Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 509 til 41 533 av totalt 50 017 spørsmål «forrige neste»
Hegre?
Synes dette ligner litt på en silkehegre, men fargene på beina stemmer vel ikke helt? Bildet er fra Egypt.
T. (21.09.2011)
Svar:
Dette er en strandhegre (Egretta gularis). Den kommer i to fargevarianter, en hvit (som denne) og en gråblå, som denne: http://www.flickr.com/photos/cyberbirding/5614852064/
Frode Falkenberg (21.09.2011)
Flokk med rovfugl
Hei. Dette bildet tok jeg i Egypt sist uke. Disse store rovfuglene var en del av flokk på sikkert 30 - 40 som sirklet rundt i stor høyde. Dette bildet er tatt med maks zoom med et 300 mm objektiv. Er det mulig å se hvilken art det er?
T. (21.09.2011)
Svar:
Det ser ut som svartglenter.
Frode Falkenberg (21.09.2011)
trekkfugler
Hei!
Jeg holder på med en oppgave på skolen, og har gjennom informasjon på nettet funnet ut at det er færre hettemåker nå enn tidligere? Men jeg finner ikke ut årsaken til dette. Kan du hjelpe meg med mer informasjon om dette?
Jeg lurer på om det skyldes klimaforandringer? Hva sier ekspertene?
Takknemlig for svar :)
F. (20.09.2011)
Svar:
Det er det nok dessverre ikke noen fuglefolk som kan svare deg på, heller! Årsaken til økning eller tilbakegang hos mange fuglearter kan være uhyre vanskelige å klarlegge, og hettemåkas bestandsendringer hører til i denne gruppen. NOF valgte hettemåken til "Årets Fugl" for 2011 nettopp for å få en kartlegging av artens utbredelse. Resultatene foreligger ikke ennå. Søk på hettemåke på www.birdlife.no så vil du finne nyttig informasjon om arten.
Roar Solheim (20.09.2011)
Jaktfalk
hvorda er reiret bygget
S. (20.09.2011)
Svar:
Jaktfalken bruker oftest gamle kvistreir etter ravn eller fjellvåk, i bergvegger i fjellet.
Roar Solheim (20.09.2011)
gulpebolle
hei. jeg fant denne lille gulpebollen på fuglebrettet mitt, å lurer på hvem som har lagt den dær. har flere sorter ugle her, også kattugle(selv om den sies å være sjelden her i nordland) kan det være etter den?
S. (20.09.2011)
Svar:
Desverre er det ikke mulig å si sikkert hva som kan ha lagt fra seg denne gulpebollen. Både ugle, rovfugl og kanskje også kråkefugl er mulig.
Roar Solheim (20.09.2011)
hva salgs fugl?
sanglerke?
N.N (20.09.2011)
Svar:
Ja, dette er en sanglerke. Flott bilde!
Roar Solheim (20.09.2011)
Hvilken fugl er dette?
Rødstjert?
N.N (20.09.2011)
Svar:
Nei, dette er en blåstrupe - rød stjert med mørkt, ytre tverrbånd.
Roar Solheim (20.09.2011)
Hva slags fugl?
J.O. (19.09.2011)
Svar:
Dette er en hagesanger.
Roar Solheim (19.09.2011)
Hva slags fugl?
J.O. (19.09.2011)
Svar:
Dette er en gråfluesnapper.
Roar Solheim (19.09.2011)
Trepiplerke?
Heipiplerka ville vel hatt lengre bakklo, eller?
N.N (15.09.2011)
Svar:
Vanskelig å si ut i fra dette bildet, men de tynne strekene på kroppssiden stemmer mest med min erfaring med trepiplerke, så jeg tror dette er en trepiplerke.
Roar Solheim (19.09.2011)
Myrsnipe
Finnes det Myrsnipe i Trysil?
T.B.V. (19.09.2011)
Svar:
Kjente fuglefolk jeg har snakket med i Trysil, sier at de aldri har sett den i kommunen. Kanskje kan noen få dukke opp av og til, men Trysil mangler typiske trekklokaliteter som passer for myrsnipe. Den er mer regelmessig å se langs Mjøsa (Åkersvika) på trekk. Myrsnipa hekker ikke i Trysil.
Roar Solheim (19.09.2011)
Pattedyr
Hvilke egenskaper skiller pattedyr fra andre dyr?
N.N (19.09.2011)
Svar:
De har morkake og melkekjertler. De fleste har også hår (pels).
Roar Solheim (19.09.2011)
Tam Gås
Gåsa ble antagligvis dumpet i tjernet ved hytta vår for fjorten dager siden.Den er tam,den flyr ikke ,den dukker ikke og og oppsøker oss for å få mat. Luerer på hva slags gås det er og om det eventuelt er en kryssning.
G.H. (19.09.2011)
Svar:
Dette er en tam gås/and, men hva akkurat denne utgaven kalles, vet jeg ikke.
Roar Solheim (19.09.2011)
Uredd skarv
Det sitter en helt tam skarv nede ved vannkanten på noen steiner. Den er mørkebrun, så jeg antar at den er ganske ung. Den beveger seg lite, men virker veldig sunn og frisk (klare øyne som kikker opp på oss, fin glans i fjærene). Sitter den å venter på mat fra moren?
M. (19.09.2011)
Svar:
Nei, det tror jeg ikke. På denne tiden av året skal skarvene ha blitt selvstendige, men dersom dette er en ungfugl, så kan det hende at den er litt forvirret og uerfaren. Det er ganske typisk at ungdyr, både fugl og pattedyr, kan oppføre seg slik.
Roar Solheim (19.09.2011)
Hvilken rovfugl?
Hei! Jeg så en rovfugl fly etter en fugl i trostestørrelse. Min mening er at dette er en musvåk på en noe sjelden trostejakt. Stemmer dette?
E. (19.09.2011)
Svar:
Dern store fuglen ser ut til å være en musvåk, men den jakter nok ikke på den lille. Det er heller den lille fuglen som flyr etter og mobber musvåken. Dette er vanlig oppførsel; små fugler mobber større rovfugler, og forsøker å plage dem slik at de flyr vekk.
Roar Solheim (19.09.2011)
Gulspurv?
Er dette gulspurv?
E. (19.09.2011)
Svar:
Nei, dette er en grønnsisik.
Roar Solheim (19.09.2011)
Lus/midd på Storfugl
Hei,
Jeg er ivrig storfugljeger og har oppdaget lus/midd på så godt som alle tiurer jeg har skutt, men antallet parasitter varierer. Parasittene sitter rundt nebbroten. Har ikke oppdaget tilsvarende på orrfugl skutt i samme områder.
Hva slags midd/lus kan det være snakk om? Gjør disse parasittene skade på "verten"?
A.H. (19.09.2011)
Svar:
Alle fugler har parasitter, både på innsiden (endoparasitter, blodparasitter) og utsiden (ektoparasitter). Mange av artene er nært knyttet til sine vertsarter, og i noen tilfeller lever parasittene kun på en enkelt art. Parasitter er per definisjon ikke heldige for verten. Noen suger blod, andre beiter på fjærdrakta osv. Fugler med dårlig kondisjon er mer utsatt for parasitter enn de med god kondisjon. Ungfugler (årsunger) er ofte mer belastet enn eldre fugler.
Frode Falkenberg (19.09.2011)
Ukjent fugl
Hei, det satte seg en fugl i et tre i hagen. den var hvit med svarte vinger og bein, en tynn svart stripe bak øynene og en svart ring på stjerten. I størrelsen var den litt mindre enn en Trost. Lyden var høy og skurrende, som en kråke men en noe lysere tone. høy lyd for en så liten kropp. Det er ingen her i området jeg har spurt(i Verdal) som har sett en slik fugl før. Er det en bortkommen trekkfugl?
N.N (18.09.2011)
Svar:
Litt vanskelig å si sikkert hva du kan ha sett, men beskrivelsen kan kanskje gå overens med en varsler. Sjekk denne i fuglebøkene eller på nettet.
Roar Solheim (18.09.2011)
Avreise for trekkfugler
Hvordan vet trekkfuglene som overvintrer i Afrika når våren har kommet til Norge?
E.H.B. (18.09.2011)
Svar:
Det vet de ikke - de trekker på omtrent samme dato hvert år, en dato som er utviklet til å passe med årstidsvekslingene der fuglene skal hekke om sommeren. Dvs at de passer på ikke å komme for tidlig, for det kan bety døden hvis været blir dårligere. De som er tropefugler og rene insektspisere kommer derfor sjelden før i mai måned - da er det sjeldent at været slår om igjen til snø og kulde.
Roar Solheim (18.09.2011)
Hvilken fugl?
Hei. Så denne på Hafjeltoppen denne helga. Tror det er en tårnfalk, men er usikker. Kan dere se hvilken falk dette er?
O.M.O. (18.09.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke en tårnfalk, men en ung dvergfalk. Stjerten er kortere enn hos tårnfalk, og tverrstrekene er ikke så markant skilt mellom tynne indre og bredt ytre bånd som hos tårnfalken.
Roar Solheim (18.09.2011)
rødstrupen
Hei!
hvorfor blir rødstrupen mye kjukkere på vinteren i forhold på sommeren ?
S. (17.09.2011)
Svar:
Den blir ikke tykkere, men fordi det er kaldt, så sitter rødstrupene oftere med oppblåst fjærdrakt for å fange luft som isolasjon, og da ser de mer oppblåste og rundere ut enn om sommeren.
Roar Solheim (18.09.2011)
hvilken dykker er dette
er litt større enn en trost i kroppen.
N.N (18.09.2011)
Svar:
Dette er en ung toppdykker.
Roar Solheim (18.09.2011)
Ørn
Hei
Eg bur i sunnhordaland.
I dag såg eg ein ørn, ligna egentelikt veldigt på ei fiskeørn. Den stupte ned etter fisk, med heile kroppen nedi.
Etter den letta rista den seg fleire ganger for å bli tør i luften men den føyk. DEn føyk egentelikt lit vimsete(stressa) på ein måte. DEt va ikkje ein havørn for den va lyse under og alt for spinkel syntes eg. So da eg lurte på va kva fugl eg har sit? Ein ting so er sikkert, da va ikkje ein måse.
N.N (16.09.2011)
Svar:
Bildet er av en fiskeørn, så antagelsen din stemmer.
Roar Solheim (17.09.2011)
Grå-hegre
Hva er årsaken til at Grå-hegre bestanden minket men så kom sterkt tilbake? Vet du om noen som forsker på dette?
S. (15.09.2011)
Svar:
Gråhegren har i likhet med andre arter som søker næring i grunne vann (svaner og gressender), hatt store problemer de to siste vintrene da langvarige kuldeperioder har ført til at selv mange fjorder har blitt islagt. Dette fører til stor dødelighet for blant annet gråhegre. En rekke milde vintre tidligere har ført til en kunstig høy bestand av hegre og det vi har opplevd siste to år normaliserer bestanden. Etter en god hekkesesong vil man nå på høsten kunne se mange hegrer langs vassdragene, ettersom årets ungekull er i virksomhet. En evt. mild vinter vil føre til stor overlevelse og bestanden vil igjen kunne øke.
Morten Ree (16.09.2011)
Muligens skadet kråke
Hei.
Jeg jobber på en skole. Denne uken har vi hatt en kråke på uteområdet som ikke kan fly. Den kan gå/hoppe og så vidt fly et par meter.
Burde vi prøve å fange den og få den til veterinær, eventuelt flytte den?
Synes veldig synd på den når den ikke kommer seg så langt og barna løper etter den og skremmer den (ja vi gir beskjed om at det ikke er lov!!).
N.N (15.09.2011)
Svar:
Alltid trist å se skadde dyr/fugler, men i mange tilfeller er det lite vi kan gjøre. Kråka har sannsynligvis vingebrudd, og vil dermed ha liten sjanse til å klare seg gjennom vinteren såfremt den ikke får enkel tilgang til mat. Det er mulig å fange den å få fuglen til veterinær, men en spesialklinikk for smådyr vil ta ca. 10 000 for å reparere et vingebrudd. En evt. enklere skade vil også koste å få leget. I tillegg kommer en periode hvor fuglen vil kreve oppfølging. Håpet er at kråka har en midlertidig defekt som leger seg selv.
Morten Ree (16.09.2011)