Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 332 til 49 356 av totalt 50 174 spørsmål «forrige neste»
Egg
Hva er fargen på eggene til dompappen??
C. (24.10.2006)
Svar:
De er hvite til blåhvite med små, litt utegelmessige sorte prikker, flest rundt den butte endeen av egget.
Roar Solheim (24.10.2006)
fugler og vind
Hvorfor blåser ikke fuglene vekk under sterk vind
N.N (22.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler som er tilknyttet landområder, vil bero under sterk vind. De vil da ofte sitte godt gjemt i trær, busker og kratt til værforholdene bedrer seg. Det hender av og til at fugler kan komme ut av kurs pga sterk vind under trekket, og de vil da kunne havne til dels langt fra opprinnelige leveområder og trekkveger. Mange arter sjøfugl, særlig pelagiske arter som havhest og lirer samt alkefugler, vil drive med vinden da de stort sett er på vingene/i sjøen hele tiden utenom hekkesesongen. Slike fugler kan da opptre tallrikt langs Norskekysten under sterke vestlige vinder, mens de vil drive til havs under sterke østlige vinder. Vinddrevne alkekonger er nesten et årlig fenomen under sterke vestlige vinder i vinterhalvåret. Alkekonger kan da havne langt inne i dalførene i Norge, og mange omkommer trolig.Tore Reinsborg (24.10.2006)
Gråhegre
Hekker det gråhegre i Stavanger eller Klepp eller Sandnes?????
S. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
Gråhegra hekker flere steder i Rogaland, og den vil nok kunne hekke i alle de tre kommunene du nevner. Du kan lese mer om hekkeutbredelsen til arten på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52Tore Reinsborg (24.10.2006)
Svaner
Jeg lurer på om svaner er monogame.Hvis partner dør, kan den gjenlevende fortsette å leve alene, uten å finne seg ny partner? Vet dere noe dette?
M.F. (23.10.2006)
Svar:
Svaner er nok ikke så "trofaste" som vi liker
å tro. En fugl som mister partneren sin vil
høyst sannsynlig forsøke å finne en ny slik at
den kan få fram flere unger.Roar Solheim (23.10.2006)
skadet sjur(skjære)
Fant ei sjur liggende i veikanten i mårrest. -7 grader så klarte ikke kjøre forbi uten å ta den med. Var så forkommen da,så kunne ikke se hva som feilte den. Men i kveld var den pigg,å det ses helt klart at ene vingen er knekt. Lurer på om det beste er å avlive den? Eller har den noen sjangs å komme seg om vingen gror.? Går jo en tøff tid i møte nå som vinteren kommer. Bor i nord troms..
N.N (23.10.2006)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere slike skader uten å se dem. Hvis overarmsbeinet er knekt, skal det mye til for at det gror, og fuglen bør avlives. Et brudd i underarmen kan leges dersom bruddet ikke er for komplisert, og fuglen ikke er en presisjonsflyger som f. eks. en vandrefalk eller en hauk. Hvis du kan få en ornitolog eller veterinær til å vurdere skaden, og den da ikke er for stygg, er det mulig å holde skjæra i et stort bur eller en stor pappkasse. Den trenger da ro, mat og vann. Hvis du ikke kan få hjelp til å vurdere skaden, er det nok dessverre best å avlive fuglen for å unngå at den blir utsatt for unødige lidelser.
Roar Solheim (23.10.2006)
Ville fuglers fargesyn.
Er det noen farger fugler ser bedre en andre.
Sort, brun, hvit, gul, grøn, orange ?
Er det mulig ønsker jeg et RASKT svar.
I.W. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har de i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig.Tore Reinsborg (20.10.2006)
mellomspett
Har en fuglebok fra 2000, hvor det står at mellomspetten er en vanlig hekkeart i Norge. Men på internett finner man ingenting hvis man ser bort fra lengde
T.K.S. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten er ikke en hekkeart i Norge, og den er også forsvunnet som hekkefugl i Sverige, hvor den hekket fåtallig fram til begynnelsen av 1980-tallet.Tore Reinsborg (18.10.2006)
Alkefugler
På hvilke øyer i bering og stille havet fins det alkefugler?
S. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Alkefugler finnes på en rekke steder/øyer i Beringhavet, på Kamchatka, øyer nord i Japan, langs vestkysten av Kanada. Noen arter finnes også langs kystene av California i USA, og til dels Mexico.Tore Reinsborg (18.10.2006)
grib
va er verdens største grib
E. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn er det andeskondoren som er den største gribben i verden. Den har et vingespenn på opptil 3,20 m og lever i Sør-Amerika. Denne tilhører en annen familie enn de europeiske/asiatiske gribbene. I Europa er det lammegribben og gåsegribben som er de største.Tore Reinsborg (18.10.2006)
ørn
va er verdens største ørn?
E. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.Tore Reinsborg (18.10.2006)
fuglekasse
va er mål på blåmeiskasse kan jeg Bruke hull diameter på 33millimeter kan jeg få noen gode internett sider om fuglekasse til blåmeis
S.L. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige fuglekasser, og blåmeisa har du størst sjanse til å få i den minste typen. Hvis du bruker et hull med diameter 33 mm, er det stor sjanse for at kassen vil bli okkupert av kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, da disse artene som regel vil konkurrere ut blåmeisa. Bruker du imidlertid en kasse med hull av 27-28 mm diameters størrelse, er det bare blåmeis (samt løvmeis og svartmeis) som vil være små nok til å kunne ta de i bruk.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (18.10.2006)
kjøtmeis
hei va er ruge tempraturen på kjøttmeis og blåmeis egg
N.N (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Terskelverdien for eggenes utvikling ligger på ca. 25 grader. Under ruging ligger kroppstemperaturen hos kjøttmeis på i underkant av 40 grader, mens eggenes temperatur ligger på 30-35 grader. Temperaturene vil nok ligge i nærheten av dette hos blåmeis også.Tore Reinsborg (18.10.2006)
Spørsmål:
Hvor liker siv hønen seg
F. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Sivhøna holder helst til i næringsrike innsjøer i lavlandet og ofte i innsjøer med takrør eller dunkjevle rundt. Sivhøna er vanlig bare i Sør-Norge, og nord for Sunnmøre er den sjelden å se. Du kan lese mer om sivhøna på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1264
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=159Tore Reinsborg (17.10.2006)
Tiurleik
Hvor er de største tiurleikene i Norge og i Skandinavia???????
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
De største tiurleikene ligger i områder hvor det fortsatt er godt med barskog inneholdende blåbærlyng, da dette er hovedpreferert habitat for storfuglen. Videre må det være lite forstyrrelser, da tiuren er sårbar for dette i spilltiden. Tilstedeværelse av furu er også viktig, da furunåler er viktig vinterføde. I Norge har storfuglbestanden spesielt i Sør-Norge gått tilbake siden slutten av 1960-årene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis tap av livsviktige biotoper gjennom økt utnytting av skogen, økt ferdsel og forstyrrelse. I Norge er det vanligvis 3-5 tiurer på en leik, og leiker inneholdende over 10 tiurer er neppe vanlig i dag. Ved undersøkelser i Sibir på 1950/60-tallet, ble det funnet at leiker med 10-20 tiurer var vanlig. I Sør-Varanger har det vært gode tider for storfuglen tidligere, da det på en spillplass her ble nedlagt 71 spilltiurer i 1904.Tore Reinsborg (17.10.2006)
Skjæresikker fòringsautomat.
Er plaget med at skjæra tømmer automatene, og jeg tror det bare dreier seg om de som er pyramideformet, eller hva man skal kalle de. Tak og skål under, henger i snor. Har en annen av tre, og den tømmes også mistenkelig fort. Den sparker automaten med begge beina så solsikkefrøene flyr ut, før den setter seg på bakken og spiser. Finnes det automater som den ikke klarer å tømme?
T. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du fortsatt vil bruke de automatene du har, kan et tips være å henge automatene innenfor en grind av hønsenetting. Småfuglene vil da kunne krype inn gjennom nettingen og opp i automaten, mens skjæra vil bli avskjært denne muligheten. Hvis du vil kjøpe en ny automat, kan automaten demonstrert på nettstedet under kunne være en løsning.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (16.10.2006)
Landgås??
Har vi en fugl som heter Norsk landgås??
N.N (15.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Skjærereir
Når kan vi felle et rede med et skjærereir uten at det blir konsekvenser for fuglene som bor der og som har bodd der i generasjoner. De bygger på hvert år og jeg synes det er sjarmerende. Andre i borettslaget synes ikke det og vil ha det vekk. Hilsen styrelederen
R.B. (14.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi mener det er beklagelig hvis dere fjerner skjære-reiret, og hvis det er delte meninger om dette bør dere la reiret være i fred. Hvis dere fjerner reiret, vil den trolig bygge nytt på samme sted eller like i nærheten allikevel. Skjærene er en del av renholdsverket i naturen, og vil komme til nytte f.eks ved at den plukker opp mye matavfall som vi kaster fra oss i nærmiljøet. Videre så er den da en av de flotteste fuglene vi har rundt oss...Tore Reinsborg (16.10.2006)
Mage hos fugler
Hva heter de 2 magene?
Hvilken funksjon/oppgave har de?
M. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Duer
Havnet i disk. med en kollega: jeg sa at ringduer har hvit stripe i nakken/halsen. Skog duen har ikke noen ring i halsen. Hva er riktig ?
J.A. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Voksne ringduer har en hvit flekk på siden av halsen. Unge ringduer og skogdue har ikke denne flekken.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Havørn
Hvor i Norge er det tettest bestand av havørn?
S. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
I Norge er det tradisjonelt Nordland som har hatt den tetteste bestanden av havørn, og den er nå i ekspansjon i så godt som hele landet.Tore Reinsborg (16.10.2006)
???
hei jg lurte på om hvor mange forskjeling fugler det finnes i verden????og kan du kort fortelle hvordan fugler lever generellt?????
takk på forhånd =)
A. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er nå kjent nesten 10000 fuglearter i verden, hvorav de aller fleste finnes i tropiske strøk. Det er vanskelig å gi en kortfattet beskrivelse av hvordan fugler lever, da det er veldig variasjon fra art til art. Det finnes mange gode fuglebøker som omhandler levesett, samt identifikasjon. På nettstedet under kan mange ulike fuglebøker kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (16.10.2006)
Hvor kan jeg finne info om fugletårn i Russland?
Hei! jeg jobber med et fotografisk kunstrelatert prosjekt der jeg dokumenterer fugletårn i Norge og nå Russland.
Jeg lurer på hvor og hvem jeg bør snakke med for å få en oversikt over alle tårnene som befinner seg i Norge og nå Russland.
Petter Garaas
P.G. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder hvor du kan komme i kontakt med fylkesavdelinger i Norge, samt med den russiske fuglevernorganisasjonen. Her vil du antagelig komme i kontakt med personer som vet nøyaktig hvor de respektive fugletårnene ligger.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php
http://www.rbcu.ru/union/en/Tore Reinsborg (12.10.2006)
sjelden fugl?
Jeg var på hytetur oppe ved Rondane i helga. Der så jeg en gruppe på fire fugler jeg aldri har sett noen gang, og jeg er femti år. Har to fuglebøker. De finnes ikke i dem. Fuglen er jevnt rødbrun med svart, stort hode i forhold til kropp. Ingen spetter. Svart nebb. Når den fløy lyste det fra undersiden med lysere brunt. Fin viftefasong på stjerten. Lyden dens var lavmælt, omtrent som lyden av en "nuss". Hadde vært interessant å få vite hva det var. Takker for svar.
G.N. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art du kan ha sett. Noe av din beskrivelse kan passe til lappmeis, og det er en art som finnes f.eks i Folldal ved Rondane. Denne arten er omtrent på størrelse med ei kjøttmeis og holder helst til i gammel furuskog. Vi må helst ha en beskrivelse av størrelse av fuglene og hvilken naturtype de ble sett i for å kunne si noe mer sikkert om artstilhørighet.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Bokfink med hvitt hode?
Har hatt en fugl jeg mener må være en Bokfink på foringsplassen i dag. Den skiller seg fra andre Bokfinker med at den er hvit i hode der andre er blågrå.Den er også litt hvit på sidene av hode, og har hvit ring rundt øynene.Har aldri sett dette før og lurer på om dette er sjeldent? Tok noen bilder av fuglen gjennom et vindu.
T.B. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Du har antagelig sett en delvis albino bokfink. Fugler med slik "fargefeil" er observert hos flere arter, men det er ganske sjeldent å se.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Parakitt ( Kakariki)
Halefjærene har ved et uhell falt av. vokser de ut igjen?
N.N (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler skifter fjær (myter) med jevne mellomrom, så halefjærene vil vokse ut igjen.Tore Reinsborg (11.10.2006)