Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 207 til 49 231 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Norsk laggås???
Har vi arter som heter norsk laggås eller langgås??
Jeg lurer også på hva et egg som er hvitt med brune/svarte prikker overalt men mest nederst det er 1,9 / 2 cm lagt og 1,5 cm på det tykkeste.
Hvilken art kan dette være som har lagt dette???
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gjess som heter laggås eller langgås på norsk. Det nærmeste i skrivemåte vi kan se, er ringgås som hekker i Arktis og kan sees i fastlands-Norge i trekktidene.
Det er vanskelig å si hvilken art egget du fant tilhører da det er mange arter som har temmelige like egg. Kjøttmeisa har egg som er ganske likt din beskrivelse i størrelse, men flekkene på disse eggene er normalt rødbrune. Funnstedet til egget kan hjelpe på mhp bestemmelsen.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Fugleegg:
Hei:)
Jeg lurte på om du vet om en side/sider der det står informasjon om forskjellige fugleegg?
Farge, lengde, høyde , hvor de finnes ... osv.
Informasjon om egg til forskjellige fugler..
Takk på forhånd:D
Hilsen Yngve.
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (09.10.2006)
Struts
Hvor og hva lever strutsen av??
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Strutsen lever i områdene sør for det sentrale Sahara i Afrika. Den finnes ikke i de store regnskogene rundt ekvator, men vi finner den igjen i områdene rundt Sør-Afrika. Den lever hovedsakelig av planter i form av frø, blader, frukter og røtter. Den kan også ta insekter (f.eks termitter) og små krypdyr.Tore Reinsborg (09.10.2006)
trekkfugel
når vet trekkfuglene når de skal dra
hvordan finner de veien
M. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Ender
Kan du forklare hvordan ærfuglens liv er gjennom hele året på en enkel måte, da dette skal brukes i 2. klasse?
A.T. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Ærfuglen er en typisk flokkfugl i vinterhalvåret og kan finnes i store antall på egnede steder. Den trives særlig hvor det er god tilgang på små muslinger, og det vil være i områder som har god gjennomstrømming av vann. Utover i april samles de lokale fuglene ved egnede holmer og skjær hvor hannene kurtiserer hunnene med sin karakteristiske "o-ing". Etter at hunnene har lagt eggene, forlater hannene hekkelokalitetene og samles i flokker på egnede steder for å skifte fjær (myting). Hunnene ruger ut eggene og passer ungene fram til de blir flygedyktige, og da kan gjerne flere kull være samlet i flokker. Utover høsten forenes hannene og hunnene igjen og samles på de samme stedene som de blir sett i vinterhalvåret.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Nattergal
mener å ha sett nattergal i Halsa kommune i august 2006 Finnes det registreringer av arten i nærliggende områder i 2006?
K.G. (01.10.2006)
Svar:
Hei!
Ved et søk på nettstedet fugler.net, fant vi ikke noen funn av arten nord for Rogaland på Vestlandet i 2006. Arten forekommer vanlig sørøst i landet, men er veldig sjelden oppover Vestlandet.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Hei!
Lurer på hva som er verdens største ørn? Har hørt at det er en fiskeørn som lever i jungelen, har også hørt at det kan være stellers havørn.
N.N (30.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer(f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.Tore Reinsborg (09.10.2006)
hastighet?
hvor fort kan en fugl fly?? og hvor lang tid tar det å fly til varmere strøk for dem??
N.N (29.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvor fort en fugl flyr, vil avhenge av flere faktorer. Større fugler flyr som regel raskere enn mindre fugler, og flygehastighetene vil være avhengig av vindforholdene.
Her er noen gjennomsnittsverdier (km/t) for fart hos noen arter:
Trane 68, Ringdue 61, Tundragås 54, Kråke 50, Gråhegre 43, Tårnseiler 40, Gråmåke 38, Stær 34, Blåmeis 29.
I forbindelse med jakt kan enkelte arter av rovfugl (f.eks vandrefalk) oppnå hastigheter på ihvertfall over 100 km/t, men dette vil bare være over kortere strekninger. Ringmerkede låvesvaler i Norge ble stort sett gjenfunnet i Sverige i august, og Nederland-Belgia-Tyskland i september-oktober, Nord-Afrika i november og Sør-Afrika i februar.Tore Reinsborg (09.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglene at de skal dra?
E.O.L. (29.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (09.10.2006)
HUBRO!
Hvilken rolle har hubroen i økosystemet?
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Hubroen er vår største ugle og den lever av et stort spekter av byttedyr. Den tar dyr i størrelse alt fra smågnagere og opp til voksne harer og store reveunger. Den vil følgelig være en bestandsregulerende faktor for flere arter.Tore Reinsborg (06.10.2006)
Hvit Svarttrost
Idag har jeg sett en hvit fugl med sorte flekker og gul/orange nebb.Fasong og utseende som en trost.
Er dette en mutasjon eller finnes det slike normalt.
Fuglen ble sett ved Stokkavannet i Stavanger.
M.v.h Jon Kloster
J.K. (05.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en partiell albino svarttrost hann. Bilder av et par slike kan du se på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20041224.php og http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20050219.php.
Frode Falkenberg (05.10.2006)
Ka slags fuglearter bruker å ha reir i fjellet`?
Hei eg lurte om ka slags fuglearter som bruker å ha reir i fjellet?
N.N (05.10.2006)
Svar:
Du kan se et utvalg vanlige fjellfugler på http://miljolare.no/fagstoff/land/fjellfugler.php
Frode Falkenberg (05.10.2006)
fugler som ikke kan fly
hvilke fugler kan ikke fly? fins det noen andre dyrearter som kan fly? (som ikke er fugler?)
N.N (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Av kjente fugler i verden som ikke kan fly har vi strutsen i Afrika, to arter nandu-fugler i Sør-Amerika, tre arter kasuar-fugler i Sørøst-Asia/Australia, emuen i Australia, tre arter kiwi-fugler på New Zealand samt 17 arter pingviner som lever i og rundt Antarktis og langs kysten av Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Av alle disse artene er det bare strutsen som finnes på den nordlige halvkule. Av andre høyerestående dyr som ikke er fugler, er det bare flaggermus som har fullt utviklet flygeevne.Tore Reinsborg (27.09.2006)
dyr som kan fly
er det andre dur en fugler og flaggermus som kan fly ?
M. (11.09.2006)
Svar:
Hei!
Av høyerestående dyr er det bare fugler og flaggermus som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Svaner
Vi har i årevis hatt store flokker (opp til 30) gående på beite om vinteren. I år forsvant de da snøen kom, noen få dukket opp ved påsketider da snøen tinte, men dro igjen nesten med det samme, unntatt 2. De går og beiter i den grønne enga. Vi har grunn til å tro at den ene er noe skadet etter sammenstøt med en gjerdetråd, men begge kan fly. Et par ganger daglig letter de og flyr en ganske kort strekning til Hovsvatnet rett utenfor her. Etter en liten svømmetur er de tilbake i enga. Det er veldig høy vannstand og kaldt vann, kanskje de ikke finner mat i vannet? Nå blir det våronn med gjødsling etc, - er litt bekymret for svaneparet "mitt". Er bosatt i Rogaland helt på grensen mot Vest-Agder.
A.H. (01.05.2006)
Svar:
Hei!
For svanene er det naturlig at de vil pendle mellom innsjøer og dyrka mark, da de ofte raster og overnatter i innsjøene, mens de går og beiter på dyrka mark om morgenen og kvelden.Tore Reinsborg (27.09.2006)
HUBRO
vet at hubro tar mange store rovfugler, men kan kongeørn ta hubro?
A.E. (15.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi har i litteraturen ikke funnet belegg for at kongeørn har tatt hubro, men at den kan være i stand til det er veldig sannsynlig. Det er f.eks. påvist at den har angrepet store fugler som storfugl, svaner og trane. I tillegg tar den rev og reinskalver. Hubroen vil nok uansett være et veldig tilfeldig bidrag til kongeørnas spiseseddel.Tore Reinsborg (27.09.2006)
tiurleik
hei kan jeg få en video om tiurleik på internett
S.L. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du kunne se video-opptak av en spillende tiur. Videre er det en link til et nettsted som selger video (VHS) og DVD-er av så og si alle Europas fuglearter.
http://www.fjellogfiske.no/linkesider/dyreliv/Video_tiurleik.asp?id=319
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (27.09.2006)
Skjærereir
Lurer på åssen eg kan fjerne skjærene som har laget reir i min 5 meter høge tuja. De lager masse bråk som holder hele nabolaget våkne om natta.Føler liksom det er mitt ansvar å få fred i nabolaget. Er det en grei måte å få disse vekk?!? Kommer meg ikkje opp i treet med stige heller da knekker tujaen. Blir vel angrepet hvis eg prøver å fjerne det og,såg en katt som fikk gjennom gå av 10-12stk i hagen i natt,de var veldig hissige. Så da håper eg på et bra svar,men kanskje det ikkje finnes noe bra svar?!? Dumt å skyte de midt i nabolaget og...
S.S. (16.05.2006)
Svar:
Hei!
Du vil antagelig gjøre naboene dine en bjørnetjeneste hvis du fjerner skjærereiret. Dette fordi de antagelig vil finne seg et egnet tre hos dine naboer å hekke i da. Det er nok stort sett bare i forbindelse med hekkingen at det kan være noe bråk fra skjærene, og utpå sommeren vil trolig bråket avta. Skjærene er en del av renholdsverket i bebygde strøk og spiser mye restavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett er det positivt å ha de rundt oss til tross for at de kan være litt bråkete av og til.Tore Reinsborg (27.09.2006)
svane
hvor lenge er hekketiden til knoppsvane sangsvane og pibesvane?
M. (17.05.2006)
Svar:
Hei!
Pibesvane er det danske navnet på dvergsvane (norsk navn). Hekketiden hos knoppsvane vil være i perioden fra de starter reirbygging/egglegging en gang i løpet av april/mai til ungene blir flygedyktige etter 120-150 dager etter klekking. Det vil si nærmere et halvt år. Hos sangsvane blir ungene flygedyktige etter 78-96 dager, så de har noe kortere hekketid. Dvergsvanen har enda litt kortere hekketid, da dennes unger blir flygedyktige allerede etter 40-45 dager.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Ravn i Norge
Jeg er fotograf i Oslo og ønsker å ta bilder av ravn i dens naturlige miljø. Er det steder på østlandet hvor det er spesiellt mye ravn, eller er det generelle typer områder de holder til mest?
A.Ø. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Ravnen liker seg helst i områder med sterkt kupert landskap, gjerne i områder med klipper og steile fjellvegger ut mot sjøen eller i fjellet. Du vil nok ha større sjanse for å treffe på ravn på slike steder enn f.eks på flatbygdene.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugler
Lurte bare på hva falken, tjuvjo og smålomen lever av? Og kjennetegnene som skiller de tre. Det hadde vært kjempegreit hvis dere vet om ei sida eg kunne lest om de tre fuglene. Taker på forhånd
N.N (21.05.2006)
Svar:
Hei!
Falkene er rovfugler som bl.a. lever av andre fugler, krypdyr og smågnagere. I Norge har vi fem falkearter som hekker regulært: Tårnfalk, lerkefalk (bare i Sørøst-Norge), vandrefalk, dvergfalk og jaktfalk. Tyvjoen lever i stor grad av fisk som røves fra måker og terner. Den er imidlertid også i stand til å fiske på egen hånd. Om sommeren spiser den også atskillige insekter og stjeler egg fra diverse sjøfugler. Om høsten kan den spise mye bær. Smålommen lever hovedsakelig av fisk, krepsdyr, muslinger og ormer som den finner under vann; mest i innsjøer om sommeren og sjøen om vinteren. På disse nettstedene kan du lese mer om smålommen, tyvjoen og søke fram informasjon om de forskjellige falkeartene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=955
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3259
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=225&vis=Tore Reinsborg (27.09.2006)
Nebb som vokser
Ifjor oppdaget jeg en granmeis/løvmeis (ser ikke forskjell)ved hytta mi i Uvdal, som hadde et undernebb som gikk i stor bue til midt ned på magen. Minst 4 cm. Overnebbet er også mye lenger enn hos de andre. Trodde ikke den ville overleve vinteren, men nå den er i full gang på meisebollen. Frisk og kjekk. Er det ofte slikt skjer?
B.N. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Av og til dukker det opp fugler med deformert nebb, men det er ikke spesielt vanlig. Hos noen arter gror nebbet kontinuerlig og slites ved å bevege de to nebbhalvdelene mot hverandre. Hvis en av nebbhalvdelene skades, vil den andre vokse seg større og større, siden den ikke har noen overflate å slites mot. Dette er den vanligste form for deformerte nebb.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fiskmås i Torkangerpol/Målöy
Hej!
Var i Torkangerpol 19 april. Såg då bla en liten fiskmås som
häckade i koloni på en klippavsats. Vi kom inte så nära stt
vi kunde avgöra vad det var för måsart. Den var mindre än en
"vanlig fiskmås" Är väldigt nyfiken vad det är för fågel.
Tacksam för svar till info@bollebygdsemballage.se
S.O.J. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok krykkjer (Svensk: Tretåig mås) dere så på klippeavsatsen, da dette er en typisk kolonihekker som hekker på slike steder som du beskriver. Den er gjennomgående litt mindre enn fiskemåke, og har i motsetning til denne mørke bein. Du kan lese mer om krykkjer på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=222
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=99Tore Reinsborg (27.09.2006)
trekkfuglene
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?
N.K. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugl som sier spjong
De siste morgenene har jeg blitt vekket av en fugl utenfor soveromsvinduet mitt som har den rareste "kvitringen" jeg noen sinne har hørt. Den sier spjojojojoing akkurat som en fjær som vibrerer! Litt vanskelig forklare, men den første gangen jeg hørte det trodde jeg det var ett eller anner det var galt med inne på soverommet, vekkerklokka eller noe sånt. Hva i all verden er dette for slags fugl? Har den talefeil, eller finnes det en fugl som sier spjong? Jeg bor i Oslo.
S. (24.05.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å vurdere hva slags fugl du har hørt, men et alternativ kan være stær. Stæren kan oppvise mange slags lyder, og hermer etter en lang rekke andre fuglearter. Kråka kan også ha noen merkelige ubeskrivelige lyder i blant.Tore Reinsborg (26.09.2006)