Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 751 til 48 775 av totalt 49 704 spørsmål «forrige neste»
hva vi skal gjør?
vi har funet en måke som er skadet den har skadet et bein og den kan ikke fly hva skal vi gjøre
E.B. (04.01.2007)
Svar:
Hei!
Hvis man finner skadde fugler kan man ringe Fuglevakta på tlf. 90122901. Her vil man kunne få råd om hva man bør gjøre. Skadeomfanget på fuglen vil være avgjørende for hva som bør gjøres, og dette avgjøres av en ornitolog som har erfaring med skadde fugler eller veterinær. På nettstedet under vil du finne mer informasjon om Fuglevakta:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/fuglevakta.phpTore Reinsborg (04.01.2007)
Forskjell på hann og hunnfugler
Har hatt en diskusjon på jobb der noen mener at det alltid er forskjell mellom hann og hunnfugler (både i størrelse og fjærdrakt). Andre mener forøvrig at det finnes flest arter der de to kjønnene er like i fjærdrakt (forskjell i størrelse hos enkeltfugler kan sjelden observeres av et utrent øye uansett). Hva er tilfelle?
Ø. (04.01.2007)
Svar:
Hos fugler finnes alle varianter, fra arter hvor hann og hunn ser helt like ut (f. eks. kråke, skjære, gråmåke), til arter med stor forskjell (de fleste ender, hønsefugl, mange spurvefuglarter). Hos de fleste med forskjell har hannene de kraftigste fargene. Unntaket er bl. a. svømmesnipe og boltit, hvor hunnen har de mest markante og skarpeste fargetegningene. Her tar hannen seg av ruging og ungepass. Hos de fleste rovfugl og ugler ser kjønnene like ut, men hunnen er større enn hannen.
Roar Solheim (04.01.2007)
Lunde
Hvor stor er lundefuglen.
B. (31.12.2006)
Svar:
Lunda er omtrent 30 cm. lang og har et vingespenn på 50-60 cm. De tyngste individene kan bli i overkant av 500 gram.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
fugleskremsel
HVOR KAN MAN FÅ KJØPT EN PLASTUGLE SOM KAN BRUKES TIL
FUGLESKREMSEL MOT SVALER ?
SVALENE GRISER TIL BÅTEN VÅR OG BÅTKALESJEN.
VIL PLASERE UGLA HØYT OPPE I BÅTHUSET FOR Å SKREMME SVALENE
SLIK AT DE IKKE BYGGER REIR I BÅTHUSET.
H.L. (27.12.2006)
Svar:
Plastugler kan du få kjøpt bl.a. hos forretninger som selger jaktutstyr.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
Nattsanger i vintermørke
I romjula har vi observert en - eller mulignes to nattsangere i Ulsteinvik. Ved Vik-elva i sentrum er det store løvtrær og granhekker. Første observasjon: en pistrende lyd uten variasjon. Tidspunkt, kl 2300 og utover natten.
Observasjon 2: en trillende, vakker sang, høyere enn svarttrost. Starter når mørket siger på og holder det gående hele natten igjennom til dagen bryter frem.
A.M. (02.01.2007)
Svar:
Det er nok høyst sannsynlig rødstrupesang du har hørt. I den milde og snøbare vinteren har rødstrupene mange steder vært svært ivrige til å synge og markere vinterterritorier. Hvis mildværet holder seg, vil¨de trolig kunne fortsette å synge helt fram mot hekketiden i april-mai.
Roar Solheim (02.01.2007)
Tjeld
Hvor gammel kan tjelden bli.
N.N (29.12.2006)
Svar:
Tjelden kan bli riktig gammel. Ved hjelp av ringmerking kan en fastslå sikker alder på fuglene ved kontroll og gjenfunn. Den eldste norske ringmerkede tjelden ble 32 år og 2 måneder! Ikke dårlig for en såvidt liten fugl!
Roar Solheim (30.12.2006)
Impregnerte fuglekasser
Har noe impregnert plank, antakelig av den typen som ikke er lovlig nå lenger. Går det an å lage kasser av disse, eller vil de avgi skadelige stoffer til fuglungene?
T. (27.12.2006)
Svar:
Dette vil neppe skade fuglene. Treverket avgir ikke skadelige stoffer med mindre det brennes eller legges i løsningsmiddel som kan løse opp impregneringsvæsken. Slike forhold utsettes ikke treverket for i en vanlig fuglekasse. Svartspetten kan hakke reirhull i gammeldagse el-stolper impregnert i kreosot, men det ser ikke ut til at ungene tar skade av dette engang!
Roar Solheim (28.12.2006)
Ukjent fugl på fuglemateren!
Hei, jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg å finne ut hvilken fugl vi stadig vekk har besøk av. Har ikke klart å finne ut ved hjelp av fuglebøker eller via nettet hvilken det er. Av størrelse er den omtrent like stor som en kjøttmeis, kanskje ørlite større. Fargen er grågrønn og den har ingen spesielle kjennetegn (som jeg har observert) bortsett fra en hvit fjær nederst på vingen. Hodet går mer "i ett" med nebbet enn hos kjøttmeisen (om du skjønner hva jeg mener) og nebbet er vel også litt smalere og spissere. Av oppførsel så er den ganske så grådig, sitter gjerne på fuglemateren og spiser masse, i motsetning til kjøttmeisen som tar ett og ett frø og flyr avgårde. Den prøver også å jage bort kjøttmeisen. Håper noen kan hjelpe meg, har dessverre ikke noe bilde!
F. (26.12.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha hatt besøk av en ung grønnfink hunn, eller hunnfarget fugl. Den er nokså gågrønn, med tykkere finkenebb, og med en smal gul stripe langs ytterkanten av de ytre håndsvingfjærene. Hos ungfugler/hunner er ikke stripa så markant gul som hos voksne hanner, så derfor kan dette være en mulig løsning. Grønnfinkene er hyppige gjester på fuglebrett og forplasser hvor de tilbys solsikkefrø.
Roar Solheim (26.12.2006)
Dompapp
Hei I dag 25.12.06 satt 3 dompapper rett utenfor stuevinduet mitt i et syrintre. De satt å spiste og det virket som de koste seg. Jeg fikk tatt mange fine bilder av de. Det er jo et sjeldent syn. Jeg ser de jo bare på Julekort. Hvorfor oppsøker de tettbebyggd strøk når vinteren er så mild som i år?
F.S. (25.12.2006)
Svar:
Dompapene dukker opp der de kan finne noe å spise, og kanskje var det knopper på buskene de satt i som var fristende? Dompapene kan dukke opp i tettbygd strøk uavhengig av vær og klima, men de kommer nok oftere på fuglebrettet når det er kaldt og mye snø. Har selv sett dompap i boligstrøk i Grimstad i vinter.
Roar Solheim (25.12.2006)
Hva slags and er dette?
Jeg har et bilde av en and, men vet ikke hvilken. Jeg har søkt rundt og ikke funnet noe. Hva er det?
lastet opp bildet her: http://img247.imageshack.us/img247/9462/t35cf9.jpg
S. (22.12.2006)
Svar:
Her er det tam-and inne i bildet. Dette er enten en rømt tam and (som er en variant av stokkand), eller også en krysning mellom vill stokkand og hvit tamand. Slike hel- eller halvtamme varianter dukker ofte opp, og særlig på steder hvor endene mates av folk.
Roar Solheim (23.12.2006)
natti viki
hva er najsonalfuglen til Norge
N.V. (18.12.2006)
Svar:
Fossekallen er Norges nasjonalfugl.
Roar Solheim (18.12.2006)
Blåmeis/kjøttmeis
Hvor mange fjer har de i stjerten?
K. (18.12.2006)
Svar:
Hei!
Blåmeis og kjøttmeis har 12 styrefjær i stjerten. Mange flere kommer i tillegg hvis de små dekkfjærene inkluderes i antallet. Alle spurvefugler, rovfugler og ugler har 12 stjertfjær, noen andre fuglegrupper har 14, og hønsefuglene har 18 stjertfjærTore Reinsborg og Roar Solheim (18.12.2006)
Ara
Hvor i Mellom og Sør Amerika er ara papegøyen vanligst????????
S. (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes flere arter av papegøyer i slekten Ara. De to artene som gjerne er å se som burfugler i Norge er blågul ara og mørkerød ara. Disse artene finnes i områdene mellom Panama i nord og sørover til de sørøstre delene av Brasil. Kjerneområdet for disse to artene er i og rundt Amazonas.Tore Reinsborg (18.12.2006)
dompap
det er ikke nå snø her jeg bor men hvorfor kommer ikke dompapen alikevel om det ikke er snø?
B.V. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året er det forsatt mye naturlig føde å finne for dompapen, og i år er det i tillegg mye rognebær mange steder som den nyter godt av. Når det kommer snø og rognebærene begynner å forsvinne, skal du ikke se bort i fra at de kan dukke opp; særlig hvis du har sett de tidligere vintre i det aktuelle området.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
stokkender
Hei jeg følger med på serien om forhistoriske dyr på tv.norge.Der sier de at Ornithomimus velox "ser ut som" en struts men oppfører seg og spiser som en and.De nevner noe som begge har inne i nebbet som gjør at de kan "tygge".Hva er det?Takker så mye for svar
L.L. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Fugl som synger om natten
I natt (13. desember) hørte vi en fugl som hadde tre klare plystrelyder med ca 1 sek intervall. Vi hørte den flere ganger. Kan noen si hva slags fugl det er? Har også hørt den på dagtid.
E.S. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva du kan ha hørt ut i fra din beskrivelse. Det er ikke utenkelig at du kan ha hørt en kjøttmeis, da denne arten i mildværsperioder (som nå) kan finne på å synge noen strofer midt på natta, samt på dagtid vinterstid. Dette kan forsåvidt også gjelde arter som blåmeis og rødstrupe.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Snegle-etere?
Hvilke av de vanlige fugleartene våre spiser hagesnegler? Hvordan kan jeg få disse artene til å trives og slå seg ned i hagen min? (Bor i Akershus)
N. (14.12.2006)
Svar:
Om du tenker på arten hagesnegl (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4979) så er det veldig få arter som klarer å håndtere disse. Den mest kjente er nok måltrosten, som til tider kan ha en stor andel av slike snegler kosten. Husløse store snegler som f.eks. skogsnegler (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4967, se Arionidae og Limacidae) har ikke mange naturlige fuglefiender i Norge. Man har prøvd å innføre knoppender for å kontrollere snegler i hager, men med varierende hell.
Frode Falkenberg (15.12.2006)
Dompapp
Hvilkene trær liker dompappene seg best i?
N.N (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.Tore Reinsborg (14.12.2006)
Fugler
Hva heter di 2 magene til fugler og hvilke oppgave har hver av dem?
I. (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (13.12.2006)
informasjon om underlater
hvilken side kan man finne masse nyttige ting og informasjon om unde unerlater? om egg,alder og alt det der.
K. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htmTore Reinsborg (12.12.2006)
FAKTA OM FUGLER
a) Hvor mange egg kan en fugl få ?
b)hva spiser de?
c)Hvor gammel kan bli en fugl ?
N.D. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (12.12.2006)
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Tarmsystemet
Hvorfor er tarmsystemet til hunder mellom 2 og 5,7 m langt mens hos sauen er den mellom 22 og 43 m? hvorfor den store forskjellen?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (11.12.2006)