Spør en ornitolog

De fleste av sidensvansene vi ser i Norge nå vinterstid kommer fra de nordlige barskogene i Russland. Disse trekker nedover Skandinavia på leting etter frø og bær. I gode bærår kan vi se sidensvans hele vinteren, men ofte "spiser" de seg lenger og lenger sørover og i enkelte år kan de ende opp helt ned til det sørlige Europa, f.eks. i Italia. Flokkene med sidensvans dukker normalt opp i oktober og november og de vil returnere mot hekkeområdene i perioden mars til mai.
Les mer om sidensvans her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8832&vis=

Morten Ree (13.11.2012)

Fra og med oktober og utover vinteren kan sidensvansen påtreffes på vestlandet. Arten er en nomadisk fugl utenom hekketiden, og påtreffes gjerne der det er god tilgang på bær. Forekomsten varierer mye fra år til år, og i høst har det vært bra med svanser på Vestlandet. Fuglen du har tatt bilde av er en ungfugl som ble født i sommer. Sidensvansen finnes hekkende i taigabeltet fra Pasvik og østover.

Frode Falkenberg (12.11.2012)

Ikke mulig å si ut i fra denne beskrivelsen, men mange spurvefugler trekker om natta, så alt fra finkefugler til troster er mulig her.

Roar Solheim (28.10.2012)

De overvintrer i Storbritannia og langs kysten av Vest-Europa helt ned til og med Spania.

Roar Solheim (27.10.2012)

Kanskje er det rødnebbternene, som trekker fra Arktiske områder og til områder ruindt hele Sydpol-landet.

Roar Solheim (17.10.2012)

Jo, dette er helt på slutten av ternetrekket. Har selv sett en ungterne utenfor Ørlandet den 15. septyember for noen år siden, men en måned senere er nok trolig en del senere enn vanlig. Men jeg kjenner ikke ternetrekket langs kysten i detalj, så andre kan kanskje ha bedre kjennskap til om dette er svært uvanlig eller ikke.

Roar Solheim (17.10.2012)

Les om musvåkens trekkforhold på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=122

Frode Falkenberg (10.10.2012)

Dette er noe de har utviklet instinktivt. Fugler som er i tropiske strøk, starter trekket på noenlunde samme tid hvert år, mens fugler som overviuntrer i Nord-Euroåpa, justerer trekket etter vær og føre. Tidlig og varm vår gir da gjerne tidligere trekk, noe som kan være risikofylt dersom det blir tilbakeslag med snøvær i Norge.

Roar Solheim (26.09.2012)

Sannsynligvis rødnebbternene, som flyr helt til Antarktis og beveger seg rundt i Sørishavet om vinteren.

Roar Solheim (20.09.2012)

Det er spredt ut i tid, med en topp trolig omkring september/oktober. Nå overvintrer også mange ringduer i byer og tettsteder i Sør-Norge.

Roar Solheim (11.09.2012)

Det er flere fuglearter hvor ungfuglene selv finner veien til overvintringsstedene, men ingen vet hvordan dette skjer. Fuglene bruker både solretning, stjernehimmelen og jordmagnetisme for å navigere, men for unge gjøker må det også være en medfødt trang til å fly i en bestemt retning.

Roar Solheim (06.09.2012)

Ja, det er det. Kanskje trekker de vekk fra byen når ungene har kommet på vingene, og jakter mer over våtmarksområder. Tak- og låvesvaler kan drøye trekket ut i september, av og til så sent som i oktober. TårnSEILERNE derimot, drar ofte omkring 20. august.

Roar Solheim (21.08.2012)

Ja, det er de nødt til. Vanlige svaler lander og sover.

Roar Solheim (03.08.2012)

Når stærene har fått ungene sine på vingene, begynner de å samle seg i flokker. Først er det noen få opp mot hundretalls fugler, senere utover i august kan flokkene bli på flere tusen individer. Om kvelden flyr de samlet til faste nattekvarter hvor de sover. Når de sitter samlet, er hver enkelt fugl sikrere mot rovfuglangrep enn hvis den overnatter alene. Så, når de trekker, kan flokkene bli på flere titalls tusen fugler, og de danner store "skyer" som danner fantastiske, grafiske bilder mot himmelen når de svermer omkring i skumringen, rett før de lander på nattekvarteret.

Roar Solheim (28.07.2012)

Nei, men det virker som om fluesnapperne var noe senere ute i år (ca 1 uke).

Roar Solheim (16.06.2012)

Takk for fluesnappermeldingen. Ellers ser det ut som at de er senere i ankomst i år enn hva de har vært tidligere de seneste årene.

Roar Solheim (28.04.2012)

Nei, jeg tror du har hørt en annen art som ligner i sangen, men kan ikke si hva dette kan være. Rosenfinken er såvidt jeg vet aldri funnet så tidlig i Norgwe, dette er omkring 4 uker før vanlig ankomsttid.

Roar Solheim (23.04.2012)

Dette var så mange spørsmål som også krever lange svar, at de ikke lar seg besvare her, dessverre. Det meste av dette kan finnes i bøker hvor fugletrekket er omtalt, men hva som styrer Afrikatrekkernes start på reisen nordover, vet vi nok ikke.

Roar Solheim (12.04.2012)

Nei, bare omtrentlig. Det er alltid variasjon fra år til år.

Roar Solheim (10.04.2012)

Helt riktig! Vi har ingen funn av hortulan så tidlig, så den arten er helt utelukket. Det mest sannsynlige jeg kan tenke meg, er en gulspurv med noe avvikende sang. Ellers har jeg ingen gode forslag.

Roar Solheim (28.03.2012)

Mange svartbaker trekker bort om vinteren, og arten påtreffes så langt sør som Vest-Sahara vinterstid. Se på dette kartet: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0b/RangeMap_Lmarinus.jpg

Her er hekkeområder merket med rødt, mens områdene som brukes utenfor hekketiden er markert med blått.

Frode Falkenberg (16.03.2012)

Trekkfugler fra tropiske områder trekker til faste tider, og dette er kanskje styrt av daglengde og lys. Fugler som overvintrer lenger mot nord (i Nord-Europa, Storbritannia osv.) trekker gjerne når det er gunstig vær og klima. Bokfink, vipe og stær er slike fugler, som plutselig kan ankomme i store mengder en dag med milde vinder fra SV eller sør.

Roar Solheim (13.03.2012)

Dette får du best svar på hvis du kontakter den lokale ornitologiske foreningen. Gå inn på www.birdlife.no, se under organiasjon, og under Vestfold. Tipper at mange vadefugler begynner å komme i april-mai.

Roar Solheim (13.03.2012)

Du spør om noe som krever en lengre utredning. Det kan vi dessverre ikke gi. Men de fleste fuglene bruker fra noen uker til kanskje opptil 2 måneder på trekket. De flyr et stykke, spiser, raster og sover. Fugler som kan legge på seg mye fett, som vadefugler, kan fly mange tusen km i ett strekk før de igjen må raste. Store fugler som traner, pelikaner og rovfugler bruker oppvinder og glideflukt på trekket, og det tar også litt tid.

Roar Solheim (26.02.2012)

Jo, kanskje, men dette varierer en del lokalt fra år til år. Vi har hatt kort og mild vinter, og flere rapporter om overvintrende stær langs kysten i vinter, så da har de mulighet til å ankomme brettet ditt tidligere.

Roar Solheim (23.02.2012)

Noen overvintrer hvert år, men jeg vet ikke hvor mange og hvor utbredt dette er. Den milde vinteren kan ha fått flere til å forsøke overvintring.

Roar Solheim (18.02.2012)

Det er nok en smule for tidlig for trekkaktivitet av slike dimensjoner hos tjeld allerede nå. Nå har det seg også slik at områdene rundt Rinnleiret/Ørin har en fast (den største i Norge) overvintringsbestand av tjeld. Jeg vil tro at du har vært borte i denne flokken.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Noen rødstruper prøver hvert år å overvintre, særlig inne i byer og tettsteder hvor de kan bli foret av oss mennesker.

Roar Solheim (02.02.2012)

Dette bildet gir ikke mulighet til sikkert å si hvilken art det dreier seg om, men jeg mistenker at det kan være en flokk grågjess. Enkelte gjess overvintrer langs kysten, og særlig i høst med mildt vær og sent snøfall har flere gåsearter overvintret flere steder. De fleste av gjessene trekker imidlertid lenger sydover til sine faste vinteroppholdssteder.

Roar Solheim (03.01.2012)

De fleste stærene har nok fløyet sørover, men enkelte småflokker kan drøye ute ved kysten når det fremdeles er snøbart. Helt nede i fjæra kan de finne mat i tangvoller selv etter at det har falt snø, men dette er et farefullt gamling-spill.

Roar Solheim (23.12.2011)

Et spørsmål som kan få nær sagt alle mulige svar! Trekkfugler flyr dit de overvintrer, standfugler flyr bare omkring i sine faste leveområder, invasjonsfugler kan streife vidt omkring.

Roar Solheim (20.12.2011)

Tja, det kan du si. Gjøken har jo en heftig tørn tidlig på sommeren, der den skal legge mange egg i andre fuglers reir. Gjøkene som har lagt sine egg vil nok allerede i juli gjøre seg klar for sydenturen igjen, og trenger da mye mat for å bygge opp kroppen til reisen. Gjørkene har forlatt oss i løpet av august, og skal helt ned til tropisk Afrika for å tilbringe vinteren.

Frode Falkenberg (07.12.2011)

Den flyr ikke til et enkelt land, men gjøkene overvintrer i tropisk Afrika, sør for Sahara.

Roar Solheim (06.12.2011)

Tjelden er en trekkfugl som drar til kystene av England, Nederland, Belgia og Nord-Frankrike på vinteren. Men de senere år har noen tjeld valgt å overvintre i Norge spesielt i Indre Trondheimsfjord og langs kysten av Vestlandet. Det er også spredte funn helt fra Oslofjorden og faktisk helt opp til Troms.

Morten Ree (04.12.2011)

Les om linerlas trekkforhold på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=113

Frode Falkenberg (28.11.2011)

Kråka er delvis trekkfugl, men den største delen av bestanden er stand- eller streiffugler. Det er spesielt kråkene fra nordområdene i Norge, Sverige, Finland og kanskje Russland som trekker. De store ansamlingene av kråker langs kysten av Vest- og Sørvestlandet vinters tid består av mange kråker fra nordområdene, i tillegg til kråker fra det sentrale Østlandet.
Kråker ringmerket i Norge blir som oftest gjenfunnet i Norge, men også mange i Sverige, Danmark og Finland. Noen få har også blitt funnet i Tyskland, Nederland, Belgia, Frankriket, Storbritannia og Russland.
Mildere og mindre snøfattige vintre fører til mindre trekkaktivitet.

Morten Ree (24.11.2011)

Sidensvansen er trekkfugl og er en av de få som trekker til Norge på vinteren. Sidensvansflokkene som dukker opp på høsten og vinteren kommer for det meste fra de store sibirske skogene i Russland.
Sidensvansen hekker også i Norge,spesielt i Finnmark, men den har kommet lenger og lenger sør og hekker nå helt ned til skogene i nordlige Hedmark.
Les mer om sidensvans her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832

Morten Ree (24.11.2011)

Fuglekongen er delvis trekkfugl, svært mange overvintrer hos oss. De som trekker drar til Storbritannia, Mellom Europa og Øst-Europa. Det er gjort gjennfunn av norske ringmerkede fugler i Danmark, Tyskland, Nederland, Finland,Latvia, Polen, Russland, Ukraina med flere. De er også funnet norske fugler så langt sør som Italia og nordkysten av Spania.
Les mer om fuglekongen her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812

Morten Ree (21.11.2011)

Dette er det nok ingen som kan gi deg noe svar på, dessverre, for dette har ingen undersøkt nøye så vidt jeg kjenner til.

Roar Solheim (11.11.2011)

Jeg vet ikke når knoppsvanene i Østensjøvann trekker ut mot sjøen, men tipper de kan drøye helt til det begynner å bli is på vannet (de fores jo ofte av folk). Svaneunger pleier å holde sammen med sine foreldre helt til neste vår, når foreldrene på ny starter hekking.

Roar Solheim (27.10.2011)

Bare noen få arter flyr mange tusen km i ett strekk. Det klarer de ved å legge på seg masse fett, kanskje 50%. Spesielt vadefugler trekker slik. Det er som om en person på 60 kg skulle legge på seg 30-40 kg fett i løpet av noen uker!!!
De fleste spurvefugler flyr kortere strekninger hver dag, og raster underveis. Mange sangere har lange stopp nord for Middelhavet, og så krysser de både Middelhavet og Sahara i ett jafs!

Roar Solheim (19.10.2011)

Det er nok noen av dem, men løvsangeren, vår aller vanligste hekkefugl, overvintrer i alle fall i tropisk Afrika, og er funnet sør til Kongo. Selv om det ikke foreligger gjenfunn av norske fugler i landene du nevner, finnes de sikkert der også.

Frode Falkenberg (14.10.2011)

Det vet de ikke - de trekker på omtrent samme dato hvert år, en dato som er utviklet til å passe med årstidsvekslingene der fuglene skal hekke om sommeren. Dvs at de passer på ikke å komme for tidlig, for det kan bety døden hvis været blir dårligere. De som er tropefugler og rene insektspisere kommer derfor sjelden før i mai måned - da er det sjeldent at været slår om igjen til snø og kulde.

Roar Solheim (18.09.2011)

NOF har to fuglestasjoner som driver såkalt standardisert fangst når det gjelder ringmerking. Disse to kan gi deg den beste informasjonen om utviklingen for norske trekkfugler.
Her er kontaktadressene:
Lista Fuglestasjon: post@listafuglestasjon.no
Jomfruland Fuglestasjon: post@jomfruland.no

Ellers finner du lengre fangstserier fra de svenske fuglestasjonene Ottenby og Falsterbo.

Morten Ree og Roar Solheim (16.09.2011)

Svaret er både og. Noen fugler samler seg i store flokker før trekket, som f. eks. stær og låvesvale (og en del troster). Disse trekker sammen, og oppholder seg trolig også i samme område om vinteren. Andre kan trekke i store flokker (vadere), men sprer seg ut i vinterområdene i Afrika.

Roar Solheim (20.08.2011)

Taksvaler kan ha avtatt i mengde, i alle fall kan det virke slik. Mange har kommentert dette, og en stor koloni som du nevner, kan derfor ha forsvunnet helt. Ellers er det ikke noen generelle nedganger i antallet trekkende fugler.

Roar Solheim (17.08.2011)

Nei, så vidt jeg vet overvintrer ikke disse i Europa.

Roar Solheim (12.08.2011)

Vanligvis har de fleste tårnseilerne forlatt os omkring 20 august, så det er trolig ikke mer enn 1-2 uker før de er borte.

Roar Solheim (11.08.2011)

Grågåsa har begynt sitt høsttrekk allerede. Ting kan tyde på at med tidligere jakt på denne arten, blir de også presset til å trekke bort tidligere. De kommer også tidligere tilbake om våren enn tidligere, muligens for å kompensere for tidligere avreise om høsten.

Frode Falkenberg (08.08.2011)

Beklager sent svar. Det er neppe grågås du ser og hører på denne tiden av året og på dette stedet, men derimot mer sannsynlig flokker med kortnebbgjess. De trekker fra Danmark over Skagerrak i midten av april, flyr opover langs kysten, og trekker så over Østlandet mot Trondhjemsfjorden, før de flyr videre mot nord.

Roar Solheim (06.08.2011)