Spør en ornitolog

Låvesvale

Mitt inntrykk er også at låvesvale auker i antall, også på Sunnmøre. Kjøpte et småbruk med uteløe. Åpna luka i veggen i håp om at svala skulle ta det i bruk. Vips, ifjor hadde ho 2 kull og i år er akkurat andre kull på vingene. Alle 4 kulla har hatt 5 unger, tilsammen 20. Imponerende med den elendige sommaren. Dette er nyttige vesen å ha på tunet, merker at knott og myggplagen er redusert. Litt skit inne må en regne med. Det er trist å sjå moderne gardsbruk med hermetisk lukka bygninger. Oppfordrer alle til å åpne sine driftsbygninger/uthus for den trivelige svala.
Spørsmål: Lurer på om 2 eller fleire par kan hekke i samme lokale?

E.F. (07.09.2011)

Svar:

Ja, det kan hekke flere par låvesvaler inne i samme bygning.

Roar Solheim (07.09.2011)

Lomvi

hvordan får lomvien tak i maten sin??

Svar snart hilsen en som må ha hjelp til leksene :)

K. (07.09.2011)

Svar:

Den dykker ned i vannet og fanger fisk (lodde) under vann.

Roar Solheim (07.09.2011)

Hvilken fugl?

Observert alene i et fjellvann.

G. (07.09.2011)

Svar:

Jeg er ikke 100% sikker, men temmelig sikker på at dette er en ung havelle.

Roar Solheim (07.09.2011)

Hvilken and er dette?

G. (07.09.2011)

Svar:

Dette er en stokkand.

Roar Solheim (07.09.2011)

Er dette en Sivhauk?

http://mariannestensrud.blogspot.com/2011/09/hjeeeeeeeeelp.html
På bloggen min har jeg lastet opp noen bilder og jeg lurer på om dette er Sivhauk? Så lurer jeg på om det er sånn at man bør melde fra til noen om det er det, siden den i utgangspunktet ikke hekker i Buskerud hvor disse bor...

M. (07.09.2011)

Svar:

Bildet du har tatt, er av en sivhauk, og det er veldig bra dersom du sender bilde og dato du fotograferte fuglen (samt sted) til ornitologisk forening i Buskerud. Adresse finner du på hjemmesidene til NOF (birdlife.no) under organisasjon.

Roar Solheim (07.09.2011)

Vinterhjelp til skjæra

Jeg har i alle år matet fugler, også skjæra. Den har hatt reir først i et rognetre, men da det begynte å skrante flyttet den til et grantre. Der hadde den bygd "boligblokk". I hvert fall så det ut som det var flere etasjer. I går var Skoging AS og gjorde hærverk og ødela blant annet skjæreredet. Nå lurer jeg på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe den husløse skjæra over vinteren. Jeg har sett at de bruker reiret også om vinteren.

Vennlig hilsen Anne Sofie Haugland

N.N (07.09.2011)

Svar:

Trolig ikke, for skjærene bruker bare reir de selv har bygd. Ingen har forsøkt seg, såvidt jeg vet, med å sette opp kunstige boliger for skjærene.

Roar Solheim (07.09.2011)

rede

Hvilken fugl hører dette redet til ?

S.F. (07.09.2011)

Svar:

Dette er et trosterede, trolig etter en svarttrost, men kan ikke si det hundre prosent sikkert.

Roar Solheim (07.09.2011)

Spørsmål:

Hva er dette jeg kom over sittende på bakken på Storøya i Hole i helga, den var ikke mye redd og bare satt der og ga fra seg pipelyder (likt hauk som jeg hører og ser rett som det er )

G.H. (07.09.2011)

Svar:

Dette er en ung lerkefalk.

Roar Solheim (07.09.2011)

fjær

hvilken fugl hører disse fjæra til ?

S.F. (07.09.2011)

Svar:

Ikke helt lett å si pga dårlig vinkel og manglende målestokk, men det KAN kanskje dreie seg om ringdue.

Roar Solheim (07.09.2011)

trost

Hva slags trost er dette?

S.F. (07.09.2011)

Svar:

Dette er en gråtrost.

Roar Solheim (07.09.2011)

Hvorfor øker mengden Låvesvaler?

Her i bygden "forsvant" låvesvalen på 70 og 80-tallet. De forsvant i den forstand at det var sommere der de ikke ble observert. År etter år. Det er verdt å merke seg at dette slo til samtidig med svært dårlige sommere, kaldt og mye regn. Siden jeg er en aldrende mann, kan jeg huske tilbake til min barndom, da det var store mengder svaler. Men på 90-tallet og til i dag har svalene kommet tilbake, i år i stort antall. Akkurat nå "koker" det av svaler om kveldene. Hva har skjedd?

N.N (01.09.2011)

Svar:

Veldig hyggelig å høre at låvesvalen har framgang i din bygd. Både låvesvale og taksvale har gjennom mange år hatt problemer. Her hjemme skyldes dette vanskeligere tilgang på hekkeplass, mindre insekt i jordbrukslandskapet og kanalisering/oppdyrking av våtmark. Under trekket av tørrlegging av store viktige våtmarker i rasteområdene et problem, mens sprøyting mot malaria er en av flere problemer i overvintringsområdene i det sørlige Afrika. Ser man på årets innrapportering på www.artsobservasjoner er det en framgang på ca. 60% i forhold til i fjor, noe som er svært gledelig.

Morten Ree (06.09.2011)

Fugler

Hei, kan du fortelle meg hva slags fugler dette er? Bildet er tatt i Telemark.

T.H. (06.09.2011)

Svar:

Dette er en flokk stær i overgang fra ungfugldrakt til vinterdrakt.

Roar Solheim (06.09.2011)

plagsomme skjærer

hva kan jeg gjøre for å bli kvitt skjærer som river opp store
områder på gressplen? det skjer ikke bare hos oss, men hos mine naboer også.Er det noe vi kan strø på gresset, så de ikke river opp hele plenen. Det ser ut som en grevling har vært å gravd opp plenen, men det er skjærene.

J.L.A. (05.09.2011)

Svar:

Nei, sannsynligvis ikke. De er nok på jakt etter billelarver som spiser oopp gressrøttene, så selv om dere ikke liker skjærenes aktivitet, er dette trolig bedre enn at gresset spises opp av larvene.

Roar Solheim (05.09.2011)

Hva slags fjær?

Hei!
Lurte på hva slags fjær disse hører til?

S.F. (05.09.2011)

Svar:

Trolig en stjertfjær fra en av trostene måltrost, rødvingetrost eller duetrost (grønnlig farge), men dessverre mangler en målestokk. Husk alltid det på slike bilder!

Roar Solheim (05.09.2011)

Hvilken trost?

Oppholdt seg i et øde område ved skog, fjell. Vanskelig å komme inn på. Forflyttet seg når jeg nærmet meg og landet i en busk et godt stykke unna, fikk derfor ikke sett den på nært hold. Den varslet iherdig og lyden ligner svarttrosten. Har sett ringtrost i området tidligere, men kjenner ikke dennes varsellyd.

G. (05.09.2011)

Svar:

Vanskelig nå si ut i fra dette bildet, men jeg mistenker at det kan være en ung ringtrost. Den er typisk veldig sky.

Roar Solheim (05.09.2011)

Hva slags fugl??

dette bildet viser en kråke (høyre) som jager en rovfugl (venstre) , men jeg klarer ikke se hva slags rovfugl..
klarer dere å se det?
tror det er en musvåk eller hønsehauk...

S.F. (05.09.2011)

Svar:

Rovfuglen ser ut til å være en fjellvåk.

Roar Solheim (05.09.2011)

Død fugl

Er det mulig ut fra nebb, fjær og fot å si hvilken fugl. Mange fjær var ikke utvokst.

N.N (05.09.2011)

Svar:

Ser ut som rester av en ung stormåke, dvs gråmåke, sildemåke eller svartbak.

Roar Solheim (05.09.2011)

Starte foringen tidlig?

Hei, vi startet foringen i slutten av august, men fikk nå høre at det gjør at trekkfuglene ikke drar siden de nå finner mat her. Stemmer dette?

H. (05.09.2011)

Svar:

Dette stemmer ikke. De småfugler som er såkalte langtrekkere drar ut av landet på grunn av insektmangel når høsten og vinteren står klar. De som nyttiggjør seg en foringsplass med brødmat, frø, bær og spekk, er fugler som normalt klarer en vinter her, eller som er delvis trekkfugler som ved lengre tids dårlig vær kan spontant trekke ut til kysten, forflytte seg lenger sør i landet, eller fly over til f.eks. Storbritannia. Dette gjelder fugler som f.eks. bokfink, bjørkefink, stær, gråtrost med flere.

Morten Ree (05.09.2011)

SKOGDUE

Leste for en tid siden om holker for skogdue. Der framgikk det at kattugla av og til tar i bruk disse kassene og da gikk det ofte dårlig for skogdua. Hva er den mest egnede åpningdiameter dersom jeg ønsker å ekskludere kattugla? Har mange kattuglekasser i andre områder.

T.H.M. (05.09.2011)

Svar:

Anbefalt åpning på kasser til skogdue er 8,5 cm, mens hos kattugle brukes helst 11-12 cm. Dermed kan hullåpning være med på å redusere konkurransen mellom artene.

Morten Ree (05.09.2011)

Høsttrekk

Observerte flere gåsetrekk sydover over Bergen 31.juli.Er dette vanlig.

N.N (25.08.2011)

Svar:

Ja, høsttrekket på grågåsa endrer seg i takt med forflytningen av høstjakttiden. Det vil si at grågåsa trekker tidligere sørover nå enn før.

Frode Falkenberg (05.09.2011)

Spørsmål:

Lurer på hvilken fugel dette er? Bildet er tatt i Komagvær i Vardø komunne.

M.H. (05.09.2011)

Svar:

Bildet viser en fjellvåk.

Frode Falkenberg (05.09.2011)

fuglunge

Hei! Eg fann to forlatte fuglungar på veien for ei vekes tid si. Den eine er no blitt ein flott ungfugl, men me finn ikkje ut kva for ein type fugl det kan vere. Har vore inne på stær og trost, men me føler ikkje at han passar heilt i fargane eller nebbet til å være det. Han er svart, med brune "spettar" i nakken, og brunt bryst. Lurer på om de har nokre forslag til kva fugl det kan vere? :)

M. (26.08.2011)

Svar:

Her trengs et bilde for å kunne si hva dette er.

Roar Solheim (04.09.2011)

storskarv

I Igna holder det nå til et skarvepar med en unge. Uvanlig besøk her. Har nå lest litt om skarven. I en fuglebok står det at skarven har vannavstøtende fjærdrakt, men i Wikipedia står det at den ikke har det og derfor er så god dykker. Lurer på hva som er riktig?

T.L. (26.08.2011)

Svar:

Skarvene smører fett på fjærene lik andre vannfugler, og vannet preller derfor av fjærene. Men skarvene slipper en del vann inn mellom fjærene når de dykker, og de trekker derfor ikke med seg så mye luft inne mellom fjærene som andre vannfugler under dykket. Det er dette vannet de må tørke ut etter dyklkingen, og derfor sitter de med utspilte vinger.

Roar Solheim (04.09.2011)

Utbygging av vestsideelvene i Jostedalen og Vigdøla

Bor i Vigdalen i Luster, sidedal i jostedalen. Statkraft søker konsesjon for restutbygging av elva Vigdøla. I konsekvensutgreiinga siwe statkraft at "fossekallen vil mugliens trekke vekk fra området, men at oppsetting av fuglekasser kan avdempe dette". Jeg mener at fossekallen er helt avhengig av åpent vann i vinterhalvåret for tilgang på føde. Vannføringa i Vigdøla vil etter utbygginga fra okto til april ligge på 0,06m3/s. Vi som bor her mener den vil være neærmest tørr, alt i dag er vannføringa veldig lav i disse månedene og også i august-oktober etter forrige utbygging på 80-tallet. Også fisken har lidd etter denne utbygginga, men er fortsatt tallrik om enn liten og tynn. Fins det forskning på fossekallen i elver som er hardt regulerte? og fins det rapporter som kan brukes som dokumentasjon? I Vigdalen er fossekallen i dag vanlig

K.B. (28.08.2011)

Svar:

Fossekallkasser kan IKKE hjelpe fossekallen det minste hvis næringssøkområdene ødelegges ved kraftutbygging. Dette er kanskje snakk om såkalte småkraftverk, og de har lokalt negativ effekt på fossekallene. Problemet er at det lages mange slike småkraftverk under påstanden om at de er så miljøvennlige, og dette er en stor misforståelse. Summen av alle disse anleggene er negativt for fossekallens totale utbredelse.

Roar Solheim (04.09.2011)

Skarv? Hegre?

Nederst i Akerselva (Ankerbrua) sitter det to svære fugler vaglet midt i elva, på noen grener som stikker opp av vannet. De er mørke og har hvite bryst. Hvilke fugler kan det være? Jeg får assosiasjoner til både skarv og hegre når jeg ser dem, eller egentlig - til pingviner...!

Jeg har også observert en kråkeunge, tror jeg. Datteren min foreslo at det måtte være en krysning av skjære og kråke. Stor som og formet som en kråke, ikke lang stjert, men har to svært lyse striper/vingefjær(?) på hver vinge. Fargen er ellers temmelig gråbrun. Er det en ungfugl av vanlig kråke, eller noe helt annet?

T. (04.09.2011)

Svar:

1. Det er unge storskarv du ser, med lyst bryst.
2. Kråke og skjære krysser seg ALDRI med hverandre, men en del kråkeunger får mye hvitt i vingefjærene på grunn av dårlig næringstilgang under oppveksten.- Det er disse som av og til blir mistolket som krysninger mellom de to kråkefuglartene.

Roar Solheim (04.09.2011)