Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 473 til 40 497 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
vipen
er vipen fredet i Norge? og jeg lurte også på om at bøndene bruker strandarealet som dyrket mark, har dette noe å bety for vipen?
M. (16.02.2012)
Svar:
Ja, vipa er en fredet fugleart i Norge, lik de aller fleste andre fugleartene (bare noen få er jaktbare). Vanskelig å si hvilke form for landskapsbruk som er negative og hvilke som er gunstige for vipene, siden de også hekker på dyrket mark.
Roar Solheim (02.03.2012)
Fuglereir
Hei. Hvilken fugl er det som bygger reir rundt toppen av små trær?
S.V. (27.02.2012)
Svar:
Det vet jeg dessverre ikke. Fiskeørn bygger i toppen av flat-toppede furuer, men jeg kjenner ikke noen arter som bygger helt i toppen av små trær...
Roar Solheim (02.03.2012)
Kjøttmeis
Heisann Roar. Når begyner Kjøttmeisa og blåmeisa og hekke?
Håper på eit raskt svar.
F. (01.03.2012)
Svar:
På Sørlandet begynner disse to meisene å bygge reir i slutten av april (omkring 20.4.), og de tidligste starter gjerne egglegging omkring 25.4.-1.5.
Roar Solheim (02.03.2012)
Kjøttmeis
Hei. Jeg lurer på om dere kanskje vet hvorfor det er så lite kjøttmeis ved foringsbrettene? Jeg bor i Sørreisa kommune, og hører flere som sier at den er så og si borte. Mvh Jill A Johansen
N.N (02.03.2012)
Svar:
Dessverre, nei! Mange (inkludert meg selv) har rapportert om få fugler på forplassene i vinter, og jeg vet rett og slett ikke hvorfor.
Roar Solheim (02.03.2012)
brudand
i dag var vi på buttikken men da vi skulle gå hjemover så vi plutselig en sjelden and. vi sa det til en mann som var og så på. han sa det var en brudand. Hvor lever brudander hvor mange er det i norge og hvorfor er den i sandnes?
D.F.O.A.S. (02.03.2012)
Svar:
Brudand er en nordamerikansk and, som hekker i hule trær. Alle brudender som ses i Norge, er rømte fangenskapsfugler. Umulig å si hvor mange som kan være "på rømmen" i Norge, men det er neppe mer enn opptil 10 stykker!
Roar Solheim (02.03.2012)
EKSTREM sjelden fugl
Jeg så mange fugler i stokkelandsvannet alle var helt like hva heter de? jeg tok et bilde.
G. (02.03.2012)
Svar:
Bildet er veldig lite, og lar seg ikke forstørre. Fuglen til høyre er en stokkand hann, og jeg tror fuglen bak til venstre er en bergand hunn.
Roar Solheim (02.03.2012)
Lappfiskand??
Er ikkje dette et Lappfiskandpar? Grått vær og litt dårlig bilde! Bildet er tatt i dag 29 feb. -12 i Kalandsvatnet! Er den vanlig på desse kanter?
Mvh Berge Skåtun
B.S. (29.02.2012)
Svar:
Helt riktig. Dette er en hann (til høyre) og en hunn av lappfiskand. Arten er ikke så vanlig i Hordaland, men noen få individer overvintrer hvert år i Kalandsvassdraget.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (29.02.2012)
Fuglekasse med tak av plast
Har laget noen fuglekasser.
Kan jeg bruke tykk melkehvit plast til tak?
N.N (29.02.2012)
Svar:
Vil ikke anbefale plast i fuglekasser. Bruk helst treverk. Selv om jeg ikke kan si sikkert om plast er negativt, er det en fare for at det kan bli fuktig eller feil inneklima i kassa.
Roar Solheim (29.02.2012)
Vilken and???
Hei dene fant jeg på finn.no men jeg vet ikke vilken and det er kan dere klare og bedøme dene utstoppete anda???
mvh Jill.
J.T. (04.02.2012)
Svar:
Dette er en praktærfugl hann som ikke er helt utfarget.
Frode Falkenberg (29.02.2012)
hei kan dette hver en heilo?
N.N (08.02.2012)
Svar:
Ja, dette er en heilo.
Frode Falkenberg (29.02.2012)
sildemåke?
N.N (08.02.2012)
Svar:
Dette er en halvvoksen gråmåke.
Frode Falkenberg (29.02.2012)
Hagefugltellingen/fuglebesøk på terrassen
Lurer på om fugler man mater på terrassen også inngår i tellingen ? Har i år fått flere arter enn tidligere år.
Jeg lærte om alle fugleartene av min svigermor som hadde en stor hage med mange arter, denne tiden er desverre over, og jeg tenkte mye på hvor alle disse skulle finne mat når vi måtte selge huset hennes.
Derfor har jeg foret på min terrasse i mange år og "prater " med fuglene når de kommer,særlig han- trosten er pratsom.Har hatt besøk av en Rødstrupe for første gang i år.Den har vært her hver ettermiddag.
N.N (30.01.2012)
Svar:
Ja, det er bare supert om du legger inn observasjoner fra terrassen!
Frode Falkenberg (29.02.2012)
Myrhauk?
Er dette en Myrhauk? Bildet ble tatt her på Jæren i helgen.
Jeg har flere bilder om det ikke er tydelig.
Fuglen var som du ser på størrelse med kråka som jaget den. Fuglen virket lite påvirket av kråka og fløy rolig over sivet i vannet og speidet etter mat på bakkenivå.
K.N. (28.02.2012)
Svar:
Dette ser ut til å være en myrhauk, helst en ungfugl. men jeg kjenner ikke draktvariasjonene godt nok til å kunne skille ungfugler og voksne hunner. Tegningene i ansiktet bringer faktisk tanken mot steppehauk, men brystet er såpass kraftig streket at myrhauk er mer sannsynlig.
En karakter for å skille myrhauk fra steppe- og enghauk er antall "fingre" den viser i vingespissen. På din fugl ser vi at det er fire fjær som stikker langt ut på vingespissen, mens hos de to andre er det bare tre håndsvingfjær som er tilsvarende lange. Ergo; fuglen din er en myrhauk :-)Roar Solheim og Frode Falkenberg (28.02.2012)
granmeis elle løvmeis?
N.N (28.02.2012)
Svar:
Jeg tror dette er en granmeis, men ikke lett å si, både fordi den er litt våt-pjuskete, og fordi en ikke ser ryggen og vingene godt (gråblå hos granmeis, grønngrå hos løvmeis).
Roar Solheim (28.02.2012)
Munkens oppførsel.
Siden uke 4 har vi hatt en hun munk daglig ved foringsplassen vår(Også uke6-11 i 2009)Er det valig at den jager bort andre småfugler?I 2009 var det ikke så ille,men nå er det smått med andre fugler
H.T. (28.02.2012)
Svar:
Jeg kjenner ikke til om munken kan være agressiv mot andre arter. Tror egentlig ikke det, men det har vært veldig lite med fugl generellt på mange forplasser nå i vinter, så det kan hende at det er få fugler av den grunn.
Roar Solheim (28.02.2012)
Falkoneri
Viser til tidligere spørsmål og hva er lovgrunnlaget for å ikke tillate rovfugl i fangeskap som kommer fra oppdrett (i utlandet)?
Ø.M. (27.02.2012)
Svar:
Dette bør du spørre Direktoratet for naturforvaltning om -de forvalter dette lovverket.
Roar Solheim (27.02.2012)
Bilde til fuglespørsmål Durham/Newcastle
Hei Jeg sendte et spørsmål uten å sende med bilde: Vi var i Durham i nord-england i helgen. Uti en elv lå noen trestammer og der satt disse fuglene. Syntes det lignet en mellomting mellom ravner og storker. Hva er det? Vet du?
I.W. (27.02.2012)
Svar:
Ja, dette er skarver; storskarv eller underarten mellomskarv.
Roar Solheim (27.02.2012)
Mating av småfugler
Når vi starter foring av fuglene er det alltid veldig mange som kommer daglig. Men det avtar voldsomt på denne tiden. Vi forer med solsikkefrø, meiseboller og fett.
Nå hørte jeg at endel solsikkefrø er tomme og at de gir fuglene diare som de dør av. Håper ikke dette stemmer, men at det er en annen forklaring!
A.G.T. (05.02.2012)
Svar:
Det er vanskelig å si hvorfor vi har mye fugl enkelte dager/uker, for så å oppleve at de er helt borte i lange tider. Men husk at de aller fleste av våre vinterfugler streifer vidt omkring i løpet av vinteren.
Når det gjelder fuglediare av solsikkefrø så er det helt nytt for meg og jeg stiller meg meget tvilende til dette. Men kvaliteten på solsikkefrø varierer. Velg frø som er stripete, ikke de som er helt sorte.Morten Ree (27.02.2012)
Fuglemating.
Jeg skal på ferie en uke.Hvordan i all verden kan jeg få mat til alle fuglene ute? Legger jeg ut mye mat,spiser de alt sammen i løpet av første dagen. Vil de sulte når de ikke finner noe? Jeg går ut fra at de finner noe mat andre steder også, men så mye som de spiser tror jeg nok at jeg er hovedleverandør.
K.R.J. (06.02.2012)
Svar:
Fuglene streifer mye omkring og det vil nok gå bra om du ikke forer på en uke. Vi liker å tro at vi har de samme fuglene hele vinteren og at de er totalt avhengige av oss, men slik er det ikke. Ringmerking ved en foringsplass på Nordmøre viste at de hadde normalt besøk av 5-8 kjøttmeis hver dag, men de klarte å fange over 300 forskjellige kjøttmeiser i løpet av vinteren. Dette viser at fuglene streifer omkring mer enn vi tror, og at det er store utskiftninger fra dag til dag, uke til uke på vår foringsplass.
Morten Ree (27.02.2012)
Hvordan overlver Stokkanda?
Hvordan overlever Stokkender i vinterkulda? Hva spiser dei når det er så kaldt og vannene er for det meste dekket med is?
Om dei kke finner mat, drar dei då til varmere land??
T. (06.02.2012)
Svar:
Stokkanda er avhengig av åpne vassdrag på vinteren. De fleste trekker ned til kyststrøkene, ofte i byer og tettsteder om vinteren. Den lever av vannplanter og krepsdyr som den finner på bunnen. I år med stor oppising vil nok mange av dem trekke sørover til Danmark, Storbritannia, Nederland og Belgia.
Morten Ree (27.02.2012)
Småfuglene igjen?
Plutselig nå etter jul var alle småfuglene borte her hos meg og hos naboen, og det krydde av småfugler her? Helt stille, ikke en fugl å se? Ser at det er flere som opplever det samme her blant spørsmålene.Lurer på hva årsaken kan være? Naboen hadde sett en hauk ta en av småfuglene lenger bort i bygda, kan det være denne, evt.flere av arten, som skremmer bort alle de små?
G.M.H. (09.02.2012)
Svar:
Der det er mye småfugl er det også noen som jakter på dem, enten en spurvehauk eller en spurveugle. De er vant til å forholde seg til disse artene, så det er nok neppe årsaken.
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken, og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.Morten Ree (27.02.2012)
Tilbakegang
Hei. Vipa og spoven er på retur her på Tingvoll , Nordmøre .
Hørt noen legger skylda på tranen som er i vekst . Kan det være at tranen går på egg og i verste fall unger , eller at de fortrenger andre vadefugler fra territoriet sitt ? Kunne vært kjekt om du hadde en forklaring .
Med hilsen Per Beverfjord
N.N (08.02.2012)
Svar:
Vipe og storspove er i klar tilbakegang over det meste av landet. Slike svingninger har ofte flere årsaksforhold,hvor både forhold på hekkeplass, under trekket og ikke minst tilstanden i overvintringsområdene kan spille inn. Vi må også være åpen for at det kan være naturlige svingninger. Blant annet sies det at vipa på Jæren i Rogaland nå er tilbake til 1950-nivå, så kanskje det vi så på 1980-90 tallet var et unaturlig høy bestand?
Når det gjelder tranen så har bestanden hatt en meget sterk utvikling. Tranen forsyner seg godt av fugleegg og på våtmarkslokaliteter hvor ett eller flere tranepar har etablert seg så vil dette lokalt ha negativ effekt på andre våtmarksfugl.Morten Ree (27.02.2012)
Mating av Skjærer i haven
Hei.
Jeg har en Skjærefamile (eller slekt) som har holdt til i nærheten av hagen min de siste 25 år.
Når heg har brødrester kaster jeg ut disse, og de blir umiddelbart plukket opp.
Noen ganger er det ganske mye (ofte 1/2 brød eller mer) , men alt er borte i løpet av kort tid.
Spørsmål: Spiser fuglene alt på en gang, eller lagrer de det de ikke spiser samme dag? Deler de evt. med slekt og venner?
N.O. (10.02.2012)
Svar:
Skærene holder sammen i familiegrupper etter hekkesesongen og varsler hverandre både om mat og fiender. Jeg tror ikke skjærene lagrer mat, i motsetning til sin slektning nøtteskrika som lagrer i stor stil. I løpet av vinteren vil det etablerte skjæreparet jage bort ungfuglene fra terretoriet, og begynner da å forberede ny hekkesesong. I denne fasen er det stor dødelighet blant de unge skjærene.
Morten Ree (27.02.2012)
Nøttekråke på Osterøy utenfor Bergen
Hei. I oktober i 2011 kom jeg over minst 3 nøttekråker som drev ivrig matsanking på hasselnøtter. Stedet er Hosanger på Osterøy ved Bergen. Det er første gang jeg har sett de live . Jeg har i ettertid lest mer om de, og i Cappelen, Norges Dyr fuglene 4, står det på utbredelse: Meget fåtallig, hovedsaklig i barskogomåder på Østlandet, men sporadisk også i Rogaland. Vet du hvor spesielt det er å observere disse på Osterøy? Det er blandingsskog i området med mye hasseltrær. Det var rydelig de drev med hamstring da de fløy fram og tilbake med hasselnøtt klaser i nebbet.
M.H. (27.02.2012)
Svar:
Det har vært et økende antall observasjoner av nøttekråke i Hordaland de siste årene. I følge www.artsobservasjoner.no, den store registreringsbasen for blant annet fugler, så er det siden år 2000 sett 1128 nøttekråker i fylket. Her peker 2010 seg ut som det beste året med 379 individer registrert i databasen.
Morten Ree (27.02.2012)
Fuglekasse
Hei! Etter hekkesesongen i fjor tok vi ned den gamle fuglekassen med kamera, siden mottakeren på kameraet ikke fungerte som det skulle. Kameraet var montert i en selvbygget fuglekasse som kjøttmeisen har holdt til i ca to år. Vi kjøpte en ny komplett fuglekasse med kamera i fra Natur og Fritid og hengte den opp på samme plassen som den gamle fuglekassen var. Vår fugleinteresserte sønn 9 år (Bjørn-Ola) kjøpte en teller som ble montert utenfor hullet på fuglekassen. Til vår store overraskelse oppdaget vi at telleren hadde registrert besøk i kassen. Siden hekkesesongen var over trodde vi ikke at det hadde vært noen fugler der og var derfor sikker på at det var noen grener som hadde lurt oss og slått inn i mot kassen slik at telleren hadde slått ut. Vi klipte derfor ned noen grener i rundt fuglekassen, men oppdaget at tellerverket på telleren fremdeles økte. Så satte vi dvd spilleren på opptak mens vi var borte på dagene. Når vi spilte at opptaket når vi kom hjem fikk vi svaret. Det viste seg at kjøttmeisen satt i åpningen på fuglekassen og hakket og hakket. Jeg lurer da på følgende. Hakker den for å legge igjen lukten sin der som sier at denne fuglekassen er opptatt? Kan det være det samme kjøttmeisparet som er i vår fuglekasse hvert år? Hilsen Anne-Grete
N.N (12.02.2012)
Svar:
En fuglekasse er i bruk året rundt. Utenfor hekketiden, og spesielt på vinteren, så er en fuglekasse en trygg og forholdsvis lun plass å tilbringe natten i. Derfor pleier vi å oppfordre folk til å vente med å ta ut det gamle redet til i midten av mars, slik at overnattende fugler får litt ""isolasjon" i bunnen. Det forekommer at flere individer kan overnatte i samme kasse.
Kjøttmeisens hakking rundt hullet vet jeg ikke helt hvorfor den bedriver, hvis den da ikke synes hullet er for trangt. Idielt hullåpning for kjøttmeis er 32mm.Morten Ree (27.02.2012)