Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 034 til 49 058 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
stokkender
Hei jeg følger med på serien om forhistoriske dyr på tv.norge.Der sier de at Ornithomimus velox "ser ut som" en struts men oppfører seg og spiser som en and.De nevner noe som begge har inne i nebbet som gjør at de kan "tygge".Hva er det?Takker så mye for svar
L.L. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Fugl som synger om natten
I natt (13. desember) hørte vi en fugl som hadde tre klare plystrelyder med ca 1 sek intervall. Vi hørte den flere ganger. Kan noen si hva slags fugl det er? Har også hørt den på dagtid.
E.S. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva du kan ha hørt ut i fra din beskrivelse. Det er ikke utenkelig at du kan ha hørt en kjøttmeis, da denne arten i mildværsperioder (som nå) kan finne på å synge noen strofer midt på natta, samt på dagtid vinterstid. Dette kan forsåvidt også gjelde arter som blåmeis og rødstrupe.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Snegle-etere?
Hvilke av de vanlige fugleartene våre spiser hagesnegler? Hvordan kan jeg få disse artene til å trives og slå seg ned i hagen min? (Bor i Akershus)
N. (14.12.2006)
Svar:
Om du tenker på arten hagesnegl (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4979) så er det veldig få arter som klarer å håndtere disse. Den mest kjente er nok måltrosten, som til tider kan ha en stor andel av slike snegler kosten. Husløse store snegler som f.eks. skogsnegler (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4967, se Arionidae og Limacidae) har ikke mange naturlige fuglefiender i Norge. Man har prøvd å innføre knoppender for å kontrollere snegler i hager, men med varierende hell.
Frode Falkenberg (15.12.2006)
Dompapp
Hvilkene trær liker dompappene seg best i?
N.N (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.Tore Reinsborg (14.12.2006)
Fugler
Hva heter di 2 magene til fugler og hvilke oppgave har hver av dem?
I. (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (13.12.2006)
informasjon om underlater
hvilken side kan man finne masse nyttige ting og informasjon om unde unerlater? om egg,alder og alt det der.
K. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htmTore Reinsborg (12.12.2006)
FAKTA OM FUGLER
a) Hvor mange egg kan en fugl få ?
b)hva spiser de?
c)Hvor gammel kan bli en fugl ?
N.D. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (12.12.2006)
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Tarmsystemet
Hvorfor er tarmsystemet til hunder mellom 2 og 5,7 m langt mens hos sauen er den mellom 22 og 43 m? hvorfor den store forskjellen?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Mager!
Hva heter de to magene til fuglene? Hvilke oppgaver har de?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Fuglemat
Hvilke butikker har mest forskjellig fuglemat???????
S. (07.12.2006)
Svar:
Hei!
Alle de største dagligvarekjedene har fuglemat, men et større utvalg kan finnes på Felleskjøpet samt i zoologiske forretninger.Tore Reinsborg (07.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Hva er dette?
Hei!
jeg har de siste dager observert en krabat på fuglebrette som jeg først trodde var en Grønnfink. Når jeg kom nærmere derimot ser jeg at det nok er noe annet, kan det være en gulirisk?
Jeg knipset et par bilder av den:
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk.jpg
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk2.jpg
B.O.M. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Bildene dine viser en hunnfarget grønnfink. Hannene har mer utbredt gult på vinger og stjert, samt har klarere gulgrønn farge på buken og mosegrønn farge på ryggen. Kjønnsforskjellene kan kanskje ha forvirret deg noe.Tore Reinsborg (06.12.2006)
Grønne levere?
Når vi snakker om luftforurensning i byer, sier vi ofte at park med grønne trær er "grønne lunger". noen mener vi heller burde kalle det " grønne levere",,! hvordan kan dette være en riktig tanke?
M. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.Tore Reinsborg (05.12.2006)
En eller to??
I naturfagboken min står der at fuglene har to mager.. men dere skriver at den bare har en? er dette riktig?
I. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Flyg mönster
Hej, JAg undrar om det finns någon forskning på hur dynamiken i en fågelflock fungerar när de vänder håll, för den oinitierade ser det ut som alla fåglar flyger åt ett håll( följer en ledare), för att plötsligt tvärt vända samstämmigt åt ett annat håll( och därmed följa en annan ledar fågel). igen ser det för en oinitierad ut som om det nästan är fråga om ett kollektivt psyke, där flödet verkar vara 1. calling all birds "alla flyger efter kalle". 2. nedräkning till ny ledar fågel, "Sven"( som flyger längst ut till höger just nu)... 3. 3....2....1... SVEN!. Undrar om det finns någon tillförlitlig förklaring på detta( transmissions mekanismen)...
N.N (04.12.2006)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Rypeblanding
Det påstås at fjellrype og skogrype kan pare seg med hverandre og få blandingsunger. Blir utseendet og adferden forskjellig? Eller er det ikke mulig å se at det er en blanding når man treffer på de. Er disse forplantningsdyktige?
T. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er funnet krysninger mellom flere arter hønsefugl, f.eks lirype x fjellrype, lirype x orrfugl og orrfugl x storfugl. Avkom av slike krysninger vil som regel ha et utseende som inneholder draktkarakterer av begge krysningsartene og størrelsen vil være intermediær. En krysning mellom fjellrype og lirype kan være vanskelig å oppdage da disse to artene er relativt like i utgangspunktet. Det er påvist at krysning mellom storfugl og orrfugl har formert seg med hell. Såkalte "tilbakekrysninger" er også påvist hos andre arter fugl.Tore Reinsborg (04.12.2006)
alder og kjønn
hvordan kan man se alder og kjønn på grønnfinken og gråspurven?
H.C. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Unge grønnfinker vil ha diffuse lengdestreker nedover brystet og kroppssidene, Denne strekingen har ikke voksne grønnfinker. Grønnfink-hannene har klarere og renere farger enn hunnene samt at gulfargen på vingene og stjerten er mer utbredt. Hunnene har dessuten svak streking på ryggen. Gråspurv-hannen skiller seg ut fra gråspurv-hunnen ved å ha en kraftig svart strupeflekk og grå isse i sterk kontrast mot rødbrun farge i et felt bak øyet og nedover ryggen. Hunner og unge gråspurver er like av utseende. Unge gråspurv-hanner får antydning til svart strupeflekk i løpet av august-september. På nettstedene under vil du kunne lese mer om gråspurven og grønnfinken, og bildene på disse nettsidene viser hannfugler av h.h.v. gråspurv og grønnfink:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=217
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=508Tore Reinsborg (04.12.2006)
Hvilken av disse ørnene er størst ?
a) Havørn
b) Apeørn
c) Fiskeørn
M.H. (01.12.2006)
Svar:
De apespisende ørnene er de største, i alle fall i tyngde, og den som finnes i Sør-Amerika og kalles Harpy, er den ktaftigste av dem alle! Det finnes også en apeørn på Filippinene. Dernest kommer vår havørn, og fiskeørna er minst.
Roar Solheim (02.12.2006)
Solsikkefrø
En Sekk solsikkefrø på 25kg koster kr 129,-jeg har en sekk i to vintrer,og jeg forer ganske mye,for vi bor med skog rundt oss og da har vi mye fugl, ja det er mye billigere enn å kjøpe på hage sentre el butikk etc.SÅ KJØP PÅ FELLESKJØPET de har villfuglblanding også men det kjøper jeg billigere på Europris.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Det kan være store prisforskjeller på fuglemat, men vær klar over at det også kan ligge store kvalitetsforskjeller i disse prisulikhetene. Solsikkefrø skal være store og lyse med sorte striper. Små og sorte frø er primært dyrket for oljepressing, og er ofte lite ettertraktet som mat balnt fuglene. Sjekk at frøene ikke inneholder mye rusk og rask - det er et dårlig tegn. Og smak gjerne på førene selv - de skal smake godt!
Roar Solheim (02.12.2006)
Grebe/ dykker
Jeg jobber i Heimevernets innsatskommando Grebe i Elverum. Navnet Grebe er etter en kommandogruppe fra andre verdenskrig. Jeg lurer på slags fugl du/ dere vil definere Grebe til å være. (Jeg har konkludert med at Grebe er en dykker, men det er jo så mange forskjellige...
M.K. (01.12.2006)
Svar:
Dykkere heter "grebe" på engelsk. Toppdykker heter f. eks. Great Crested Grebe.
Roar Solheim (02.12.2006)
Ørn
Vi har en liten diskusjon her på jobben som vi trenger litt hjelp til å finne ut av.
hvilke av disse ørner er størst?
Havørn, Apeørn, Fiskeørn
Håper dere kan hjelpe oss. Vi er vel stort sett enig om at fiskeørn må være den minste.
O. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Apeørna har en lengde på 90-100 cm og et vingespenn på 184-202 cm, havørna har en lengde på 74-92 cm og et vingespenn på 193-244 cm. Fiskeørna er betydelig mindre enn disse to, og har en lengde på 50-66 cm og et vingespenn på 127-174 cm (Kilde: Raptors of the World). Apeørna har gjennomsnittlig større lengde, men gjennomsnittlig mindre vingespenn enn havørna, så det kan hende dere alle har rett/feil. Det er vel også slik at den største apeørna/havørna fremdeles ikke er målt...Tore Reinsborg (01.12.2006)
orrfugl og røy
hei!!!!!! eg lurer på hvordan jeg kan se forskjell på orrhøne og røy?
K.Ø.H. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Røya og orrhøna er temmelig like av utseende, men du kan se etter følgende karakterer for å bestemme hvorvidt du har med ei røy eller orrhøne å gjøre:
Røya er betydelig større enn orrhøna, men størrelse kan være vanskelig å vurdere hvis du ser en enslig fugl. Av fjærdraktkarakterer kan du legge merke til at røya vil ha en rustrød uflekket felt nedover halsen og brystet, mens dette området vil være gulbrunt og flekket hos orrhøna. Langs skulderfjærene hos røy vil det være et tydelig bord av hvite flekker, dette mangler orrhøna. Videre vil stjertfjærene hos røya være rødbrun, mens de er mer gråbrune hos orrhøna. Stjerten er videre mer avrundet hos røya. På vingene hos orrhøna, vil du kunne se et smalt hvitaktig vingebånd i flukt.Tore Reinsborg (01.12.2006)