Spør en ornitolog

Dette er en spurvehauk, en voksen hannfugl. Den har fått voksen drakt, det vil si at den er født for mer enn ett år siden. Unge hanner født i sommer er brune. Den gamle hannen har blågrå rygg, hode og vinger, og orangebrun farge på bryst, hals, kinn og strupe.

Roar Solheim (02.12.2007)

Dette er en nøtteskrike, en ikke uvanlig gjest på forplasser nær skog.

Roar Solheim (02.12.2007)

Du har hatt besøk av en munk hann. Dette er en sanger som spiser insekter om sommeren, men bær utover høsten. Noen få prøver seg på overvintring i Norge, og de er da avhengige av støtteforing fra forplasser. Når det blir snø og kulde, har de liten sjanse til å klare seg uten slik fortilgang.

Roar Solheim (01.12.2007)

Det er ingen fugler i Norge (unntatt hav- og stormsvale) som hekker om høsten. Jeg klarer ikke å vurdere størrelsen ut fra bildet, og har dessverre ingen forslag til hvilken art det kan dreie seg om.

Frode Falkenberg (28.11.2007)

Hei Gøran! Bildet viser en av de mest tallrike hekkefuglene i Norge, nemlig heipiplerka. Du kan se et nærmere bilde av arten her: http://cyberbirding.no/photo/a_pratensis_02.php og lese mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=74

Frode Falkenberg (20.11.2007)

Gratulerer med et flott ot tydelig bilde av en lavskrike i typisk leveområde - gammel granskog! Lavskrika er en karakterart i gammel fjellnær barskog, og den er ofte svært tillitsfull! Den er den minste av kråkefuglene i Norge, men lever mer som en stor meis rent økologisk.

Roar Solheim (19.11.2007)

Du har sannsynligvis kommet over en familiegruppe med lavskriker! De er svært tillitsfulle, og kan faktisk komme å forsyne seg av mat fra hånden til et menneske, selv om de aldri har gjort dette før! Lavskrikene holder til i gammel barskog, og økologisk minner de mer om meiser enn kråkefugler.

Roar Solheim (18.11.2007)

Heisann Gøran! Det flotte bildet ditt viser en årsunge av steinskvett. Du kan finne mer informasjon om arten på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=181

Frode Falkenberg (16.11.2007)

Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.

Morten Ree (09.11.2007)

Det spørs om du kan ha hatt besøk av jordugle eller hornugle. Disse to er trekkfugler, og kan fly langt over åpent hav. Selv om kroppen til disse to er minre enn en ravn, er nok vingespennet større. De har lange vinger nettopp for å kunne fly langt. Se om du kan finne bilder av dem på nett eller i bøker.

Lykke til med observasjonene. Hvis du ser snøugle noen gang på plattform, så vennligst rapporter om det umiddelbart.

Roar Solheim (07.11.2007)

Den eneste fugl i vår fuglefauna som er i nærheten av den beskrivelsen er sothøne. Den er ensfarvet sort med hvit panne.
Vi trenger litt flere detaljer, blant annet om størrelse og hvilke omgivelser den holdt til i, før vi kan være sikre på hva du har sett.

Morten Ree (02.11.2007)

I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.

Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?

Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.

Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/

Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966

Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8k

Morten Ree (02.11.2007)

Ikke helt lett å avgjøre ut i fra beskrivelsen, men det kan tenkes at det er en av kjerrhaukene. Det er myrhauken som er vanligst i Norge, men slektningene steppehauk og enghauk kommer av og til på besøk under trekktiden.

Roar Solheim (18.10.2007)

I Sverige hekker det oftest lappugle i nord, rundt Bottenvika og SV-over i Sverige. Enkelte år hekker de så langt syd som øst for Finnskogen, på høyde med Mora. Noen har også hekket i Trysil, og i april i år ble lappugle sett øst for Elverum, og i Flisdalen SØ for Elverum. Lappugler hekker år om annet i Pasvik, og de dukker nå og da opp på de mest uventede steder. I Februar 2004 holdt en lappugle seg i Randesund ved Kristiansand i en måned!

Roar Solheim (18.10.2007)

Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.

Morten Ree (18.10.2007)

Din beskrivelse stemmer ikke for noen av våre hakkespetter. Nærmest er tretåspett hvor hannen har en gul til gulgrønn isse, og er på størrelse med stæren. Men arten er meget sjelden på Sør- og Vestlandet.
Mitt tips er at det du har sett er en korsnebb. De "bråker" i trærne som en hakkespett når de åpner konglene på jakt etter frø. Hos grankorsnebb og furukorsnebb har hunnen grønt hode og også grønngrå farge i store deler av kroppen.

Morten Ree (16.10.2007)

Sannsynligvis er det nøtteskrikas nære slektning lavskrike dere har sett. Den er jevnt brungrå med mørkere hode. Svært lite sky og kan nesten spise av hånden, den har lydløs flukt. Lavskrika liker seg best i gammel barskog, men det er mulig dere har det rundt eller nær hytta? Det som ikke stemte helt var din beskrivelse av blålig skjær på vingen. Lavskrika har orangebrunt skjær i vingen og tydelig oransje ytre stjertfjærnå når man ser den bakfra i flukt.
Se bilde og les om lavskrika her:

http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=3974&bi_id=948&gruppe=2379

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111

Morten Ree (15.10.2007)

Jeg tror du har sett en lavskrike. Førsteinntrykket av den fuglen er jevnt gråbrun, men ved nærmere øyensyn ser man at den har en rødoransje farge i vinger og spesielt i de ytre stjertfjærene. Akkurat som sin nære slektning nøtteskrika kan lavskrika reise fjærene litt i nakke og isse, og får dermed en litt "rar" hodefasong.

Morten Ree (15.10.2007)

Beklager - du har nok heller sett en av alkefuglene våre - lomvi, alke eller den minste av dem: alkekonge. Pingviner hører kun til på den sydlige halvkule, og er ikke kjent å ha krysset ekvator ved egen hjelp noen gang. Derimot har noen få pingviner for ca hundre år siden blitt sluppet ut langs norskekysten, men de døde alle sammen. Økologisk fyller pingviner og alkefugler nokså like plasser i næringsnettet, både mht hva de spiser og hvordan de lever. Den største forskjellen er at våre alkefugler kan fly, mens pingvinene ikke kan det. Vår største alkefugl, geirfuglen, som ble utryddet i 1844, kunne heller ikke fly, og den var stor som en liten pingvin!

Roar Solheim (06.10.2007)

Dette var vanskelig. Den fargekombinasjonen du nevner passer ikke til noen norske hekkefugler. Eng ung hann av svarttrost kan ha brunaktig hode og ellers være tilnærmet ensfarget svart. Den eneste norske fugl med tydelig avgrenset brunt hode og svart rygg er fossekall, men den har hvit buk, er mindre enn trost og er bare unntaksvis observert i tre.

Morten Ree (02.10.2007)

Kanskje det var en munk, en hann. De har svart "hette" som dompap, har mørke vingefjær og er grå i brystet og hvit i buken. Den søker ofte næring i hagebusker og er slett ikke så enkel å få øye på, selv om det er en vanlig fugl.

Morten Ree (02.10.2007)

Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule. Albatrossene er de fuglene i verden med størst vingespenn, vandrealbatrossen og kongealbatrossen kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
I det nordlige Stillehavet hekker tre arter, den mest kjente er galapagosalbatrossen.
Den eneste albatross man kan ha mulighet for å se i Nord-Atlanteren er svartbrynalbatross, som dukker opp noen sjeldne anledninger, disse holder normalt til langt sør i Atlanteren.

Morten Ree (27.09.2007)

Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.

Morten Ree (21.09.2007)

Litt lite informasjon til å fastslå hvilken fugl dette er. Hvis vi går ut i fra at det er en vader, ettersom den hadde lange bein, så står det mellom tre arter som har kombinasjonen liten og brun med hvit stjert, og det er grønnstilk, rødstilk og skogsnipe. Dette er fugler som er fra 22-28 cm lang og holder til i fuktige områder med myr og vann.

Morten Ree (21.09.2007)

Pirolen er en sjelden gjest her i Norge, men enkeltfugler dukker nok opp hvert år. Arten har hekket på Jomfruland utenfor Porsgrunn, men jeg vet ikke om den hekker her fast fremdeles. Den er mer vanlig som hekkefugl sør i Finland, og finnes der i eik- og furuskog. En venn hørte en syngende hann for noen år siden på Bygdøy i Oslo. Kystnære skoger med eik og furu nær kysten av Vestfold og Telemark er trolig de mest sannsynlige områder å treffe på pirol i Norge. Sangen er svært karakteristisk, og lokking med sang fra en CD-spiller kan nok være enkleste måte å finne fram til en tilfeldig besøkende pirol.

Roar Solheim (07.09.2007)

Dette er ganske sikkert ravn. De er våre største kråkefugler, helsvart og metallglinsende i fargen og utmerkede flygere. De påtreffes ofte i fjellet. Det du så var sannsynligvis en familie bestående av to voksne og med 4-6 unge individer.

Morten Ree (07.09.2007)

Så store flokker som du beskriver er typiske for finkefugler, og det kan dreie seg om grå- eller grønsisik. Også stær flyr i slike flokker om sommeren etter at ungene har hoppet ut fra hulltrær og fuglekasser, men det er relativt om noen vil kalle dem små eller mellomstore.

Roar Solheim (05.09.2007)

Når du nevnte gul ende på stjerten så er det kun sidensvans som har det. Den har også en varm brungrå kroppsfarge. Men den har ikke svart/kvit i stjerten, og dermed ble ting litt verre. Andre arter med gulfarge i stjerten er grønnfink og grønnsisik. De har også svart farge sammen med gult, men ikke noe hvitt. Det ville vært fint Janike om du sendte over de bildene du tok til fuglevennen@birdlife.no, så kan vi se om vi kan gi deg navnet på fuglen.

Morten Ree (04.09.2007)

Du finner bilder av en rakkelhane på denne siden: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php. Orrhaner er "villige" fugler. De kan parre seg med lirype, røy, fasan og tamhøns. Rakkelhaner er alltid et resultat av orrhane (orrfugl) og røy (storfugl hunn). I motsetning til hva mange tror, så er ikke rakkelhanen steril. Den kan igjen parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons hybrider. Orrhøne lar seg ikke parre av storfugl, og rakkelhønsene er derfor bare orrfugl hann x storfugl hunn. Rakkelhanen er lilla i brystet, har svart nebb og store, røde overøyefelter lik orrhane. Stjerten er helt mørk, men av form lik en tiurstjert. Spillet er en kknirkende raping i samme rytme som orrhanens buldring. Rakkelhøner finnes også, men blir trolig oftest oversett hvis de blir skutt, fordi de ligner mye på en stor orrhøne.
Du kan se bilder/film av slike krysninger her:
http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php
http://thetroutbum.com/Norway3NO.htm
http://www.holofoto.no/thumbnails.php?album=22&page=2

Morten Ree, Frode Falkenberg, Roar Solheim (31.08.2007)

Du har ganske sikkert sett en tårnfalkfamilie, kanskje to voksne med tre unger. Tårnfalken jakter ved å "stille" i lufta mens den speider etter smågnagere, firfisler, insekter og andre, små byttedyr. Tårnfalken har imidlertid ikke butte, men spisse vinger. Det er ellers bare fjellvåken s0m har butte vinger blant de rovfuglene som pleier å stille i lufta.

Roar Solheim (30.08.2007)

De fuglene som har mest til felles med "kylling" av våre ville fugler er ungene til storfugl (røy og tiur), orrfugl (orrhøne og orrhane), jerpe og våre to rypearter lirype og fjellrype. De tre førstnevnte holder til i skogsområder, mens rypene er i fjellskogen og fjellet. Vi trenger litt nærmere bekrivelse av hvor "kyllingen" ble funnet, størrelse og hvis mulig et bilde oversendt til fuglevennen@birdlife.no for å gi mer eksakt svar.

Morten Ree (24.08.2007)

Din beskrivelse stemmer godt med laksand (hann). Eneste forvekslingsmulighet er siland, men den er i motsetning til laksand noe mindre enn stokkand.

Morten Ree (24.08.2007)

Hvis den hadde tverrstriper i brystet, var det sannsynligvis en ung spurvehauk. Men hvis brystet var som hos ung hønsehauk, må den ha hatt lengdestriper/dropler. Da er det mulig at du har sett en ung dvergfalk. Begge er sannsynlige arter der du bor.

Roar Solheim (23.08.2007)

Bortsett fra på Vestlandet så er hvitryggspetten en sjelden fugl hos oss. Den hekker med noen få par i Telemark, Vestfold og Midt-Norge, men har siden 1970-tallet vært fraværende på Østlandet.
Din observasjon er sannsynligvis unge flaggspetter. De har rød panne/hode slik som hvitryggspetten, i motsetning til de voksne individer som har rød nakke (hannen) eller mangler helt rødfarge (hunnen).
Hvis det skulle være hvitryggspett så er det en liten sensasjon, men ville selvsagt vært veldig hyggelig.
Les mer om hvitryggspett og se utbredelseskart på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.

Morten Ree (23.08.2007)

Det er en art som heter hvitøyeand, men den finnes ikke i Norge, selv om det er gjort noen få funn. Jeg har kontaktet lokale ornitologer som sier at det ikke er rapportert om noen sjeldenheter på lokaliteten i løpet av august. De mener det kan dreie seg om en kvinand hunn. Den har lysgult øye, som i visse vær- og lysforhold kan virke svært lyst (hvitt), den har brunt hode og litt avvikende hodeform ifht. de gressender som opptrer vanlig i området.

Morten Ree (22.08.2007)

Jeg tenkte å foreslå gjøk eller spurvehauk som begge har tilnærmelsesvis den gråfargen som beskrives og har i tillegg noe hvitt ytterst i stjertfjærene.
I tilfelle det er en gjøk så er det kun ungfuglen som har en lys nakkeflekk, men den er mer brunaktig enn grå på oversiden.
Spurvehauk-hannen er på størrelse med en gjøk og er grå på oversiden og rødbrune striper i buken, med litt rød-orange sider. Den kan ha litt lyse flekker i nakke og rygg. Her vil man se at overnebbet er buet og ender i en skarp krok, som hos alle rovfugler. I tillegg er klørne litt lange og spisse. Gjøkens nebb er nesten rett, kun en svak bue.
En gjøk er ganske sjeldent å finne skadet eller død, mens derimot spurvehaukene finnes ofte pga. kollisjon med vindu, biler eller andre gjenstander under sin ivrige jakt på småfugl..

Morten Ree (21.08.2007)

Mye tyder på at du har sett en hubro. Både sitteplass, størrelsen på gulpebollene og fargen i fjærene du fant tyder på det. Hubroen har ofte faste sitteplasser, så du kan gjerne forsøke å lure deg innpå og bruke kikkert for å se om den kan benytte plassen fast. Hubroen er nattaktiv og sitter i ro om dagen, og jakter fra ca. kl. 9-10 om kvelden og til soloppgang. Hubroen er er forholdsvis sjelden fugl som har hatt tilbakegang i bestanden, spesielt i innlandet.
Se ubredelseskart og les om hubro på våre nettsider http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (20.08.2007)

Dette minner mest om en ugle, og da er nok jordugle eller hornugle, mest sannsynlig jordugle.
Jordugla lever av smågnagere som det kan være en del av på enkelte av øyene. Den har nå såvidt begynt trekket sørover og kan da påtreffes i skjærgården. Normalt har den tilhold i litt høyereliggende åpent myrlandskap.
Selvsagt kunne det også vært en hubro som ofte jakter måker på øyene langs kysten vår, men den er nesten på størrelse med en ørn.

Morten Ree (20.08.2007)

Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for byggverk og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Den engelske betegnelsen på gruppa er "bowerbirds"; på norsk ble de i mange år kalt løvhyttefugler. De er utbredt i Australia og på Ny-Guinea med noen tilliggende mindre øyer. Det er ikke usannsynlig at det er Green Catbird (Ailuroedus crassirostris) det siktes til. Denne lever i det østlige Australia (Queensland, New South Wales) og har fått navnet grønnkattefugl på norsk.

Per Ole Syvertsen (17.08.2007)

Selv om en hønsehauk hann og en spurvehauk hunn er ganske like, så mener jeg dette er en spurvehauk. Synes både fuglen og reirets oppbygging viser det.

Morten Ree (17.08.2007)

Du må gjerne sende bildene til oss, så skal vi ta en titt. E-post adressa er: fuglevennen@miljolare.no

Frode Falkenberg (17.08.2007)

Det høres ut som om dere kan ha hørt lom, enten storlom eller smålom, mest sannsynlig storlom. De har lange, klagende rop. Men tunge vingeslag kan bringe tankene mer i retning av traner. Tranenes rop er mer trompetstøtende enn klagende, så ikke helt lett å si sikker hva dette kan ha vært. Hvis fuglene lå på vannet og lettet fra vannet, er det lom og ikke trane.

Roar Solheim (07.08.2007)

Dette er ungen til en av de tropiske suleartene (altså en nær slektning til vår hjemlige havsule). Har ikke bestemmelsesltteratur for hånden, så jeg kan ikke gi eksakt art.

Roar Solheim (07.08.2007)

Hei!
Du kan sende bilde av den til adressen under, så skal vi se om vi klarer å finne ut hvilken art det er.
fuglevennen@birdlife.no

Du kan også ta kontakt med fugleforeningen i Hedmark, som har et meget aktivt lokallag nettopp i Hamar. Gå inn på hjemmesiden: http://hedmark.fugler.org/
så finner du kontaktadresse der.

Tore Reinsborg (02.08.2007)

Hei!
Hvis du kunne tatt et bilde av den og sendt oss, vil det kunne hjelpe på artsbestemmingen. Du kan evt. sende bilde(r) til: fuglevennen@birdlife.no

Tore Reinsborg (01.08.2007)

Hei!
Hos nymfeparakitten vil ungfuglene ha et hunnlikt utseende opp til ca 6 måneders alder. Dvs at først ved denne alderen kan man se forskjell på en hann og en hunn på fjærdraktkarakterer.

Tore Reinsborg (30.07.2007)

Hei!
Vi må nok ha mer beskrivelse av fuglen for å si noe mer om hvilken art du kan ha sett. Hadde fuglen langt nebb, lange føtter, lang stjert m.m. Videre kan det være til stor hjelp hvis du nevner i hvilken naturtype du så fuglene.

Tore Reinsborg (24.07.2007)

Hei!
Ut fra din beskrivelse, kan det tyde på at du har sett en tjeld. På nettstedet under kan du se bilde av en tjeld, og se om det kan stemme at det var en slik du så.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=472

Tore Reinsborg (24.07.2007)

Hei!
Storfregattfuglen veier fra 1000 gram til 1640 gram. Hunnen veier mer enn hannen. Denne arten lever hovedsaklig i Stillehavet og Det indiske hav.

Tore Reinsborg (23.07.2007)

Hei!
I Norge har vi tre svalearter (sandsvale, låvesvale og taksvale) som hekker. Av disse har låvesvalen en lang stjert , mens sandsvalen og taksvalen har kort stjert. Taksvalen har en blåglinsende svart overside med et hvitt felt i overgangen fra stjerten til ryggen (overgumpen) og hvit underside. Sandsvalen er gråbrun på oversiden og hvit under med et gråbrunt brystbånd. Ut fra din beskrivelse kan det tyde på at du har sett en taksvale.

Tore Reinsborg (18.07.2007)