Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 503 til 41 527 av totalt 49 880 spørsmål «forrige neste»
når legger kråka reire sitt da
em når legger kråka reire sitt hvilken måned
E.S.M. (29.08.2011)
Svar:
Kråka bygger sitt rede i mars/april av kvister plassert høyt opp i et tre, helst furu.
Morten Ree (01.09.2011)
Hvitkinngås ?
Den 22.august hadde John Gundersen et innlegg "Samlingsplass gjess" Han hadde observert mange gjess. Grågås ? spurte han.
Jeg er temmelig sikker på at det var Kvitkinngjess. Fikk et bilde samme dag fra samme sted. Bildet var temmelig identisk med bilde av Kvitkinngåsa i min fuglebok.
Mvh Ole Pehrson
N.N (30.08.2011)
Svar:
Hvitkinngåsa hekker først og fremst på artiske øyer og strender, blant annet på Svalbard. Siden 1970-årene har arten i økende grad begynt å hekke i Østersjøområdet og har utvidet sitt hekkeområde blant annet rundt Oslofjorden og flere andre steder i landet. Den er lett gjenkjennelig på draktfargene og det stemmer nok at du har sett arten.
Morten Ree (01.09.2011)
navn på fugel
hei jeg er medlem i nof og lure på når komer badet. og en aen ting jeg fant en fugel en gang men jeg vet ikke vilken det var jeg tror det var en type snipe den er hvit på bryste og langt nebb
J.A.V.H. (31.08.2011)
Svar:
Vankelig å si hvilken fugl du fant, men det kunne vært en strandsnipe eller gluttsnipe.
Neste nummer av Fuglevennen kommer ut i månedsskifte september/oktober.Morten Ree (01.09.2011)
hvilken fugl?
har hørt det kan hver både en rørsanger elle en myrsanger trenge hjelp til denne
G.I. (31.08.2011)
Svar:
Jeg mener at dette er en ung løvsanger.
Frode Falkenberg (01.09.2011)
Ukjent fugel
Jeg har tatt et bilde av en fugel på Jæren i dag som jeg tror er en sanger, men med det mørke nebbet og de mørke beina så finner jeg ingen som ligner i min fuglebok. Hvilke art er dette?
O.S. (30.08.2011)
Svar:
Du har tatt et flott bilde av en buskskvett.
Frode Falkenberg (31.08.2011)
Hva kan det være ?
Observerte en falkelignende fugl.Det mest iøyefallende var et meget mørkt ( svart ) hode med hvit hake.Synest veldig godt.Den hadde også lysebrune " lår "Selve kroppen var mørk gråbrun.Den satt i et tre ved kanten av et jorde og fløy noen ganger ned på bakken ( så ikke hva den gjorde pga lang avstand ) og opp i treet igjen.Hadde ikke fotoapperat tilgjengelig desverre.Hvilken art kan dette være.Den var på størrelse av ei due.
K.J. (26.08.2011)
Svar:
Dette KAN ha vært en falk, men det er ikke mulig å angi hvilken art du kan ha sett bare ut i fra denne beskrivelsen.
Roar Solheim (29.08.2011)
Gresshoppesanger?
Bor i et område med bekker, vann/våtmark, skog og hager. Satt på verandaen og leste i går ettermiddag. Plutselig fikk jeg høre en intens, monoton, gresshoppelignende sang fra noen busker 2 meter nedenfor. Kunne også minne litt om en maskinklang. Først 2 strofer på ca 1 minutt hver, deretter en sammenhengende strofe som varte sikkert 20 minutter. Det var så intenst at det nesten var ubehagelig. Deretter ble det stille. Klarte ikke å se noen fugl. Kan det ha vært en gresshoppesanger/ noe annet?
F.M. (24.08.2011)
Svar:
Dette er ikke tiden på året for gresshoppesanger til å synge slik, så spørsmålet er nesten om det kan ha vært en gresshoppe du har hørt?
Roar Solheim (29.08.2011)
Samlingsplass gjess
Hei!
Utenfor Asker (Landåsjordet) er det en samlingsplass hvor flere tusen gjess (grågås?) samles hver vår og hver høst (i dag 22 august er det flere hundre gjess som ankom nå på morgenen)Spørsmål (vanskelig?); Kan kommunen sette i gang en utbygging av et slik område uten å ha vurdert konsekvensene for fugllivet?
Med Hilsen John Gundersen
J.G. (22.08.2011)
Svar:
Nei, de skal vurdere virkningene på fauna og flora ved enhver utbygging, men det betyr dessverre ikke at de alltid tar hensyn til naturen (!).
Roar Solheim (29.08.2011)
Orrfugl
Er litt forvirret når det gjelder hva som er riktig vitenskapelig navn på orrfugl. Har trodd det er Tetrao tetrix, men så ser jeg i den nyeste fugleguiden til Gyldendal at navnet har blitt til Lyrurus tetrix. Noen som kan hjelpe til med en oppklaring? Jeg lurer også på hva som er bakgrunnen for at vitenskapelige navn endres, slik tilfellet har vært f.eks. for snøugle.
N.N (21.08.2011)
Svar:
Dette har sammenheng med revisjon av slektstilhørighet. Moderne analyse av fuglenes slektskap gjennom DNA-studier har avslørt at fuglenes systematikk ikke nødvendigvis var riktig da den ble basert på studier av utseende. Snøugla er derfor nå plassert i samme slekt som hubroene. Lyd og vingestruktur tilsier faktisk også at dette er riktig. Det er en lignende endring som har funnet sted med orrfuglen.
Roar Solheim (29.08.2011)
Pilfink
Med et video kamera i taket på fuglekassa har jeg fulgt med
pilfinker. De la først 5 egg, klekket og fløy.
Så la de 4 egg, klekket og fløy.
Men så la de 3 egg, sluttet å ruge etter få dager.
Hvorfor ?
N.N (25.08.2011)
Svar:
Ikke godt å si. Kanskje en av de voksne ble drept, og da ga den andre opp? Slikt hender.
Roar Solheim (29.08.2011)
Flytting av ugle
Hei. Jeg har fått en telefon fra en bekymret bror som bor i Bergen, og han forteller om et par ugler som bor inne på et lager i nærheten av sentrum. Han sier at de har bodd der lenge, men nå er tilstanden slik at de ikke lengre er ønskelige der. Så de har stort behov for å få disse fjernet. Så spørsmålet er: Kan disse flyttes? Og eventuelt hvor langt for ikke å komme tilbake?
H.Ø. (29.08.2011)
Svar:
Jeg ville på denne tiden av året jage dem ut av bygningen, og så tette slik at de ikke kan komme tilbake inn igjen. De hekker ikke nå, så dette er nok bare en dagsitteplass. De bør ikke fanges og flyttes, bare hindres i å fly inn i lageret.
Roar Solheim (29.08.2011)
Musevåk i flokk??
Vår på ringduejakt i Lier i helgen og hadde opp til 8 rovfugler - lyse under vingene /buk- ganske spisse vinger / rette i bak kant, konveks bred hale- sirklende fram og tilbake i ganske stor høyde men også noen lavt over stubb åkrene- ringduene var ikke redde for dem da de fløy omtrent mellom dem- VAr dette mysevåk som samller seg for trekket?d
T.K.N. (29.08.2011)
Svar:
Ja, det kan det faktisk ha vært. De trekker når været gir gode oppvinder.
Roar Solheim (29.08.2011)
Er dette Fjellvåk?
Jeg lurer på om dette er en Fjellvåk?
O.L. (29.08.2011)
Svar:
Ja, dette er en fjellvåk.
Roar Solheim (29.08.2011)
hekking
hekker måse ungene på samme plass såm de ble født
E.S.M. (29.08.2011)
Svar:
Nei, det gjør de nok sjelden, men noen kan kanskje hekke i nærheten.
Roar Solheim (29.08.2011)
Toppmeis med en kul.
Har en toppmeis her i skogen som har en stor kul/ svulst ved nebbet. Den virker veldig sprek og kvikk, synger og spiser som bare det. Hva er det den lider av.
T.L. (29.08.2011)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert hva dette heter, men det er en sykdom som man av og til kan se, spesielt hos kjøttmeis og blåmeis. Dette er første gang jeg har sett en toppmeis med en slik kul. Fuglene kan leve lenge med dette, men de kan bli så store at det hemmer fuglen, og da blir den raskt mat for en rovfugl.
Roar Solheim (29.08.2011)
Hvor omtrent hvor mange fuglearter fins det i Norge?
Vet du hvor mange fuglearter det fins i Norge?
Er linerlen en sjelden eller vanlig fugl?
Hvor hekker linerlen?
Hvor lang kan linerlen bli?
Amélie(25.5.11)
N.N (25.05.2011)
Svar:
Det er påvist ca. 260 hekkende fuglearter i Norge. Flere av disse er sjeldne og hekker ikke regelmessig. Antall regelmessige hekkefugler er i ca. 220. Det er observert i overkant av 480 forskjellige arter her til lands.
Morten Ree (29.08.2011)
Spove
Hei. Denne fuglen så jeg på fjelltur i Trysil tidligere i sommer. Er det en småspove?
T. (24.08.2011)
Svar:
Helt riktig, det er en småspove.
Morten Ree (29.08.2011)
Linerla
Vi venter vel alle på Linerla på våren og jeg har et spørsmål angående denne vakre fuglen. Har nettop flyttet til et gårdsbruk og i år kom Linerla i en stor flokk, samme dagen. De slo seg ned 1 dag hvorpå å forsvinne igjen bortsett fra 1 par som nå har slått seg til ro. Mitt spørsmål er derfor......hvorfor bare 1 par? Er Linerla såpass territorial?? Hva med deres avkom iår, vil disse komme tilbake eller vil disse også måtte finne seg et nytt område?
I.V.O. (08.05.2011)
Svar:
Linerla både kommer og drar i større og mindre flokker under trekket. De er terretorielle, så det vil ofte være en viss avstand, f.eks. 100m mellom de nærmeste redene. Så fremt fuglene får leve kommer de tilbake år etter år til samme hekkeplass. De unge fuglene vil også komme tilbake i nærheten av hvor de ble født.
Morten Ree (29.08.2011)
Svaler med unger
Hei. Utenfor jobben har vi et svalepar som har lagd reir under taket, og de har fått unger, men to av dem har falt ned. Svaleparet forer dem med mat selv om de er på bakken. Tror du de klarer seg? Hva kan vi gjøre for at de gjør det?
S. (24.08.2011)
Svar:
Det beste er om svaleungene får være i redet til kan er flyvedyktig, men det kan også gå bra om de er på bakken, selv om de kan få problemer med å klare å lette fra bakkenivå og er samtidig meget utsatt for katter, hunder med flere. Det beste har vært om dere klarte å få dem tilbake i redet.
Morten Ree (29.08.2011)
Nøttekråke
Hei !
Så noen Nøttekråker ved Moholt kirkegård Trrondheim i vinter, og nå på mandag 2 stk.nærmere byen.
Leser ar de holder seg til områder med Hasseltrær, men det er lite av dem her !
Har aldri sett Nøttekråke, kan det bare være streifugler ?
E.H. (25.08.2011)
Svar:
Dette er sibirsk nøttekråke. Etter den store invasjonen i 1995 av sibirnøttekråker så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.
Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460Morten Ree (29.08.2011)
Svaler i stallen
Vi har stall i en gammel låve og tidligere i sommer bygget et svalepar reir opp under taket i en av hesteboksene. Er ingen ekspert på fugler, men det det ser ut som taksvaler. Ungene har vært flyvedyktig i over en måned nå og er ofte ute om dagen. Men de kommer tilbake til stallen hver kveld, foreldrene også. Det jeg lurer på er om det er vanlig at de bor i reiret helt til de trekker sørover? Nå skal vi ta hestene hjem fra sommerbeite og da blir det verre å ha fem svaler flygende rundt i stallen store deler av dagen. Vi må også ha stalldøren åpen slik at de kan komme seg inn og ut. Hva skjer hvis vi begynner å holde døren lukket slik at de ikke kommer seg inn i stallen igjen?
M.R. (25.08.2011)
Svar:
Sannsynligvis er dette låvesvale. Det er slik at taksvaler hekker på utsiden av hus, oppunder takskjegget, oppe på vinduskarmer, mens låvesvalene hekker nesten utelukkende inne i hus, oppe på bjelker i de mørkeste delene av taket.
Svaleungene bruker ofte redet som overnattingsplass. Det forekommer også at låvesvalene legger to, enkelte ganger tre kull.
Hvis dere skal stenge av stallene er det viktig at dette skjer midt på dagen og at dere sjekker at stallen er tom for svaler. De vil alltids finne seg en annen plass og overnatte såfremt det ikke er egg eller små unger i redene.Morten Ree (29.08.2011)
Spørsmål:
hVILKEN FUGLER LEGGER HELT BLÅTT EGG?
D. (26.08.2011)
Svar:
Flere fugler legger blåe egg. De mest kjente er stær, svart-kvit fluesnapper og rødstjert.
Morten Ree (29.08.2011)
Rødstrupe i fuglekasse (ikke rødstjert)
Hei!
Viser til spørsmål stilt av Rasmus ved Vanvik skole, som Morten Ree besvarte - om hvordan henge opp fuglekasse for Rødstrupe. Rasmus fikk ikke svar, da Morten Ree antok at det gjaldt Rødstjert.
Hvis dere ser på fuglekasse fra Schwegler solgt hos Natur og Fritid: http://naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610011
Den er spesialisert til blant annet Rødstrupe og et par andre arter som ikke så lett går i vanlig fuglekasse.
Hvor og hvordan skal den henges opp? Ståltråd hengende fra gren høres litt "gyngete" ut, selv om kassen har mulighet til å bli hengt fra en krok i taket. Eller bør den festes rett på stammen av treet? Hvilken høyde? Stemmer det at det bør være litt skygge i område, og litt fuktig (ved en bekk f.eks)? Hadde vært veldig hyggelig med et mest mulig utdypende svar :)
E.U. (26.08.2011)
Svar:
Svein Haftorns store verk "Norges fugler" refererer til èn påvist hekking av rødstrupe i fuglekasse. Dens vanlige hekkested er godt skjult under vegetasjon på bakken. Men den vil alltid ha en overhengende bregne eller annen plante over redet. I noen få tilfeller er det påvist at den selv lager et slags tak over redet der dette ikke finnes naturlig. Dette indikerer på at den potensielt kan hekke i fuglekasser og er blant annet funnet hekkende i naturlig hull i trær, men da i lav høyde, 1-2 meter over bakken. Det hekkefunnet Haftorn refererte til var dog hele 3,5m over bakken på en husvegg. Kassen var en såkalt "grå fluesnapperkasse", dvs. med halve fronten åpen, som hang under takskjegget. Hekken i trehull kan vel også gjøre vanlige fuglekasser aktuelle. Disse anbefales festet godt inntil i et tre i lav høyde over bakken. Men husk at rødstrupe er en svært uvanlig art for kasser og man trenger ikke å få tilslag med det første.
Morten Ree (29.08.2011)
Kanadagjess på Tjernsmyr?
Hei, jeg har et litt annerledes spørsmål:
Stemmer det at det ble satt ut (eller forsøkt satt ut) kanadagjess på Tjernsmyr (mellom Lysaker og Stabekk) i 1950-60-årene? Vi har kommet opp i diskusjon om dette, og jeg har prøvd å finne det ut på nettet uten resultat. Takknemlig for svar!
R. (27.08.2011)
Svar:
Kanadagåsa kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Kanada og nord i USA, men ble på begynnelsen av 1900-tallet innført til Europa og satt ut der, spesielt i de nordiske landene. Den norske bestanden stammer fra én utsetting i 1936, og bestanden var svært liten frem til 1960-tallet. Siden den gang har bestanden økt mye og idag blir det hvert år skutt mellom 3500 og 4000 kanadagjess i Norge.
Les mer om arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3443Morten Ree (29.08.2011)
Når blir Dompap unger flyvedyktige?
Var ute i skogen 26 august 2011, og så et dompap par med en unge som fremdeles ikke var flyvedyktig. Legger dompapen egg to ganger, eller er dette normalt?
G.S. (27.08.2011)
Svar:
Dompapen legger egg i perioden april til juli, og de seneste hekkefunnene regnes for æ være et kull nummer to. Ungene er i redet i 16-18 dager og vil være delvis flyvedyktig når de forlater redet.
Morten Ree (29.08.2011)