Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 157 til 49 181 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Kjøttmeisens levealder
Hei,
Hva er kjøttmeisens levealder, og kan du anbefale en internettside som populistisk omhandler slike ting?
Takk!
R. (02.11.2006)
Svar:
Har desverre ingen internettside - her må du søke selv. Den eldste kjente kjøttmeis i Norge var en ringmerket fugl som ble 10 år og 6 måneder. Det er omtrent grensen for hvor gamle de fleste små spurvefugler kan bli.
Roar Solheim (02.11.2006)
fuglemat
har lett på de sidene, men finner ikke svar på det jeg lurer på, kan jeg kjøpepapegøyeblanding der er store solsikke og mye tørket frukt ,kan jeg gi linfrø.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Ville fugler har sikker ikke noe imot papegøyeblandinger,
men det er gjerne dyrere for enn solsikkeposer. Du ser
raskt om fuglene spiser tørket frukt og linfrø v- jeg
antar at de vil like det!Roar Solheim (01.11.2006)
Solsikkefrø
Bare et tips ang. Solsikkefrø jeg kjøper 25kg sekker på felleskjøpet det er store fine solsikke, som også setter blomster om våren ,de fuglene ikke har spist.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Det var et godt tips du kom der, da det blir billigere i lengden å kjøpe store kvanta.Tore Reinsborg (01.11.2006)
fuglemat
bor ved skogen her er mye fugljeg forer med meiseboller , kokosnøtter , villfrø ,solsikke ,peanøtter mskall,men har ikke sett dompapp hva er den glad i og kan jeg kjøpe papegøyeblanding i dyrebutikken der er mye forskjellig tørket frukt ,kan jeg gi linfrø hva kan du tipse meg omså jeg kanskje kan få sjeldene fugler også, synes d er veldig gøy , hva m hasselnøtter,mandler,tørket aprikos.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Dompap kan opptre litt tilfeldig, så det er ikke sikkert
at den er der hvor du forer for øyeblikket, selv om du
har lagt ut riktig mattype. Dompapens favorittfor er
solsikkefrø. De bør være store, og hvite med sorte
striper. Mange "billige" solsikkefrø er sorte, små og
med mye rusk mellom frøene - disse er ofte av dårlig
kvalitet, og det hender at fuglene ikke vil ha dem!
Jordnøtter er også bra fuglefor, likeledes fett som
kokosnøtter, Delfia matfett og nyretalg fra sau.Roar Solheim (01.11.2006)
Store foringsautomater i tre.
Kan noen av dere være meg behjelpelig med målsatte tegninger på en foringsautomat for solsikkefrø. Skulle laget en stor en for å ha på hytta.
G.H.J. (31.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (31.10.2006)
Merkelig fugl
Søndag så vi en merkelig fugl med svart og hvitt hode (svart rundt øynene og toppen av hodet, hvitt på halsen og nedover brystet) og svart kropp med noen hvite flekker i Bestumkilen, Oslo. Den dykket og svømte langt under vann. Vi tok et bilde av den også, men den ligner ikke på noen fugler i fugleboka.
A.S. (30.10.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mye som taler for at du kan ha sett en alkekonge. Denne arten hekker i Arktis, men kan observeres langs Norskekysten og i Oslofjorden i vinterhalvåret. Du kan se et bilde av alkekonge på nettstedet under:
http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20041119.phpTore Reinsborg (31.10.2006)
Havre?
Her er mye grønnfink og kjøttmeis, kanskje noen bokfink men ingen gråspurv. Er ikke riktig sikker på hva de foretrekker, men la iallefall ut noe som heter havremarv, hva nå det er. Ellers får de solsikkefrø, talg, noe hvetehelkorn og smult med nøtter. Vil de like den typen havre man gir til hester? Jeg regner med at man får det på Felleskjøpet i store sekker? Er det andre ting de spiser? Hirsefrø ville ingen ha.
T. (29.10.2006)
Svar:
Hei!
Du serverer fuglene forskjellige typer fôr, hvilket vil øke sjansene dine for å få besøk av flere arter i løpet av vinteren. Så lenge havren du gir fuglene inneholder frø skulle de kunne like den. Hvis det er gråspurv i nærheten av hvor du bor, er det rart at de ikke har dukket opp på foringsplassen din hvis du gir de frø. Gråspurven er veldig glad i vanlig brød, så å legge ut brødsmuler kan være et tips. I butikkene/Felleskjøpet selges det frøblandinger som er brukbart fôr for flere arter.Tore Reinsborg (30.10.2006)
solsikke
eg har i fleire år vore utefor dårleg kvalitet på solsikkefrø. Har du høyrt andre som har klaga over dette?
K.A.B. (28.10.2006)
Svar:
Dette er et tilbakevendende problem. Solsikkefrø "på
tilbud" er ofte dårlige frø som selges under dekke
av å være et godt tilbud. Solsikkefrøene skal være
rene, uten frøskall og rusk i posen. Store, lyse frø
med sorte striper er oftest de beste. Små, sorte frø
er primært beregnet på oljepressing, og ikke som mat
eller fuglefor. Smak på frøene selv - de skal smake
godt også for oss mennesker!Roar Solheim (29.10.2006)
fugler!
hva slags fugler kan ikke fly? hvsa slags dyr som IKKE er fugler KAN fly?
J. (07.09.2006)
Svar:
Mange ulike fugler har mistet evnen til å fly.
Alle strutsefuglene, kiwier, alle pingviner, samt
mange fugler som lever på øyer langt ut i havet
(f. eks. rikser, skarver m. fl.). De eneste virvel-
dyrene som ikke er fugler, men kan fly, er
flaggermusene. Noen andre pattedyr kan glidefly
(som flygeekorn og glidere i tropene), men de kan
ikke holde seg oppe i lufta. Flygeøglene kunne også
fly. Insekter er også dyr, og her kan jo en svært
stor del av dem fly!Roar Solheim (28.10.2006)
bekymret
jeg har hørt at når fugler har en bøy på stjerten, har de det ikke bra, eller er et tegn på at den er syk eller noe sånt. Er det sant?
N.N (27.10.2006)
Svar:
Hei!
Generelt kan man vel si at fuglene blir tammere i oppførsel hvis de er syke eller døende, hvilket også vil gjelde bevegelser av de ulike kroppsdelene, inkludert stjerten. Men å si at en fugl er syk bare fordi den har en bøy på stjerten vil være å gå for langt. Det kan like så godt være at den nettopp har pusset seg, er under fjærskifte (myting) eller at den nettopp har krøpet ut av et trangt reirhull/overnattingsplass eller at den har fått en eller annen form voksefeil på stjerten.Tore Reinsborg (27.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?
S. (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.10.2006)
Bergirisk!
Hei, hvor i Norge er det størst sjanse for å påtreffe bergirisken, og når på året??
N.N (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Størst sjanse til å treffe på bergirisken vil man ha i vestlige deler av landet, og da særlig langs kysten fra Vest-Agder til og med Nordland. Videre nordover tynnes imidlertid bestanden rask ut. Den kan også påtreffes i fjellet, men da mest i vestlige fjellstrøk. Det er helst i perioden april-oktober man ser bergirisk, da de fleste trekker sørover om vinteren. Sørvest i landet kan det enkelte vintre overvintre betydelige antall med bergirisk, særlig i Vest-Agder og Rogaland, mens den stort sett er en fåtallig overvintrer videre nordover. Du kan lese mer om bergirisken på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=4Tore Reinsborg (26.10.2006)
Hubro (ugler)
Hei, jeg Skal skrive en oppgave i biologi om Hubroen (uglen). Men klarer ikke å finne noe om uglens indre særtrekk, Eks Hvordan den tar opp næring, hvordan den puster, skiller ut avfallsstofer o.l. Kan du hjelpe meg?
L. (26.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du søker generell fysiologisk
kunnskap om fugl, og det finner du ikke svar på i en
vanlig fuglebok - da må du gå til veterinærlitteratur.
Men ugler kan du finne mye om i f. eks. bokverket
Norges Dyr - fuglene. Besøk ditt lokale bibliotek,
så vil de kunne hjelpe deg til å finne riktige bøker
som bakgrunn for din oppgave.Roar Solheim (26.10.2006)
hva veier en nøtte skrike???
jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??
E. (25.10.2006)
Svar:
En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).Roar Solheim (25.10.2006)
Liten fugl
Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.Roar Solheim (25.10.2006)
Hva slags fugl er dette?
Var desverre en fugl som fløy på mitt vindu, ganske liten.
Den har en markant gul og orange stripe på hode og svart på hver side. Hva slags fugl er dette?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok en fuglekonge hann som ulykksalig fløy på vinduet ditt. Fuglekongen er forøvrig Norges minste fugl, og det er hannene som har oransje farge i stripa på hodet. Hunnene har bare gult i denne stripa. Du kan se bilde av fuglekonge på nettstedet under.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (25.10.2006)
økosystemet
hvilke tre viktige grupper hører til den levende delen av et økosystem0?
S. (24.10.2006)
Svar:
Hei!
I økosystemene inngår fire komponenter i mer eller mindre grad. 1) Produsenter, som hovedsakelig omfatter grønne planter. 2) Konsumenter, som består av dem som spiser plantene så vel som rovdyrene som spiser planteeterne. 3) Nedbrytere (dekompositører), som for eksempel sopp og mikroorganismer. 4) Miljøets påvirkning. Det omfatter både levende (biotiske) faktorer og livløse (abiotiske) faktorer.Tore Reinsborg (25.10.2006)
Hva er dette.?
Orange langt nebb,hvitt brystparti,mørkblå eller mørk kropp?
N.N (24.10.2006)
Svar:
Hei!
Det nærmeste vi kan komme med av forslag til din beskrivelse er tjeld. Hvis det ikke er tjeld, må vi ha mer informasjon om størrelse og naturtype du så den i for å kunne si noe mer om hvilken art du kan ha sett.Tore Reinsborg (25.10.2006)
Foringsplass/Servere?
Hei, jeg har akkuratt lagd en foringsplass for småfugler nå til vinteren. Plassen har: To fuglebrett, 1 stor foringsautomat(tre), og 1 liten foringsautomat.
Mitt spørsmål er: Hva burde jeg servere fuglene hvis jeg skal oppnå å få mange forskjellige fugleslag?
H. (24.10.2006)
Svar:
Det viktigste er at du tilbyr fuglene næringsrik kost som
er lett for fuglene å spise. Det vil i praksis si sol-
sikkefrø, fett og jordnøtter. Jordnøtter (usaltede
peanøtter) bør tilbys i et finmasket metallnett (hell dem
da ut av plastnettene de selges i). Nyretalg av sau
kan også henges ut i metallnett (kyllingnettmasker).
Halve kokosnøtter er god fuglemat. Du kan også smøre
Delfia matfett rett på trestammen - da kan trekryper
og andre komme og forsyne seg.Roar Solheim (25.10.2006)
Egg
Hva er fargen på eggene til dompappen??
C. (24.10.2006)
Svar:
De er hvite til blåhvite med små, litt utegelmessige sorte prikker, flest rundt den butte endeen av egget.
Roar Solheim (24.10.2006)
fugler og vind
Hvorfor blåser ikke fuglene vekk under sterk vind
N.N (22.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler som er tilknyttet landområder, vil bero under sterk vind. De vil da ofte sitte godt gjemt i trær, busker og kratt til værforholdene bedrer seg. Det hender av og til at fugler kan komme ut av kurs pga sterk vind under trekket, og de vil da kunne havne til dels langt fra opprinnelige leveområder og trekkveger. Mange arter sjøfugl, særlig pelagiske arter som havhest og lirer samt alkefugler, vil drive med vinden da de stort sett er på vingene/i sjøen hele tiden utenom hekkesesongen. Slike fugler kan da opptre tallrikt langs Norskekysten under sterke vestlige vinder, mens de vil drive til havs under sterke østlige vinder. Vinddrevne alkekonger er nesten et årlig fenomen under sterke vestlige vinder i vinterhalvåret. Alkekonger kan da havne langt inne i dalførene i Norge, og mange omkommer trolig.Tore Reinsborg (24.10.2006)
Gråhegre
Hekker det gråhegre i Stavanger eller Klepp eller Sandnes?????
S. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
Gråhegra hekker flere steder i Rogaland, og den vil nok kunne hekke i alle de tre kommunene du nevner. Du kan lese mer om hekkeutbredelsen til arten på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52Tore Reinsborg (24.10.2006)
Svaner
Jeg lurer på om svaner er monogame.Hvis partner dør, kan den gjenlevende fortsette å leve alene, uten å finne seg ny partner? Vet dere noe dette?
M.F. (23.10.2006)
Svar:
Svaner er nok ikke så "trofaste" som vi liker
å tro. En fugl som mister partneren sin vil
høyst sannsynlig forsøke å finne en ny slik at
den kan få fram flere unger.Roar Solheim (23.10.2006)
skadet sjur(skjære)
Fant ei sjur liggende i veikanten i mårrest. -7 grader så klarte ikke kjøre forbi uten å ta den med. Var så forkommen da,så kunne ikke se hva som feilte den. Men i kveld var den pigg,å det ses helt klart at ene vingen er knekt. Lurer på om det beste er å avlive den? Eller har den noen sjangs å komme seg om vingen gror.? Går jo en tøff tid i møte nå som vinteren kommer. Bor i nord troms..
N.N (23.10.2006)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere slike skader uten å se dem. Hvis overarmsbeinet er knekt, skal det mye til for at det gror, og fuglen bør avlives. Et brudd i underarmen kan leges dersom bruddet ikke er for komplisert, og fuglen ikke er en presisjonsflyger som f. eks. en vandrefalk eller en hauk. Hvis du kan få en ornitolog eller veterinær til å vurdere skaden, og den da ikke er for stygg, er det mulig å holde skjæra i et stort bur eller en stor pappkasse. Den trenger da ro, mat og vann. Hvis du ikke kan få hjelp til å vurdere skaden, er det nok dessverre best å avlive fuglen for å unngå at den blir utsatt for unødige lidelser.
Roar Solheim (23.10.2006)
Ville fuglers fargesyn.
Er det noen farger fugler ser bedre en andre.
Sort, brun, hvit, gul, grøn, orange ?
Er det mulig ønsker jeg et RASKT svar.
I.W. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har de i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig.Tore Reinsborg (20.10.2006)