Spør en ornitolog

Dødlighet blant småfuglene om vinteren.

Finnes noen %vis oversikt over dødligheten blant småfuglene om vinteren,pga. sult, og om så er, burde ikke dette materiale offentligjøres, for å få alle til å fore?

E.D. (03.02.2012)

Svar:

Det finnes en del utregninger over dødelighet generellt, basert på gjennfunnsmateriale fra ringmerkede fugler. Foring hjelper helt klart lokalt de fuglene som holder seg rundt der du bor. Men den viktigste grunnen til å fore fuglene, er at det gir deg nærkontakt og fine opplevelser med fuglene.

Roar Solheim (04.02.2012)

Mating av småfugl

Hei
Har satt opp et fuglebrett utenfor huset mitt og lagt ut mat. Tidligere år ar jeg aldri sett en fugl i hagen på vinterstid, men nå kryr det plutselig av små gule spurvefugler som spiser og spiser. Hyggelig det, men hvor kommer fuglene fra og hvordan klarer de plutselig og oppdage maten? Min datter på fire lurer på hvor disse småfuglene bor om natten og det gjør faktisk jeg også. Takk for svar. Hilsen René

N.N (03.02.2012)

Svar:

Kanskje er det grønnsisik eller gulspurv du har besøk av. De flyr omkring i små flokker,og de lærer raskt at en forplass kan inneholde spiselig mat. Ser de en meis eller annen fugl som flyr til og fra, vil de også selv undersøke saken. Slik oppdager de lett forplasser. De fleste små spurvefugler sover inne i tette busker, bartrær og kratt om natta.

Roar Solheim (04.02.2012)

Hvordan lager vi en fuglemater?

Hei,jeg ville så gjerne lage en fuglemater, men lurer på om hvordan man lager en. Vet du hvordan man lager det?

S. (03.02.2012)

Svar:

Det kommer litt an på hva slags for du skal gi til fuglene. For solsikkefrø kan du f. eks. lage en egen automat av gamle 1 1/2 liters brusflasker. Gå inn på Fuglevennen.no og se under tidsskrtift - der finner du PDF-dokumenter med eldre utgaver av bladet Fuglevennen, og i en del av disse ser du beskrivelser av fugleforautomater.

Roar Solheim (04.02.2012)

kaie?

er dette underarten soemmerringii ?
ser den er lys rundt kragen, bilde ble tatt igjennom vindu men du ser jo den er lysere rundt kragen.
hva mener du?

N.N (04.02.2012)

Svar:

Jeg kjenner ikke underarts-komplekset hos kaie, men ser av beskrivelsene at også en del av våre hjemlige kaier har tendens til slik lys farge på siden av halsen. Tror derfor det er en av våre vanlige kaier.

Roar Solheim (04.02.2012)

Hvilken gås?

Hei, jeg lurer på om dette er kortnebbgås, sædgås eller en annen gås?
Bildet er tatt i dag på Kadettangen i Bærum.

J.J.H. (04.02.2012)

Svar:

Dette er en sædgås, med guloransje farge på nebb og føtter. Kortnebbgjessene har mer rosa farge, og kortere nebb. Artig med overvintrende sædgås i Oslotraktene.

Roar Solheim (04.02.2012)

Spurv med alt for langt nebb

Hei. Jeg forer fulger om vinteren og nå i det siste har jeg fått jeg besøk av en gråspurv/pilfink med alt for langt nebb. Regner med at den har en sykdom. Den ser rar ut med det snabellignende nebbet, men den spiser og oppfører seg akkurat som de andre. Er det vanlig at spurver/finker får lange nebb??? Jag har klart å ta noen bilder av den.

A.B. (04.02.2012)

Svar:

Ja, dette er unormal nebbvekst, men det skjer av og til hos spurvefugler. Meiser og skjærer kan av og til ha slike forlengete nebb. Hvis nebbet knekker av og slites, så kan det kanskje vokse til normal fasong igjen senere. Nebbet vokser lik våre negler.

Roar Solheim (04.02.2012)

Kan man bruke knekkebrød til foring av fugler?

N.N (03.02.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (04.02.2012)

Varsler

I går og i dag har en varsler vært på besøk , er den vanlig her,har aldri sett den før.bor i Sykkylven i Møre og Romsdal

A.S.S. (03.02.2012)

Svar:

Artig observasjon. Varslere overvintrer i Norge, men det kan likevel gå lenge mellom hver gang man observerer en av dem.

Roar Solheim (04.02.2012)

Vingeklippet?

Hei, jeg har nylig sett en Krikkand hann, og lurte på om denne fuglen er vingeklippet. (Klarer ikke helt å se det)

B.B. (03.02.2012)

Svar:

Nei, det er den nok ikke - begge vingespisser er synlige på bildet. Av og til overvintrer noen slike.

Roar Solheim (04.02.2012)

ugle

Rett utenfor ytterdøren min satt det en stor gråhvit ugle kan du si hvilken ugle det var Kan du si hvorfor alle hagefuglene mine var vekke i en uke Maten var ikke rørt Jeg skjønner det ikke

R.G. (03.02.2012)

Svar:

Du må fortelle hvor dette skjedde, og antyde størrelse på fuglen. Så du øyefarge på ugla?

Roar Solheim (04.02.2012)

Mongolturteldue?

Har sett denne fuglen ofte i hagen og lurer på om det kan være en mongolturteldue. Men de skal være veldig sjeldne, så jeg tviler litt. Bilde tatt i en hage på Frøya.

V. (03.02.2012)

Svar:

Jeg klarer ikke å avgjøre om det er mongolturteldue eller turteldue. I tilfelle dette er en mongolturteldue så vil det være en ny art for Sør-Trøndelag og det er av stor interesse å få verifisert dette. Det er derfor ønskelig at du/dere tar kontakt med Norsk Ornitologisk Forening på e-post nof@birdlife.no.

Roar Solheim (04.02.2012)

Gråspurv

I min oppvekst var gråspurven en veldig vanlig fugl. I de senere åra er den sjelden å se her i distriktet. I kornbanda er det nesten bare gulspurv, og når det av og til dukker opp noe som i farten ligner gråspurv, viser det seg å være pilfink. Hva er årsaken til tilbakegangen?

O.E.R.S. (02.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, men noen steder kan det skyldes tilbakegang i husdyrhold. Der det ennå finnes kyr og hester, ser gråspurvene ut til å trives fremdeles.

Roar Solheim (02.02.2012)

Konge ørn ?

Hei er det mulig og se kongeørn langst kysten alså Ved Havet og fjæra??? mvh Jill.

J.T. (02.02.2012)

Svar:

Ja, særlig om vinteren. Da trekker mange unge kongeørner ut mot kysten. Nord i landet hekker også en del kongeørner side om side med havørnene, altså langs kysten.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvem liker hva?

Før i tida, sånn omtrent på åttitallet, var det mange forskjellige fugler på fuglebrettet. Spettmeis, trekryper, toppmeis, svartmeis, flaggspett, løvmeis/granmeis, dompapp og selvfølgelig blåmeis og kjøttmeis. De siste (la oss si fem) åra er det stort sett kjøttmeis her, og et par blåmeiser. Hva må jeg servere for å få besøk av de andre igjen? Nå serveres det solsikkefrø og jordnøtter. Av og til en hjemmelaget meisebolle og litt brødrester.

J. (02.02.2012)

Svar:

Spørsmålet er hvor i landet og hva slags landskap du holder til i? Har områdene omkring ditt bosted blitt forandret (utbygging, endret skogbilde?) Dette er ting som kan ha virket inn på artssammensettingen på forplassen.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvilken fugl er dette?

Hei.
Kan noen fortelle meg hvilken fugl det er som spiser fra konglene i lerketreet i hagen min?
Mvh Per Høynes

P.H. (02.02.2012)

Svar:

Nei, ikke uten en beskrivelse eller et foto. Flere arter kan være aktuelle.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ørnebilder

Det hadde vært moro å forsøke å få fastslått alder på ørn som jeg har tatt bilde av, men bildene er ikke gode. Vet du om noen som kunne tenkes å vurderer bildene allikevel?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Send dem bare inn til Fuglevennsidene, så skal vi se på dem.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ringduer invaderer foringsplassen

I de siste 2-3 årene har ringduer mer eller mindre overtatt foringsplassen i hagen. Hagen ligger midt i Grimstad by. Det startet tilsynelatende med et par, men nå kan opp til et tyvetalls fugler okkupere bakken under foringsautomatene.
De skremmer tilsynelatende vekk andre småfugler som er avhengig av tilgang på mat på bakken. Bør jeg forsøke å jage duene - og evt. hvordan?

O.A. (31.01.2012)

Svar:

Nei, jeg synes ikke du skal jage ringduene. Da må du heller forsøke å legge ut for påp litt varierende måter, slik at andre arter kan få tak i foret der ikke duene er.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvor ble det av gråspurven?

I min barndom var Gråspurven en ev de vanligste fuglene, men den er nå sjelden å se, både på foringsplassen og ellers. I kornbandet er det bare gulspurv. Hva skyldes denne tilbakegangen?

O.E.R. (30.01.2012)

Svar:

Det vet vi ikke, men det kan skyldes endringer i husdyrhold. Der det er kyr og hester på gårdene, ser det fremdeles ut til at gråspurvene klarer seg bra. I byer varierer det med gråspurv noen steder, pilfink andre steder.

Roar Solheim (02.02.2012)

Steinvender ???

Hei er det en steinvender? mvh Jill.

J.T. (31.01.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (02.02.2012)

Blåmeis i Søgne

Jeg har blitt kontaktet av Einar Ruud, Geiteråsen, Søgne som ikke har observert en eneste blåmeis i år kontra i fjor med mange. Han undres om det er skjedd noe med dem.
Ser ut som andre har telt blåmeis i helgen, så dette er kanskje bare en tilfeldighet.

A.L.R. (01.02.2012)

Svar:

Meisene varierer i antall fra år til år. Dette er nok bare en lokal variasjon med ingen til stede akkurat der du refererer til. Utenfor Agder naturmuseum i Kristiansand sang faktisk en blåmeis første vårstrofe i går!!

Roar Solheim (02.02.2012)

"meisebolle"

Jeg har de siste årene laget en diger "meisebolle" av matfett/delfiafett, rosiner, sesamfrø, lettkokte havregryn, kokos,hirsjefrø,linfrø og peanøtter. Jeg har hatt besøk av utallige småfugler,2 trost og 1 flaggspett. Ved juletider forsvant alle småfuglene. Tilbake er kun trostene og mr. flaggspett. Ingen tvil om at han er sjefen for maten. Men hvorfor er ALLE småfuglene borte????

G.K. (01.02.2012)

Svar:

Det lurer jeg på også, for jeg har hatt helt tomt på min egen forplass i Grimstad i flere uker, til tross for masse snadder. Jeg aner rett og slett ikke hva som har skjedd, men har slike rapporter fra flere steder i landet.

Roar Solheim (02.02.2012)

Grønnsisik

Hei er dete en grønsisik??? jeg fotogafete den he i Bø i vesterålen gusdad hope på svar

og en anen ting jeg ha en Kosse bamse fra natur og fritid som e en blåstrupe og nar jeg trykte på den kvitret blåstupe bamsen og da svarte en grønsisik til bake til bamsen det var komiskt og spendene
:-) men vorfor? kan det være at den tode at der var en anen grønsisik for når jeg så i en bok med fugle lyder så hørte jeg på lyden til grønsisiken og den va veldig lik blåstrupe bamsens lyd kan det være der for ?

Og jeg har et tips Vist dere vil studere en fugle lyd av foreksempel en grønsisik kan en blåstupe bamse hjelpe for da reagerer grønsisiken på den og jeg har testet det med skjøttmeis også men da svarte skjøtt meisen en blåmeis bamse og jeg har og så testet en grønfink og den svate en grønfink bamse er det ikke komisk.

Med venlig hilsen Jill.

J.T.A. (01.02.2012)

Svar:

Ja, dette er en grønnsisik hann. Ikke godt å si hvorfor den reagerte på lyden fra en blåstrupe.....

Roar Solheim (02.02.2012)

fuglematere

Hei,jeg har en fuglematere i hagen min, der pleier det å komme skjære, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og rødstrupe, men er ikke rødstrupe en trekkfugl da, det står i fugleboka mi at rødstrupe flyr til varmere land om vinteren.

A. (01.02.2012)

Svar:

Noen rødstruper prøver hvert år å overvintre, særlig inne i byer og tettsteder hvor de kan bli foret av oss mennesker.

Roar Solheim (02.02.2012)

Havre, hel i en sekk. "For alle slags hester".

Kom over en avglemt sekk havre, med tekst "For alle slags hester". Synes som om dette ikke er valset havre,(noe som jeg vet bør være for småfugl.) men hele korn. Kan jeg legge den ut, slik at det blir mat for småfugl, og hakkespett? Er ikke interessert å legge ut mat for skjære, da jeg vet at skjæra forsyner seg godt av hel havre. (Egen erfaring fra såing om våren for å få julenek av egen produksjon.)

A. (01.02.2012)

Svar:

Ja, dette kan du legge ut til fuglene. Hel havre er snadder for bl.a. gulspurv, men også en del andre. Hvis du skal holde skjærene unna, må maten serveres inne i et forbur hvor bare småfuglene slipper gjennom nettingen.

Roar Solheim (02.02.2012)

Tårnseiler

Hei! Vi bor på Vestmarka i Eidskog kommune, sør i Hedmark.
I flere år har Tårnseilere hekket oppunder taket på huset vårt. Det er imponerende fugler! Nå i høst måtte taket legges om og snekkeren måtte fjerne redet som satt fast i takplatene. I tillegg ble veien inn under taket tettet igjen med nye bord. Er det noe jeg kan gjøre så de ikke kommer til stengt dør? Kan jeg lage ei fuglekasse som passer dem og feste den der hvor den gamle inngangen var? Eller vil de bygge nytt rede hvis jeg borrer hull i de nye bordene?

E.H. (01.02.2012)

Svar:

Flott at du tenker på seilerne. Ja, du kan lage en spesiell kasse til tårnseilere. Gå inn på siden fuglevennen.no, og finn gamle hefter av bladet Fuglevennen (PDF-dokumenter). I hefte nr 2 fra 2007 (høstnummeret) finner du beskrivelse og bilder av tårnsewilerkasse.

Roar Solheim (02.02.2012)