Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 021 til 49 045 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
hekking
Hei!
Takk for svaret.
Eg lurer på ein ting til. Eg har 15 fuglekasser. I fjor fekk eg ikkje så mange som eg hadde håpa på. Forige vinter var hard for småfuglane. Før om åra har eg fått meste bare kjøttmeis. Men i fjor fekk eg fluesnapper i alle untatt ein. den var det kjøttmeis i. Kvifor kom det så få meiser i kassene selv om det krele med meiser på fuglebrettet for nå?
Eg håpar på svar
takk
Ø.R. (15.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke noe enkelt svar på dette, men de lokale hekkebestandene av meiser vil variere noe fra år til år. Særlig i kalde og snørike vintre kan mye av meisene omkomme, og således vil det være færre fugler som går til hekking påfølgende vår. Om høsten vil det kunne komme inn meiser til området langveisfra, da særlig ungfuglene trekker vekk fra det området de er klekket.Tore Reinsborg (16.01.2007)
utdannesle
Jeg lurte på hvor og hvordan man får utdannelse som ornitolog? Hvor lang studie er det?
Mvh
Renée Ingeberg
R.I. (15.01.2007)
Svar:
Hei Rene!
Her finner du forløpet til en tilsvarende utdannelse her:
http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=ornitologi&send=S%F8k%21
Selve studien tar med forventet progresjon fem år fra du begynner på universitetet.Frode Falkenberg (16.01.2007)
Uvanlig svarttrost.
Min sønn og jeg bor i Oslo ved Ullevål stadion og har en liten rekkehushage. Vi forer fugler hele vinteren og i den travle vårsesongen. Vi forer med meiseboller, peanøttposer(fuglepeanøtter)og en blanding av hakkede epler, brødbiter, rosiner og villfuglblanding+ litt olivenolje. Særlig svarttrostene er glad i dette. Nå har vi fått en uvanlig svarttrost på besøk, den har svart kropp, er kanskje litt større og har noe rundere kropp enn vanlig, men hodet og halsen er svart- og hvitprikket! Nebbet er oransje som vanlig. Den er i fin form og vital og omgås de andre fuglene. Er dette en egen trosterase eller er det en mutasjon ? Har alltid vært interessert i dyr og natur og observerer mye av dette, men har aldri sett noe lignende. Har noe lignende blitt observert, og kan dere fortelle oss det som er å vite om fenomenet?
A.J.Ø.T. (15.01.2007)
Svar:
Det høres ut som om du har fått besøk av en svarttrost hann som er delvis albino, såkalt partiell albinisme. Dette er ikke uvanlig hos en del fugl, og det ser ut til at troster er en av gruppene hvor fugl ofte kan ha noen eller flere hvite fjær. Hvis fuglen er helt albino, er den helt hvit med røde øyne. De som har enkelte hvite fjær, har normalt fargede øyne.
Hos kråker og skjærer kan en ofte se enkelte fugler med mye hvitt i vinge- og stjertfjærene. Dette er ikke labinisme, men mangel på fargepigment mens fjærene vokste ut. Det skyldes matmangel under ungeperioden. Ved neste fjærskifte kan disse fuglene få normal fjærfarge. Helt eller delvis albino fugler beholder sin hvite fjærfarge selv etter fjærfelling.Roar Solheim (15.01.2007)
Fugler
Hva er det som kjennetegner fuglene?
N.N (15.01.2007)
Svar:
Hei!
De viktigste karakteristika til fugler er at de har nebb, hule bein, fjær og legger egg. Videre kan de fleste artene å fly. De er en videreutvikling fra de forhistoriske flygende øglene.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Svaner som overvintrer.
Vi observerte et svanepar med en unge i dag. Har de begynt å overvintre i Nord Norge nå ? I Skånland Kommune, Sør-Troms.
De lå på havet ved en elveos. Fullt snøvær.
De holder til her om sommeren også. Vil de klare å overleve vinteren ?
G.H.H. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
En del sangsvaner overvintrer så langt nord som i Troms, og de nordligste områdene hvor den overvintrer er i området Tromsø-Lyngen. De fleste overvintrer imidlertid fra Trøndelag og sørover. Så lenge de finner føde, skulle de nok ha gode muligheter til å overleve vinteren.Tore Reinsborg (15.01.2007)
foring
Hei. eg er medlem av fuglevennen. foringsplassen min ligger under takket på huset mitt. Kan eg da fore fuglene i regn og mildvær?. Foret blir ikkje våt.
Eg håpat på svar.
takk
Ø.R. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som du har plassert fôringsplassen din på et lurt sted, da det er bra å holde fôret så tørt som mulig. Du vil da også kunne unngå at fôret snør ned. Fordelen med å holde fôret tørt, er at faren for spredning av fuglesykdommer (f.eks) salmonella reduseres. Har du først startet å vinterfôre fuglene, vil vi anbefale deg å fôre også i mildværsperioder.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Promper fugler?
Jeg har en søt undulat.
Jeg lurer på om den får luft i magen så den promper?
Jeg har aldri hørt den prompe, men den sier bæsjegutt.
K. (13.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med fordøyelsen, vil det hos de fleste (om ikke alle) dyr, bli utviklet tarmgasser. Undulater er sikkert ikke noe unntak.Tore Reinsborg (15.01.2007)
tiur
Vet du en plass på Helgeland hvor det er stor mulighet for å få se storfugl? Og når på året?
T. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
På Helgeland finnes storfugl (tiur/røy), men du bør nok oppsøke områder med barskog i de indre strøkene for å få sett den. Ute ved kysten er nok skogen for lite utbredt og glissen til at den vil like seg. F.eks vil nok store områder i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kunne ha en del storfugl. Storfuglen trekker ikke ut av landet om vinteren, og om vinteren beiter den mye furunåler. Om vinteren kan du således være heldig å se den i områder med store gamle furutrær som den beiter på. I resten av året utgjør blåbær en viktig del av kosten. Det kan følgelig være et tips å oppsøke områder med mye blåbær-planter for å få sett den. Du kan lese mer om storfuglen og dens utbredelse på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187Tore Reinsborg (15.01.2007)
"Kråkedagen"
Hvorfor er 7.mars "Kråkedagen"? Ble kråkene regnet som trekkfugler tidligere og kom tilbake den dagen eller er det en helt annen grunn til at de har sin egen dag?
G.R.J. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
"Kråkedagen" er mer et folkloristisk fenomen enn biologisk. I store deler av Norden tok man varsler av kråka på denne dagen. Flakset kråka voldsomt med vingene, jublet bonden - for nå skulle det bli mye poteter, kål og andre grønnsaker til høsten. Videre skulle kråka hoppe på skaren på kråkedagen.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Vandrefalk
Hva er toppfarten til en Vandrefalk????
A. (14.01.2007)
Svar:
Dette er et stadig omdiskutert tema, og svaret varierer fra et par hundre km/t til omkring 300 km/t i stup. Under et TV-program hvor en tam vandrefalk ble sluppet fra en varmluftsballong sammen med en fallskjermhopper, ble det sagt at falken ble målt til i overkant av 400 km/t i det mest ekstreme tilfellet! Men dette er neppe vanlig! Du kan nok regne at falken i stup rett nedover kan komme opp mot 300 km/t. De fleste luftangrep mot flyvende fugl skjer nok i lavere hastigheter idet falken flyr rett mot eller skrått ned mot byttet, og da vil hastighetene være lavere.
Roar Solheim (15.01.2007)
kjøttmeis
Bor i nordnorgehver kveld kommer det en kjøttmeis seint om kvelden og mange ganger om natta, ved et tiden å spiser hvorfor? Er den døgnvill eller er den utstøtt av de andre, slik at det er eneste tidspunkteti døgnet den kan få seg mat.
A.L.G. (13.01.2007)
Svar:
Hei,
Det finnes ikke et enkelt svar på ditt spørsmål. Det kan tenkes at fuglen får for lite næring i løpet av dagen, og går tom for "brennstoff" om natta slik at den må fly til forplassen. Men det kan også hende at det er en enkelt fugl som har oppdaget at det er mindre risikofyllt å spise nær huset ditt når det er mørkt (ingen konkurrenter, ingen jaktende spurvehauk osv.). Det hadde vært nyttig å vite hva du forer med, og hvilke arter og hvor mange individer som besøker forplassen om dagen.Roar Solheim (14.01.2007)
Havhest (stormfugl)
Fant en Havhest i dag 120107 På Nøtterøy V/Tønsberg.
Den virket litt forkommen,så jeg ga den litt vann og kjørte den ned til vannet hvor den svømte avgårde.
Jeg har vært på sjøen og sett Havhester Både på Svalbard og Barentshavet,men Hvor vanlig er det på Østlandet
E.S. (12.01.2007)
Svar:
Hei,
Havhestene er ikke vanlige på Østlandet, og slett ikke innover land. Men under kraftig stormvær hender det at de blåser ut av kurs. Helt inn over Oslo hender det at de kan havne om høsten, og i sjeldne tilfeller også lenger inn over Østlandet. Men det er vanligere at lomvier og alkekonge blåser inn til f. eks. Mjøsa!
Du gjorde det riktige ved å gi fuglen litt ferskvann og så sette den ut i sjøvann igjen. Hvis den ikke er syk, kommer den seg ut på havet igjen av seg selv.Roar Solheim (13.01.2007)
hørsel
kan fugler høre
J.O. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!Tore Reinsborg (12.01.2007)
Fugler
Hvor mange egg kan fugler legge.
I.O.E. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
De fugleartene i Norge som legger flest egg, finner vi blant andefugler, hønsefugler, fasanfugler og meiser. I Danmark skal en fasan ha lagt hele 24 egg, mens en blåmeis i Sverige skal ha lagt 17 egg. Meisene har i tillegg ofte to kull.Tore Reinsborg (12.01.2007)
Hakkespett
Er hakkespetten en kjøtteter siden den spiser mark og maur?
Mvh Jenny Gran Engelstad
N.N (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Her berører du et interessant spørsmål, som handler om vi anser insekter for kjøtt eller ikke! Vanligvis sier vi at insektspisere ikke er kjøttspisere, men det kan diskuteres om dette er riktig. Flaggspetten er i så fall begge deler, for den kan både spise insekter, andre fuglers egg og til og med fugleunger fra hullrugende småfugler. Hakkespettene lever hovedsakelig av maur, biller og forskjellige insektlarver. Svartspetten, gråspetten, grønnspetten og vendehalsen finner mye av sin næring på bakken, mens flaggspett, hvitryggspett, dvergspett og tretåspett for det meste finner næringen i halvråtne/råtne trær og stubber. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø. Den er derfor både vegetarianer, insektspiser og kjøtteter! Tretåspetten spiser i tillegg til insekter, gransaft som den får tak i ved å hakke rekker av hull på granstammene. Gransaft er klebrig, og den kan få bifangst i form av insekter som setter seg fast i dette i tillegg.Tore Reinsborg og Roar Solheim (12.01.2007)
jk
er fuleinfluensa i egypt?
B. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
I følge WHO's nettsted ble det oppdaget 18 tilfeller av fugleinfluensa type A (H5N1-virus) i Egypt i 2006.Tore Reinsborg (11.01.2007)
Flyge-ekorn
Føder den levende unger eller egg?
Hvor gammel kan den bli?
Hvor mange unger kan den få?
Hva spiser de?
Er det en spesiell tid de sover på?
Hvor liker de seg best?
hvordan finner de et annet flyge-ekorn?(gutt/jente)
Hilsen meg, Marianne! (jeg har en kjempe søt hund: Luna!)
M. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Flygeekornet finnes ikke naturlig i Norge, og hovedutbredelsesområdet strekker seg fra Finland og gjennom taigaen i Russland til Kina. Den foretrekker områder (gjerne blandingsskog) med mye hule trær som den bygger reir i, og den føder levende unger. Den har ofte to kull i henholdsvis mai og juni/juli, og den får som regel 2-3 unger i hvert kull. Den er nattaktiv og spiser planteemner som urter, unge kvister, bær, frø og nøtter. Lite er kjent om adferden dens, men det er registrert at hannene prøver å lokke til seg hunner ved hjelp av "sjirpe-lyder". Vi vet ikke hvor gamle flygeekornene kan bli, men de oppnår trolig en alder som er i nærheten av våre egne ekorn som kan bli 10-12 år gamle.Tore Reinsborg (11.01.2007)
ynglingstid knoppsvaner
Har et svanepar,hvor lang tid tar det fra parring til kyllinger kommer?
E.J. (10.01.2007)
Svar:
Hei!
Etter at eggene er lagt (som regel i begynnelsen av mai) tar det ca. 35 dager til de klekker. Ungene forlater da reiret så snart de er tørre. Du kan finne mer fakta om knoppsvanen på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (11.01.2007)
lundefugl
hei. Jeg lurer på vilket sted i Verden det er størst bestann av lundefugl?
R.B.I.T. (10.01.2007)
Svar:
Lunden finnes i de nordlige delene av Atlanterhavet. Verdens totale bestand er anslått til 4-8 millioner par, og over halvparten av denne bestanden hekker på Island. Det er derfor Island som har den største bestanden i verden av lunde. I Norge finner du de største forekomstene på Røst i Lofoten. De nest største koloniene ligger i Nordland og Troms. På Runde i Møre og Romsdal hekker de lundene som lettest kan nås fra Sør-Norge (du kan kjøre ut på øya og spasere helt inn på de hekkende fuglene).
Roar Solheim (10.01.2007)
Mager
Hva er navnet på dde to magene, som fugler har? Og hvilke oppgaver har hver av de?
R. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (10.01.2007)
Spørsmål:
Hei. Min onkel fant en due som var skadet.Tok den med seg hjem og stelte og fekk han på vingene.Ettervert så kom duen tilbake til onkel.I 2005 forsvant duen.Men de eg har lyst å vite. Hvorfor finnest de ikkje bøker om duearter. Har hvore på nette men ikkje noe treff. kan du hjelpe?
K.M. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes bøker om duearter. De duene som finnes i Europa, vil være beskrevet i de fleste felthåndbøker, bla. Gyldendals Store Fugleguide. Hvis man vil gå bredere og få mer utdypende informasjon kan bokverket "Pigeons & Doves A Guide to the Pigeons and Doves of the World". Gibbs, Barnes & Cox, Pica Press nevnes. Disse bøkene kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!DuPa!&rstadv=JTore Reinsborg (09.01.2007)
gråtrost
Hei!!!! hva er kjennetegnene til gråtrost? og hva spiser de?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrostens lengde er 22-27 cm. Den er med det en av de større trostene våre. Den er langstjertet, og kjennes i flukten videre på lysegrå overgump (bakerst på ryggen), hvite vingeundersider og nokså flaksende, ikke så langbuet fluktbane. Den har rødbrun rygg og grå isse/nakke. Undersiden er kraftig flekket, og brystet har rustgul (oker) tone. Du kan se bilde av gråtrost på nettstedet under. Om våren og i sommerhalvåret lever den nesten utelukkende på animalsk føde (særlig meitemark), men om høsten går den over til å spise mer og mer bær. Den synes å like f.eks. blåbær, rips og kirsebær godt, og i høster med mye rognebær spiser den dette når det er slutt på andre typer bær (rognebærene tas som regel til slutt). De fleste trekker ut av landet utpå høsten. Noen få blir likevel igjen og disse spiser da mye rognebær og frukt (særlig epler) som enten henger igjen på trærne eller som nedfallsfrukt.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=215Tore Reinsborg (09.01.2007)
Spørsmål:
hvordan kan fuglene fly
R.M. (08.01.2007)
Svar:
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.
Roar Solheim (08.01.2007)
Fuglekasser
Jeg har kontakt med en kunstner som skal lage fuglekasser til et stort kunstprosjekt i Stokke i Vestfold. Fuglekassene skal være vanlige meise- og stærekasser osv. innvendig, men skal ha forskjellig utseende utvendig. Må fuglekassene ha nøytrale farger? Har du noen andre råd?
Vennlig hilsen Elfi Sverdrup
E.S. (08.01.2007)
Svar:
Det er mulig at hullrugende fugler kan ta i bruk fuglekasser med flere farger ("også "psykedeliske" kasser?), men dette vet vi lite om, for ingen har systematisk testet ut dette. Det viktigste er likevel at kassene har riktige, innvendige mål, at lokket/taket kan åpnes slik at de kan renses om vinteren, og at det IKKE er kasser med flere hull ved siden av hverandre. Det siste kan skape forvirring slik at en fugl begynner å bygge i mange hull før den klarer å finne ut hvilket den endelig skal bruke. Fuglene vil helst hya litt avstand mellom reirene, så slike "blokk"kasser er ugunstige. Lag kassene av treverk!
Roar Solheim (08.01.2007)
kongeørn
hei!!!!! hvor mange år i fengsel kan man få hvis man skyter kongeørn?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til ubetingede fengselsdommer for å ha skutt kongeørn. Imidlertid vil det kunne gis en klekkelig bot hvis man kan dokumentere at en person har skutt kongeørn utenfor nødverge (direkte angrep på husdyr). Dokumentasjon av slik miljøkriminalitet har dessverre vist seg å være vanskelig.Tore Reinsborg (08.01.2007)