Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 724 til 40 748 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasse
Hei! Etter hekkesesongen i fjor tok vi ned den gamle fuglekassen med kamera, siden mottakeren på kameraet ikke fungerte som det skulle. Kameraet var montert i en selvbygget fuglekasse som kjøttmeisen har holdt til i ca to år. Vi kjøpte en ny komplett fuglekasse med kamera i fra Natur og Fritid og hengte den opp på samme plassen som den gamle fuglekassen var. Vår fugleinteresserte sønn 9 år (Bjørn-Ola) kjøpte en teller som ble montert utenfor hullet på fuglekassen. Til vår store overraskelse oppdaget vi at telleren hadde registrert besøk i kassen. Siden hekkesesongen var over trodde vi ikke at det hadde vært noen fugler der og var derfor sikker på at det var noen grener som hadde lurt oss og slått inn i mot kassen slik at telleren hadde slått ut. Vi klipte derfor ned noen grener i rundt fuglekassen, men oppdaget at tellerverket på telleren fremdeles økte. Så satte vi dvd spilleren på opptak mens vi var borte på dagene. Når vi spilte at opptaket når vi kom hjem fikk vi svaret. Det viste seg at kjøttmeisen satt i åpningen på fuglekassen og hakket og hakket. Jeg lurer da på følgende. Hakker den for å legge igjen lukten sin der som sier at denne fuglekassen er opptatt? Kan det være det samme kjøttmeisparet som er i vår fuglekasse hvert år? Hilsen Anne-Grete
N.N (12.02.2012)
Svar:
En fuglekasse er i bruk året rundt. Utenfor hekketiden, og spesielt på vinteren, så er en fuglekasse en trygg og forholdsvis lun plass å tilbringe natten i. Derfor pleier vi å oppfordre folk til å vente med å ta ut det gamle redet til i midten av mars, slik at overnattende fugler får litt ""isolasjon" i bunnen. Det forekommer at flere individer kan overnatte i samme kasse.
Kjøttmeisens hakking rundt hullet vet jeg ikke helt hvorfor den bedriver, hvis den da ikke synes hullet er for trangt. Idielt hullåpning for kjøttmeis er 32mm.Morten Ree (27.02.2012)
Villfuglblanding mindre attraktivt enn solsikkefrø?
Vi har stor glede av våre foringsautomater som er plastrør med noen hull og sittepinner. Stort sett har vi brukt solsikkefrø, som har vært svært populært for pilfink, grønnfink, blåmeis, kjøttmeis, stillits, gråsisik, grønnsisik, gulspurv, dompap m. fl. Nylig skiftet vi til såkalt villfuglblanding, som skal inneholde solsikkefrø, hvetekorn og peanøtter (kjøpte en sekk på Plantasjen). Etter dette er stillitsen blitt helt borte (var nesten hyppigste gjest før), dompapen likeså (selv om vi hører den), og bare sjelden ser vi sisikene og grønnfinken. Og de bruker mye lenger tid på å tømme foringsrøret nå enn før. Noen sammenheng her? Er villfuglblandingen mindre attraktiv enn en rent solsikkefrø-tilbud?
P.I.G. (13.02.2012)
Svar:
Ingenting slår ut solsikkefrø og en villfuglblanding er ikke så bra for de arter som klarer å få skallet av solsikkefrøene.
Hvis du har mye gulspurv så kan villfuglblanding være tingen, men da må det fores på bakken, gjerne under et tre så ikke maten snør ned.Morten Ree (27.02.2012)
Tiur og Orrhane områder
Heisann! Du har kanskje forstått ut i fra tidligere spørsmål gjennom flere år at jeg er svært fugleintrissert?
I år har jeg tenkt å prøve å komme meg på tiur og/eller orrhaneleik. Jeg har tre steder jeg "bor" eller har tilhørighet til, Trondheim, oslo/Tyrifjorden - Hønefoss og Tromsø - Bardufoss.
Kjenner du, eller andre som leser dette til områder hvor jeg kan se dette? (evt: Mkdreyer95@gmail.com).
Har muligens ett område, og jeg kommer nok til å lete ganske mye fremover nå, til egnede områder - hva bør jeg se etter?
Kan noen gi informasjon over områder hvor det er høy aktivitet?
Noen kontaktpersoner?
M.K.D. (14.02.2012)
Svar:
Orrhanen spiller på åpne myrer, sletter og islagte vann i blandingskog. Den har ofte et sent kveldspill, men er mest aktiv utover morgenen før soloppgang. Orrhanens "buldring" høres på meget lang avstand og det er absolutt mulig å finne en spillplass.
Tiuren er verre. Den holder til i gammel barskog og spiller helst i nord-/ nordvestlige hellinger med forholdsvis mye trær. Det vil si der det fortsatt ligger godt med snø. Her må man ta lange skiturer i aktuelle terreng for å lete etter sportegn på snøen. Masse fotspor og spor etter vingene (vingesleping) er typisk. Tiurens spillyd bærer ikke langt av sted og er derfor vanskelig å finne bare ved å lytte. Allerede i slutten av mars kan man finne sportegn av spillende tiur.
Når man er på leik bør man sette opp en kamuflasje på dagtid og gå til ro i før 7-8 tiden om kvelden. Kamuflasjen må settes i god avstand fra leiken slik at fuglene ikke blir forstyrret.Morten Ree (27.02.2012)
Lydopptak av måker
Hei, jeg leter etter ulike lydopptak av måker. Vet dere hvor jeg kan få i tak i det?
De skal brukes i stemmetrening for skuepillere på Teaterhøyskolen. Så det er ikke noe som skal brukes offentlig på noen måte, det viktige er å få fatt i variasjonene i stemmene til disse fuglene.
T.C. (13.02.2012)
Svar:
Ring vår butikk "Natur og Fritid" på 38393575. De har flere typer CD-er med fuglelyder!
Morten Ree (27.02.2012)
ukjent fugl på brettet
I går kom det en ukjent fugl på foringsplassen, fant den ikke i fugleboka. I sollyset så den veldig lys ut under og på hodet. Ryggen var spraglete, vingene hadde en grønn, nærmest firkantet flekk på sidene. Hodet var "lubbent", nebbet kraftig og ganske lyst. Stjerten var ikke spesielt lang. Veldig fin, men hva heter den?
Åse Sæterøy, Bud i Romsdal
N.N (17.02.2012)
Svar:
Selv om ikke alle detaljer stemmer, kanskje sollyset spilte deg en puss, så ber jeg deg ta en nærmere titt på kjernebiter i fugleboka.
Her er en link til mange bilder av arten:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12156&vis=bilderMorten Ree (27.02.2012)
hei
jeg lurer på hvordan fugler blir befruktet og hvor den befruktde eggcellen er hos fugjer?
H.H. (15.02.2012)
Svar:
Fugler har i likhet med oss pattedyr såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.Morten Ree (27.02.2012)
Reir funnet i juletreet, hvilken fugl?
Vi pleier å ha juletre på vel 3 m i stua, vi bruker vanlig norsk gran kjøpt på Torvet i Trondheim. Da vi tok ned grana i fjor januar, fant vi dette tomme reiret. Treet var svært tett nederst, og reiret må ha ligget bare 30 - 50 cm over rota. Hva slags fugl kan ha ruget her?
H.H. (27.02.2012)
Svar:
Jeg tror dette er redet til enten grønnsisik eller gråsisik.
Morten Ree (27.02.2012)
Hagefugletelling 2012
Hei så på resultatet av tellingen att det var ett ganske stort anntall gråspurv,men ikke en eneste pilfink,kan folk ta feil av disse to artene?har en del filfink på foringsplassen men har vært bortreist så derfor ingen registrering.MVH Egil Bruvold
E.B. (13.02.2012)
Svar:
Ettersom pilfinken er en "ny" art for mange og temmelig lik sin slektning gråspurv, så er det sikkert noen som tar feil. Allerede neste år kan vi oppleve at pilfinken passerer gråspurven under Hagefugltellingen. I år var gråspurv tilstede på 33 % av foringsplassene i et antall av 21 406, mens pilfink ble registrert på 31 % av foringsplassene i et antall av 18 628.
Morten Ree (27.02.2012)
jaktfalk
hvor stort er vingespenna til ein jaktfalk?
P. (20.02.2012)
Svar:
Hos jaktfalk som hos alle rovfugler og ugler så er hunnen den største, med et vingespenn fra 120-128 cm. Hannens vingespenn varierer fra 110-115 cm.
Se bilder, utbredelseskart og les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887&vis=Morten Ree (27.02.2012)
Falkoneri
Er det lov å importere, holde i fangeskap og dressere rovfugl (ørn, hauk, falk) i Norge (det er spørsmål om oppdrettsfugl, ikke ville fugler)?
Hvis ja; er det noe miljø for dette?
Og hva er det formelle regelverk man må forholde seg til?
Ø.M. (27.02.2012)
Svar:
Nei, dette er ikke tillatt, selv om fuglene kommer fra fangenskap.
Roar Solheim (27.02.2012)
Vilken Fugl???
Hei så dene fuglen nede nesten med fjæra bare noen få skrit oppi skauen, men probleme er at jeg ikke vet vilken fugl det er jeg hoper at dere kan dere hjelpe meg.
hoper på svar
mvh Jill.
J.T. (31.01.2012)
Svar:
Heipiplerke: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=488
Frode Falkenberg (27.02.2012)
er dette en bergand?
Det var så voldsomt me hvit rundt nebbet helt til øynene ser du og i boka så er det ikkje det..
N.N (08.02.2012)
Svar:
Ja, dette er en bergand. Legg også merke til grå fjær på ryggen.
Frode Falkenberg (27.02.2012)
Hva heter fuglen?
Hva heter den lille fuglen på størrelse med en meisle som er orange i brystet og gra ellers.
Den koser seg nå i min hage i Stavanger
E.U. (27.02.2012)
Svar:
Rødstrupe kanskje? http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=512
Frode Falkenberg (27.02.2012)
dykkfugl.
Har oppservert en fugl som dykker i fjorden ved Lofthus i Hardanger.Den er på størrelse med en Ærfuglunge.Har sjekketfuglebøker, men finner ingen som er så liten.Opserversjonen er gjort i februar (25/2-2012.
S.B. (27.02.2012)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en dvergdykker: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=19
...eller kanskje en alkekonge, men den er mørkere sort og hvit.Frode Falkenberg og Roar Solheim (27.02.2012)
Hvilken fugl?
Så denne fuglen på småfuglenes "matfat" idag. Hva er det ?
N.N (27.02.2012)
Svar:
Bildet viser en flaggspett hann. Mer om flaggspetten finner du på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=539
Frode Falkenberg (27.02.2012)
Svartglente?
Hei! På skitur i går så vi en rovfugl rett ved Ullevålseter i Nordmarka. Størrelsen var litt større enn en stor måke. Fargen var ensartet svart, muligens mørk grå. Den hadde fire fjær ytterst på hver vinge, svakt pekende bakover. Den seilte som en ørn i korte perioder, ca 20 meter over bakken, men gjorde også raske vingeslag, og satte seg i ei bjørk. Den holdt seg ca 100m unna folk, men virket ikke særlig sky.
Lyden den lagde var ulik noe jeg har hørt før, en slags papegøyeaktige skrik.
Vi så den best da den kom seilende rett over oss, da liknet den på dette bildet: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=9260
Kan det ha vært en svartglente vi så?
V. (26.02.2012)
Svar:
Nei, du har neppe sett en svartglente. Uten dokumentasjon, er det langt større sannsynlighet for at du har sett en musvåk.
Roar Solheim (26.02.2012)
Feil artsbestmmelse?
Denne fuglen har jeg fått artsbestemt av en av dere ornitologer,22.07.2011, til å være gråsisik. Får ikke det helt til å stemme da den mangler rød hodeflekk og svart flekk under nebbet. Fuglen er sett i Troms 12.07.2011.
G. (26.02.2012)
Svar:
Har sjekket Haftorns bok Norges Fugler (1971). Han skriver at ungfuglen mangler rød panneflekk. Det framgår imidlertid ikke når de får neste drakt med rød flekk. Jeg mistenker at de kanskje gjør dette på høsten, men er ikke sikker. Bildet viser en gråsisik helt ung fugl.
Roar Solheim (26.02.2012)
Fuger og miljø
Hva gjør egentlig fuglene med miljø? Med tanke på næingskjeden.
Hvordan hadde naturen vært dersom det ikke hadde funtes fugler? Hvilke arter ville kunne død ut?
Isåfall - hvilke arter, dyr og insekter er fugler helt avhengige av?
M.K.D. (09.02.2012)
Svar:
Dessverre alt for omfattende spørsmål til at vi kan besvare det her - en hel liten utredning!
Roar Solheim (26.02.2012)
Stokkender overlevelse om vinteren.
Hvordan overlever stokkender om vinteren når alle vann er isbelagt? Er dei då fullstendig avhengige av at mennesker matere dem?
T. (10.02.2012)
Svar:
Da trekker de ut mot kysten og til deltaområder hvor det fremdeles er åpent vann. Uten åpent vann klarer ikke endene seg.
Roar Solheim (26.02.2012)
Mating av fugler
Hei. Jeg er hobbymater av fugler og setter stor pris på det. Men jeg er redd for å gjøre noe som ikke er til fuglenes beste. Noen spørsmål: Har hørt at foringsballer i nett ikke er så bra da de kan skjære tungen på plastikktrådene. Er det noe i det? Også mater jeg med mine brødrester i tillegg til vanlig fuglemat. Legger litt på bakken og litt i en stor "kurv" m som henger i treet.Det i kurven kan bli værende i en del dager før alt er borte. Hvis brødet mugner, er det farlig for fuglene. Så er det litt m avvføring, bl.a. på fuglebrett, de skiter jo litt i egert "reir", hvor farlige er det, er det viktig å unngå alt slikt. Og siste spørsmål, jeg bor litt i skog/sjøkanten. Noe spesielt jeg bør ha på brettet for å omfange mest mulig fugletyper?
B.R. (11.02.2012)
Svar:
Dersom du legger meiseboller i metallnett, skal plastnettet tas av. Hvis du henger dem opp rett i plastnettet, er ikke dette noe problem, annet enn at skjærene lett river istykker nettet og tar med seg hele meisebollen! Det er best å fore med automater slik at fugleskiten ikke havner på matfatet. Bruker du vanlig forbrett, så bør det vaskes nå og da. Fugleskitten kan spre salmonella blant fuglene. I skogkanten kan du gi fuglene fett/spekk, da får du kanskje noen av spettene på besøk (flagg- og gråspett).
Roar Solheim (26.02.2012)
Fuglene uteblir fra foringsplassen
Hva kan det komme av at det er massevis av småfugl på foringsplassen min fra høsten og fram til jul og så blir de borte? I år har det vært fullstendig stille på foringsplassen etter jul, kun et par skjærer har vært på besøk. Det har ikke vært mangel på mat. Jeg forer med solsikke, villfuglblanding, nøtter og meiseboller. Tidligere år har det også vært mye mindre fugl etter jul, men i år er de helt borte.
R.N.M. (12.02.2012)
Svar:
Se svar andre steder under fugleforing. Besvart flere ganger tidligere.
Roar Solheim (26.02.2012)
Varsler
Jeg forer små fugler og har gjort det i 25 år, først på østlandet, Modum i buskerud, og de siste 11 årene i kvinesdal Vest Agder. Har registrert 24 forskjellige arter som er innom foringsplassen i løpet av vinteren og våren. i vinter har vi hatt en Varsler som stadig er innom for å få seg ei " steik", ser det på reaksjon til små fuglene. Hvor vanlig er det at den er her. Det er første gang jeg har sett denne arten her. Lest at den holder til i varmere strøk og bruker lange torner for å feste bytte til.Har desverre ikke noe foto, den er veldig sky. På forhånd takk.
Y.B. (13.02.2012)
Svar:
Varsleren er nokså fåtallig, og det er ikke ofte man får oppleve den. I vinter har en del eksemplarer overvintret rundt omkring i Sør-Norge, sannsynligvis fordi det var snøbart veldig lenge.
Roar Solheim (26.02.2012)
Due skriker
Heihei. Jeg var ute i Bergen og filmet litt byfugler her om dagen. Da jeg så gjennom filmen senere oppdaget jeg en due som skrek som en måke. Har aldri sett eller hørt det før og lurte bare på om det er vanlig eller om den har immitert sine nære byvenner? Her er videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=0XYYbdv2psA&list=UUGUZ0LzsN6sdbCYChYF9zPA&index=1&feature=plcp
A.H. (14.02.2012)
Svar:
Dette ser og høres helt absurd ut! Lyden er som fra en kråke/skjære, og bringer mer tanken på at dette kan være manipulert film. Beklager dersom det er provoserende, men dessverre er det svært enkelt å manipulere lyd og bilde, og NOEN er det også som prøver seg som spøkefugler innimellom...
Roar Solheim (26.02.2012)
Kjernebiter
På et fuglebrett i Nedre Heidal er det en stor flokk kjernebitere som koser seg.
I de fuglebøkene vi har står det at den er sjelden i Norge, hekker bare i sydligere strøk. Men det vi lurer på er om den er blitt mere vanlig her i landet, selv oppe i
750 moh.
R.B. (17.02.2012)
Svar:
Den har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 årene, trolig som følge av solsikkeforing mange steder om vinteren.
Roar Solheim (26.02.2012)
tiurleik
vet dere om noen fine steder å se på tiurleik i Larvik til Oslo distriktet.
F.O. (26.02.2012)
Svar:
Dessverre, nei. Så detaljert kunnskap har vi ikke, og det er dessverre ikke ting vi kunne ha gått ut med på nettet heller.
Roar Solheim (26.02.2012)