalte reirflyktere som vil forlate reiret så snart de er tørre etter klekking. Den ungen som er igjen på terassen er nok under oppsikt av foreldrene, og ungene trenger ikke å være samlet hele tiden. Den vil nok ganske snart forsvinne fra terassen om alt foregår normalt.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Dvergfluesnapper
Kan du si meg litt om Dvergfluesnapperen? eller gi meg en link til en side?
(jeg skriver en oppgave)
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Dvergfluesnapperen er en meget sjelden art i Norge, og på nettstedet under kan du finne stoff om den. Årlig antall funn (individer) i Norge av arten har ligget på 7-16 ind. de siste 15 åra.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=21Tore Reinsborg (20.09.2006)