Spør en ornitolog

Tagger på fasan bein

De taggane nokre fasaner har på baksiden av beinane (leggene ?) kva e dem tel har de nokre meining og kva heitar de , de vanlege fasanane har de væl ikkje ?

N.N (26.02.2012)

Svar:

"Taggene" kalles sporer, og er vanlige hos mange hønsefugler. Hannene bruker dem når de sloss seg imellom for å få kontroll med en flokk hunnfugler.

Roar Solheim (26.02.2012)

dvergfalk elle spurvehauk?

N.N (26.02.2012)

Svar:

Et godt bilde av en dvergfalk! Gratulerer!

Roar Solheim (26.02.2012)

Kråker igjen

Har den siste tiden vært plaget av at en "flokk" med kråker (8-10 stk) har startet å bruke taket vårt som base. Dette hørest svvært godt inn, og irriterer mye.
Hva kan gjørest?
Legge opp en lekeorm?
Eller er det bare kuler som hjelper?

N.N (16.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, kanskje forsøket med en kunstig slange som du beskriver, kan hjelpe. Send i så fall en rapport til oss om resultatet, for slike situasjoner som du beskriver er desverre ikke enkle å løse...

Roar Solheim (26.02.2012)

Hvilken fugl kan det være

Jeg har en fugl på fuglebrettet ute i hagen nå som har vært her ganske ofte. Den er like stor, eller litt større enn en Dompap- Den har helt lyst nebb, med svart flekk på halsen under nebbet. Den er grå og svart med nesten litt nyanser av mørk brun. Helt ytterst på stjerten er den hvit. Stjerten igjen, er ca like lang som en Dompap. Nebbet er mye større enn Dompapens. ( Jeg sammenlinger med Dompap siden de sitter ved siden av hverandre der ute). Jeg har lett i fugleboken min men finner ingen som passer. Kan dere hjelpe?

E.K. (17.02.2012)

Svar:

Jeg mistenker at du har hatt besøk av en kjernebiter - sjekk denne.

Roar Solheim (26.02.2012)

Rugekasse til trekryper

Hei
Jeg har lyst til å lage fulgekasse til trekryper. Ser i fuglevennen 1-2006 at det står litt om det. Men lurer litt på målene til kassa (finner ikke det her)
Det står at trekubben skal være ca 40 cm. Betyr det høyde, eller i diameter? Hvis det er høyde, hva bør innvendig diameter være?
Det står også at man kan sette to kasser med 50 - 100 meters for å få hekking nr 2 i den andre kassa. Men hvor lagt i fra må man sette kasse nr 3 for å få par nr 2 til å hekke der samtidig?

A. (26.02.2012)

Svar:

Det er referert til høye i artikkelen. Trediameter kan være fra 30 cm og oppover. Det er ikke mulig å angi avstand for ditt siste spørsmål, for det er ikke mange som har såpass mye erfaring fra trekryperhekkinger at slike tilfeller er undersøkt. Jeg ville ha satt neste kasse minst 200 m unna, tror det kanskje kan holde.

Roar Solheim (26.02.2012)

Rugekasser til tårnseiler

Hei
Jeg vil også lage rugekasse til tårnseiler. Finner tegninger og noen mål, men finner ikke noe sted om hvor dyp kassa skal være. Høyde 15 cm og bredde 25-30 cm, men hvor dyp?

A. (26.02.2012)

Svar:

Bruk dybde 12-15 cm - det er passe størrelse.

Roar Solheim (26.02.2012)

Observert en stor fugl med interesse for katt i nabolaget

Hei Kjørte inn Damfaret på Godlia Oslo Øst natten den 16/2.12 og observerte en stor brun fugl med bredt vingespenn fly rett over en katt midt i gaten. Det så ut som en jakt som jeg avbrøt, både katt og fugl forsvant ettersom jeg skremte de med lys fra bilen.
Lurer på hva slags fugl dette kan være?

E.S. (18.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, men dersom dette var nattestid mens det var helt mørkt, så kan det ha vært en hubro. Den kan ta byttedyr opp mot harestørrelse, og kan nok interessere seg for en katt...

Roar Solheim (26.02.2012)

Alternativ foring av stokkender og laksender

Vi er så heldige å få kjøpt en eiendom som grenser ned til en laks og ørretførende elv i Åsenfjord i Nord-Trøndelag. Eiendommen ligger i utløpet til fjorden og reguleres av flo og fjøre og er derfor isfri hele vinteren. Den huser en del vadefugler mest av stokkender og lakseender. Vi har begynt å fore dem med brød og gjærbakst fra vår husholdning. Vi lurer på om det er noe annet som vi kan bruke i alternativ foring av disse fuglene som f.eks. frukt, grønnsaker, bær ol. Er det noe vi ikke må gi dem og er fuglene flinke til selv å sortere ut ting som kan være skadelig for dem?

R.S. (19.02.2012)

Svar:

Laksender har jeg ingen informasjon om hva man kan fore med. Stokkender kan man gi både hønsefor og oppkappet salat (grønt). Ved andefuglsenteret Slimbridge i England har man holdt alle slags andefugler i fangenskap i mange tiår, så der har de helt sikkert kunnskap om hvordan man kan fore også fiskender som laksand. Prøv nettsøk.

Roar Solheim (26.02.2012)

fugleforing

Jeg har hørt at man ikke skal gi fuglene havregryn da de svulmer i magen og gir forstoppelse, men hvis jeg vender havregryn i smeltet margarin uten salt og mælk går det da an at gi det til fuglene. Jeg har gjort det og de er vældig glade for det men jeg hved jo ikke om det stadig skader for så vil jeg finde på noget andet.

hilsen jane Børtnes 19-2 2012

N.N (19.02.2012)

Svar:

Vi mangler helt dokumentasjon på at fugler får problemer med svelling i magen, så vanlige, lettkokte havregryn kan du helt fint gi til småfuglene.

Roar Solheim (26.02.2012)

Foringsplassen

Hvorfor er det stort sett samme gruppe fugler fra ett område som kommer og spiser hos meg. Hvorfor kommer det ikke fler og fler når det blir lagt ut mat?

T.V.H. (20.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si. Når du sier at de kommer fra ett område, går jeg ut i fra at du ser at de flyr fra et skogholt eller lignende(?). Frøspisende finkefugler kan nemlig komme fra mange områder, siden de streifer omkring i småflokker om vinteren. Mengden fugler på en forplass har gjerne sammenheng med skog- og buskstrukturen omkring, mer enn hva slags mat som tilbys.

Roar Solheim (26.02.2012)

kongeørn

Kva er vekta til kongeørna?
Kva er vingespennet til kongeørna?
kva er byttet?
Korleis er reiret?
Kva slags vengeform?
Korleis blir byttet til ørna fanga?

M.A.M.O.P.:. (20.02.2012)

Svar:

Vekt og vingespenn:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Byttedyr:
Rype og hare er to av de viktigste byttedyrene. Men alle mellomstore pattedyr og større fugler står på menyen, slik som orrfugl, storfugl, kråker, dessuten tar den en god del rev. På vinteren lever kongeørna mye av åtsler av f.eks. død elg.
Reir:
Bygger store kvistreir på berghyller og i store trær.
Legger som regel 2 egg.
Vingeform:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Jaktteknikk:
Kan fly i stor høyde for å finkjemme området for byttedyr, bruker også ganske lav flukt langs med fjellsider og i skoglandskapet for overraskelsesjakt, eller den kan sitte å speide fra et tre eller berghylle.
Kongeørna slår ned på bytte i stor fart og slår inn sine lange klør (litt over 5 cm) i bytte for å drepe det. En kongørn klarer å løfte 2-3 kg, men ved ekstra gunstig vindforhold og skrått terreng kan den klare litt mer.
Annet:
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=

Morten Ree (26.02.2012)

Svart trost føde?

Hei jeg har en søt liten svart trost på fugle bretet og den ser lit sulten ut va ambefaler du\dere at jeg gi svart troster og spise Kan jeg gji den Eple druer solsike frø nøtter av noe slag? heler anet frukt og mat???
mvh Jill.

hoper dere kan jelpe. hoper på svar fortest så mulig.

J.T. (20.02.2012)

Svar:

Brødsmuler og det meste av frukt (halvråtne epler og pærer, frukt og bær) er ypperlig svarttrostmat.

Roar Solheim (26.02.2012)

Gråsisik uten rød hodeflekk

Har fått artsbestemt en fugl til å være gråsisik, men den mangler helt noe rødt på hodet. Spørsmålet mitt blir da, når får gråsisiken den røde flekken på hodet? Den ble sett 12.07.2011.

N.N (21.02.2012)

Svar:

Kan du sende bilde? Jeg mener alle gråsisiker (også ungfugler) skal ha noe rødt over nebbet. Unge tornirisk og bergirisk har ikke dette.

Roar Solheim (26.02.2012)

Hvor er det blitt av småfuglene??

Vi har i mange år stelt meget godt med våre småfugler i hagen. Vi har hele tiden vært heldig og hatt mengder med kjøttmeis, gulspurv, grønnfink, dompap på foringsplassen. Men i år har det sjedd noe!! Det er knapt en fugl å se, til tross for mye og variert fuglemat til en hver tid!! Det kan gå dager mellom hver observasjon! Vi har til og med laget hjemmelaget meiseboller etter oppskriften som ligger ute på "fuglevennen.no", men maten er knapt smakt på! Det må kanskje opplyses at vi har seks skjærer (tre par) som holder til i nærheten og ofte frekventerer foringsplassen, og vi har faktisk observert ved enkelte tilfeller at skjærene har drept og spist småfugler. Men disse skjærene har vært der i mange år, så det må være en annen forklaring på at det plutselige fraværet av småfugler som skjer i år. Kan noen med innsikt gi oss en forklaring?
Vennlig hilsen Ulf R. Hanssen

U.R.H. (21.02.2012)

Svar:

Dette har mange spurt om i vinter, meg selv innebefattet, og dette har vært besvart flere ganger - se tidligere spørsmål med svar under "fugleforing".

Roar Solheim (26.02.2012)

trekkfuglene tenker på di=) i disse dager

halla du at tneker nå på trekkfuglene særlig gjøk og svart og hvit fluesnapper linerla savlene når begynnte di fulene på reisen hjem til norge? siden di er i tropiske afrika og så har jeg vært i afrika selv så tenkte jeg da på di=) dro ditt med skolen i november syes det er så rar og tneke på at jeg har vært di er =) og det er 12 timer med fly og di tar det på noen dager uker=) hva gjør di på reisen sin? alle sammen? kan du fortelle litt om hva di gjør? når di er sånd ca framme fra juli til oktober nov osv? når di starter hjem veigen=) tenker på di i disse dager hilsen sondre

S.L. (21.02.2012)

Svar:

Du spør om noe som krever en lengre utredning. Det kan vi dessverre ikke gi. Men de fleste fuglene bruker fra noen uker til kanskje opptil 2 måneder på trekket. De flyr et stykke, spiser, raster og sover. Fugler som kan legge på seg mye fett, som vadefugler, kan fly mange tusen km i ett strekk før de igjen må raste. Store fugler som traner, pelikaner og rovfugler bruker oppvinder og glideflukt på trekket, og det tar også litt tid.

Roar Solheim (26.02.2012)

STREIFFUGL

LURER PÅ OM DE SPREDTE OBSERVASJONER AV STILLITS OG TOPPMEIS SKYLDES STREIFUGLER ELLER KAN DER VÆRE SMÅ LOKALE POPULASJONER.SYNES Å HUSKE AT TOPPMEIS F.EKS BLE OBSERV PÅ SAMME STED SYD PÅ SOTRA VED FORRIGE HAGEF.TELL
HAR MATET I EN ÅRREKKE LITT LENGER NORD PÅ SOTRA MEN HAR DESVERRE IKKE ENNÅ FÅTT SETT HVERKEN TOPPMEIS EL STILLITS

MVH
MORTEN

M.H. (21.02.2012)

Svar:

Stillits streifer omkring i små flokker om vinteren, så de kan dukke opp på forplasser både her og der. Toppmeisen er mye mer stasjonær, sterkt bundet btil barskog med furu, helst i overveiende furuskog. Hvis toppmeis dukker opp langt fra slike steder, er det svært uvanlig. En observasjon av en sidensvansflokk ble tidligere i vinter først meldt inn som toppmeis.

Roar Solheim (26.02.2012)

Brunnakke?

Laaang avstand, men er det noen annen andefugl enn brunnakke som kan ha et slikt lyst felt i pannen og grårosa bryst. Bildet er tatt i dag.

N.N (25.02.2012)

Svar:

Det lyse feltet over øyet tilsier at dette IKKE er en brunnakke. Bildet er både overeksponert og diffust, men for meg virker det mer sannsynlig at dette er en ærfugl hunn.

Roar Solheim (26.02.2012)

Sothøner

Hei!
Kan du fortelle meg hvorfor Sothøna har så store føtter? Har de noen misjon?

Hilsen Anita

N.N (25.02.2012)

Svar:

Sothønene har et levevis som er en mellomting mellom en vadefugl og en svømmefugl. De går mye på land i takrørskog, men svømmer også på vannet. De har utviklet føtter som også er en mellomting - frilagte tær med hudlapper (svømmelapper) på sidene. Kanskje for å få større areal med slik svømmehud, har tærne blitt ekstra lange.

Roar Solheim (26.02.2012)

Endelig tilbake!

Ser at flere savner besøk på foringsplassen. Har tenkt på om insektene i skogen våkner til liv og at det er derfor de blir borte. Etter mange dager/uker hvor det har vært helt dødt på brettet er plutselig flere kommet tilbake i dag. 3-4 typer meis, mange dompaper og svarttrost. Disse har vel forskjellig fòr i "naturen", så det virker rart at alle er tilbake samtidig. Dumt spørsmål kanskje; Finnes det ikke så lette radiosendere e.l. som man kunne bruke på småfugl for å kunne følge disse?
Legger merke til at problemet ikke er lokalt, men strekker seg over flere steder i landet.

T.G. (26.02.2012)

Svar:

Jo, det finnes så små sendere i dag, og forslaget ditt er bra. Dersom noen forskn ingsmiljøer klarer å skaffe midler til et slikt studie, så skulle det være et svært interessant prosjekt å følge forplassgjestene litt nærmere.

Roar Solheim (26.02.2012)

Fjæreplytt?

Nord-Norge i dag.

N.N (25.02.2012)

Svar:

Kanskje, men de hadde veldig mye hvitt i vingene.

Roar Solheim (25.02.2012)

Laksand eller siland?

Dårlig bilde, men er det mulig å se om det er to laksender eller to silender som flyr sammen med svartender.

N.N (25.02.2012)

Svar:

Tror dette er to siland hanner i bakgrunnen, på grunn av de rødbrune brystene.

Roar Solheim (25.02.2012)

kråkeflokker?

Kråker som flyr i flokk?

På morgen møter jeg for tiden flokker med kråker, det kan virke som om de har samme arbeidsrutiner som meg.
Når jeg tar venter på toget i sju tiden flyr det flokker med kråker over perrongen som om de også skal rekke noe. Når jeg går av av toget på vei hjem halv fem ser jeg en ny flokk fly hjem igjen. Det er spesielt nå som det begynner å bli lysere ute jeg har sett dem, det er mulig de har vært der hele tiden bare jeg ikke har lagt merke til dem.

Jeg tenkte at dette kan være et interessant spørsmål som jeg ønsker å skrive en artikkel om. Vet dere om noen som kan hjelpe meg med svar på dette?

Hilsen
Margrethe M Bratt
93464953

N.N (21.02.2012)

Svar:

Slik flokkdannelse hos kråker morgen og kveld om vinteren er velkjent. Fuglene samler seg for å sitte på en felles natteplass. Det gir dem bedre beskyttelse mot jegere som hønsehauk og hubro. Om morgenen sprer de seg ut i landskapet på matjakt. Kjenner dessverre ingen som kan gi deg mer inngående informasjon om dette.

Roar Solheim (25.02.2012)

Grønnfink

Hvor er grønnfinkene når de skal telles i februar? Jeg har flere grønnfinker på brettet tidligere på vinteren og nå er de her igjen. Dette skjedde i fjor også. Tar de en rask liten sydenferie?

K.R.J. (25.02.2012)

Svar:

Tja, den som visste det. Grønnfink holder seg ikke fast på en bestemt forplass, selv om det er rikelig med mat der. Ringmerking har vist at de kan streife ganske mye omkring om vinteren.

Roar Solheim (25.02.2012)

Lure på kva fugl dette er. .

Hei. Eg fekk auga på ein fugl på Svartetjørn i Hålandsdalen i Fusa kommune, og fanga den med mitt videokamera i august 2011. Har kikka på nett og i fugleboka mi, men veit finn ikkje ut kva fugl det er. Det nermaste eg kjem er vel Islom eller Lomvi. Kan eg få ein avkreftelse eller bekreftelse på det? Evt om dåke veit kva fugl det er? Og om den fugle"ulinga" som ein høyrer på videoen er frå samme fugl eller kva fugl det er?

N.M. (25.02.2012)

Svar:

Her finnes ikke noe bilde, så umulig å vurdere.

Roar Solheim (25.02.2012)

Vilken utstoppet ørn ???

Hei. Dene ørna er fra finn.no det står at det er kongeørn men jeg vil tro mest på di som kan dete mest nemelig dere, kan dere jelpe er dete kongeørn heler havørn??? jeg sjynes dete ser ut som en ungfugl av havørn va tror du\dere.???

mvh Jill. hoper på svar

J.T. (25.02.2012)

Svar:

Ung havørn (hele tarsen (dvs foten over tærne) er fjærløs, til forskjell fra hos kongeørn).

Roar Solheim (25.02.2012)