Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 610 til 40 634 av totalt 49 937 spørsmål «forrige neste»
Er dette bergand?
Svak, hvit kinnflekk. Det hvite går ikke sammen over nebbet. Sammen med stokkand. Bildet er tatt nå.
N.N (10.02.2012)
Svar:
Bildet viser en hunnfarget bergand.
Frode Falkenberg (14.02.2012)
Bekkasin
En spurvehauk slapp byttet sitt like ned foran føttene våre. Som du sikkert forstår ble den avlivet nokså kvikt.
Vi har forstått at det sannsynligvis er en bekkasin, men hvilken? Kvart eller enkel?
M. (11.02.2012)
Svar:
Dette er en enkeltbekkasin, kvartbekkasinen har mye kortere nebb. Dessuten er også størrelsesforskjellen stor, enkeltb. ca. 28cm, kvartb. ca. 21 cm. Men dette kommer ikke fram av bildet.
Morten Ree (13.02.2012)
Litt usikker på art.....2
Og dette tror jeg er en Rødstjert, hann
Tatt i Nord-Odal i fjor sommer
S.N. (12.02.2012)
Svar:
Helt riktig, det er den vakre hannen hos rødstjert.
Se bilder og les mer om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767Morten Ree (13.02.2012)
Er dette havørn eller kongeørn
Heisann lurte på om dere kunne se om dette er havørn eller kongeørn, er litt dårlige bilder jeg fikk. Denne ørnen holdt på å ta hunden min men fikk averget det ved å rope og hoje så det gikk bra men var en spennende opplevelse å se ørnen så nært så lurte bare hvilken slag det var.
På forhånd takk.
Mvh
Atle
N.N (10.02.2012)
Svar:
Dette er en havørn. Kjennes fra kongeørn på at havørn har kileformet kort stjert, kongeørn har lengre og mer tvert avskåret stjert. Havørn har rektangulære brede vinger mens kongørna har litt tynnere smidige vinger som smalner av litt mot kroppen. I glideflukt vil havørn ha vingene ganske horisontalt evt. litt løftet, mens kongeørn har løftede vinger i en typisk V-stil.
Havørnen på bilde er en ungfugl, og var født forrige vår. Den mørke stjerten (hos utfarget voksne fugler helt hvit stjert) og fjærfellingsmønstret i vingene forteller oss det.Morten Ree (13.02.2012)
Ekskresjonssystemet hos fugler
Hei, jeg har et prosjekt i biologi om ekskresjonssystemet hos fugler. Jeg finner ikke så mye på nettet, så jeg lurte på om hvordan ekskresjonssystemet hos fugler fungerer?
Takk!
H. (08.02.2012)
Svar:
Dette er mer omfattende fysiologi-skoleoppgave, så den må du nok selv jobbe med å finne svar på (for omfattende å besvare i korte vendinger på denne siden, dessverre).
Roar Solheim (08.02.2012)
Noe som ligner på en due
Hei.
Vi hadde besøk av noe som ligner på en due i dag tidlig på verandaen vår i Trondheim.
Fuglen hadde hvit kropp og vinger, og brun hals opp til hodet. Selve hodet var gråbrunt. Den hadde loddne fjær helt ned på bena, som hang over klørne. Fasongen var helt lik en due. Den var også veldig kontaktsøkende. Vi satt på andre siden av vinduet og den kom helt inntil glasset og banket på med nebbet.
Hva er dette for en skapning?
Hva er dette for en skapning?
J.M. (08.02.2012)
Svar:
Det høres mest ut til at du har hatt besøk av en rømt tam/brevdue - de finnes i mange underlige (og unaturlige) farger og former.....
Roar Solheim (08.02.2012)
BÆR TIL SMÅFUGLER?
kAN JEG GI BÆR TIL SMÅFUGLENE? JEG TENKER DA PÅ TYTTEBÆR
N.N (08.02.2012)
Svar:
De fleste trostefugler, men også mange andre, spiser gjerne bær. Jeg er usikker på om tyttebær er ettertraktet, men du gjør ikke noe galt med å forsøke. Sett ut, og se hvem som forsyner seg.
Roar Solheim (08.02.2012)
Nærgående hauk...
Bor på bygda og har vært så heldig ha småfuglene helt inntil vindu her på fuglebrettet. I det siste har en hauk, som jeg tror jeg enten hønsehauk eller spurvehauk blitt veldg nærgående, som skremmer småfuglene. Dette syns jeg er trist og lurer på om det er noe det går an gjøre for å slippe ha denne hauken utenfor hos meg skremme småfuglene.
M. (08.02.2012)
Svar:
Hauken må du nok bare akseptere. Fuglene blir skremt i det den er innom, men kommer raskt tilbake til forplassen. Hauken skal også ha mat, og haukene som jakter rundt forplasser og i hager, er med på å minske faren for smittespredning av sykdommer mellom småfuglene. De som virker svekket eller forstyrret pga sykdom, er nemlig de som lettest blir tatt og spist.
Roar Solheim (08.02.2012)
Fågelberg
Vi bor i Sverige och har varit på Runde några gånger. Nu undrar vi om det finns fågelberg längre söderut i Norge med chans till lunnefåglar, alkor, havssulor och den typen av fåglar.
T.O.M.A. (08.02.2012)
Svar:
Nei, Runde er det sydligste, og lettest tilgjengelige fågelberget i Sør-Norge. Også sørligste store lunde-koloni, så vidt jegh kjenner til.
Roar Solheim (08.02.2012)
Denne sliter jeg med
Kan dette være laksand? Synes ikke det passer helt.... Flokk på rundt 7 ind.
M.K.D. (08.02.2012)
Svar:
Ja, dette er laksender.
Roar Solheim (08.02.2012)
Hvilken fugl?
Klarer dere utfra dette dårlige bildet å se hvilken sanger dette er. Tok bildet i mai i fjord. Intens sang...
O.M.O. (07.02.2012)
Svar:
Dette ser mest ut som en rørsanger, og takrørskogen stemmer også godt med denne. Myrsangeren er svært lik, og siden bildet ikke er helt godt, kan ikke jeg utelukke myrsanger bare ut i fra bildet. Men myrsangeren sitter oftere i tette urtekjerr, og ikke i ren takrørskog som her, derfor holder jeg mest på rørsanger.
Roar Solheim (07.02.2012)
Stærens hekkevaner
Det komm 6 stærer til min foringsmagasin i begynnelsen av Februar.Spørsmål:De var tydlig ungfugler! Hekker stæren i Afrika eller er det siste kull fra sommeren i 2011?
G.V. (05.02.2012)
Svar:
Nei, dette er unger klekket her hos oss sist sommer.
Roar Solheim (07.02.2012)
kjønnsmodne
hvor ang tid tar det for dyr og li kjønnsmodne?
N.N (06.02.2012)
Svar:
Helt umulig å svare på, for det avhenger av hvilken dyreart det er snakk om. Alt fra noen uker til mange år (12-15 år for de største primatene, elefanter og en del andre, store dyr med langvarig yngelpleie).
Roar Solheim (07.02.2012)
Hvilken rovfugl?
Hei! Fikk såvidt tatt et bilde av denne rovfuglen som forsøkte å manøvrere i vindkastene på Sotra forrige uke. Ser ut som en hønsehauk for meg? Stemmer det?
M. (07.02.2012)
Svar:
Nei, dette er ikke noen hønsehauk. Derimot en fjellvåk. De lyse vingeundersidene med mørke knokeflekker, og lys stjert med mørkt ytre bånd, er typiske. Lyst bryst og mørk buk er også typisk for fjellvåk.
Roar Solheim (07.02.2012)
Fuglekonge
hei : ) jeg skal skrive om fuglekongen i en skole oppgave. men er det en plass jeg kan finne masse info om fuglekongen? : )
å er fuglekonge Goldcret på engelsk?
L.K.B.R. (06.02.2012)
Svar:
Fuglekongens engelske navn er goldcrest (crest for topp/kam på hodet). Vet ikke andre gode kilder for informasjon om fuglekonge enn boka skrevet av Svein Haftorn om fuglekongen - sjekk biblioteket.
Roar Solheim (07.02.2012)
Overnatting
Hei! Jeg lurer på om det er noen spesielle tresorter som fuglene overnatter i om natten?
A.G.M. (06.02.2012)
Svar:
De kan nok overnatte i det meste av trær og busker, men det kan nok være at noen arter har bestemte trær de foretrekker. Dette er likevel dårlig undersøkt.
Roar Solheim (07.02.2012)
Vipe
Hei
Observerte ei einslig vipe på stranda i Bremanger 4. og 5. februar. Det var snø, vind og tempratur rundt 0 grader. Den beita i sjøkanten og såg ut til å være i bra form. Kan dei overvintre?
H.V. (06.02.2012)
Svar:
Ja, det kan de, men dersom det blir mye snø og kulde, kan de sulte og fryse ihjel. Overvintring i Norge er derfor et vågalt sjansespill for vipene.
Roar Solheim (07.02.2012)
Ukjent fugl
Jeg har lagt merke til en liten fugl i hagen min.
Den har lik kropp, fasong/form, størrelse og farge som stjertmeisen, men denne er oransje fra nakken og helt ned til stjerten. Det er en svak oransje farge, men man ser lett at det er oransj, og ikke rød eller rosa.
Det var to av disse som fløy rundt i hagen min, og de var helt like (likt kjønn) - de var ikke ulike på noe som helst form.
Jeg har sett og bladd i masse fuglebøker, samt på internett, men har ikke funnet den eller noen som ligner, utenom stjertmeisen bortsett fra den oransje fargen.
Kan du hjelpe?
I.S. (07.02.2012)
Svar:
Dersom disse fuglene har lang stjert lik stjertmeisen, så høres det utrolig nok ut til å kunne være to skjeggmeiser. Men de er uvanlige å se andre steder enn i takrørskoger, så spørsmålet er hvor du holder til. Gjerdesmett er omtrent på samme størrelse, men uten lang stjert, og de virker mer brune enn oransje.
Roar Solheim (07.02.2012)
Grønnsisik
I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.
A.L. (05.02.2012)
Svar:
Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).
Roar Solheim (05.02.2012)
Hva slags fugl er dette.
En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi
Ø.V. (05.02.2012)
Svar:
Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ukjent fugl
Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.
G.M. (05.02.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...
Roar Solheim (05.02.2012)
kjøttmeis
hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?
A. (01.02.2012)
Svar:
Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.
Roar Solheim (05.02.2012)
Fuglebiotop
Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?
L. (29.01.2012)
Svar:
Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.
Roar Solheim (05.02.2012)
egget til fuglen
hvordan utvikler egget seg?
N.N (30.01.2012)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (05.02.2012)
Skjærer i haven?
Vi gleder oss over småfuglene året rundt. I fjor sommer hadde vi imidlertid nesten ingen. Vi tror det skyldtes et nytt skjærerede. Skjærefamilien var jo morsom, men vi savnet de små. Kommer skjærene tilbake til redet i år, tro? Er det stygt av os å fjerne det? Er det skjærene som fortrenger småfuglene?
S.B.O. (05.02.2012)
Svar:
Skjærene bør få lov til å være i fred, lik andre fugler. Men dere kan lage et forbur med netting rundt fuglematen, slik at bare småfuglene slipper inn. Har selv et slikt, og da må skjærene nøye seg med det som de andre søler ned på bakken.
Roar Solheim (05.02.2012)