Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 40 757 til 40 781 av totalt 50 005 spørsmål


#Økologi og atferd

Knoppsvaner

Kan svaner lette fra islagt vann?

S.H. (30.01.2012)

Svar:

Det tror jeg, men jeg vet ikke sikkert. Siden de kan våge seg inn på enger og sletter for å beite, så tror jeg de må kunne lette fra dette underlaget. Hvis de først må gå ut til åpent vann, betyr det at de er svært usatt dersom et rovpattedyr skulle dukke opp, og jeg tror ikke de ville ta en slik risiko hvis ikke de kunne lette på stedet.

Roar Solheim (30.01.2012)


#Fugleforing

Hagefugltellingen

Forstår det slik at hagefugltellinga foregår over to uker (og tre helger). Hva skjer om jeg legger inn en observasjon feks denne helga, og en ny neste helg - fra samme hage. Blir begge talt med, som en eller to hager? Og antall fugler summert?

Jeg fikk dårlig tid til å telle denne helga, kun et par ganger - noe som antakelig ikke er helt representativt (ut fra det jeg har telt tidligere) Tenkte å telle igjen en dag til uka, eller til helga. Bør jeg vente med å registrere, eller bør jeg legge inn tellinga fra idag, og fra en dag senere i uka?

J. (29.01.2012)

Svar:

Kun en registrering per område blir med i oppsummeringen av hagefugltellingen. Databasen henter ut topptall og arter. Så du må bare legge inn så ofte du vil i perioden. Det vil ikke medføre feil i statistikken.

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl

"Mine" fugler ble veldig skremt av en rovfugl.En fløy også i ruten. Den overlevde heldigvis. Etter å ha konsultert utallige fuglebøker, kom jeg frem til at det kunne være en dvergfalk.Størrelsen,fargen og flyvesettet stemmer, men er det slike her om vinteren, og er de hos meg i hagen på Jeløy?

K.R.J. (29.01.2012)

Svar:

Jeg vil tro at det dreier seg om en spurvehauk. Dvergfalken er sjelden om vinteren, og spurvehauken er en notorisk jeger ved foringsplassen, og den er på omtrent samme størrelse som dvergfalken.

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl i hagen.

Bilde vedlagt spørsmålet

under tellingen i dag om dene fuglen å satte seg i et tre like her borte.
Er de en Hønsahau?

Å.F.A.I.V. (29.01.2012)

Svar:

Ja, dette er en ung hønsehauk. Flott observasjon!

Frode Falkenberg (29.01.2012)


Hagefugltellingen

Skjønner ikke hvor jeg skal skrive inn de fuglene jeg har telt i dag! Har registrert meg osv. .... men det kommer jo ikke noe side hvor jeg kan skrive de inn!! Dette skal jo skje i dag, og jeg har fulgt oppfordringen og framgangsmåten som er beskrevet i Oppland Arbeiderblad på torsdag 26. januar. Vennlig hilsen Solveig Grønnerud, Gjøvik.

N.N (29.01.2012)

Svar:

Heisann. Du logger deg inn med e-postadressa di og passordet du har fått fra http://www.fuglevennen.no/registrer/?a=ln9. Så må markere foringsplassen på kartet, og når du har gjort det kommer skjema for registrering av fugler opp. Lykke til!

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

smålom elle storlom?

Bilde vedlagt spørsmålet

N.N (29.01.2012)

Svar:

Bildet viser en smålom i vinterdrakt. Storlomen ville ha vært mørkere rundt øyet, samt hatt en annen holdning på hodet. Smålomen vender som regel nebbet skrått oppover, akkurat som din fugl.

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Gulspurv?

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg holder på med fugletellingen. Er dette en gulspurv?

E.L.L. (29.01.2012)

Svar:

Jepp, det har du helt rett i. Det ser ut som en hann, men jeg kan ikke være 100% på det. Gulspurv er det i alle fall.

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Diverse

fulger :D

Bilde vedlagt spørsmålet

hvor mange fugleraser fins det i verden?

L. (29.01.2012)

Svar:

Det avhenger litt av hvilken systematikk man velger å bruke, men et sted mellom 10 og 12 000 arter er det vanlig å regne. Les mer her: http://www.fuglevennen.no/arter/

Frode Falkenberg (29.01.2012)


#Fuglekasser

Tårnseiler

Vi har et landsted i nærheten av Mandal, bestående av et 250 år gammelt hus med låve. Under de gamle taksteinene på låven har det vært tårnseiler reir hvert år så lenge jeg kan huske. (Jeg blir 45 år nå...) I år må vi fornye taket og kommer til å legge takplater istedet for takstein og nå bekymrer jeg meg for tårnseilerne.... Jeg vet ikke om de vil like takplatene like godt som taksteinene og det finnes ingen hus med gamle takstein i samme område lengre. Alle har byttet til nye stein eller nye plater. Jeg vil ikke miste tårnseilerne, de hører liksom med der ute! Kan jeg henge opp kasse til dem? Og i tilfelle, hvordan skal den være utformet?
Veldig takknemlig for svar!!
Hilsen Marit

M.D.P. (29.01.2012)

Svar:

Et av problemene for tårnseiler (også for gråspurv) er at hekkemulighetene innunder takstein på gamle hus forsvinner etter hvert som de blir pusset opp med blant annet nye tak. Det legges også ofte inn sperringer for fugl i framkant av slike tak.
Tårnseiler kan du få til å hekke i kasser, men det er viktig at kassene ikke er for dype. De vil ha relativt stor hullåpning, minst 50mm i diameter. Det kan bygges lange rekker av kasser, da tårnseileren hekker oftest i kolonier. Plasser gjerne hullet ut til en av sidene på kassen og gjerne lag den litt bred slik at fuglene kan ha tilhold i et hjørne litt langt fra hullet. Heng kassene oppunder takkassen på veggen da seilerne liker høyde og luft under vingene, spesielt når ungene skal forlate redet. Det er også viktig å fylle litt tørt gress eller spon i kassen som underlag da de ikke bygger egne reder.

Morten Ree (29.01.2012)


#Økologi og atferd

Laveskrike?

Hei lurer på om Laveskrika er en sjelden heler truet kråke fugl??? og om vi har den i nor Norge?????

og når skule jeg få den opskriften på Spurve ugle kasse?

mvh Jill.

Hoper på svar :-)

J.T. (29.01.2012)

Svar:

Lavskrika er ikke truet i Norge, men har begrenset utbredelse da den vil ha gammel og sammenhengende store barskoger. Hovedutbredelsen i Norge er barskogene i Hedmark, Oppland og Trøndelag i tillegg til Pasvik i Finnmark. Her er linken til lavskrike, med kart, bilder og tekst: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11390&vis=kart

Send meg din adresse Jill til morten@birdlife.no så skal jeg sende deg info om blant annet spurveuglekasse.

Morten Ree (29.01.2012)


#Diverse

katter

etter at naboen har avlet frem 12-15 halv ville katter i sommer er alle småfuglene mine forsvunnet,hva skal man gjøre?

E. (29.01.2012)

Svar:

Huff og huff, og dessverre så er du ikke alene om å ha problemer med kattehold som kommer helt ut av kontroll.

Etter at den nye "Lov om dyrevern" trådte i kraft fra 1. januar 2010 så er det ikke lenger kommunens Dyrevernutvalg man skal henvende seg til, men til Mattilsynet.Dersom publikum ønsker kontakt med Mattilsynet kan en ringe 06040.
Hvis en ønsker å melde fra om mulig kritikkverdig dyrehold kan en også bruke knappen ”Varsle Mattilsynet” som ligger øverst på Mattilsynets hjemmeside http://www.mattilsynet.no/.

Morten Ree (29.01.2012)


#Fugleforing

delifiafett

har et par ganger laget fuglemat selv, og har brukt delfiafett, men noen sa dette var ikke bra for fuglene og at en burde bruke en annen type av slikt fett. Stemmer det?

M.A. (29.01.2012)

Svar:

Har ikke hørt noe om av Delfiafett er skadelig for fugler. Men jeg har hørt at fuglene heller foretrekker Flott matfett (smult), noe som jeg selv også har brukt i alle år.

Morten Ree (29.01.2012)


#Fuglekasser

Fuglekasse for linerle

Hei!
Hvor stort skal hullet til fuglekasse for linerle være? Ser at det står 4*10. Hva betyr det?
Det er mye stær rundt låven hvor jeg skal plassere kassen. Hvordan best sikre at jeg får linerle som "innflytter"? (Linerla har bodd inne på låven før, den er nå lukket.)

P.K.S. (22.01.2012)

Svar:

Linerle foretrekker kasser hvor øvre 1/3 av frontveggen er åpen. Lag gjerne kassen 15 cm bred og 20 cm lang, og 20-25 cm høy. Sørg for ganske langt takutstikk. Husk å ikke sette kassen på sørvendt vegg.

Morten Ree (28.01.2012)


#Økologi og atferd

Fuglekasse til svartspettt?

Hei!
Hakkespett (svartspett!?) har hakket 11 steder på hytteveggene og uthuset på hytta mi på Ringebu i 2011.
Har fått råd om å sette opp fuglekasser for svartspett i
trærne.Da vil han bruke de. Hvor store er kassen og hullet?

P.O.K. (22.01.2012)

Svar:

Et vanskelig problem dette. NOF får mange henvendelser om dette hvert år og vi har laget en egen internettsak om dette som du finner på www.birdlife.no ved å gå til denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (28.01.2012)


#Økologi og atferd

Det kommer ikke noen fugler :(

Vi er en barnehage som syns det er spennende med fugler. Vi har solsikke, kjøpte og hjemmelagde meiseboller, neb det kommer ikke en eneste fugl innom, ganske så kjedelig syns de små.... Er det noe vi kan gjøre for å lure de til foringsplassen? Det er ikke langt til skog og småbusker, så de har noe å sitte i. Vi har også hengt opp litt granbar ved automaten slik at de skal ha noe å gjemme seg i.....

N.N (24.01.2012)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (28.01.2012)


#Diverse

Fugletelling

Jeg finner ikke rødstrupe på menyen.

H.N.V. (28.01.2012)

Svar:

Like under hovedoverskriften "Observerte fuglearter" har du en søkekolonne kalt "Avgrens arter". Der har du to valg. Det ene er "Vanlige arter om vinteren", det andre er "Alle norske fuglearter". Bruk sistnevnte om du ikke finner en art under første valget.

Morten Ree (28.01.2012)


#Fugleforing

Mindre besøk av småfulger

Hei :-)
Har i mange år nå matet småfugler i hagen, har flere matere og flere sorter mat. Siden vi flyttet hit har både antall fugler og antall sorter på faste visitter økt betraktelig. Jeg bor i nordland, og vinteren har i år vært meget snøfattig, det har heller ikke vært spesielt lange kuldeperioder. Kuldeperiodene har ikke bestått av særlig lave temperaturer heller.
Har registrert betraktelig lavere antall fugler på besøk denne vinteren. De fleste "kjenningene" har vært innom, men de er svært få i antall unntatt de nydelige sværmene med dompap og grønnfink, men også de er svært sjeldne å se nå.
Blir jo litt bekymra for våre flotte småvenner, men har skyldt på at vinteren er snøfattig og uten sterk kulde.

Kan dette stemme? Eller er det andre årsaker tro?

Vennlig hilsen

B.S. (28.01.2012)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem og de føler seg også tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i god frøår.

Morten Ree (28.01.2012)


#Fugleforing

Hagefugle telling

Hei, har drevet aktivt og lagt ut mine observasjoner de siste 3 årene, og jeg slutter nok ikke med det første, siden jeg selv er intrissert og har begynt litt selv og blitt en del av opplæring i ringmerkning.

Spørsmålet mitt er:
Når dere får inn alle disse tallene og observasjonene, tar dere utgangspunkt fra dem, eller legger dere til (trekker fra) noen observasjoner?

Forresten, om noen lokale ornitologer i ringerike eller Hønefoss området kan ta kontakt med meg, sier jeg ikke nei takk! :D
40041073

M.K.D. (25.01.2012)

Svar:

Vi tar utgangspunkt i det som rapporteres, men går over alle rapportene for å luke vekk opplagte feil eller avvik.

Frode Falkenberg (28.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

grønlandsmåke ??

Bilde vedlagt spørsmålet

kan dere si om dette er en grønlandsmåke.jeg tok dette bildet utenfor kristiansund denne uke (uke 4)

I.S. (27.01.2012)

Svar:

Jepp, dette er en grønlandsmåke. Fuglen er minst fire år gammel.

Frode Falkenberg (28.01.2012)


#Diverse

Grønnsisik

Tidligere år har jeg registrert ca 50% grønnsisik blandt grønnfinkene.De seneste 3-4 år har jeg registrert 1-2
individer blandt 20-30 grønnfinker.Hvor er de blitt av?

J.E. (28.01.2012)

Svar:

Sisikene opptrer invasjonsartet, med store mengder noen år, og færre andre år. Dette er nok bare naturlige svigninger.

Roar Solheim (28.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Spørsmål:

Bilde vedlagt spørsmålet

Hvilken fugl er dette?

F.E. (27.01.2012)

Svar:

Dette er en ungfugl av en vadefugl, men jeg klarer ikke å si sikkert. De røde beina kan antyde at det kan være en ung rødstilk, men flekkmønsteret på ryggen ligner mer på f. eks. spovenes farger, så her er jeg svært usikker. Er den fotografert i Norge?

Roar Solheim (28.01.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Er dette en Munk?

Bilde vedlagt spørsmålet

Vi har observert en fugl på vårt fuglebrett i dag som vi ikke har sett før. Kan dette være en Munk? Den opptrer alene og jager bort de andre fuglene som sitter og spiser. Vi bor i ottestad( stange kommune)

L.L. (28.01.2012)

Svar:

Ja, dette er en munk hann. Nå i snøværet trenger den nok all den forhjelpen den kan få.

Roar Solheim (28.01.2012)


#Økologi og atferd

Kattugle vs. skjor

Takk for svar i går angående spørsmål om kattugle kan ta skjor. Denne aktuelle kassa er på tunet her og har hatt hekking i 6 år på rad og vi har ringmerka 17 unger.
Hekking har funnet stad 2 gonger etter funnet av skjora.
Kan nesten garantere at det ikkje er mår som er "synderen".
I 2011 hadde eg videooverføring frå kassa rett i 42-tommeren i stua.Frå første egg (tilsammen 3) til 2 unger hoppa ut.Fantastisk underholdning.
Det eg la merke til var at kanskje opp mot 70% av foringen av ungane bestod av frosk.Resten mus og av og til småfugl.

mvh Egil Flem

E.F. (27.01.2012)

Svar:

Kattugla lever i all hovedsak av smågnagere supplert med en del fugl. En og annen frosk tar den også. Men det er selvsagt individuelle forskjeller og din observasjon er meget spesiell og interessant. Jeg vil overbringe dine observasjoner til de som driver prosjektarbeid på kattugle.

Morten Ree (28.01.2012)


#Fugleforing

Fugler.

Hei.
Vi hadde mye fugler for en tid siden,men så ble det en -27 grader,var for en mnd siden og etter det har det ikke vært 1 fugel på foringsplassen,hva er skjedd med fuglene mine?

I.S. (28.01.2012)

Svar:

Alltid like vanskelig å svare på hvorfor fuglene kommer og går. Mange av våre vinterfugler streifer milevis omkring på vinteren. En teori ved ekstremt kaldt vær kan være at de søker inn i skogen, litt opp i høyden, hvor det ofte kan være flere grader mildere.

Morten Ree (28.01.2012)


#Økologi og atferd

Skjære som følger med

Er det normal oppførsel for en skjære og følge etter deg? jeg var ute å måkte snø, så fulgte den etter meg hele tiden. den fløy fra tre til tre, i sirkel rundt meg i over 2 timer. og fulgte skikkelig med på meg. er dette normalt? og evnt. hvorfor ?

B. (27.01.2012)

Svar:

Selv om skjæras utbredelse samsvarer med folks bosetting, og at den på et vis lever i pakt med oss mennesker, så er den ganske sky og forsiktig. Derfor vil jeg
si at dette ikke var normal oppførsel til en skjære. Kanskje hadde den sett en mus stikke ned i snøen der du skulle måke og at håpet om at du skulle "måke" den fram igjen gjorde at den fulgte deg?

Morten Ree (28.01.2012)

««første 40 757 - 40 781 av 50 005 siste»»