Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 687 til 40 711 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Denne sliter jeg med
Kan dette være laksand? Synes ikke det passer helt.... Flokk på rundt 7 ind.
M.K.D. (08.02.2012)
Svar:
Ja, dette er laksender.
Roar Solheim (08.02.2012)
Hvilken fugl?
Klarer dere utfra dette dårlige bildet å se hvilken sanger dette er. Tok bildet i mai i fjord. Intens sang...
O.M.O. (07.02.2012)
Svar:
Dette ser mest ut som en rørsanger, og takrørskogen stemmer også godt med denne. Myrsangeren er svært lik, og siden bildet ikke er helt godt, kan ikke jeg utelukke myrsanger bare ut i fra bildet. Men myrsangeren sitter oftere i tette urtekjerr, og ikke i ren takrørskog som her, derfor holder jeg mest på rørsanger.
Roar Solheim (07.02.2012)
Stærens hekkevaner
Det komm 6 stærer til min foringsmagasin i begynnelsen av Februar.Spørsmål:De var tydlig ungfugler! Hekker stæren i Afrika eller er det siste kull fra sommeren i 2011?
G.V. (05.02.2012)
Svar:
Nei, dette er unger klekket her hos oss sist sommer.
Roar Solheim (07.02.2012)
kjønnsmodne
hvor ang tid tar det for dyr og li kjønnsmodne?
N.N (06.02.2012)
Svar:
Helt umulig å svare på, for det avhenger av hvilken dyreart det er snakk om. Alt fra noen uker til mange år (12-15 år for de største primatene, elefanter og en del andre, store dyr med langvarig yngelpleie).
Roar Solheim (07.02.2012)
Hvilken rovfugl?
Hei! Fikk såvidt tatt et bilde av denne rovfuglen som forsøkte å manøvrere i vindkastene på Sotra forrige uke. Ser ut som en hønsehauk for meg? Stemmer det?
M. (07.02.2012)
Svar:
Nei, dette er ikke noen hønsehauk. Derimot en fjellvåk. De lyse vingeundersidene med mørke knokeflekker, og lys stjert med mørkt ytre bånd, er typiske. Lyst bryst og mørk buk er også typisk for fjellvåk.
Roar Solheim (07.02.2012)
Fuglekonge
hei : ) jeg skal skrive om fuglekongen i en skole oppgave. men er det en plass jeg kan finne masse info om fuglekongen? : )
å er fuglekonge Goldcret på engelsk?
L.K.B.R. (06.02.2012)
Svar:
Fuglekongens engelske navn er goldcrest (crest for topp/kam på hodet). Vet ikke andre gode kilder for informasjon om fuglekonge enn boka skrevet av Svein Haftorn om fuglekongen - sjekk biblioteket.
Roar Solheim (07.02.2012)
Overnatting
Hei! Jeg lurer på om det er noen spesielle tresorter som fuglene overnatter i om natten?
A.G.M. (06.02.2012)
Svar:
De kan nok overnatte i det meste av trær og busker, men det kan nok være at noen arter har bestemte trær de foretrekker. Dette er likevel dårlig undersøkt.
Roar Solheim (07.02.2012)
Vipe
Hei
Observerte ei einslig vipe på stranda i Bremanger 4. og 5. februar. Det var snø, vind og tempratur rundt 0 grader. Den beita i sjøkanten og såg ut til å være i bra form. Kan dei overvintre?
H.V. (06.02.2012)
Svar:
Ja, det kan de, men dersom det blir mye snø og kulde, kan de sulte og fryse ihjel. Overvintring i Norge er derfor et vågalt sjansespill for vipene.
Roar Solheim (07.02.2012)
Ukjent fugl
Jeg har lagt merke til en liten fugl i hagen min.
Den har lik kropp, fasong/form, størrelse og farge som stjertmeisen, men denne er oransje fra nakken og helt ned til stjerten. Det er en svak oransje farge, men man ser lett at det er oransj, og ikke rød eller rosa.
Det var to av disse som fløy rundt i hagen min, og de var helt like (likt kjønn) - de var ikke ulike på noe som helst form.
Jeg har sett og bladd i masse fuglebøker, samt på internett, men har ikke funnet den eller noen som ligner, utenom stjertmeisen bortsett fra den oransje fargen.
Kan du hjelpe?
I.S. (07.02.2012)
Svar:
Dersom disse fuglene har lang stjert lik stjertmeisen, så høres det utrolig nok ut til å kunne være to skjeggmeiser. Men de er uvanlige å se andre steder enn i takrørskoger, så spørsmålet er hvor du holder til. Gjerdesmett er omtrent på samme størrelse, men uten lang stjert, og de virker mer brune enn oransje.
Roar Solheim (07.02.2012)
Grønnsisik
I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.
A.L. (05.02.2012)
Svar:
Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).
Roar Solheim (05.02.2012)
Hva slags fugl er dette.
En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi
Ø.V. (05.02.2012)
Svar:
Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ukjent fugl
Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.
G.M. (05.02.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...
Roar Solheim (05.02.2012)
kjøttmeis
hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?
A. (01.02.2012)
Svar:
Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.
Roar Solheim (05.02.2012)
Fuglebiotop
Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?
L. (29.01.2012)
Svar:
Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.
Roar Solheim (05.02.2012)
egget til fuglen
hvordan utvikler egget seg?
N.N (30.01.2012)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (05.02.2012)
Skjærer i haven?
Vi gleder oss over småfuglene året rundt. I fjor sommer hadde vi imidlertid nesten ingen. Vi tror det skyldtes et nytt skjærerede. Skjærefamilien var jo morsom, men vi savnet de små. Kommer skjærene tilbake til redet i år, tro? Er det stygt av os å fjerne det? Er det skjærene som fortrenger småfuglene?
S.B.O. (05.02.2012)
Svar:
Skjærene bør få lov til å være i fred, lik andre fugler. Men dere kan lage et forbur med netting rundt fuglematen, slik at bare småfuglene slipper inn. Har selv et slikt, og da må skjærene nøye seg med det som de andre søler ned på bakken.
Roar Solheim (05.02.2012)
Hvem liker hva - 2
Jeg spurte om årsaken til at fugler som feks spettmeis, toppmeis og trekryper ikke lenger kommer til foringsplassen. Dette er på sørlandet, noen mil fra kysten. Landlig, kulturlandskap og skog. Det jeg kan tenke meg er årsaken da. at det ble hugget ned endel gran, slik at det er ei "gate" på kanskje 100 meter mellom huset vårt og resten av skogen.
Jeg har hengt opp solsikkefrø og jordnøtter i automater et par hundre meter inn i skogen. Har ikke fått studert så nøye hvilke fugler som spiser der, (det er som regel tomt og lite fugl når jeg sjekker. Idag da jeg skulle fylle på så jeg en toppmeis der. Så jeg tror nok den nye teorien min om at huset vårt ligger litt for langt fra skogen nå kan være riktig.
J. (04.02.2012)
Svar:
Det kan veldig gjerne stemme. Fuglene liker helst å være i nærheten av den skog- eller landskapstypen som de er tilpasset å leve i. Toppmeis er veldig knyttet til furuskog på Sørlandet,og rundt mitt eget hus er det bra med slike trær, derfor har jeg også av og til toppmeis på brettet. Men svartmeis mangler så godt som helt, siden den er mer knyttet til granskog. Hvis det blir for lang avstand til slike foretrukne levesteder, så kan nok enkelte arter forsvinne fra en bestemt forplass hvor de før har opptrådt.
Roar Solheim (05.02.2012)
Kjernebiter-flokk
De siste årene har vi hatt to-tre kjernebitere på brettet vårt. I år tenkte vi det var ganske sensasjonelt da vi kom opp mot ti. men i dag er det en flokk på nesten 40. For oss en sjelden fugl, men hvor sjelden er den? Vi bor i Asker.
R.A. (05.02.2012)
Svar:
Kjernebiteren har økt i antall og utbredelse de siste tiårene, trolig som følge av vinterforing med solsikkefrø. Men det er likevel uvanlig å se så mange som det du beskriver. Selv på en god plass hos en venn i Arendal, er det sjelden mer enn ca 10 stykker, så dette er nok en uvanlig hendelse du beskriver. Ta deg tid til å nye synet av de flotte fruglene.
Roar Solheim (05.02.2012)
Er det faktisk grunn til å hevde at sorte solsikkefrø har lavere erneringsverdi?
Hei, aller først takk for svaret ditt om munken Edvardt Erobreren, hans favorittmat er meiseboller (hjemmelaget gourmemat må jeg be), men han spiser også epler ja. Mulig han ikke får til å spise peanøtter og ikke gidder å bry seg med smulene, jeg får prøve å utvide med det på den munkefrie foringsplassen.
Men altså, til poenget:
Det er dette med de sorte solsikkefrøene. Jeg har sett at du sier disse har mindre næringsverdi (pga lavere fettinnhold?) og dermed mindre egnet som mat. Jeg har vel også sett noen hevde at fuglene kan få diare av de. (?) Jeg hadde tenkt til å skrive om dette med sorte frø på Moseplassen, men så gjorde jeg et søk på engelsk først, og da viste det seg at de stedene jeg da traff på mente at sorte solsikkefrø var _bedre_ enn de stripete, de kostet sågar mer. Et av argumentene som ble brukt er at skallene er mye mykere (stor forskjell faktisk) slik at fuglene slapp å bruke energi på å åpne.
Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan dette faktisk henger sammen, og håper du kan hjelpe meg med vitenskaplig fakta om dette med om sorte frø faktisk er mindre verdig eller ei. Både om næringsinnhold, og om det er grunn til å hevde at tynne skall krever (betydningsfullt) mindre energi.
Håper du kan ta deg tid til dette, på forhånd takk!
A.H.H.H. (04.02.2012)
Svar:
Dette var et helt nytt moment mht solsikkefrø som vi ikke har hørt om før. Sorte solsikkefrø er mer oljeholdige enn de sort/hvite, som har mer fett. Sorte frø produseres for å lage solsikkeolje, og skal etter sigende kunne gi diare hos fugler (uten at jeg har mer dokumentasjon opå dette). Men fuglene spiser dem, og dersom de har mykere skall, så kan det jo hende at de blir tilgjengelige for en del andre arter enn de viktigste frøspisende finkene. Her burde man faktisk foreta en såkalt kafeteriatest, og presentere ulik mat på en og samme forplass, og se hva ulike fuglearter foretrekker.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ekorn
Kanskje ikke helt rette å stedet å spørre, men prøver siden ekorn av og til besøker fuglebrettet:-)
Hva spiser ekorn, bortsett fra konglefrø? Som er aktuelt å legge på fuglebrettet?
N.N (04.02.2012)
Svar:
Ekorn er gnagere, og spiser nesten hva det skal være. Frø, brød og fettholdig mat går unna. Hasselnøtter er også ettertraktet.
Roar Solheim (05.02.2012)
Fjellhyttesanger
Hei. Så et program på National Geograpic der navnet "Fjellhyttesanger" ble nevnt om en fugl i den norske oversatte teksten. Har prøvd å google dette navnet, men finner det ikke.
Er det en fugl som heter dette?
V. (04.02.2012)
Svar:
Den norske fuglenavnkommiteen (i NOF) har gitt norske navn til alle verdens ca 10.000 fuglearter. Gå inn på hjemnmesidene til NOF (www.birdlife.no), søk under fuglekunnskap (til venstre på skjermen), og deretter under fuglenavn - da vil du finne en søkeside hvor du kan skrive inn dette navnet. Du kan også søke på engelske og latinske artsnavn der.
Roar Solheim (05.02.2012)
Toppmeis og trekryper
Hva spiser toppmeis og trekryper? Kan man få dem på fulgebrettet?
N.N (04.02.2012)
Svar:
Ja, de KAN gå på meiseboller, men du kan også forsøke å finmale hasselnøtter og blande dette med matfett. Smør blandingen direkte på trestammer - da blir maten perfekt tilgjengelig for trekryperen. Også meisene tar dette.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ukjent småfugl
Hei.
I høst hadde vi besøk av en liten fugl vi ikke har klart å artsbestemme. Den holdt til i sibirkornellen vår og spiste av bærene der. Fikk tatt et bilde som kanskje kan være til hjelp.
I.S.M. (05.02.2012)
Svar:
Dette er en ungfugl rødstrupe. Den har såvidt begynt å skifte drakt til det røde brystet, og har fremdeles spettete ungfugldrakt i hodet. Nå har den nok skiftet helt utseende.
Roar Solheim (05.02.2012)
fuglene forsvant
Hei! Jeg bor på Reinsvoll (Vestre Toten). Vi har fôret fuglene i mange år nå, fuglebrettet vårt har fått stadig besøk av masse fugler av forskjellige arter (meis, dompap, hakkesprett, fink osv.) men i år er det ingen som kommer. Til og med skjæra har forsvunnet...Brettet står fult, og solsikkerne ligger urørte siden begynnelse av vinteren, en kokosnøtt med fett har blitt småspist av skjæra i høsten men det er fortsatt mye mat i...ingenting har forandret seg i huset eller i hagen som kan skremme fuglene, nabokatta kommer av og til inn i hagen men det har han alltid gjort, og fuglene var alltid her likevel. Hva har skjedd? Jeg har eller ikke sett noe fugl på trærne ute, helt siden november.
Og vi savner dem veldig...
A. (05.02.2012)
Svar:
Flere har rapportert om dette, og jeg har selv samme problem i Grimstad. Her har meiseboller, jordnøtter, solsikkefrø og småfrø vært urørt i flere uker, til tross for både snø og kulde, så jeg fatter ikke hva som ligger til grunn. Vi har overvintrende rødstruper i området, og disse har tidligere forsynt seg av meiseboller. Nå er de ikke interessert. Tidligere i høst var det både meiser og pilfink på forplassen..... Det hele virker totalt uforståelig, og jeg kan bare vente og se...
Roar Solheim (05.02.2012)
Gulspurv med ekstra gult hode
På foringsplassen hadde vi vinteren 2009/2010 besøk av en gulspurv med ekstra gult hode. Hva kan være årsaken til et slikt utseende? Vi har ikke sett lignende hverken før, eller senere.
I.S.M. (05.02.2012)
Svar:
Trolig bare en ekstra sterkt farget hann, veldig flott fugl!
Roar Solheim (05.02.2012)