Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 382 til 49 406 av totalt 50 174 spørsmål «forrige neste»
Fugler
Lurte bare på hva falken, tjuvjo og smålomen lever av? Og kjennetegnene som skiller de tre. Det hadde vært kjempegreit hvis dere vet om ei sida eg kunne lest om de tre fuglene. Taker på forhånd
N.N (21.05.2006)
Svar:
Hei!
Falkene er rovfugler som bl.a. lever av andre fugler, krypdyr og smågnagere. I Norge har vi fem falkearter som hekker regulært: Tårnfalk, lerkefalk (bare i Sørøst-Norge), vandrefalk, dvergfalk og jaktfalk. Tyvjoen lever i stor grad av fisk som røves fra måker og terner. Den er imidlertid også i stand til å fiske på egen hånd. Om sommeren spiser den også atskillige insekter og stjeler egg fra diverse sjøfugler. Om høsten kan den spise mye bær. Smålommen lever hovedsakelig av fisk, krepsdyr, muslinger og ormer som den finner under vann; mest i innsjøer om sommeren og sjøen om vinteren. På disse nettstedene kan du lese mer om smålommen, tyvjoen og søke fram informasjon om de forskjellige falkeartene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=955
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3259
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=225&vis=Tore Reinsborg (27.09.2006)
Nebb som vokser
Ifjor oppdaget jeg en granmeis/løvmeis (ser ikke forskjell)ved hytta mi i Uvdal, som hadde et undernebb som gikk i stor bue til midt ned på magen. Minst 4 cm. Overnebbet er også mye lenger enn hos de andre. Trodde ikke den ville overleve vinteren, men nå den er i full gang på meisebollen. Frisk og kjekk. Er det ofte slikt skjer?
B.N. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Av og til dukker det opp fugler med deformert nebb, men det er ikke spesielt vanlig. Hos noen arter gror nebbet kontinuerlig og slites ved å bevege de to nebbhalvdelene mot hverandre. Hvis en av nebbhalvdelene skades, vil den andre vokse seg større og større, siden den ikke har noen overflate å slites mot. Dette er den vanligste form for deformerte nebb.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fiskmås i Torkangerpol/Målöy
Hej!
Var i Torkangerpol 19 april. Såg då bla en liten fiskmås som
häckade i koloni på en klippavsats. Vi kom inte så nära stt
vi kunde avgöra vad det var för måsart. Den var mindre än en
"vanlig fiskmås" Är väldigt nyfiken vad det är för fågel.
Tacksam för svar till info@bollebygdsemballage.se
S.O.J. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok krykkjer (Svensk: Tretåig mås) dere så på klippeavsatsen, da dette er en typisk kolonihekker som hekker på slike steder som du beskriver. Den er gjennomgående litt mindre enn fiskemåke, og har i motsetning til denne mørke bein. Du kan lese mer om krykkjer på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=222
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=99Tore Reinsborg (27.09.2006)
trekkfuglene
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?
N.K. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugl som sier spjong
De siste morgenene har jeg blitt vekket av en fugl utenfor soveromsvinduet mitt som har den rareste "kvitringen" jeg noen sinne har hørt. Den sier spjojojojoing akkurat som en fjær som vibrerer! Litt vanskelig forklare, men den første gangen jeg hørte det trodde jeg det var ett eller anner det var galt med inne på soverommet, vekkerklokka eller noe sånt. Hva i all verden er dette for slags fugl? Har den talefeil, eller finnes det en fugl som sier spjong? Jeg bor i Oslo.
S. (24.05.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å vurdere hva slags fugl du har hørt, men et alternativ kan være stær. Stæren kan oppvise mange slags lyder, og hermer etter en lang rekke andre fuglearter. Kråka kan også ha noen merkelige ubeskrivelige lyder i blant.Tore Reinsborg (26.09.2006)
kront / skogsfugl
Har hørt en fugl som blir omtalt ved navnet kront.
Hvordan ser den ut?
Hvor halder den til?
Er den i ravne familien?
N.N (25.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi er ikke sikre på hvilken fugl en kront er, men det er meget mulig at det er et lokalt navn for ravn. Krump er et annet lokalnavn, og det er ganske likt kront. Ravnen er vår største kråkefugl og har en helt svart fjærdrakt med metallglans. Den finnes i hele landet, men i forbindelse med hekking vil den ha tilgang til bratte fjellskrenter og stup. Ravnen tilhører kråkefamilien (Corvidae). Du kan lese mer om ravnen på disse nettstedene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=140&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
fiskeørn
er fiskeørn i norge ut ryddet?
hvor mange egg kan en fiskeørn få..
STORT SPØRSMÅL:hva er forskjellen mellom fiske ørn
jeg mener kan man se forskjell mellom skjønnene??
M. (30.05.2006)
Svar:
Hei!
Fiskeørna er ikke utryddet i Norge, og siden ca 1990 har det vært en moderat økning i den norske hekkebestanden. I Norge finnes den først og fremst i skogtrakter i de sørøstlige delene av landet. Ellers finnes den i de østlige deler av Trøndelag, Nordland og Finnmark. Fiskeørna legger vanligvis 2-4 egg. Hannen og hunnen er stort sett helt like, men hannen har i gjennomsnitt svakere brunt brystbånd enn hunnen. Du kan lese mer om fiskeørna på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
SVANER
Hva spiser den.Hvordan ser vi om det er ho eller han..Hvor gamle kan de bli..Hvor mange unger kan den få..
H.P. (26.09.2006)
Svar:
Hei!
Svanehannen og svanehunnen er stort sett helt like, men hos knoppsvanen vil hannen være litt større, ha større nebbknøl og hannens nebb vil være sterkere oransjerødt. Den eldste registrerte svane i Europa, var en polsk knoppsvane som ble 22,5 år gammel. Knoppsvanen får vanligvis 5-8 unger (i unntakstilfeller opptil 11 unger), mens sangsvanen får vanligvis 3-6 unger (i unntakstilfeller opptil 8 unger).Tore Reinsborg (26.09.2006)
Fremmede gjester i fuglekassene mine
Hei.
Ved to anledninger har jeg funnet kvist og mose formet som en liten "hule" inne i min kattuglekasse og skogduekasse. Den siste satte jeg opp ved en misforståelse. Jeg har senere lest meg til at skogduer ikke finnes på min kant av landet (Bergen/Sunnhordland).
Men tilbake til de små hulene. Sist helg rengjorde jeg disse to kassene. Kan jeg ha gjort noe galt; vært for tidlig ute med ryddingen? Jeg fant ingen spor etter mat eller ekskrementer, kun kvist og mose. Jeg har mistanke om at det kan ha vært ekorn. Høres det sannsynlig ut?
Vennlig hilsen
Lars K. Vikernes
L.K.V. (01.06.2006)
Svar:
Hei!
Skogdua er generelt meget sjelden på Vestlandet, så det er nok mer sannsynlig at det er et ekorn som har tatt bolig i fuglekassen din. Ekorn kan bygge to typer reir/bol, og det er mulig at den har brukt fuglekassen din som sovebol siste vinteren. Den bygger finere reir/bol hvor den yngler, og det kan heller ikke utelukkes at ekornet har gjort yngleforsøk i fuglekassen.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Taksvale?
Jeg er ganske sikker på at jeg så taksvale i dag og jeg lurer på om taksvale pleier å fly veldig nært vannflaten og plutselig gjøre brå vendinger? Da jeg så dette regnet det. Det var masse fugler og de fløy fort, nært vannet og skiftet retning ofte, dette var vel en taksvale? Det stemmer med bilder jeg har sett på.
T. (03.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan godt ha vært taksvaler du har sett. Det er ganske typisk at svalene jakter i lav høyde over vannflater i regnvær, mens de som regel jakter høyere i lufta når det er sol som gjør at insektene stiger til værs med oppadgående luftstrømmer. Det er to andre svalearter som hekker vanlig i Norge, låvesvale og sandsvale, og alle disse tre artene kan holde til i samme område. Du kan lese mer om taksvalen på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=207Tore Reinsborg (26.09.2006)
Snøugle.
Hva kan det komme av att snøugla har forsvunnet.Kan det være ned beiting så ikke smågnagerne har tilgang på mat?
R. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Det var flere- og jevnligere hekkinger av snøugle i Norge tidligere enn i dag. Årsakene til dette er det ikke noe enkelt svar på, og trolig er det flere forhold som spiller inn. Snøugla hekker trolig ikke årlig noe sted i Norge, men forflytter seg antagelig i hele utbredelsesområdet i Palearktisk i takt med smågnagerforekomstene. De riktig store lemenårene har uteblitt de siste åra, så noe av forklaringen kan ligge her. Du nevner en faktor som kan være medvirkende, og i tillegg er bl.a. klimaendringer, radioaktivitet, etterstrebing i form av ulovlig jakt og eggsamling faktorer som vil kunne virke negativt på snøugla og dens byttedyr.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
HAR SETT STILLITS Å SPISE I DAG PÅ ET FURUTRE, OG LURER PÅ HVA KUNNE DEN SPIST FRA FURU TRE I JUNI?
D. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Stillitsen lever i stor grad av frø, særlig av kurvplanter som borrer, tistler, løvetann, knoppurt, dessuten bjørk, or, alm og furu. Om sommeren tar den i tillegg en del insekter, så det kan også ha vært det den har vært ute etter da du så den i furutreet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Kanskje et litt merkelig spørsmål, men hjemme har vi spurverede med unger under takrennen. Har lagt merke til at foreldrene har med seg avføringen til ungene(i en slags pose/hinne) når de kommer ut av redet etter å ha vært inne med mat. Lurer på hvordan det i praksis foregår. Kommer avføringen i en slags pose/hinne, og er dette bare når spurvene er små?
L. (05.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er flere arter av spurvefugler hvor ungeekskrementene kommer ut i en pose/hinne. Foreldrefuglene vil frakte disse ut etter at de har foret ungene, og i enkelte tilfeller kan de spise disse posene. Dette vil gjøre det lettere for fuglene å holde reiret rent, da ferske ekskrementer vil tilgrise fjærdrakten. Ekskrementene kommer ut i en slik pose/hinne ihvertfall så lenge ungene er i reiret, men en stund etter utflygning vil ikke ekskrementene komme ut i en slik pose/hinne.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Hei
fott side dette her!Jeg bor på Filefjell her er rikt fugleliv--- gikk tur og kunne nesten ta på gjøken -- betyr det noe og se den så nær?-Tror du at disse er der fordi jeg ser et par ørner som sikkert passer på redet sitt- tar gjøken egg fra reir? Uffa meg sier jeg da er de ikke så uskyige som de låter..
L.K. (06.06.2006)
Svar:
Hei!
Gjøken bytter ut ett av vertens egg med ett av sine egne. Den legger kun egg i småfuglers reir, så det ørneparets reir/egg du nevner, vil helt sikkert få være i fred for gjøken. Gjøkegget klekkes relativt tidlig i forhold til vertens egne egg, og gjøkungen vil straks gå i gang med å kaste ut de andre eggene/nyklekte ungene når den er klekt ut. Den blir da alene om all maten som steforeldrene kommer med.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Stær spørsmål
jeg har fått står under taksteinen min. skulle jage fulglene vekk før de fikk unger der men var vist forsein til d,så no har jeg en hel haug med fulger under taksteinen min. men nå ser ikke huset mitt klokt ut,full i fugle bæsj og urin,renner nedover treverket,ser skikkelig fælt ut,bildene ser ikke kloke ut,bilene har vi no flyttet bort til naboen.vinduene er også fulle i bæsj,ikke kan eg tørke klær ute heller. det jeg lurer på er om hvor lenge de har planer om å bo der?før de flyr vekk med små tippene. huset er nytt og ikke malt ennå og vi viste ikke at de kom seg inn der de harkommet seg inn. hadde vi vist dette når vi flyttet inn hadde vi tettet igjenn disse smutthullene. har ikke hjerte til å hive de ut når de er så liten,de har vært der i noen uker no og hjeg har ennå ikke sett at de har vært ute ennå(ungene altså) håper påsvar. hilsen en som egentlig ikke er noe glad i sånne dyr
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Stærungene blir i reiret i ca tre uker før de flyr ut. Med tanke på å unngå tilgrising av vegger/vinduer neste år, bør den aktuelle reirplassen tettes til. Dette fordi stæren kan bruke samme reirhull flere år i strekk. Et godt alternativ kan være å henge opp noen stærkasser i nærheten, da stærene kan benytte seg av en av dem i stedet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
hvilken fugl kan det ha vært?
Hei.
Var på hytta i Uvdal i pinsen og under en rast ved et fjellvann i ca.900 m høyde kom det en liten fugl som holdt en flott konsert før oss.Sangen var nydelig å høre på med fem-seks forskjellige sekvenser.Vi fikk desverre ikke se den ordentlig,men en av sekvensene var så spesiell at dere kanskje kan ane hva dette kan ha vært for en fugl.Tenk deg at du har en eggedeler med kun to strenger og at du drar en negl over disse to strengene,og du vil få en rar ,litt metallisk lyd.Vi mener også at fuglen "sto stille" i lufta før den satte seg inn i et tre og begynte på konserten.
A.R. (06.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at det er en av fjellets flotteste fuglearter -blåstrupen, dere hørte på deres rast ved fjellvatnet. Denne arten har i tillegg til en fargesprakende fjærdrakt, også en veldig flott og variert sang. På samisk heter den forøvrig cuodegielat som betyr "den som kan hundre språk". Det er muligens den sølvbjelle-aktige lyden kli-ling kli-ling kli-ling dere beskriver. Blåstrupen hermer også etter andre arter i sangen. På disse nettstedene kan du lese mer om blåstrupen:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=959
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=7Tore Reinsborg (26.09.2006)
Lomvi
Hvor gammel kan en lomvi bli, og hvor mange unger kan den få i løpet av livet?
T.V. (24.09.2006)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte lomvien i Europa ble 32 år og 1 måned gammel. I en undersøkelse på norske lomvier ble det funnet at 28,6 % overlever til sitt femte leveår, og det er først når de er 4-5 år gamle at de hekker for første gang. Det har vært en sterk negativ utvikling i lomvibestanden i Norge siden midten på 1980-tallet, og dette skyldes stor dødelighet på voksne fugler som følge av bl.a. drukning i fiskegarn og kollapsen i loddebestanden. De nevnte forhold gjør at sannsynligheten for at en lomvi som er i sitt første leveår skal kunne få fram avkom er mindre enn at den ikke får fram avkom. Lomvien legger ett egg per sesong, og i teorien vil en lomvi som f.eks blir 30 år kunne få fram ca 25 unger hvis den lykkes hver hekkesesong.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Apeørn
Hvor i Fillipinene finnes det apeørn????
S. (25.09.2006)
Svar:
Hei!
Apeørna finnes i skoger på øyene Luzon, Samar, Leyte og Mindanao på Filippinene. På dette nettstedet kan du lese mer om den utrydningstruede fuglearten:
http://www.animalplanet.no/fugler/asia/apeoern/index.shtmlTore Reinsborg (26.09.2006)
svaner
kan jeg få vite fakta om svaner? når de legger egg, hvor lenge de lever, hvor store de kan bli og hvor mye de veier?
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
I Norge hekker to svane-arter. I Sør-Norge hekker stort sett knoppsvanen, mens sangsvanen hekker for det meste fra Trøndelag og nordover i landet. Disse to svanene er omtrent jevnstore, og en polsk knoppsvane veide hele 22,5 kg. Stort sett veier svanene noe mindre enn denne ekstremvekten, og ofte kan de være lettere enn 10 kg. Vingespennet på svanene er noe i overkant av 200 cm. Den eldste registrerte svanen i Europa var en knoppsvane som ble 19 år og 5 måneder gammel. Knoppsvanen legger eggene sine vanligvis i starten av mai, mens sangsvanen som hekker lenger nord legger eggene i tidsrommet fra midten av mai til midten av juni. Du kan lese mer om svanene på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1490
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154&vis=Tore Reinsborg (25.09.2006)
Bøker
Finnes det bøker om alle fuglene i hele verden på norsk????
S. (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes (dessverre) ikke noe bokverk som beskriver alle verdens fuglearter på norsk. På engelsk kommer det i disse dager ut "Handbook of the birds of the world". Det er planlagt 16 bind av dette bokverket, og bind 11 skal komme i løpet av 2006. Bokverket kan bestilles på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (25.09.2006)
Om påfugl
Her på Torvastad på Karmøy har det i flere dager
gått en påfugl i hagen. Om natten sitter den på håndlisten
på verandaen og lager lyder med jevne mellomrom. Hvor i all verden kan den komme fra? Bør man mate den, og i tilfelle, hva skal man gi den? Den virker ganske tam...
S.M. (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Påfuglen i hagen din har nok rømt fra fangenskap, og det beste vil være å annonsere funnet i håp om at eieren vil melde seg.Tore Reinsborg (25.09.2006)
fugleinfulensa
hva kommer det fra.?
kan det smitte andre dyr eller mennesker?
hva slags medesiner burker me til denne sykdomen.?
hva kommer virsuset fra.?
V. (08.06.2006)
Svar:
Hei!
Fugleinfluensa er som ordet sier influensa for fugler. Det finnes mange typer fugleinfluensa, både farlige dødelige og andre mildere typer. Det skal mye til for at mennesker blir smittet av fugleinfluensa. Smitten kommer gjennom væske, så man må ha direkte kontakt med infiserte fugler for å få det. Den aggressive fugleinfluensatypen H5N1 ble først bekreftet i SØ-Asia for noen år siden. Det var da de første dødsfall hos mennesker ble oppdaget. De menneskene som har blitt syke eller dødd av H5N1 har alle vært i nær kontakt med fugl. Medisiner (vaksine) mot fugleinfluensa er under utvikling.Tore Reinsborg (25.09.2006)
ROVFUGLER OG KATTER
KAN HØNSEHAUK OG HUBRO TA KATTER?
A.E. (08.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er påvist at hubro har tatt katt. Hønsehauken er nok i stand til å ta katt (særlig kattunger), men vi har ikke funnet belegg for at den har tatt katt. Uansett vil det nok være ganske tilfeldig at disse artene tar katt, da andre byttedyr nok er en langt viktigere del av spiseseddelen.Tore Reinsborg (25.09.2006)
hva spiser andunger?
vi har 5 "gakk gakker" uttafor huset..vi trur at nabo hunden har spist opp mora. å lurte på hva de stakkars små spiser?
C. (08.06.2006)
Svar:
Hei!
Andungene spiser i motsetning til voksenfuglene mye insekter som de snapper i lufta. De finner også insektlarver og diverse frø under vann og i vannskorpa.Tore Reinsborg (25.09.2006)
andunger
hva spiser andunger? har et prosjekt om dem..
D. (09.06.2006)
Svar:
Hei!
Andungene spiser i motsetning til voksenfuglene mye insekter som de snapper i lufta. De finner også insektlarver og diverse frø under vann og i vannskorpa.Tore Reinsborg (25.09.2006)