Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 342 til 41 366 av totalt 50 178 spørsmål «forrige neste»
Kråker
Trekker kråker ??
N.N (18.11.2011)
Svar:
Kråka er delvis trekkfugl, men den største delen av bestanden er stand- eller streiffugler. Det er spesielt kråkene fra nordområdene i Norge, Sverige, Finland og kanskje Russland som trekker. De store ansamlingene av kråker langs kysten av Vest- og Sørvestlandet vinters tid består av mange kråker fra nordområdene, i tillegg til kråker fra det sentrale Østlandet.
Kråker ringmerket i Norge blir som oftest gjenfunnet i Norge, men også mange i Sverige, Danmark og Finland. Noen få har også blitt funnet i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankriket, Storbritannia og Russland.
Mildere og mindre snøfattige vintre fører til mindre trekkaktivitet.Morten Ree (24.11.2011)
sidensvans
er de trekk fugler
E.S. (21.11.2011)
Svar:
Sidensvansen er trekkfugl og er en av de få som trekker til Norge på vinteren. Sidensvansflokkene som dukker opp på høsten og vinteren kommer for det meste fra de store sibirske skogene i Russland.
Sidensvansen hekker også i Norge,spesielt i Finnmark, men den har kommet lenger og lenger sør og hekker nå helt ned til skogene i nordlige Hedmark.
Les mer om sidensvans her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832Morten Ree (24.11.2011)
Spørsmål:
hei lurer på når tidsskriftene for 2009 kommer på fuglevennen.no
TAKK
N.N (21.11.2011)
Svar:
Vi pleier å legge ut FV på nett med ca. 1 års forsinkelse. Ettersom siste nr. av 2011 nå er utsendt så vil vi legge ut 2010-årgangen før jul. 2009 ligger ute!
Morten Ree (24.11.2011)
Liten rovfugl med falketann
Kona fant denne ved veikanten i Eid kommune. Vi prøver å finne ut hvilke art, men synes ikke at noen passer. Det nærmeste vi kommer er tårfalk. Vingespenn: 64 cm. Lengde: 33 cm. Vekt 179 g.
J.P.L. (24.11.2011)
Svar:
Dette er en ung hann av spurvehauk.
Se bilder og les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3716&vis=bilderMorten Ree (24.11.2011)
Hvilken fugl er dette?
Jeg var nylig på reise i Serengeti nasjonalpark i Tanzania. Der var det to fuglearter som jeg lurer på navnet til.
Jeg er journalist, og skulle så gjerne visst hvilke typer fugler disse to er -se vedlagte bilder.
Mange takk for hjelpen
O.E. (21.11.2011)
Svar:
Dette er en stylteløper.
Frode Falkenberg (21.11.2011)
Navn på fugl
Jeg var nylig på reise i Serengeti nasjonalpark i Tanzania. Der var det to fuglearter som jeg lurer på navnet til.
Jeg er journalist, og skulle så gjerne visst hvilke typer fugler disse to er -se vedlagte bilder.
Mange takk for hjelpen
O.E. (21.11.2011)
Svar:
Det vedlagte bildet viser en rødmaskehornravn.
Frode Falkenberg (21.11.2011)
fuglekongen
vilket land reiser fuglekongen til europa når det er vinter
A. (16.11.2011)
Svar:
Fuglekongen er delvis trekkfugl, svært mange overvintrer hos oss. De som trekker drar til Storbritannia, Mellom Europa og Øst-Europa. Det er gjort gjennfunn av norske ringmerkede fugler i Danmark, Tyskland, Nederland, Finland,Latvia, Polen, Russland, Ukraina med flere. De er også funnet norske fugler så langt sør som Italia og nordkysten av Spania.
Les mer om fuglekongen her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812Morten Ree (21.11.2011)
Er det de samme kjøttmeisene som finner fram til solsikkefrøene i hagen?
Vi har solsikkefrø i hagen så det kommer mange, mange kjøttmeiser som flyr fram og tilbake og hele tiden er i aktivitet og kommer og går. Det jeg lurer på er om det er de samme fuglene som flyr vekk og kommer tilbake? Er det kjøttmeisfamilien og naboene deres som har reir i nærheten av oss og stadig kommer tilbake til frøene i hagen vår eller det tilfeldige fugler fra gang til gang som forflytter seg neste hage og ikke kommer tilbake?
N.N (18.11.2011)
Svar:
Kjøttmeis er en såkalt stand- og streiffugl. Det vil si at de overvintrer her i det kalde nord, men streifer ofte omkring i store områder. Ofte vil de ha en forflytning fra nord mot sør og fra fjell til lavereliggende skogområder. Derfor trenger det ikke være de kjøttmeisene som hekket i nærheten av der du bor som du ser på vinteren. Selv om mange tror at de 7-8 kjøttmeisene som man daglig ser er de samme gjennom vinteren, så har ringmerking vist at det kan være så mye som 300 forskjellige meiser innom i løpet av vintersesongen.
Morten Ree (21.11.2011)
Stærflokker i Drammen?
Hei,
Jeg er ny i Drammen og har observert store flokker svarte fugler som flyr sørover hele høsten. Flokkene er ganske høylytte, og de er ofte forfulgt av kråker. Er dette stær eller noen andre fugler?
Takk
N.N (19.11.2011)
Svar:
Stæren er kjent for å samle seg i store flokker både når den skal trekke ut av landet og for de mange tusen som overvintrer. Å opptre i flokk gir mer trygghet i forhold til rovfugl. Så kanskje var det en hauk og ikke en kråke som fulgte flokken? Vær obs på at stærens vinterdrakt er full av hvite spetter, hvis du får flokkene på nært hold!
Morten Ree (21.11.2011)
Småfugler
HEI
Liker fuglene sauefett og mandler?
Hva burde jeg henge opp av mat, jeg vil ikke ha noen frø som detter ned på bakken og tiltrekker seg mus.
TAKK
N.N (19.11.2011)
Svar:
Fett og mandler er god fuglemat.
Morten Ree (21.11.2011)
Kjøttmeis satt helt stille
Vi har et fuglebrett på utsiden av kjøkkenvinduet med masse kjøttmeis som flyr fram og tilbake og spiser . De er veldig livlige og kvikke hele tiden. Plutselig en dag så satt alle helt stille uten å røre på seg. Både de som satt på fuglebrettet og de som satt i et tre ved siden av. Hva kan dette skyldes? Kunne det ha vært en rovfugl i nærheten?
A.H. (19.11.2011)
Svar:
Sannsynligvis fløy det en spurvehauk over området.
Morten Ree (21.11.2011)
Fuglekasser.
Jeg skal lage fuglekasser til kjøttmeis, blåmeis, pilfink og svarthvit fluesnapper. Jeg har fire spørsmål i denne sammenheng:
1. Spiller det noen rolle om kassene henger på husvegg eller i trær?
2. Er det uheldig om kassene henger nær et vindu, slik at fuglene kan se sitt eget speilbilde?
3. Er det uheldig om kassene henger nær et utelys?
4. Er det greit om hullet i kassene er kvadratisk istedet for rundt? Hvis ja, spiller det noen rolle om det kvadratiske hullet har grunnflata eller spissen nedover (altså om hullet har horisontale og vertikale sider, eller om hullet er dreid 45 grader i forhold til dette)?
På forhånd takk for hjelpen!
M. (20.11.2011)
Svar:
Alle de nevnte artene godtar at kassen blir hengt på husvegg, spesielt pilfink, mens de andre nok ville foretrukket kasse i tre. Husk å unngå sørvegg pga. solvarmen. Vindu og utelys har ingen spesiell betydning. Når det gjelder hullåpning så må det være stort nok, fluesnapper og kjøttmeis, 32mm i diameter, blåmeis gjerne litt mindre, ned mot 28mm mens pilfinken kan ha hull opp til 40 mm. Om hullet er rundt eller firkantet har ikke så mye å si, men å bruke et bor for å lage hullet rundt er jo mest praktisk.
Morten Ree (21.11.2011)
Angående måser
Hei. Lurer på hvorfor måser er en fugl som angriper mennesker (altså stuper mot oss) når de har fugleunger, og hvorfor da ingen andre fugler som kråker, skjor og andre ikke gjør det?
Har det noe med at måser egentlig er en fugl som hører til havet, og at de ikke er flygedyktig med engang, og da blir gående rundt på land, istedenfor hvis de var fødd ved sjøen ville de hatt fluktmuligheter ved at de instinktivt kan å svømme ?
Y.Å. (20.11.2011)
Svar:
Ingen fugler liker å bli forstyrret ved reiret og spesielt ikke når de har unger. De fleste nøyer seg med å lage kraftige varsellyder. I en trostekoloni kan du oppleve at gråtrosten forsvarer seg med å fly mot deg å slenge ut ekskrementer, mens fiskemåken faktisk kan komme i berøring med hode til folk. De mest aggresive er vel noen av uglene, slik som kattugle og slagugle som kan fly rett på deg med stor kraft. Mens andre arter forsøker skuespill ved å spille skadet slik at "fienden" skal løpe etter de voksne og glemme ungene. Rypa er et godt eksempel på slik atferd. En del arter bare stikker helt av og håper det beste.
Morten Ree (21.11.2011)
Kattuglekasse
Hei.
Jeg har hengt opp en kattuglekasse i skogen. Kassen hengte jeg på ca. 4-5 meters høyde i ett grantre. Treet står i en tett gruppe på 6-7 stor grantrær som er fine å gjemme seg i. Jeg har fikset litt på greinene så uglene kan fly rett inn i kassen uten mellomlanding. Foran trærne er det en liten myr (ikke dyp, kan fint gå over) med gran- eller furuskog på alle kanter. Kassetreet er ca. 100 meter fra ett rolig byggefelt men du kan ikke se noen hus fra kassen. Hullet er vendt sørøst visst det har noen betydning.
Høres dette ut som en fin plassering? Er det stor sannsynlighet for å få ugle i kassen?
Jeg bor rett nord for Bergen og jeg har hørt kattugletuting fra denne skogen flere ganger.
N. (20.11.2011)
Svar:
Kattugla trives best i frodig løvskog med enkelte innslag av bartrær. Men i gode smågnagerår kan den også hekke i områder som er mer barskogdominert.
Morten Ree (21.11.2011)
FUGLEFORING
Hei
HAR NOEN SPØRSMÅL ANGÅENDE FUGLEFORING:
liker gulspurven fett og meiseboller?
Jeg har bare meiseboller og fett hengede i et snøre.
har bare kjøttmeis og blåmeis på besøk der,
hva burde jeg også henge opp for å få flere arter, jeg vil dessverre ikke ha frø og sånn.
kan desverre også ikke ha noen mat på bakken.
TAKK
K. (20.11.2011)
Svar:
Gulspurven spiser korn og brødsmuler og den foretrekker å få maten servert på bakken hvor den er vant med å søke næring.Hvis du kun kan mate fugler gjennom fritthengende mat over bakken, så kan du bruke nøtteposer, halv kokosnøtt, og evt. kjøpe matfett og støpe en egen stor meisebolle.
Morten Ree (21.11.2011)
svartand?
denne svømte med en flokk kvinand i ferksvann? trur det er en svartand men er ikkje heilt sikkert, ble ikkje så bra bilde heller, er det vanligt me svartand i ferskvann?
N.N (18.11.2011)
Svar:
Helt rett, dette er en hunnfarget svartand. Svartanda er knyttet til ferskvcann i hekketiden, men er sjeldnere å se i ferskvann utenfor hekkesesongen.
Frode Falkenberg (20.11.2011)
Hagefugltelling
Jeg lurer på om det også i 2012 blir hagefugltelling? Har hagefugltellingene gitt mye nyttig info om fugler?
A.K.B.K. (20.11.2011)
Svar:
Ja, det blir ny hagefugltelling den siste helga i januar. På de årene vi har gjennomført tellingen har vi fått masse informasjon om status for våre foringsplassarter. Nå er det også ca. 5000 deltagere, og når det er så mange som registrerer blir det veldig høy kvalitet på informasjonen. Om ti år vil tellingene være det viktigste dokumentet på variasjoner i vinterbestandene på fugl i Norge. Informasjon om Hagefugltellingen 2012 kommer på fuglevennen.no i neste uke.
Frode Falkenberg (20.11.2011)
sædgås, elle tundragås?
N.N (20.11.2011)
Svar:
Bildet viser en årsunge av tundragås. Dette er forøvrig den østlige underarten av tundragås, albifrons.
Frode Falkenberg (20.11.2011)
ukjent fugl
vi har i dag observert en fremmed fugl på foringsplassen vår, den er litt mindre enn en nøtteskrike, svart eller gråsvart hode, brun kropp som går mere over i bødbrunt bakover mot stjerten, og rødbrunt på fjærene når den flyr. så den i skogen i sommer, men da bare i flukt fra oss, i dag satt den stille å spiste lenge. hva er dette?
N.N (19.11.2011)
Svar:
Dette høres nesten ut som ei lavskrike. Se bilde på http://www.flickr.com/photos/cyberbirding/5059771096/, og omtale på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111.
Frode Falkenberg (20.11.2011)
Lys og fugler
Hei! Vi er en gjeng landskapsarkitektatudenter som har et pågående prosjekt rundt et litt spesielt våtmarksområde hvor det er registrert 137 fuglearter hvorav 14 er rødlistete fugler. Vårt spørsmål er om vi vil anlegge en slags bro med svak belysning og et fuglekikketårn over dette våtmarksområdet, vil det påvirke fuglene på en negativ måte? (belysningen vil ikke vare hele døgnet, bare en stund utover kvelden.
H.L. (17.11.2011)
Svar:
Vanskelig å si. Tror ikke slik belysning vil lage spesielle problemer, men dette vet jeg ikke noe sikkert om. I stedet for fuglekikkertårn bør dere sats på et skjul med små glugger kloss opp til der fuglene b efinner seg, og skjermet gangsti bort til skjulet så man ikke skremmer fuglene. Dette gir mye bedre mulighet for næropplevelser med fuglene, og dette er viktig for alle som ikke er profesjonelle fuglekikkere med teleskop o.l. Godt eksempel finnes i våtmarksområdet Albufeira på Mallorca.
Roar Solheim (17.11.2011)
myrhauk?
er dette en myrhauk?
S.F. (17.11.2011)
Svar:
Det kan det være, men jeg skulle ha sett flere bilder av fuglen. Om det er en kjerrhauk (som myrhauken er) så kan det nesten like godt være en steppehauk! Send gjerne flere bilder, og husk å få med hvor og når du tok bildene.
Frode Falkenberg (17.11.2011)
Undulat
hvordan opp fører undulater seg i sin siste stun eller år?
M. (17.11.2011)
Svar:
Det må du spørre burfuglfolk (undulatspesialister) om.
Roar Solheim (17.11.2011)
Spørsmål:
Hei
hvilken farge burde jeg farge mine kasser.
litt tips om uglekasser??
TAKK
G. (17.11.2011)
Svar:
Anbefaler beis av naturlig skogfarge, dvs brun til gråbrun farge.
Roar Solheim (17.11.2011)
hvor blir meisene av i mørket?
Jeg henger ut meiseboller og derer det stor aktivitet om morgenen og mist på dage. Hvor blir de av om kvelden når det blir mørkt eller er mye tåke. kan de fly i mærket?
S.Å. (16.11.2011)
Svar:
De sitter som regel i hule trær, fuglekasser eller gjemt i tette bartrær og sover når det er mørkt.
Roar Solheim (17.11.2011)
Føde til kongørn
Hva er det kongeørnen spiser?
E. (16.11.2011)
Svar:
Stort sett alt mulig den kan få tak i! Den jakter både fugl og pattedyr, og finner raskt framn til kadavere av selvdøde eller påkjørte dyr (rein, elg, rådyr) som den forsyner seg av. Så selv om en kongeørn sitter på og spiser av et dødt dyr (lam, sau,m rein), så er det slett ikke sikkert at den selv har drept dyret.
Roar Solheim (17.11.2011)