Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 776 til 48 800 av totalt 49 704 spørsmål «forrige neste»
Mager!
Hva heter de to magene til fuglene? Hvilke oppgaver har de?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Fuglemat
Hvilke butikker har mest forskjellig fuglemat???????
S. (07.12.2006)
Svar:
Hei!
Alle de største dagligvarekjedene har fuglemat, men et større utvalg kan finnes på Felleskjøpet samt i zoologiske forretninger.Tore Reinsborg (07.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Hva er dette?
Hei!
jeg har de siste dager observert en krabat på fuglebrette som jeg først trodde var en Grønnfink. Når jeg kom nærmere derimot ser jeg at det nok er noe annet, kan det være en gulirisk?
Jeg knipset et par bilder av den:
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk.jpg
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk2.jpg
B.O.M. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Bildene dine viser en hunnfarget grønnfink. Hannene har mer utbredt gult på vinger og stjert, samt har klarere gulgrønn farge på buken og mosegrønn farge på ryggen. Kjønnsforskjellene kan kanskje ha forvirret deg noe.Tore Reinsborg (06.12.2006)
Grønne levere?
Når vi snakker om luftforurensning i byer, sier vi ofte at park med grønne trær er "grønne lunger". noen mener vi heller burde kalle det " grønne levere",,! hvordan kan dette være en riktig tanke?
M. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.Tore Reinsborg (05.12.2006)
En eller to??
I naturfagboken min står der at fuglene har to mager.. men dere skriver at den bare har en? er dette riktig?
I. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Flyg mönster
Hej, JAg undrar om det finns någon forskning på hur dynamiken i en fågelflock fungerar när de vänder håll, för den oinitierade ser det ut som alla fåglar flyger åt ett håll( följer en ledare), för att plötsligt tvärt vända samstämmigt åt ett annat håll( och därmed följa en annan ledar fågel). igen ser det för en oinitierad ut som om det nästan är fråga om ett kollektivt psyke, där flödet verkar vara 1. calling all birds "alla flyger efter kalle". 2. nedräkning till ny ledar fågel, "Sven"( som flyger längst ut till höger just nu)... 3. 3....2....1... SVEN!. Undrar om det finns någon tillförlitlig förklaring på detta( transmissions mekanismen)...
N.N (04.12.2006)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Rypeblanding
Det påstås at fjellrype og skogrype kan pare seg med hverandre og få blandingsunger. Blir utseendet og adferden forskjellig? Eller er det ikke mulig å se at det er en blanding når man treffer på de. Er disse forplantningsdyktige?
T. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er funnet krysninger mellom flere arter hønsefugl, f.eks lirype x fjellrype, lirype x orrfugl og orrfugl x storfugl. Avkom av slike krysninger vil som regel ha et utseende som inneholder draktkarakterer av begge krysningsartene og størrelsen vil være intermediær. En krysning mellom fjellrype og lirype kan være vanskelig å oppdage da disse to artene er relativt like i utgangspunktet. Det er påvist at krysning mellom storfugl og orrfugl har formert seg med hell. Såkalte "tilbakekrysninger" er også påvist hos andre arter fugl.Tore Reinsborg (04.12.2006)
alder og kjønn
hvordan kan man se alder og kjønn på grønnfinken og gråspurven?
H.C. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Unge grønnfinker vil ha diffuse lengdestreker nedover brystet og kroppssidene, Denne strekingen har ikke voksne grønnfinker. Grønnfink-hannene har klarere og renere farger enn hunnene samt at gulfargen på vingene og stjerten er mer utbredt. Hunnene har dessuten svak streking på ryggen. Gråspurv-hannen skiller seg ut fra gråspurv-hunnen ved å ha en kraftig svart strupeflekk og grå isse i sterk kontrast mot rødbrun farge i et felt bak øyet og nedover ryggen. Hunner og unge gråspurver er like av utseende. Unge gråspurv-hanner får antydning til svart strupeflekk i løpet av august-september. På nettstedene under vil du kunne lese mer om gråspurven og grønnfinken, og bildene på disse nettsidene viser hannfugler av h.h.v. gråspurv og grønnfink:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=217
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=508Tore Reinsborg (04.12.2006)
Hvilken av disse ørnene er størst ?
a) Havørn
b) Apeørn
c) Fiskeørn
M.H. (01.12.2006)
Svar:
De apespisende ørnene er de største, i alle fall i tyngde, og den som finnes i Sør-Amerika og kalles Harpy, er den ktaftigste av dem alle! Det finnes også en apeørn på Filippinene. Dernest kommer vår havørn, og fiskeørna er minst.
Roar Solheim (02.12.2006)
Solsikkefrø
En Sekk solsikkefrø på 25kg koster kr 129,-jeg har en sekk i to vintrer,og jeg forer ganske mye,for vi bor med skog rundt oss og da har vi mye fugl, ja det er mye billigere enn å kjøpe på hage sentre el butikk etc.SÅ KJØP PÅ FELLESKJØPET de har villfuglblanding også men det kjøper jeg billigere på Europris.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Det kan være store prisforskjeller på fuglemat, men vær klar over at det også kan ligge store kvalitetsforskjeller i disse prisulikhetene. Solsikkefrø skal være store og lyse med sorte striper. Små og sorte frø er primært dyrket for oljepressing, og er ofte lite ettertraktet som mat balnt fuglene. Sjekk at frøene ikke inneholder mye rusk og rask - det er et dårlig tegn. Og smak gjerne på førene selv - de skal smake godt!
Roar Solheim (02.12.2006)
Grebe/ dykker
Jeg jobber i Heimevernets innsatskommando Grebe i Elverum. Navnet Grebe er etter en kommandogruppe fra andre verdenskrig. Jeg lurer på slags fugl du/ dere vil definere Grebe til å være. (Jeg har konkludert med at Grebe er en dykker, men det er jo så mange forskjellige...
M.K. (01.12.2006)
Svar:
Dykkere heter "grebe" på engelsk. Toppdykker heter f. eks. Great Crested Grebe.
Roar Solheim (02.12.2006)
Ørn
Vi har en liten diskusjon her på jobben som vi trenger litt hjelp til å finne ut av.
hvilke av disse ørner er størst?
Havørn, Apeørn, Fiskeørn
Håper dere kan hjelpe oss. Vi er vel stort sett enig om at fiskeørn må være den minste.
O. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Apeørna har en lengde på 90-100 cm og et vingespenn på 184-202 cm, havørna har en lengde på 74-92 cm og et vingespenn på 193-244 cm. Fiskeørna er betydelig mindre enn disse to, og har en lengde på 50-66 cm og et vingespenn på 127-174 cm (Kilde: Raptors of the World). Apeørna har gjennomsnittlig større lengde, men gjennomsnittlig mindre vingespenn enn havørna, så det kan hende dere alle har rett/feil. Det er vel også slik at den største apeørna/havørna fremdeles ikke er målt...Tore Reinsborg (01.12.2006)
orrfugl og røy
hei!!!!!! eg lurer på hvordan jeg kan se forskjell på orrhøne og røy?
K.Ø.H. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Røya og orrhøna er temmelig like av utseende, men du kan se etter følgende karakterer for å bestemme hvorvidt du har med ei røy eller orrhøne å gjøre:
Røya er betydelig større enn orrhøna, men størrelse kan være vanskelig å vurdere hvis du ser en enslig fugl. Av fjærdraktkarakterer kan du legge merke til at røya vil ha en rustrød uflekket felt nedover halsen og brystet, mens dette området vil være gulbrunt og flekket hos orrhøna. Langs skulderfjærene hos røy vil det være et tydelig bord av hvite flekker, dette mangler orrhøna. Videre vil stjertfjærene hos røya være rødbrun, mens de er mer gråbrune hos orrhøna. Stjerten er videre mer avrundet hos røya. På vingene hos orrhøna, vil du kunne se et smalt hvitaktig vingebånd i flukt.Tore Reinsborg (01.12.2006)
fuglebok
Har du noen anbefalinger av fuglebøker (ala fugleleksikon med flere arter)?
M. (30.11.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes mange typer fuglebøker og vi kan bl.a. anbefale følgende om norske fugler:
"Norsk Fugleatlas" som viser hekkefuglenes utbredelse og bestandsstatus i Norge pr 1994, "Norsk VinterfuglAtlas" som viser fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid pr 2003 og som felthåndbok kan vi anbefale "Gyldendals store Fugleguide".
Disse bøkene i tillegg til mange andre gode bøker kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!&rstadv=JTore Reinsborg (30.11.2006)
høner og befruktning
Hei!
Jeg lurer på om høna legger egg selv om hun ikke har parret med hanen. Når er det egentlig eggene blir befruktet? Kunne de eggene jeg spiser ha blitt små søte kyllinger om ikke de hadde blitt tatt fra henne før hun fikk ruge på dem? En jeg kjenner mener at det er nok at hanen er tilstedet i hønsehuset for at eggene skal bli befruktet. Dårlig med slik informasjon på nettet =)
N.N (24.11.2006)
Svar:
Hei!
En verpehøne legger i gjennomsnitt et egg om dagen. Hun legger egget uansett om det er befruktet eller ikke. Verpehøner holdes som regel ikke sammen med haner, og derfor er egg som du kjøper i butikken ikke befruktet. Siden egget ikke er befruktet, vil det ikke være kylling i egget.
For at egget skal bli befruktet holder det ikke at hanen bare er tilstede i hønsehuset. Hønen og hanen må pare seg for at en befruktning skal skje.
Egget befruktes mens det er inne i høna, før eggeskallet avleires, og befruktningen kan skje mange dager etter at høna og hanen paret seg. Den første fasen av fosterutviklinga starter i egglederen, der det befruktede egget deler seg. Etter 21 dager klekkes en kylling (du kan lese mer om dette og om fjørfe generelt i Fjørfeboka, skrevet av Marlene F. Bagley).
Hilsen
Fagsenteret for Fjørfe
Tone Beate Hansen, fagkonsulentTore Reinsborg (30.11.2006)
Fasan ??
Hei. Jeg og mine kollegaer så en diger fugl i går (på Rosenholm/Kolbotn)og vi lurer på hva det kan være. Den spankulerte utenfor møteromsvinduet vårt i mørket i ca en time i går. Den var veldig nyskjerrig på oss som satt innenfor og kakket på vinduet tittet inn. Vi synes den liknet mest en påfugl ved første øyeblikk, men det ville vel ikke vært helt realistisk i norsk natur. Så tenkte vi fasan, men stusser på størrelsen på den, for den var like stor som en påfugl eller en kalkun. Vi forundret oss fælt over dette, og mitt spørsmål er: Kan fasaner bli så store ? (eller kan det være en rømt fugl, den var jo ikke akkurat folkesky) Med vennlig hilsen Gwen med kolleger
G. (30.11.2006)
Svar:
Hvis du først assosierer med påfugl eller kalkun, så er det neppe noen fasan som har vært på ferde! Men det hender at storfugl (tiur og røy) kan oppføre seg uredde og komme nær folk. Vanligvis skjer det om våren. Når du ikke har nærmere beskrivelse av fuglen (farge, nebbform etc) lar det seg ikke gjøre å si sikkert hva dette er, annet enn å spekulere. Et digitalbilde ville ha hjulpet.
Roar Solheim (30.11.2006)
Naboens Katt...
Jeg har satt opp foringsplass i hagen, for å hjelpe dem litt gjennom vinteren, fordi det er gøy med liv i hagen, og fordi jeg driver med fotografering. Men det siste blir det ikke mye tid til, naboens katt står konstant i hagen og sørger for at fuglene holder seg i tretoppene dessverre. Finnes det ingenting en stakkar kan gjøre? Må vi virkelig bare finne oss i at disse dyrene skal få springe rundt i hagen og ødelegge moro? Det finnes lyd som skal jage mus og tilsvarende, finnes det noe som kan fungere på katten?
B.O.M. (29.11.2006)
Svar:
Hei!
Kombinasjonen katter og fôringsplasser for fugl kan by på litt av hvert, og er nok noe man bare må leve med. Hvis du selv ikke har katt, vil alltids naboens katt gjøre en visitt i ny og ne. Kattene kan holdes noe vekk fra fuglemateren hvis du henger den høyt og/eller på et bygningsverk som kattene ikke klarer å klatre opp i. Du kan også forsøke å strø ut malt Cayenne-pepper der du ikke vil at katten skal ferdes - det skal visstnok holde kattene unna!Tore Reinsborg (29.11.2006)
Trenger strutse fakta
Eg trenger litt fakta om strutsen.. kan du hjelpe meg? dette er til ei skole oppgåve om fakta om strutsen.. Så det hadde vore fint om du kunne svart meg om litt fakta..
Ver så snill og svar fort! klem
E. (29.11.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne finne en del fakta om strutsen. Flere svar på spørsmål om struts kan også finnes ved at du skriver "struts" i søkefeltet over.
http://no.wikipedia.org/wiki/StrutsefuglerTore Reinsborg (29.11.2006)
Fuglefjell
Hvor mange fuglefjell fins det i verden????? Hvor ligger de og i hvilket land er det flest fuglefjell????
S. (28.11.2006)
Svar:
Hei!
Vi har dessverre ingen oversikt over antall fuglefjell i verden, men det er utvilsomt snakk om tusenvis hvis vi inkluderer de mindre. I Europa innehar land som Norge, Island, Storbritannia og Russland viktige områder med større og mindre fuglefjell. Ellers finnes fuglefjell i alle verdenshav inkl. Arktis og Antarktis.Tore Reinsborg (29.11.2006)
alder
Hvor gammel kan en pingvin bli????
C. (27.11.2006)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år.Tore Reinsborg (29.11.2006)
Stengsel for svaler
Vi må dessverre stenge 2 glugger på loftet da svalene skiter oss fullstendig ned. Vil kyllingnetting, diameter 12 - 14 mm, være tilstrekkelig?
Hva slags svale er det som bygger på loftet?
Vil denne kunne bygge under taksteinen?
Kan man bygge kasser e.l. under takskjegget for svalene?
(Takk for fint blad som jeg deler med barnebarna!)
Mvh Fred T. Nilsen, Asker
F.T.N. (29.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er mest trolig låvesvale dere har på loftet, da taksvalen helst bygger reirene oppunder takskjegg på utsida av bygninger. Svaler hekker ikke i trange rom under takstein so f.eks stær og gråspurv. Hvis dere ikke vil ha svalene på loftet, vil kyllingnett med de mål du beskriver være tilstrekkelig.
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for taksvaler, låvesvaler samt tårnseiler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
På nettstedet under finner du mål og illustrasjoner over flere typer fuglekasser.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (29.11.2006)
foringsautomater
Finnes det tegninger av en enkel foringsautomat forsmåfugler?
S.T.J. (26.11.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (29.11.2006)
havørn
hvilken frage har den
K. (07.11.2006)
Svar:
Havørna er en brun fugl. I ungfugldrakt er den ensartet brun på alle fjærene. når den blir voksen blir den brune kroppen og hodet noe lysere, mens stjerten utvikler seg til å bli helt hvit. Se bilde av en ung havørn på http://cyberbirding.no/photo/h_albicilla_01.php, og en voksen på http://cyberbirding.no/nof/galleri/spesial/20060127.php
Frode Falkenberg (29.11.2006)
Varsler
Hei.
Jeg så en Varsler som satt på toppen av et rognebær tre nedenfor huset i Bjerkreim.Den var utrolig kjapp og fly da den tok en tur ned på bakken.Jeg har en fuglebok som jeg slo opp i og der var den avbildet.Leste at den bare var påvist 9 ganger i Norge.
Er dette en sjelden fugl ?
Mvh
Harald
H.L. (29.11.2006)
Svar:
Varsleren er nok ikke så sjelden i Norge som du har lest. Den hekker i deler av landet, og sees egentlig til alle årstider hos oss. Hvis din fuglebok antyder at varsleren bare er sett ni ganger i Norge, er det fare for at den kan inneholde mange feil(!)
Les mer om varsleren her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=231Frode Falkenberg (29.11.2006)