Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 400 til 42 424 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Hønsehauk
Hei
Jeg er grunneier og vi har flere år tidligere hatt hønsehauk på eiendommen (har ikke sjekket om den hekker her iår ennå). Reglene sier at man ikke skal hogge skog nærmere enn 50 meter fra hønsehaukreiret. Antar at denne grensa er et kompromiss. Hvor langt fra hønsehaukreiret anbefaler ornitologer at grensa burde gå?
A. (26.06.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å si hvor mye hogst og hvor nært man kan hugge til en hekkeplass for hønsehauk. Det som er sikkert er at det er en nødvendighet at selve reirplassen har sammenhengede skog mot "storskogen" på en eller annen kant. Den vil alltid sky hvis det kun settes igjen en rund skogteig. Hogst i etableringstid/hekketid må også unngås. Parringsspill begynner i mars og ungene forlater redet som regel rundt første halvdel av juli. Hønsehauken vil som regel ha flere reirplasser og hvis det dreier seg om stor skogområder så vil den hele tiden trekke innover i skogen ved påvirkning av hogst. I stor skogsområder vil ofte avstanden mellom parene være fra 3-5 km.
Morten Ree (08.07.2011)
Buskskvett
Har flere år hatt et buskskvettpar utenfor huset her, i kanten av enga. Iår har jeg sett mindre til dem enn før. Noe jeg kan gjøre for at de vil trives bedre? Noen staur i enga å sitte på? Når bør jordene slås? Når er evt ungene flygedyktige?
A. (26.06.2011)
Svar:
Buskskvetten liker seg godt i kulturlandskapet. Utplassering av 2-3 strategiske sitteplasser/spillplasser vil være gunstig. Når åkern slås er det fint om man setter igjen lett vegetasjon rundt sitteplassen, eks. 4-5 m2. Buskskvetten hekker i mai-juni og rugetiden er ca. 2 uker og ungene er i stand til å fly etter 2-2,5 uke.
Morten Ree (08.07.2011)
rar fugl
Det er noen fugler som dukker opp i skumringen hos oss. De jakter i stor fart langs bakken, over åpne enger. Skifter veldig raskt retning og kan fly plutselig rett opp i lufta og like raskt ned igjen. Står også helt stille i lufta like over bakken. På størrelse med en gråtrost, litt lang hale.
Vanskelig og si farge pga det er ganske mørkt.
Den beveger seg nesten som en flaggermus.
Dette er i halden-omeråde.
C. (26.06.2011)
Svar:
Det du beskriver er typisk atferd for den forholdsvis sjeldne arten nattravn.
Se bilder og les mer om nattravn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5927&vis=bilderMorten Ree (08.07.2011)
Kattugle i kasse - hva med småfuglene ?
Hei
Jeg har lurt på å sette opp en kattuglekasse til bruk neste år, men lurer på om det vil ha betydning for besøk av andre fugler i hagen min ? Jeg forer mye om vinteren og har mange fugleslag i hagen som grenser til skog. Vil en kasse med kattugle skremme vekk disse ?
L.O. (27.06.2011)
Svar:
Det trenger ikke ha noen bekymring for det, selv om kattugla tar en del fugl, så er det helst trost den bringer til redet. Derfor kan f.eks. gråtrostkolonier flytte litt på seg ved etablering av kattugle i nærområdet. Ugla tar i all hovedsak smågnagere.
Morten Ree (08.07.2011)
Skadet fugl?
I går fant jeg ei kråke (skjære) som ikke klarte å gå ordentlig. Den rullet bare rundt på ryggen. Når jeg løftet den opp i været, fløy den! Men den landet nesten med det samme, og det gikk ikke så bra! Jeg så ikke antydning til skader på kroppen heller. Hva var det som feilet den, tror du?
Jeg leser mange steder på nett at folk tar med skadde fugler inn i en kasse og fòrer dem til de er friske nok til å klare seg selv. Jeg valgte å la fuglen bli ute, og kjenner i ettertid at jeg er litt bekymret for den!
C. (27.06.2011)
Svar:
Den har sannsynligvis fått noen indre skader av f.eks. påkjørsel av bil eller kollisjon mot noe annet. Dette har det gikk en hjernerystelse som påvirker balansenerven. Etter litt hvile kan den komme seg igjen, men det er også en viss sjanse for at de indre skadene kan føre til at den dør, dessverre.
Morten Ree (08.07.2011)
Kræsjlanding
I går kom det en eldre gråspurvunge som tilsynelatende ikke kunne fly susende utfor takgrenna vår fra 4. etasje og kræsjlandet i en busk. Vi fant den aldri igjen da vi skulle ned for å se hvordan det hadde gått. Tror du den kan ha overlevd?
A. (27.06.2011)
Svar:
Mange fugleunger legger i disse dager ut på sin første farefulle ferd utenfor redet. Den lette kroppen og intenst jobbing med vingene gjør at fugleunger som regel klarer slike nødlandinger.
Morten Ree (08.07.2011)
Fugleunge.
Fant denne fugleungen i veikanten på fjellet ved Gålå i Gudbrandsdalen. Hva slags fugl er det, og hva bør en gjøre med den?
N.N (27.06.2011)
Svar:
Hvis denne er tatt med bort fra funnstedet bør den snarest settes tilbake i terrenget. Det er en unge av enkeltbekkasin, og det er kun med foreldrenes hjelp at denne ungen kan klare å vokse opp.
Morten Ree (08.07.2011)
Hauk eller Våk?
Er dette en sivhauk??
G.A.E. (27.06.2011)
Svar:
Riktig forslag, dette er en sivhauk hunn.
Morten Ree (08.07.2011)
Skjærepar med reir i hagen
Et skjærepar har hatt reir i ett av hagens trær og det har kommet to unger ut av reiret som vi har registrert. Men her om dagen fant vi den ene død i hagen, uten noen tydelige ytre skader. Kan den ha dødd av sykdom, eller noe annet? Katten vår er nok ikke synderen, tydeligvis.
A.M.A. (27.06.2011)
Svar:
Dødeligheten er stor blant naturens nye unge skapninger. Den direkte årsak til hvorfor skjæreungen døde kan være vanskelig å si, men i disse dager vil det falle fra mange fugleunger. Livet utenfor redet byr på mange utfordringer og stort sett så er målet å klare å erstatte seg selv i løpet av sitt liv som hekkefugl, slik at bestanden opprettholdes.
Morten Ree (08.07.2011)
Skrikende ugle
De siste kveldene har vi hatt en ugle på besøk som sitter og skriker i trærne ved gården vår, den kan skrike i timevis - kan nesten bli litt plagsomt..Vi har prøvd å finne den for å se hva slags ugle det er, men så snart vi nærmer oss "lyden" blir det stille og den flakser av gårde..men den kommer alltid tilbake til samme sted og fortsetter å skrike. Er det en spesiell grunn til at den lager slikt "leven"?
J. (27.06.2011)
Svar:
Dette er høyst sannsynlig unge(r) av hornugle. De lager veldig høye skrikende lyder når de tigger etter mat. Uglene er nattaktive og "tiggingen" fra ungene begynner rundt 10-11 på kvelden ofte, da foreldrene begynner å jakte.
Se bilder og les om hornugle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=5843&vis=bilderMorten Ree (08.07.2011)
Hvem er dette
Kan dette være en avart av ei skjære, eller ? Den holder sammen med skjærene i hagen vår her på Herimdal.
H.S. (08.07.2011)
Svar:
Dette er en skjære som mangler noen fargepigmenter. Dette skjer fra tid til annen, spesielt blant troster. Det kan også forekomme helt hvite skjærer og andre arter, såkalt albino. Vi har tidligere fått inn bilder av en slik skjære på Spør en ornitolog. Skriv albino i søkefeltet og du får opp blant annet det aktuelle skjærebilde.
Morten Ree (08.07.2011)
Kråkeangrep
Har opplevd at en kråke fløy over meg en morgen, fra stolpe til stolpe og sa kra-kra. Da jeg kom hjem fra jobb samme dag fløy den nærmest på meg, tre ganger, helt inntil hodet, den suste rett forbi og opp i lufta. Når jeg nå de siste to ukene går samme vei til jobb, har jeg kråka etter meg, over meg - kra kra. Hva kan dette komme av?
M.E. (07.07.2011)
Svar:
Ikke godt å si hva kråka mener med denne atferden. Det er nå lenge siden kråka fikk sine unger på vingene så det kan ikke være noe forsvar av disse. Kanskje det er en av årets unger som har fått en nysgjerrighet overfor mennesker. Spørsmålet er om den gjør dette med alle forbipasserende eller om det er bare deg. I såfall kan det ha noe å gjøre med klesplagg, hodeplagg, farger å gjøre?
Morten Ree (08.07.2011)
Hvilken fugl?
Ser du hvilke fugl dette er? Greide ikke å identifisere den selv.
E. (07.07.2011)
Svar:
Dette er en årsunge av stær.
Morten Ree (08.07.2011)
Spørsmål:
Hei i dag når jeg gikk tur ved en småskog med min ilder, hørte jeg rare fuglelyder. Som en slags smatte-piping. Plutselig fløy fuglen ut ganske nærme oss og holdt seg flyvende på ett sted i lufta! Dette har jeg aldri sett før.
Den virket nysjerrig på ilderen min(eller ville beskytte et rede..?) og fløy fram og tilbake mellom grener og midt i lufta rundt oss. Jeg har lett og lett, men klarer ikke finne ut hvilken fugl det er. Fuglen var lys brun, med distinkt fargeforskjell fra halen og resten av kroppen, den var litt mer grønn/gul aktig.
C. (07.07.2011)
Svar:
Et mårdyr er en fryktet skapning for fuglene så derfor denne hissige atferden hos småfuglen du møtte. Hva det var er vanskelig å si, det kan være mange arter å velge mellom. Ta med kikkert eller fotoapparat neste gang så kanskje du klarer å se flere detaljer.
Morten Ree (08.07.2011)
Hvilken type fugl
Hei
Jeg satte opp i fuglekasse på fjellet ved hytta mi. Jeg bor i Nordland, Narvik.
Trudde det skulle komme stær i kassa siden det er utrolig mye av det der, men det er heller kommet noen mindre fugler der.
Foreldrene er på størrelse med en fluesnapper og kan være det. De har sort/mørk grått hode med en hvit stripe over og under nebbet.
Buken er rød/oransje/gul.
Resten av kroppen er mørk grå.
Håper bildet av ungene kan gi meg svar på hvilken fugl jeg har i kassa.
Mvh
Vidar
V. (07.07.2011)
Svar:
Dette må være rødstjert. Din beskrivelse passer godt bortsett fra at de ikke har en hvit stripe under nebbet.
Se bilder og les om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9767&vis=bilderMorten Ree (08.07.2011)
Skarvetype?
Hva slags gribbeaktig skarv er dette?
W.M. (07.07.2011)
Svar:
Voksne hekkende storskarver har et varierende innslag av hvite fjær i isse/nakke, som felles i løpet av sommeren. Denne fuglen hadde en sjelden stor andel av hvitt i nakken som gjør den spesiell.
Morten Ree (08.07.2011)
Skadet fugl
Katten min kom inn med en liten fugl i dag:/ Jeg fant den under tv-benken, katten prøvde selvsagt å nå den. Jeg tok den bort fra katten, og satte den ned ute på verrandaen.
Nå har den ligget på samme sted i 30 minutter, den puster osv, og har øynene åpne. Det jeg lurer på, er om jeg bare skal la den ligge? Vente å se, i tilfelle den er så stresset at den ikke klarer å fly/bevege seg..
Eller burde jeg avlive den? I tilfelle katten min har skadet den hardt/brukket vinger osv?
K. (07.07.2011)
Svar:
Dette er en tårnseiler, sannsynligvis en unge som er ramlet ut av et reir. Dette er en luftens baron som lever hele sitt liv, bortsett fra i hekketiden, i luftrommet. Den sover, parrer seg, spiser i luften. Tårnseileren er overhode ikke i stand til å lette fra bakken og må derfor kastes opp i luften.
Sjekk at den virker våken og relativt kvikk før du hiver den opp i luften. Ut fra bilde ser det ut til at den har en fin kroppsform med vinger godt samlet inn til kroppen så den er sannsynligvis uskadd.Morten Ree (07.07.2011)
Mat
Er det feil å mate fuglene om sommeren?
Jeg gjør det, men er blitt frarådet.
O.P. (27.06.2011)
Svar:
Nei, det er ikke feil. Men det er selvsagt på vinteren at det er størst behov hos fuglene med å finne enkel mat. Fuglene vil fore sine unger med larver og insekter uansett mens de er små.
Morten Ree (07.07.2011)
schalow's wheatear
Hallo.
Jeg var i Kenya i september og tok bilde av bl.a. en fugl jeg fant ut var en Schalow's wheatear, Oenanthe schalowi (lat.), i følge boka "Birds of Africa south of the Sahara) av I. Sinclair og P. Ryan. Jeg søkte etter et norsk navn via søkemotoren til NNKF på hjemmesiden til Norsk ornitologisk forening uten å få noen treff. Kan dere hjelpe meg med dette? Arten likner mye på Mourning wheatear, men den finnes ikke i dette området (Lake Elementeita). Legger ved et bilde selv om det er litt mørkt.
På forhånd tusen takk.
Mvh Runar Mauritzen
N.N (15.01.2011)
Svar:
Schalow’s Wheatear er en av flere former av Oenanthe som har en omdiskutert systematisk tilhørighet. Noen ornitologer regner den som en egen art, Oenanthe schalowi. Det er åpenbart tilfelle i felthåndboka som innsenderen referer til (jeg har ikke tilgang til denne nå). Andre grupperer den som en underart av sørgesteinskvetten – Mourning Wheatear, Oenanthe lugens – da under navnet Oenanthe lugens schalowi. Dette er tilfelle bl.a. i HBW (vol 10) og i Clements-lista. HBW deler Oenanthe lugens inn i fire underartsgrupper som de medgir kanskje bør betraktes som egne arter:
- ”lugens”-gruppa (inkluderer formene lugens, halophila og persica) i Nord-Afrika, NØ-Sudan, nordlige deler av Midt-Østen og Iran)
- ”lugentoides”-gruppa (South Arabian Wheatear, inkluderer formene lugentoides og boscaweni) i det sørvestlige Saudi-Arabia, Yemen og Oman
- ”lugubris”-gruppa (Abyssinian Wheatear, med formene lugubris og vauriei) i Etiopia, Eritrea og Somalia (og Djibouti?)
- ”schalowi”-gruppa (Schalow’s Wheatear, kun formen schalowi) i Kenya og Tanzania
Det er også de som ønsker å skille halophila (N-Afrika vest for Nilen) ut som en egen art.
I verdenslista fra IOC (International Ornithological Congress) er lugens, lugentoides og lugubris anerkjent som arter, men ikke schalowi (regnet som underart av Oenanthe lugubris) eller halophila (regnet som underart av Oenanthe lugens).
NNKF følger i utgangspunktet Clements-lista, og det er derfor kun Oenanthe lugens vi har publisert norsk navn for: sørgesteinskvett. Vi har imidlertid vært klar over muligheten for splitting av dette komplekset, og har fastsatt såkalte ”beredskapsnavn” på de tre førstnevnte underartsgruppene. Disse er henholdsvis wadisteinskvett (lugentoides) og sotsteinskvett (lugubris). Dersom spørsmålsstilleren skal bruke et norsk navn på formen må det altså enten være sørgesteinskvett (Oenanthe lugens) av underarten schalowi eller sotsteinskvett (Oenanthe lugubris) av underarten schalowi – alt etter egen preferanse. Noe eget norsk navn på formen schalowi finnes ikke.Per Ole Syvertsen (07.07.2011)
Var det en flaggspett?
Den var svært lik Flaggspetten, men likevel annerledes.Mer lodden ellerogså litt større. La mest merke til den rødbrune undersiden. Undergumpen og et godt stykke oppover undersiden.Spesielt ca midt på undersiden var det et fremtredende loddent, rødbrunt område.Ovenfor,altså i brystet,var det mørkere (muligens mørke striper) enn på "vanlig" Flaggspett.
R.S. (28.06.2011)
Svar:
Deler av din beskrivelse stemmer bedre med hvitryggspett enn med flaggspett. Bortsett fra på Vestlandet er hvitryggspetten en sjelden fugl i Norge, men du er kanskje hjemmehørende der?
Morten Ree (07.07.2011)
Fuglunger
Er noen skjærer som (vet ikke om det er rede) er mye i ei høy furu utenfor huset vårt. De holder nå på å lære barna sine å fly. Ser at de kaster seg ut fra toppen av furutreet, men ser aldri hvordan de kommer seg opp dit. De kan jo ikke fly. De bare daler "kontrolert" mot bakken. Så da lurer jeg på hvordan de kommer seg opp?
J. (29.06.2011)
Svar:
Skjæreungene forlater redet før de er gode flyvere. Men de er i stand til å flakse seg opp til de nederste grenene på trærne, og videre oppover i flere etapper til de kommer nær toppen.
Morten Ree (07.07.2011)
Rælingen - ugletype?
Skal gi en gave til en med hytte i Rælingsmarka (Myrdammen), og han har sagt det er ugle i området... En uglekasse hadde altså vært fint. Men ikke vet jeg hva slags ugle det kan være snakk om, og dermed heller ikke størrelse/hull. Andekasse hadde også vært fint, siden det er et vann like i nærheten. Hva slags andetype skal jeg da sikte mot når jeg bygger kasse?
F. (28.06.2011)
Svar:
Kattugle er nok mest relevant, men også mulighet for både perleugle og spurveugle. Laksand og kvinand er aktuell blant endene. Uansett må man huske å legge ca. 10 cm bunnmateriale i kassene før de henges opp. Hos ugler kan litt grov flis brukes, hos ender tørt gress og mose.
Morten Ree (07.07.2011)
Finnes stillits i Telemark?
Har vært innteressert i fugler i over 50 år. men aldri vært så heldig å observere den vakre og fargerike stillitsen. Skal visstnok være nokså sjelden. Men har noen observert den i vårt fylke (landsdel) i det hele i nyere tid?
Det hadde vært morro å fått bekreftet!
Å.E.Ø. (28.06.2011)
Svar:
Et søk på www.artsobservasjoner.no for 2011 i Telemark viser at det er lagt inn 178 observasjoner av stillits, mange med flere individer sett per observasjon. Dette gir et tall på mellom 300 og 400 observerte individer hittil i år.
Stillitsen er i likhet med kjernebiter en fugl som tidligere kun var utbredt på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden, men som de siste 20-30 år har økt voldsomt i utbredelse og antall. Begge arter er nå observert helt opp til Troms.Morten Ree (07.07.2011)
Svaler som bygger rede over inngangsparti
går det an å spraye noe, legge ut noe som gjør at ikke svalene vil bygge rede rett over inngangsdøren. det er jo for det første ikke plass - er jo bare 1 cm og bygge på og så vil de jo bli forstyrret hele tida!
liker svaler - men ikke når de drar dritt med seg og skal bygge der det allerede bor folk :)
N.N (30.06.2011)
Svar:
Dette er sikkert taksvala som for øvrig har gått raskt ned i antall de senere år. 1 cm kant er nok til at svalerede kan bli limt fast. Det er i utgangspunktet ikke lov å ødelegge fuglers reir og egg, men hvis du absolutt ikke vil ha dem der og hvis de ikke har lagt egg ennå så er det selvsagt en mulighet å fjerne redene. Men de vil sikkert begynne å bygge på nytt, så du må også skjerme av listen som de bygger på. Svalene har sterk tilknytning til bebyggelsen og dermed også mennesker. Derfor tolererer de mye forstyrrelser.
Morten Ree (07.07.2011)
4 små turkise egg
Fant et rede på bakken i høy t kratt i dag da vi skulle rydde en boligtomt.
De er ca 2 cm lange og helt turkise uten prikker. Lurer på hva slags egg det er?
I.K.B. (06.07.2011)
Svar:
Ut fra beskrivelsen så tyder dette på jernspurv. Dette er helt sikkert kull nr. to.
Morten Ree (07.07.2011)